Kom nok en gang over et innlegg som er like aktuelt i dag som da det vart skrevet i 2019. Her er det:
«Jeg vet fra før at unger kan si mye rart. Det er til og med skrevet bøker om rare/morsomme/fornuftige uttalelser fra barn. I dag fikk jeg høre det i virkeligheten.
På våre daglige turer i området , passerer ofte puddelen og jeg barnehagen som ligger i nærheten.
Det har blitt en vane at vi noen dager stikker bortom gjerdet der for å hilse på barna. Det vil si: Det er Barney som vil hilse på barna.
Vi kjenner ingen av dem i utgangspunktet, men har blitt litt kjent etter hvert.
Han får vilja si
Så da blir det sånn, da. Og det er jo koselig for meg også. De er så livlige, glade og positive…og snakkesalige. Og de bare ELSKER Barney!
Så da er det gjensidig glede.
“Der er Barney! Kom!”…og de løper i flokk mot gjerdet. Og han hopper og spretter og logrer og vet ikke hvordan han skal få vist begeistringen sin godt nok.
De prøver å mate ham med gras og løvetann og det som måtte passe seg for årstiden. Og han later som han er takknemlig og tar i mot. Spytter vel ut att det meste, heldigvis….
“Hvorfor kom dere ikke i går?” Da må jeg forklare.
I dag var det et enda bedre spørsmål, med svar fra samme unge: “Hvorfor heter han BARNEY?” Før jeg rakk å komme med et fornuftig svar, rakk ungen sjøl å svare på spørsmålet sitt:
“Det må være fordi han er så glad i BARN!”
Det var da vel et godt svar? Jeg har ikke bilde av seansen, for kan jo ikke ta bilde av andres barn uten lov, så det får bli med disse fra andre turer…..av sjølveste bloggstjerna Barney»
I juli 2019 hadde jeg et blogginnlegg hvor jeg nevnte 7 kriterier jeg hadde. Og angående hva?
For meg sjøl er det artig å se tilbake på noen av de tidlige innleggene mine. I hvert fall hvis de har relevans til livet mitt i dag. Fant et slikt innlegg som sagt. På den tida, for 4 år sida, var jeg veldig opptatt av boligsituasjonen min. Jeg hadde kjøpt og flyttet inn i en splitter ny leilighet på Hamar i juli 2016, og var godt fornøyd. Men så hadde det seg slik at jeg etter hvert likevel begynte å tenke på muligheten for å bo nærmere unga mine. Da skjedde det ting, og den prosessen skrev jeg mye om på den tida.
♦️ Her setter jeg inn det nevnte innlegget med de 7 kriteriene, og til slutt kan jeg oppsummere med hva som vart innfridd:
Det er viktig å ha KRITERIER når man skal skaffe seg noe. Det kan ofte være mye å velge i. Derfor har jeg en del kriterier når jeg skal KJØPE BOLIG. Men hva er det som er viktig for meg? Og ville du hatt de samme kriterier?
1. Størrelsen
Jo større leilighet, desto bedre, men det får da være grenser. Må jo innrømme at på dette punktet spiller økonomien inn også….
Jeg krever kjøkken, stue, bad og 2 soverom og gjerne en bod eller to. Det bør helst være åpen stue/kjøkken-løsning, men ikke nødvendig. Og jeg vil ha plass til spisestue sånn at mange kan sitte til bords..
2. Uteplass Det må være balkong eller terrasse. Absolutt krav. Ville følt meg innestengt ellers. Om det skulle være litt gressplen i tilknytning til terrassen, ville det vært perfekt, men ikke nødvendig.
Tenk så lett å lufte krøllebøllen. Bare å ha på`n langlina og sitte i godstol`n, og han lufter seg sjøl. Høres fælt ut. Klart han skal få turene sine, men i nødsfall, hvis matmor skulle være dårlig……
3. Heis
Det må være heis hvis det ikke er på bakkeplan. Blir ikke yngre med åra. Klarer fint å gå trapper nå, og har veldig godt av det, men hvis……
Skal jo ut på turer med Barney flere ganger om dagen også, så kunne jo fort ha blitt i for god form med all den trappegåinga…hehe….
4. Turområde
Jeg vil gjerne slippe å gå turer med bikkja langs trafikkerte veier. Bør i hvert fall være litt grøntområder i nærheten. Det finnes en del av det i hovedstaden også, vet jeg.
