Endelig fikk jeg min Casio e Pepe igjen. Det er så godt. Hadde store forventninger da vi trådte inn på restauranten på torget i Monti, Roma, for har smakt utsøkte «eksemplarer» tidligere. Det vart godkjent. Veldig godt, så dette kunne de her også. Hva betyr Casio e Pepe? «Cacio e pepe er en pastarett fra det moderne romerske kjøkken. Cacio e pepe betyr «ost og pepper» i flere sentrale italienske dialekter. Som navnet antyder, er ingrediensene i retten svært enkle: svart pepper, revet ost av typen pecorino romano, og spaghetti.» Retten ser du på det øverste bildet. Nederst har jeg satt inn en collage med bilde av restauranten La Bottega del Café, samt aperitif med snacks fra den kvelden og en annen kveld. Henholdsvis Limoncello spritz og rødvin. ♦️ Bildet fra restauranten ble tatt med engang vi kom inn. Ikke lenge etter var alle bord opptatt. Populær restaurant på torget rett ved der vi bodde i Monti i Roma i slutten av februar. Piazza Della Madonna dei Monti. Skjønner det godt, for både denne typisk romerske pastaretten og det andre vi spiste der et par ganger til, både lunsj og middag, var veldig godt. God service også.
Først tenkte jeg at dette ville bli vanskelig, da jeg så den larva, eller kanskje tusenbeinen på Utifriluft sin blogg. Vet at jeg ikke har bilder av slike vesener, og ikke er det vel lett å finne dem ute nå heller. Men så studerte jeg ordlyden i utfordringen nærmere. «Levende, men ikke tobeint.» Alt annet enn to bein og altså være levende. Skal jeg by på det mest nærliggende? Barney har faktisk 4 bein, og da er det vel helt innafor å presentere ham nok en gang her på bloggen? Utifrilufts helgeutfordring: Levende, men ikke tobeint Da vart det slik for lettvinthets skyld. Bloggstjerna Barney er her igjen. Blitt satt litt på sidelinja i det siste på grunn av alle Roma-innleggene mine. Så her er den firbeinte puddelen Barney som er absolutt levende, men ikke tobeint. Oppdrag utført. Ikke sant? Blå utfordring Hvit, men ikke snø, sa hun En ære for Bloggstjerna Barney
Fortsatt i Roma….her på bloggen. Hjemme igjen fysisk som du skjønner, hvis du har lest de siste innleggene mine. Men altså mentalt fortsatt ett ben i Roma og ett i Oslo. Har så mange bilder, da vettu. Vi hadde akkurat vært på Petersplassen og sjekket stemningen. Paven så vi ikke, for han var på sykehus. Vi beveget oss ut av Vatikanstaten og litt vestover hvor vi satte oss ned på en fortauskafé for å nyte en kopp kaffe og et kakestykke, samt hvile kroppen. Videre tok vi beina fatt mot bussholdeplassen som kunne føre oss til markedet i bydelen Testattio tilbake på østsiden av elva igjen, og en god del sørover. Jeg viser til en link jeg har satt inn nederst på sida hvor det forklares mer om markedet, men her er et utdrag: «I Testaccio er de pastellrosa husfasadene byttet ut med skrikende graffiti. Dette nabolaget har en litt røffere stil, og er ikke så kjent som nabostrøkene Trastevere og Det Jødiske Kvarteret. Her kan du med andre ord unnslippe turisthordene, og virkelig nyte autentisk romersk atmosfære.» «Testaccio marked er et av Romas eldste, og mange av bodene har blitt drevet av samme familie i mange generasjoner. Det var opprinnelig utendørs, men ble flyttet inn i denne moderne bygningen i 2012.» «Her finner du grønnsaker, frukt, fersk pasta, italienske pølser, ost og oliven. Hvis du blir sulten, kan du kjøpe deg et pizzastykke eller panino til en rimelig pris. Du finner også klær og sko her.»
