Det er så flatt i Sverige. I hvert fall der jeg var for ikke lenge siden. Vegen fra Oslo og sørover og så østover mot sør- og østsida av Vänern. Vi havnet i Mariestad. Vänern er så klart stor og flat. Landskapet også. Fascinerende på sin måte. Særlig for oss nordmenn som er vant til mer kupert terreng. Jeg er fullstendig klar over at det er både kupert og til og med fjell lenger nord. Har vært der også jeg. Men her og videre sørover og østover er det stort sett flatt. Öppna landskap. Kinnekulle har de, da. Var der også jeg på vår vei mot Mariestad. «Fjellet» er 206 meter høyt, og så klart relativt sett en bra høyde sett i forhold til terrenget omkring.
På de tre bildene jeg viser her, ser du Vänern både nært og fjernt.
Helt sant at Barney var på golfklubben. Har vært der før også. Forrige gang var i mai da vi overnatta i Mariestad på vår reise mellom Gotland og Oslo. Så begynner å bli vant til slikt restaurantliv. Ja, for vi var bare på golfklubben for å spise. Spiller ikke golf noen av oss. Ikke reisefølget mitt heller, som besto av Nabo A og hunden Blu. ♦️ Tar alltid mange bilder hvor enn jeg ferdes, og slikt blir det ofte blogginnlegg av. Godt bundet til et tre ved bordet vårt, oppførte Barney seg ganske bra. Så av og til litt lengselsfullt etter maten, men det hjalp ikke denne gangen heller. Det er lunsjbuffé på golfkaféen. Det spiste vi forrige gang, og det gjorde vi nå. Kun kr.139,- Veldig billig. Og godt var det også.
Før vi inntok lunsjen, hadde vi vært nede ved Vänern og bada, alle sammen. Så det smakte godt med mat. Kanskje dårlig gjort at hundene ikke fikk smake. Men det ordna seg. Ved nabobordet satt det ei riktig så koselig og snill dame som hadde godbiter i lomma, som både Barney og Blu fikk smake. Det skal sies at Barney i forkant hadde fått tilbud fra meg om litt medbragt mat i form av tørrfôr-pellets, men han takket nei.
Forrige gang vi spiste der, skrev jeg også et blogginnlegg: Mellomlanding Og en link til et tidligere innlegg fra Mariestad på turen nå: Endelig framme
Mye dreier seg om sykkel for tida. Både her og der og andre steder. Hvor da? Som for eksempel på bildet her. Kunne ha vært hvor som helst. En sykkelivrig by er det i hvert fall. Dette er i Mariestad i Sverige. Sykler i kveldssol kan bildet kalles. De fleste av eierne var nok på en konsert utafor billedkanten. Fin stemning. Og vi hørte også på konserten. ♦️ Og mer sykkel? Jada, vel hjemme i Oslo igjen ser jeg litt på TV om dagen, og observerer at det er sykkel i fokus både på NRK og TV2. Du har kanskje fått det med deg du også? Tour de France på TV2 og Sykkelsommer på NRK1. Lange sendinger. Minutt for minutt på begge kanaler. Ser på det av og til. Fin natur å sjå på både i Frankrike og Norge. Og sykling i sakte tempo på den ene kanalen og skrekkelig fort på den andre. Ta meg en sykkeltur jeg også kanskje? Barney kan bli med, for har et såkalt Springer-feste for ham på sykkelen min.
Det var blitt fredag og vi befant oss i Mariestad i Sverige, ved Vänerns østlige kyst. Det var ikke langt til stranda der vi hadde slått oss til for ferien, Barney og jeg. Vi bodde i ferieleiligheten til Nabo A og hennes border collie Blu. En snau ukes ferie skulle det bli for oss to som var gjester. Vært innom der så vidt tidligere, da vi hadde det som «mellomlanding» på bilturen tur-retur Gotland i mai (se link nederst).
Litt mye vind denne formiddagen, men ut på tur skulle vi uansett, og badetøy tok vi også med. Du ser bølgene på Vänern. Sjøen er stor, Sveriges største, og mye større enn Mjøsa som jeg er vant til. Vinden gjorde både vannet og lufta litt kjøligere enn ønska, men bade? Klart det. Hadde jeg vært alene ville jeg nok holdt meg på land og latt Barney prøve vannet. Men det tøffe tobeinte reisefølget mitt bader uansett vær og vind, så da ville jeg ikke være feigere enn henne.
Jeg har dessverre ikke fotobevis på min bading, men lover deg at det er sant. De tre andre derimot. Se på bildene. Og det VAR faktisk deilig, sjøl om jeg så vidt rakk å kjenne på temperaturen da jeg duppa meg under. Langgrunt var det også, så vart litt langpining. Men ikke det verste jeg har kjent. Det var verre på Gotland. (Se link nederst på sida.)