5. Hund tillatt!
Det må være tillatt med hund. Barney skal være med på flyttelasset så klart. Et absolutt krav! Jeg har allerede vært på visninger hvor det i ettertid kom fram at husdyr absolutt ikke var tillatt. Så heretter sjekker jeg det nøye på forhånd.
6. Beliggenhet
Beliggenhet kan ofte koste. Vel og merke god beliggenhet. Nå har det seg slik at jeg har planer om å flytte fra provinsen til hovedstaden etter hvert (uvisst når), så da kan jeg ikke være for kresen på hverken det ene eller det andre. Koster mer der inne, vet du……
Og slettes ikke kresen på beliggenhet. Men så har det seg sånn at jeg vil være i noenlunde grei avstand til barn og barnebarn, så da får vi se hva som byr seg i det området jeg har sett meg ut.
Noe har det allerede vært. Det har jeg skrevet om tidligere. Både visninger og budrunder. Men altså uten positivt resultat for meg.
HER har du forresten ett av de tidligere innleggene om emnet…
7. Bilen?
Jeg har nå en bil, som mange andre, og den er kjekk å ha når man først har blitt vant til den. I Oslo er det heller ingen selvfølge at man får parkeringsplass eller garasje med på kjøpet av bolig.
På nyhetene i går fikk jeg med meg et innslag om at MDG gjerne vil redusere antall parkeringsplasser i gater for eksempel. Så det blir ikke noe bedre.
Derfor vil jeg gjerne ha en bolig som garantert er tilknyttet parkeringsplass. Beklager det, MDG, men så kan det kanskje rettferdiggjøres med at jeg har el-bil?
Så altså….
Nå er det sommerferie og stille på boligmarkedet, og jeg foretar meg andre ting enn å sjekke Finn.no. Dessuten har jeg lagt inn søk på kriteriene mine, så får varsel når det skjer noe.
I mellomtiden storkoser jeg meg i leiligheta mi her og du ser av andre innlegg at puddelen og jeg har fint turområde å fråtse i langs Mjøsa…..
Ja, dette var i juli 2019. Åssen gikk det med kriteriene?
Jeg skal si deg at det gikk kjempebra. Ingen selvfølge da jeg var midt oppi prosessen. Ante ingenting om framtida og hvor jeg havna hen i Oslo, og om jeg i det hele tatt kom meg dit. Men jeg flytta inn til hovedstaden våren 2020.
♦️
Kriterie nr.1vart innfridd. Mindre leilighet enn på Hamar, men mer enn stor nok for Barney og meg.
Nr.2 vart også oppfylt. Bakkeplan er supert. Utgang til plen fra terrassen, og dermed også nr.3 i boks.
Nr.4 absolutt innfridd, over forventning.
Nr.5 sjølsagt innfridd. Ellers hadde jeg ikke flyttet hit. Barney må være med.
Nr.6 absolutt innfridd. Gangavstand til barn og barnebarn.
Den siste nr.7 vart også oppfylt. Bilen har sin egen carport med lader og det er i tillegg gjesteparkerkng her. Konklusjonen blir da, at alle 7 punkter vart innfridd, og jeg er kjempefornøyd, og ikke minst veldig letta og glad for å være ferdig med det boligstresset jeg hadde på den tida.
Alt fra rosa til lilla og blått lys….og fengende musikk. Hva kan det være?
Det var IKKE i stua mi! Jeg vart «lurt med» på noe rart att, da vettu…..
Det skjedde i forlengelsen av den sprø, fantastiske sammenkomsten vi hadde på restauranten Punk Royale borti Frognerveien her i Oslo.
♦️
Og jeg vart dratt med på en KARAOKEBAR for første gang i livet. Den heter SYNG mer Sentrum. Kanskje på tide…..så gammal som jeg har blitt. Kjekt å kunne krysse av for enda en opplevelse mens jeg ennå er så heldig at jeg kan komme meg ut ved egen hjelp og til fots. Ingen selvfølge. Så takk for det. Og hjertelig takk til ungdommen som vil ha med seg hu mor på slikt.
♦️
I dette tilfellet var ungdommen representert ved min datter, min sønn og et par stykker til. I tillegg hadde en av ungdommene også med seg sin mamma. Så vi var to som representerte foreldrene. Det skal sies at jeg var den eldste, men følte meg absolutt ikke gammel sammen med disse kule folka.