Vi hadde ikke tenkt å besøke hverken Petersplassen, Peterskirken, Vatikanmuseer eller Det sixtinske kapell da vi var i Roma nå. Min reisekompanjong Nabo A har vært der mange ganger og jeg EN gang. Det var i oktober 2022 med Sønn og Datter. Da presenterte jeg dette på bloggen: Hva med litt Vittoriano og andre godbiter. Der kan du blant annet se bilder inne fra Peterskirken. Ikke det at disse fantastiske stedene ikke kan oppleves på nytt, men det var så mye annet vi måtte få med oss. Og vi var egentlig litt redd for de lange køene. Helt riktig. Det var ekstremt. Antageligvis av to åpenbare grunner. For det første er det JUBELÅR i Roma i år. Det skrev jeg om her: Frokost og jubelår Og for det andre ville de sjekke stemningen på grunn av at Paven var veldig syk de dagene. Noen ville kanskje bare nettopp sjekke stemningen og de mer troende ville sikkert be for ham der han bor, sjøl om han befant seg på sykehus. Som sagt hadde ikke vi tenkt oss dit, men dro likevel, for å sjekke stemningen. Lov å ombestemme seg vel? Tok bussen fra Monti. Og det hadde tydeligvis mange andre tenkt. Se på den køa for å komme inn i Peterskirken. Vi skulle heldigvis ikke stå i den. Vi nøyde oss med å spasere på Petersplassen. Fint nok det. Alle stolene du ser på det ene bildet er satt ut på grunn av den ukentlige audiensen som paven holder. Wikipedia skriver: «Onsdagsaudiens er den åpne audiensen en pave holder i Roma hver onsdag, såfremt han ikke er bortreist eller syk, eller det faller en viktig festdag på onsdagen slik at det i stedet feires en pavelig messe. Den holdes enten på Petersplassen eller i Vatikanets audienssal.» Om det vart noe på onsdagen er vel noe usikkert, hvis ikke en kardinal kunne steppe inn. Det vet jeg ikke noe om. Paven var jo fortsatt på sykehus.
Før jeg dro til Roma leste jeg at det er sesong for artisjokk i februar/mars. Perfekt. Det måtte prøves. Første gangen var første dagen, til lunsj. En gnocchirett med artisjokksaus. Gnocchi med artisjokk og parmesan. Andre gangen var på restauranten Trattoria il Tettarello i bydelen Monti. Bildene er tatt der. Vi fikk den såkalte Carciofi alla Romana (romersk artisjokk) som forrett, med deilig brød til. Dette er en kokt variant av artisjokk. Spennende og godt. Senere på turen spiste vi den andre varianten, fritert artisjokk (Carciofi Guidia). ♦️ Som hovedrett valgte vi Spaghetti Vongole. Nettstedet Verdensmat med Spaghetti alle Vongole På bildet under her ser du retten vi spiste. Det er en klassisk italiensk rett som bare måtte prøves. Har sin opprinnelse fra kysten ved Napoli, men har etter hvert altså blitt en klassisk italiensk matrett. Var grei nok. Litt for salt. Kanskje bedre på en annen restaurant? Og kanskje bedre langs kysten, tenkte vi. Men må så klart prøves igjen ved en annen anledning. Kan jo lage det hjemme også, og da eventuelt bytte ut Vongole-skjellene med hjerteskjell, selv om det ikke er helt det samme har jeg skjønt, og egentlig ikke er «lovlig». Muslinger er tingen. Har du spist Spaghetti Vongole? ♦️ På bildet ser du også et glass med gult drikke. Det var ikke noe vi drakk til maten. Vi tok det som dessert. Nemlig den klassiske italienske likøren Limoncello. Nydelig smak av sitron. Den nøt vi forøvrig som aperitivo en gang også, da som Limoncello Spritz, altså med Prosecco innblandet👌 Og for å konkludere.Jeg anbefaler absolutt denne restauranten, for vi hadde en super opplevelse når det gjaldt servise også. En kelner som var i særklasse, med god humor, sjarm og dyktighet. Skjønner godt at det var en populær restaurant. Hvorfor havna jeg der? Frokost og jubelår En pizza på deling til kvelds
