Fårø fyr sto ferdig i 1847. Det befinner seg på nordøstspissen av øya. Vi kjørte på en smal vei gjennom furuskog og karrig mark for å komme dit. Og igjen var det tid for hundelufting, så fint å gå ned til havet og langs stranda. Spennende både for mennesker og hunder å komme til nye steder. Under her har jeg satt inn et bilde jeg tok av en infoplakat som var på stedet. Der kan du lese litt om historien👇
Som du skjønner er vi fortsatt på Fårø, og såpass mye å sjå på der også at det blir flere blogginnlegg. Jeg har allerede produsert mye fra Gotlandferien vår, som du kanskje har sett. Hvis ikke, kan du få en link nederst på sida. Dette er faktisk det trettende ferierelaterte innlegget.
OgBlu og Barney i skogen like ved. Grunnen til at jeg tok dette bildet var hovedsakelig formasjonene på bakken. Mange sirkelformede forhøyninger. Hva kan det være? Finner ingen informasjon om det….. 🇸🇪 Her kommer linken jeg lovet: Har du vært på Fårø?
Ja, vi ville også besøke Fårø da vi først var på de trakter. Fårø er en liten øy rett nord for øya Gotland. For meg er øya kjent nettopp på grunn av filmregissøren Ingmar Bergman. Så da vi hadde såpass mange dager til disposisjon i ferien vår, tok vi en biltur nordover fra Visby mot Fårøsund. I Fårøsund er det en 6 minutter lang gratis ferjetur over sundet til Fårø. Vi satt i bilen under overfarten, men jeg gikk ut en liten tur for å ta bilder. Du kan se Barney i baksetet på bilen🐩👆 🇸🇪 På andre sida vart det en liten luftetur med hundene før vi kjørte videre. På det øverste bildet er Barney og Blu på sletta ved ferjekaia. Huset i bakgrunnen er et såkalt KUHUS. Helt til for under 100 år siden ble slike hus brukt. Og her hadde folka kuene, sauene og hønsene sine. Altså et slags fjøs.👆 På samme sted er også en vindmølle. Slike var det flere av på Fårø👇 Etter en kort biltur ankom vi Bergman Center👇 Det inneholder museum om Bergmans liv og livsverk og hans relasjon til Fårø. Det er også en kinosal der.
Ferie gjør at vi spiser kaker med god samvittighet🫣, og slik vart det faktisk nå også. Vi bevilget oss «en fika» nesten hver dag, hvis vi kom over et sted som serverte kaker og slikt. Og kafeen på Bergmansenteret hadde deilig sitronkake som jeg ikke klarte å motstå. Med en kopp svart kaffe til vart det en perfekt «fika»»🇸🇪👇
Samlingen med 4 bilder over her viser stranda og området nedenfor Bergmansenteret. Barney og Blu som haster mot vannet som vanlig, vannelskende som de er. Påskeliljer og sandstrand foran veldig grundt vann. På odden i bakgrunnen, på bildet med sand og hav, befinner Bergmans bosted seg. Eller rettere sagt det som var hans bosted. Han bygde husene sine i 1967. Og mange av filmene hans er tatt opp på den karrige øya. Vi fikk ikke se hans eiendom. Den er ikke åpen for allmenheten. Og det skjønner jeg godt. Hovedgrunnen til at turister kommer til Fårø er nettopp Bergmans tilknytning til øya. Vi må nøye oss med museet. 🇸🇪 Men Fårø har mer. Det skriver jeg om i neste innlegg. Inntil da kan du se på tidligere innlegg fra turen vår via linkene under her👇 Fasinerende og idyllisk er dekkende. Barney og Blu på vandring
Puddelen Barney og border collien Blu var på ferietur på Gotland. Og de vil også bidra til ferierapporten og blogginga. I hvert fall har jeg bestemt at de skal. Inne i Visby er det så mange fotomotiver at det blir vanskelig å velge ut bare noen av bildene jeg tok. Derfor opptil flere «reisebrev» fra denne vakre byen på Gotland i Sverige. Hvis du vil lese tidligere innlegg, er det bare å klikke deg inn på linker nederst på sida. 🇸🇪 På de de to øverste bildene befinner Barney seg i Almedalen park rett utafor bymuren. Puddelen elsker å bade, og måtte sjølsagt uti den dammen også. Vart nok litt overraska, for var brådjupt. Han er vant til å kunne vasse uti, og så vurdere eventuell svømming. Her fikk han ikke noe valg. Måtte svømme, og fikk brått bada. Men pytt, pytt, tenker han nok. Vann er kult uansett. Jeg måtte bare dra ham opp etter selen😅🐩
Etter badet var det ut på vandring igjen for tobeinte og firbeinte. De har Strandgate i Visby også, og her er Barney på snusetur bortove👆Og under er han i Biskopsgatan, hvor det er flere sauestatuer, som jeg har vist i et tidligere innlegg👇
På bildet over er Blu på vandring i front bortover Sødra Kyrkogatan. Domkirken bakerst i bildet👆Og under har Barney fått snusen på noe interessant lenger opp i samme gata👇
Og hvor leder Blu oss her?👇Jo, vi er i Sankt Nikolaigatan, også i Innerstaden, det vil si innafor den lange bymuren. Den fører oss til St.Nicolai kirkeruin, som du kan se på det nederste bildet.