På det øverste bildet ser du sønnen min som velger melodi på skjermen. Vi hadde fått tildelt vårt eget lille «studio» hvor vi kunne utfolde oss med høylydt sang. To mikrofoner som vi skiftet på å bruke. Varierende sangferdigheter var det på oss 6 i buret, men pytt, pytt. Her slo vi oss løs alle som en, og det som ble prestert av sang i rommet, vart en hemmelighet mellom oss. Heldigvis ikke et studio med opptak. ♦️ Men noen presterte bra. Jeg var ikke en av dem. Men moro var det lell. På de to billedcollagene jeg viser deg her, ser du alle sammen i aksjon. Noen ganger allsang, andre ganger solosang eller duetter.
♦️ Har du vært på karaokebar?
Nå skal du få historien til en selje…..som også er et liv.
Det har seg slik at det står et lite tre med grønne blader i en hagekrukke ved inngangen min. Ikke særlig spennende og kanskje ikke noe å blogge om. Blir som agurkstoff i avisene om sommeren.
🌿
Du ser minitreet i billedmontasjen over her. Du ser også at det er antydning til stammer der. Men hvorfor er det ikke høyere? Jeg klipper det ned hvert år. Ja, det overvintrer i denne potta ute. Og hvis det hadde fått vokse fritt, hadde det nok vært et lite tre i dag. Kanskje 3-4 meter høyt? Ikke vet jeg. Men det får det ikke lov til. Jeg tror at det er et SELJETRE, og det har en spesiell historie. Jeg skal snart gi deg den.
🌿
Den vart nemlig med på lasset våren 2020, da jeg flytta til Oslo. Altså over 3 år siden. Før det, bodde den på terrassen min i Hamar. Da jeg rota tilbake i bloggarkivet mitt, fant jeg faktisk et eget innlegg om selja fra den tida. Det ble skrevet 1.juli 2019. Og det innlegget limer jeg inn under her nå:
«Villskudd er det nå vel egentlig ikke. Det kan egentlig betraktes som ugras i balkongpotta. Men så er det sånn at jeg ikke liker å ta livet av planter, så da fikk denne en sjanse.
Ikke misforstå. Jeg kverker med letthet ugras, selv om det kan være en vurderingssak hva som er det.
Definisjonen på ugras må vel være noe som er der det helst ikke skal være. Så i de sirlig anrettede balkongnpottene mine, vet jeg godt hva som er ugras og ikke.
Den spede begynnelse
Før balkongplantene i det hele tatt var påtenkt i vår, så jeg denne raringen i potta. Den hadde overvintret. Eller i hvert fall frøet. Det begynte villig å spire, og jeg så at det ikke var et av de vanlig ugrasslaga, så lot den av nysgjerrighet få en sjanse til å leve, for å se på utviklingen, og etter hvert identifisere den.
Jeg kunne jo alltids avlive den senere på året, hvis den ble for brysom.
En venn i potta
Jeg plantet en gul sommergeorgine ved siden av den, for den var så liten og ensom i potta. På en måneds tid har den vokst seg så stor som på bildet. Og dette er ikke noe vanlig ugras. Sant nok. Det er begynnelsen på et tre!
På turene i skogsområdene rundt her har jeg prøvd å lete etter lignende trekk. Hvem og hvor er opphavet?
Hvordan havnet den her?
Det er artig å filosofere over naturens formeringsvilje. Alle prøver å spre sine frø vidt omkring, og noen satser på vinden. Denne har nok havnet her på den måten, og er den ene heldige av mange tusen frø som får leve opp (enn så lenge).
Oppfører den seg pent, skal den få overvintre. Så spørs det om den tåler det. Går det bra for den, vil den vel være et par meter høy i løpet av neste sommer.
Og hva er det?
Det er noe jeg antar. Men jeg må finne ut hva slags tre det er! Har ikke blitt helt enig med meg selv ennå, og har heller ikke gjort mye forsøk på å finne det ut heller.
Jeg vet hva det ikke er: lønn, bjørk, osp, bartre (!), rogn, bøk…. ———————- Nå har jeg tatt en pause og Googla. Det må være SELJE…tror jeg.
Eller hva tror du?
“Moro” hvis den skulle få lov å vokse seg stor 😉 Den kan bli opptil 20 meter høy og bli 80 år!