Vi bada ikke bare denne første dagen. Neste gang vi prøvde oss var det både vindstille og varmere i lufta, og vannet måtte være mer enn 20 grader, for da svømte Barney og jeg langt utover. Og vi var lenge uti. Tror nok at Barney var fornøyd med at jeg var med ham på svømmeturen. Det skjer nemlig ikke så ofte.
Vi ankom Mariestad på torsdagskvelden. Hadde reist fra Oslo klokka ti på morningen i Nabo A sin bil. Egentlig tar turen kun cirka 4 timer, men vi hadde stoppa mye underveis for virkelig å få i gang feriefølelsen. Har allerede skrevet en del innlegg om turen, og jeg setter inn en eller flere linker til disse nederst på sida. 🇸🇪 Vi stakk innom matbutikken en tur før vi dro til leiligheta. Og da kunne vi etterpå innta et kveldsmåltid med ost, kjeks, frukt og vin. Og så var det obligatorisk kveldstur med hundene Barney og Blu før natta. Denne gang i spennende, nytt område for Barney og meg. Vertskapet viste vei på turen. Og så vart det et stilleben-bilde av fruktfatet. Nyinnkjøpte nektariner og grønne druer, som ser meget fristende ut der de ligger. Må nesten fortelle om druene. Nesten komisk hvor sure de var. De rakk ikke å modnes ordentlig før jeg dro hjem heller. Men nektarinene som jeg kjøpte var gode. Burde vært smaksprøve på druer, før en kjøper…..
Wagyu eller sild, mon tro? Her er link til ett av innleggene, og der inne er det også linker til flere relaterte blogginnlegg.
Hei igjen….fortsatt i nærheten av Hällekis. Skulle tro at vi slo oss til på dette lille stedet i Götene kommune i Vestergötland. Vært så mange innlegg derfra. Først var vi oppom Kinnekulle og så nedpå Hällekis säteri hvor det var både lunsj og loppis. Og så måtte vi stoppe i Falkängen hantverksby i nærheten. Der er det ei lita gate med 10 gamle hus fra starten av 1900-tallet, som opprinnelig var arbeiderboliger for ansatte på stedets sementfabrikk. De er restaurert og rommer i dag forskjellige håndverksbutikker. Veldig sjarmerende.
Måtte så klart inn for å sjå. Vart ikke shopping på Barney og Blu, men de venta utafor da vi mennesker gikk inn en og en for å kikke på håndlagede hatter, kjoler og alskens fine ting. Jeg kjøpte ingenting. Nabo A kjøpte seg en blå stoffhatt med brem. Riktig så stilig var den. Har ikke bilde av den her, men skulle ikke forundre meg om den dukker opp på et bilde senere……
Så var vi klare for siste etappe mot Mariestad og ferieleiligheten til Nabo A. Barney og jeg skulle være der noen dager før vi tok tog hjemover. Så etter Falkängen vart det mange opplevelser og bilder, og av slikt kan det bli blogginnlegg, vettu…. Bare vent, så får du sjå….. Forrige innlegg: Hva skjuler seg bak døra?
Drivhus med gammal dør som står åpen og ønsker velkommen, gjør meg nysgjerrig. Tillatt å gå inn tydeligvis. Velkomstplante også. Skimter gamle glass inni der. Må bare inn. Halve reisefølget var fortsatt i bilen, etter at vi tobeinte hadde spist lunsjen vår inne på Hällekis säteri sin eminente kafé. Se link til innlegg lenger ned.
Kanskje greit at Barney og Blu ikke entret dette eldoradoet av knusbart glass og andre rariteter. Mye artige saker her. Elsker slike steder. Har sjøl holdt både garasjesalg og stått på marked med loppisstand opp gjennom. Artig. Jeg skulle ikke ha noe spesielt, men blir så klart alltid frista. Klarte å stå i mot denne gangen. Min reisekompanjong Nabo A var derimot ute etter noen småvaser, og fant en nydelig variant.
Og etter en lang stopp på Hällekis säteri bar det videre mot målet for dagen som var Mariestad. Men før vi kom dit utpå kvelden, stoppa vi enda en gang på et interessant sted. Det får du høre om i neste reisebrev.
Jeg lovet deg et eget innlegg fra kaféen på Hällekis säteri ved Kinnekulle. Har ikke kommet lenger på min Sverigetur her på bloggen. Både Barney og jeg er vel hjemme igjen fra vår lille ferietur, men det vart lite med blogging mens vi var der, og bra var det, for da hadde vi mye annet moro å foreta oss. Derfor får du rapport i ettertid. Håper at det er greit. ♦️ Hovedbildet i dette innlegget er vel ikke det vakreste jeg har tatt. Men det forklarer godt hva jeg mener med overskrifta. Vi var klare for lunsj da vi ankom stedet. Det regna ute, og det var ikke varmt i været, så hundene lå trygt igjen i bilen uten å bli for varme.