Og så var det Fontana di Trevi. Vi måtte bare. Vært der før, men måtte jo dit igjen for å få kasta en mynt over skuldra. Skal stå med ryggen mot fontena og kaste mynten med høyre hånda over venstre skulder. Da skal man komme tilbake til Roma en gang senere også. Får sjå, da. Her ser du meg i hvert fall i aksjon. De svarte prikkene i vannet er mynter. Jeg leser på Internett at i 2022 vart det kastet mynter tilsvarende 16 millioner kroner i fontenen. Og alt i form av småmynter fra de 21 millioner turistene som besøker Roma hvert år. Pengene går til fattige og hjemløse i Roma. Det er alltid mye folk der. Da jeg var der i oktober 2022 kom vi nesten ikke fram til vannkanten. I år valgte vi å stå opp tidlig og var der klokka 8 om morran. Var mange der da også, men absolutt akseptabelt. Så vi konkluderte med at det var et lurt valg. Så vet du det…… Du kan forresten lese mer om Trevifontenen i linken nederst på sida. Store norske leksikon om Trevifontenen Min Romatur oktober 2022 Frokost og jubelår
Tidenes dårligste bilder av Barney, si. Vet du hva? Dette er opprinnelig en filmsnutt, men den får jeg ikke gjengitt her uten å gå veien om YouTube, så da tok jeg en del bilder av filmen. Ikke akkurat bra kvalitet. Men du ser at det er Barney? Han kom i rasende fart ned trappa du ser bak der. Skikkelig gjensynsglede for både han og meg etter min tur til Roma. Han kunne dessverre ikke være med dit, så han fikk være på «ferie» på kennel oppi Sørkedalen. Det første jeg gjorde etter at jeg hadde satt fra meg kofferten i gangen hjemme klokka halv fem på fredagen, var å finne bilnøklene og ta turen bortover og oppover for å hente ham. Det er fast hente- og leveringstid mellom 17 og 18 på kvelden, så jeg hadde kun tida og veien. Håpet på lite trafikk. Det gikk greit. Kom fram i tide. Ellers måtte jeg ha venta til tidspunktet 8-10 dagen etter. Veldig glad jeg rakk det, for jeg savnet ham faktisk. Godt både for ham og meg å være sammen igjen den kvelden og natta. Saueskinn og dyne på tur? Det går nok bra med ham Pakke, pakke, pakke, pakke Frokost og jubelår
Det blir litt slik nå om dagen. Leve på gamle minner. Ikke veldig gamle minner. Men likevel hendelser som er forbi. Skal vel ikke leve i fortida? Leve i nuet er best. Men av og til synes jeg at det er greit å se tilbake. I hvert fall litte grann. Det er det jeg driver med om dagene nå. Samtidig som jeg følger litt med på ski-VM, gjør de vanlige tinga i huset og sjølsagt går turer med Barney-gutten. Setter stor pris på å være sammen med ham igjen etter 1 ukes fravær. Det er vel stort sett slik? At det er greit med litt avveksling fra det normale for at jeg setter enda mer pris på det hverdagslige livet mitt. Hvis du har vært innom bloggen min de siste dagene, har du jo sett at jeg virkelig mimrer. Skriver om opplevelsene mine i Roma. Fint for meg sjøl for virkelig å «oppleve på nytt», samt håper at noen kan få litt tips om denne fine byen. Så i morra kommer det mer, om du liker det eller ikke😅 Neste stopp Roma På vei mot målet Både kirkekunst og noe leskende
Vi måtte innom der. Jeg husket den fra forrige gang jeg var i Roma. Denne spesielle kirken med det flate taket som gir et optisk inntrykk av å ære en kuppel på grunn av maleteknikken som er benyttet. Her er blogginnlegget mitt fra turen i oktober 2022: Sant’ Ignazio di Loyala i oktober 2022 også
Bildet under her vart tatt i oktober 2022 og viser speilbilde av taket, Sønn, Datter og meg. I år gikk vi ikke bort til speilet, for det var kjempelang kø. Helt ut på gata. Trengte det heller ikke, for hadde sett det før. Uansett en enormt vakker kirke, denne Sant’ Ignazio di Loyala som mange av de andre i Roma. Det er helt utrolig hvor mange kunstskatter det er i denne byen. Og jeg har ikke sett brøkdelen av det på disse to turene mine dit.