Skal få lov til å vokse til den ikke har plass i potta. Da får jeg omplassere den. Har ikke hjerte til å drepe denne livsvillige planta…….».
🌿 Ja, dette var altså historien fra 2019. Og sjå på veksten i dag! Lever fortsatt, og hvis det hadde fått lov å vokse fritt, hadde det nok vært mange meter høyt. Skal fortsatt få stå i potta til det ikke er plass til den lenger…..
Jeg var tidlig ute. Liker det. Trikketuren ned til byen for restaurantbesøk tok ikke lang tid. Men tenkte at det var artig å sjå meg litt rundt bortpå Frogner, når jeg først var der igjen. Er ganske ny i byen her, så mye å utforske. En nydelig sommerkveld og klokka nærma seg 7 på kvelden. Gikk av trikken på Solli plass og vandra oppover Frognerveien og forbi restauranten jeg skulle møte 5 andre utafor klokka fem på sju. ♦️ Når en har god tid og går slik gatelangs i rolig tempo, er det tid til å rette blikket oppover. Da ser jeg alle de vakre fasadene. Jeg la også merke til de fine skyene over taket og tårnet på bildet øverst.
Rett ved Solli plass var det en liten benk i skyggen. Satte meg litt der også, jeg. Ei lita stund. Artig å sjå på folk som passerer. Bak rundkjøringa på Solli plass ser du Nasjonalbiblioteket.
Da jeg vandra oppover Frognerveien et stykke, etter det fine huset med skyene, passerte jeg statuen av denne bestemte dama👇
Hu venter nok på trikken. Eller kanskje hu liksom sitter på trikken? Ikke vet jeg. Men uansett så heter bronsestatuen «Passasjer».
♦️
Sjøl om jeg nå har bodd bare litt over tre år i Oslo, har jeg faktisk bodd her før. Det var i studietiden. Bodde først på hybel oppå Tonsenhagen, og så i en liten leilighet i Bygdøy allé på slutten. Så er jo for så vidt litt kjent bortpå Frogner fra før, men det er kjempelenge sida jeg hadde adresse der. Må ha vært fra sommer -72 til sommer/høst -73.
Det er helt sant. Jeg så en rosa elefant. Du ser beviset på bildene her. Dattera mi holder den. Og veldig bra at jeg har bilder, ellers hadde du nok begynt å lure på tilstanden min.
Det var sjølsagt på restauranten Punk Royal at dette også skjedde. Var så mye interessant å oppleve og ta bilder av der, at jeg gyver løs på det tredje blogginnlegget om stedet nå.
♦️
De to foregående innleggene kan gi deg mer info om stedet enn det jeg publiserer her. Link til disse to finner du nederst på sida.
Plutselig sto den rosa elefanten på bordet vårt, på slutten av kvelden. Noe som kunne ha betydd at jeg hadde fått for mye å drikke og dermed nettopp observerte en slik skapning. Heldigvis var jeg i grei form både da og dagen etter, så skjønte fort at dette var en ekte rosa elefant og ikke i mine dileriumfantasier.
♦️
Og for å dra det enda lenger, når jeg først snakker om dette dyret. Det kunne ha vært den såkalte «elefanten i rommet». Var ikke det heller, vettu. Ikke det jeg vet. For fikk ikke inntrykk av at det var en åpenbar risiko eller et problem som noen unngikk å snakke om. Der var det bare fryd og glede på grunn av koselig selskap, nydelig mat, super musikk, lyseffekter, tåkeeffekter og ikke minst morsom og dyktig betjening. Og hva kan jeg si om denne billedcollagen? Litt av hvert her. Først er det gjengen på 6 som var på kjøkkenet og vart narra av kokken til å vise finger’n mens han tok bilde. Så var det datter Siri med den rosa elefanten igjen. En av kelnerne som skjenker fra en gedigen flaske. Og til slutt bildet hvor det ser ut som min datter IKKE har fått god nok oppdragelse av meg. Slikker tallerkenen!
♦️
Men SÅ sprøtt var det på denne restauranten. Vi SKULLE slikke i oss denne retten. Tenk å få lov til å gjøre det som jeg så ofte har hatt lyst til når jeg blir servert en nydelig saus, som er umulig å få med seg alt av, med bare kniv og gaffel😝
Her er de to foregående innleggene fra restauranten: Punk…..hva for no’? Sprø og overraskende elementer.