De hadde 2 retter på menyen. Helt greit. Begge så gode ut. Jeg elsker sild, så valgte det. Nabo A valgte biffretten. Silda var god den, og biffen med tilbehør var også fantastisk, skjønte jeg. Synd at jeg ikke tok et nærbilde av den, for det hadde den fortjent. Det var nemlig eksklusive greier. Det var først da vi gikk ut at jeg observerte ordet «wagyu» i parentes på menytavla. Jeg vet hva wagyu er. Det er verdens dyreste og beste biffkjøtt, fra en japansk kurase.
Men at vi skulle finne dette utpå landsbygda i Sverige, var litt uventa. Jeg måtte faktisk spørre kokken før vi gikk om det virkelig var det min reisekompanjong hadde spist. Joda. Visst var det så. Han var så stolt over at jeg spurte, og at han dermed kunne vise fram råstoffet, det rå biffstykket med den spesielle marmoreringen. Nå var det riktignok bogen som ble brukt, men den var også veeeldig mør, sa Nabo A. Helt fantastisk. Og den var stekt som en biff, med rød kjerne, så altså ikke langtidsstekt eller kokt, som vanlig bog må. Sjøl om jeg er veldig glad i sild, og retten jeg fikk servert var helt nydelig, var det nesten så jeg angret at jeg ikke valgte kjøtt til lunsj😅
Her ser du litt av ineteriøret i kaféen. Dette var også et gammelt drivhus faktisk. Det vil si den delen hvor vi satt; spisesalen. Kjøkken, inngang og andre rom var bak murveggen.
Ikke mye falleri og heller ikke fallera, for det var ikke musikk der. Men mye annet var det. Säteri og galleri var det faktisk. Og som jeg forklarte i et tidligere innlegg fra Hällekis, hvor dette er: et säteri er en stor herregård. På området var det også et stort, gammelt drivhus som fungerte som galleri for malerier og annen kunst. I tillegg var det vakre potteplanter som du ser på bildene.
Under her står jeg utafor inngangen til galleriet. Og det var mange andre små hus på området, som ble benyttet til diverse ting. Både loppemarked/bruktmarked, nok et kunstgalleri og ikke minst huset med den koselige kafeen. Sistnevnte skal få et eget innlegg faktisk. Og kanskje også bruktmarkedet. Vi får sjå. Har i hvert fall mange bilder som jeg gjerne vil vise fram.
Mange fine fotomotiver på hele området. Blomster og gamle murer, gamle hus……og veeeeldig gamle hus. Skikkelig trivelig sted dette Hällekis säteri. Har et annet innlegg derfra: Kinnekulle, Hällekis, Barney og Blu.
Vi hadde dratt av gårde i bilen til Nabo A på torsdags morgen, med henne og meg i forsetene og hundene Blu og Barney i baksetene. Vi skulle til Sverige, nærmere bestemt Mariestad på østkysten av Vänern. Hun har feriebolig der. Og Barney og jeg var heldige å få være med. ♦️ Var lettvint for oss å sitte på med dem bortover. Alternativet var å ta el-bilen senere, men valgte bort det. Måtte bare finne en måte å komme oss hjem på vi to, for vertskapet skulle være lenger. Og puddelen og jeg skulle bare ha en miniferie denne gangen. ♦️ Du kan forresten lese om dette i et par andre innlegg. Legger ut linker nederst. Men nå var vi altså på god vei, og bildet jeg viser øverst er fra Kinnekulle. Eller rettere sagt i bergsiden mellom toppen av fjellet og sjøen. Utsiktspunkt er det også der. På bildet under her ser vi Vänern baki der….under himmelen.
Fra utsiktspunktet oppi lia av Kinnekulle var det ikke langt ned til tettstedet Hällekis. Men før vi kom dit, besøkte vi et spennende sted som het Hällekis säteri. Ordet säteri var nytt for meg. Hadde det noe med seter å gjøre? Ikke i det hele tatt. Heller motsatt. Dette var en gammel adelsgård, en stor herregård med aner fra middelalderen. Skjønte fort at det stemte, for der var det stort og staselig. Både bygninger, hager og alt som var der. ♦️ I nyere tid har de etablert et spisested i ett av husene. En kafé. Og det var denne som var hovedmålet vårt for turen nedom der, på vår vei mot Mariestad. En liten omvei vart det, men i og med at ferien hadde starta, tok vi oss god tid med mange stopp før vi nådde hovedmålet for dagen. ♦️ Under her ser du litt fra hagen/grusplassen som ledet mot kaféen. Jeg kommer tilbake med et nytt innlegg fra dette stedet, for var mye spennende der. Her har du de tidligere innleggene som jeg lovet: Et lite hint Om fly i åker’n og reisen videre