I går var det tirsdag. Første hverdag etter helg. For på mandag var det rød dag i kalenderen. Og hva skjedde, bortsett fra det helt vanlige? Det vanlige i riktig rekkefølge er morgenstell for meg, morgentur med Barney, frokost, se på nyheter, sjekke bloggen og så videre. ♦️ I går hadde Barneyveterinærtime klokka 11:40 for sin første tablett i forbindelse med vår Sverigetur om ei stund. Det var en enkel og rask sak. Mens vi først var i farta, kjørte jeg til nærmeste REMA-butikk for å handle litt. Da ligger Barney igjen i buret sitt i bilen. Og det synes han er helt greit. ♦️ Hjem igjen, litt kaffe og formiddagsmat, sjekke bloggen og nyhetene igjen, litt rydding og så ut på vår andre luftetur for dagen i skogen. Så bar det i vei med bilen igjen. Barney var med. Nå skulle vi hente Yngstebarnebarn i barnehage. Og så rett hjem til meg, for skulle overnatte her. ♦️ Da vart det middag med meg her etter hvert. Barney elsker barn, og særlig dem, så blir alltid gledelig overrasket når de kommer. Og de er blitt såpass store nå at de er flinke til å aktivere ham. Han elsker å trene, og det får han alltid gjort med dem. Det dreier seg om å vise triksa sine. Og da får han godbiter som belønning. Stas for alle. Kveldsturen måtte også Barney få, og det måtte skje i god tid før barnasleggetid. Da vart det slik at den yngste og jeg fulgte ham ut. Og vi kombinerte det med litt stolpejakt. Stas det også. Ikke for Barney da, tror jeg…..Han er mest opptatt av barn. I tillegg var Yngste veldig ivrig på blomsterplukking. Det ser du på et par av bildene. På huk inni skogen. ♦️ Det hadde seg slik at Eldste barnebarn ble med en kompis hjem etter skolen. Så da vi andre var ferdig med skogsturen, satte vi oss i bilen igjen og reiste for å hente ham. Så var det kveldsmat, leggerutiner på badet og høytlesing i senga. Og det var den dagen, for barna. Jeg var oppe to-tre timer til. Litt tidlig å legge seg klokka åtte for meg. ♦️ I dag tidlig sto jeg opp tidligere enn normalt, for skulle skysse barna tilbarnehage og skole, og da var det en del morgenting som måtte ordnes før det. Litt raskere tempo på morran på meg enn jeg er blitt vant til som pensjonist. Men det går helt greit. Fint å være til nytte og koselig å være sammen med dem. Og ikke minst supert at jeg bor i nærheten. ♦️ På bildet under her ser du jenta i full gang med plukking av blomster, og Barney i forgrunnen som ganske sikkert helst ville ha vært med henne borti der. Men han fikk ikke lov, for var litt krøllbøllete og forstyrra plukkinga hennes med å snappe akkurat den hun var i ferd med å plukke😅 Barney og jeg skal på ferietur snart. Den første på mange måter.
Her er den. Går ofte forbi der på våre turer, puddelen Barney og jeg. Mange fine stier oppi skogen. Og denne muren har jeg hele tida vært litt nysgjerrig på. Hva er det egentlig? Ser at det er en gammel mur av stein. Og sikkert bygget med håndkraft. Mosegrodd er den også, så ikke veldig ny. ♦️ Muren er ikke sammenhengende gjennom skogen, men har antageligvis vært det en gang. Blitt preget av menneskers ferd gjennom skogen, og kanskje steiner har blitt brukt til andre prosjekter. Men hva er dette? Hvor gammel er den?
Måtte sjekke litt. Lese litt historie. Google.
Da fant jeg ut at den IKKE stammer fra middelalderen, som jeg håpet på. Det var heller ikke en kirkemur fra tidligere tider. Hadde vært interessant det også. Hadde heller ikke vært utenkelig, for det er mange fortidsminner oppi skogen der. Til og med fra steinalder og vikingtid. ♦️ Men denne muren er mye nyere. Den er fra 1865. Den ble laget for å markere skillet mellom to gårder. Eieren av den opprinnelige gården/området solgte en del av den store eiendommen sin. Samtidig fikk han bygd denne muren som grense mellom de to nye eiendommene. Slik var det altså med den saken. Godt for alt som blir oppklart🤓 ♦️ Men vet du hva? Fikk lyst til å vise deg denne muren i en annen sammenheng. En veldig trivelig blogger her inne på Blogg.no har vist denne muren på bloggen sin flere ganger. På en litt spesiell måte. Gå gjerne inn på linken til Frodith under her for å sjå🙋🏼♀️😀
Jada. Fant ut det da jeg studerte bildet i ettertid. Ikke lett å observere da vi var «på post», Barney og jeg. For skikkelig ufyselig vær i dag tidlig med en blanding av regn og snø. Vi tåler all slags vær, vi, men i dag er det 1.mai. Det får være måte på vintervær. Men altså 1.mai, og der har vi den første ener’n. Og så var det tilfeldigvis jammenmeg stolpe nummer 1 også. Og ikke nok med det. Det var VÅR første stolpe på dette kartet som er i nabolaget. Så det vart tre 1-tall🤗
Men det var vel ikke første gang?
Nei. Vi har vært nedi byen og funnet noen stolper som er satt ut tidligere. Kartet for Gamle Oslo vart lagt ut på appen til Stolpejakten i april. Men altså her var det første gang. Kartet ble åpnet på appen i dag tidlig klokka seks. Ikke så ivrig at jeg sto opp så tidlig. Men måtte opp litt tidligere enn vanlig, for en nabo og jeg hadde fått i oppdrag å heise flagget på tunet. Så da puddelen Barney og jeg først hadde kledd på oss for dagens vær, gikk vi liksågodt morgenturen etterpå, sammen med naboen og hennes hund. ♦️ Og da så jeg stolpen! Den store jakta er altså i gang. Vår type jakt. Barney og jeg kommer oss ut på kjente og ukjente steder. Vi må uansett ut på 3 turer hver dag, men fint og interessant å ha et skikkelig mål for hver tur. Finne flest mulig stolper i løpet av sommeren og høsten. ♦️ I dag ble som sagt det digitale kartet for området hvor vi bor, lagt ut. Hvis du har lest tidligere blogginnlegg, vet du at vi allerede har vært på stolpejakt i byen, et annet sted.
Ut på tur med jentene mine. Når alle stolpene på det nærmeste kartet er funnet, begir vi oss ut på leting i andre områder i byen og i marka. Noen ganger tar vi bilen for å parkere i nærheten av et nytt område. Jeg er veldig ivrig på å gjøre meg kjent i den nye byen jeg har flytta til, så dette er en utmerket metode for å få til det. Så gleder meg til å fortsette jakten. Her er noen bilder fra tidligere «jakt-turer»
Det er da bare vakkert. Tok et par bilder her om dagen som ikke har fått æren av å delta i et blogginnlegg😅 Tenkte at de kunne få muligheten nå. Så her er de. Krokusen i hagen til naboen min og skogfiolen rett oppi høgget her, ved inngangen til skogen. Er de ikke fine? Det er faktisk ei ukes tid siden bildene ble tatt, så disse vårtegnene er egentlig «gamle». Her er forøvrig 2 andre vårtegn jeg har skrevet om i det siste: Der vettu, like artig hver gang. Mitt forhold til musikkorps.
Endelig. Rare greier. Like spennende og fint hver vår. Levd i mangfoldige 10-år og likevel utrolig fascinerende hver gang. Det er «museører» på bjørka…..og andre trær. Var sikkert slik i går også kanskje, men i dag skinte sola så vakkert på morgenturen vår i skogen, at jeg la spesielt merke til det. Faktisk litt større enn «museører»også de nye bladene. Men alle raklene med pollen bidrar nok også til fargespillet. Jeg er for det første glad for at jeg IKKE er allergisk mot pollen, og for det andre at jeg har evnen til å ha så stor glede av disse årlig gjentagende prosessene i naturen. Jippi. De små gleder i livet skal man ikke kimse av. Jeg har mange sånne fine øyeblikk heldigvis, hvor jeg virkelig setter pris på disse «bagatellene». Det beriker livet mitt…….
Det var så fint vær da vi besøkte den gamle delen av Oslo på lørdag. I tidligere innlegg har jeg beskrevet vandringen vår i bydelene Ensjø, Kampen, Galgeberg, Vålerenga og Jordal. ♦️ Det var Datter, Yngste barnebarn og jeg som var på vandring. Les gjerne tidligere innlegg nederst på sida. Jeg går litt tilbake i turen og ender opp ved Vålerenga park. Der også var det vakkert. Det er så mye fint å se i Oslo, og jeg har så mange uoppdagete steder🤗 Gleder meg til å utforske mer….. ♦️ Men nå altså Vålerenga kirke med parken. På det øverste bildet ser du prestegården til venstre for kirka. Den eldste delen av bygget ble satt opp på 1700-tallet ifølge artemisia.no. Men allerede på 1200-tallet var det en gård der. Hoveddelen av bygget ble tilføyd ca 1870 og har en gotiskpregetsveitserstil. Prestegården kaltes også Vålerengen hovedgård. Kirka trodde jeg var veldig gammel, for kan se slik ut. Men der tok jeg feil. Den sto ferdig i 1902. Presteboligen var der først. Innafor porten, på bildet under her, ligger et spennende spisested. Så i hvert fall spennende ut. Det heter Smia galleri og ligger i Opplandsgata. Dit må jeg dra en gang. Så skikkelig koselig ut inni gården der. Var ikke aktuelt å stikke innom denne gangen. Opprinnelig var det visstnok et bakeri i lokalene, fra 1878 fram til 1960. Som restauranten skriver på hjemmesida si: «Hvorfor heter det Smia når det opprinnelig var et bakeri? Jo, det er en smie i full drift vegg i vegg!»
På vår vandring mot Jordal gikk vi forbi disse husene i Danmarksgata. Den gata går også langsmed Vålerenga park. Gjennom Vålerenga mot målet.
Ishockeykamper på Jordal. Nest siste helg med kamper for småguttene. Vi valgte å se på 2 av kampene denne lørdagen. Det var så innmari fint vær ute, at vi valgte å gå en times tid rundt på Kampen, Galgeberg og Vålerenga før vi gikk inn i ishallen. Kombinasjon av foto- og stolpejakt vart det. Skrevet noen innlegg om det allerede. ♦️ Vart vanskelig å kle seg etter forholdene, men vi fikk det til både Datter, Yngste barnebarn og jeg. Var jo først ute i den fine våren, som føltes som sommer, for så å entre ishallen hvor det er en del kaldere. Men utstyrt med sekker, var det greit å ha ekstratøy der. ♦️ Eldste barnebarn og laget hans var gode, de👍 Veldig bra skøyteteknikk til å være så unge. Imponert. Og de storkoser seg på isen. Skikkelig moro å se dem i aksjon.
Utafor hallen, Jordal Amfi, er det et flott parkanlegg, samt mulighet for flere idrettsaktiviteter. Kunstgressbane og stor, ny skatepark er det der. Og et fint opparbeidet parkområde. Hovinbekken kommer ut i lyset igjen her. Den går under jorda fra Ensjødammen ved Ensjø T-banestasjonen til den kommer ut her på Jordal. Les gjerne mer om bekken: Wikipedia skriver dette om Hovinbekken. Siste etappe av den varierte, fine lørdagsturen vår gikk altså fra Jordal Amfi, gjennom parken ved siden av bekken, opp trappene til Hedmarksgata som går foran blokkene du ser på bildet. Så en kort vei oppover Rolf Hofmos gate til T- banen på Ensjø. På den veistubben knipsa jeg bildet under her. Vi hadde opplevd mye denne lørdagen, og har du ikke fått med deg det i tidligere innlegg, har du muligheten her: Gjennom Vålerenga mot målet. Og jeg hadde et innlegg om Jordal for ei stund sida også: På veien til Jordal
