Hans Majestet Kongens Garde er stilige gutter og jenter. Det står jo alltid en utafor hver av vaktbodene rundt omkring på området. Både foran, bak og på sidene av slottet.
♦️
På det øverste bildet poserer som vanlig Barney igjen. Og denne gang foran gardistene som er klare for vaktskifte.
Vi var så heldige at vi kom forbi der akkurat da det skjedde.
Jeg tok video av vaktskiftet. De kan du se under her:
Barney og jeg tok en av de daglige lufteturene våre i Slottsparken her om dagen. Lenge siden jeg har vært der og puddelen har aldri vært der.
Kjekt for ham å få litt variasjon også, har jeg funnet ut i det siste.
Så vi har tatt et par turer med trikken for å nå nye steder.
♦️
Vi tok 19-trikken og gikk av på Tullinløkka. Kort vei opp til parken derfra.
Fin snømann som møtte oss. Enten forestiller den kongen med krone, eller så er det kanskje en stram gardist med fin hatt.
Stilig og blid var den uansett der den passet på kongens slott.
Barney har blitt så vant til å være fotomodell, at han stiller seg opp. Måtte jo han en obligatorisk posering foran slottet.
Og så er det Karl Johan på sin hest foran slottet. Det gule huset bak statuen er Gardevaktstua. Jeg kommer tilbake med et eget innlegg om garden. Vi var nemlig så heldige å være der ved et vaktskifte. Eller jeg var så heldig.
Tror ikke Barney brydde seg. Helt tilfeldig at vi kom forbi der akkurat da.
Hadde et tidligere innlegg om denne turen FØR vi kom til slottet. Det kan du lese her: MYE RART EN SKAL SJÅ…
Mye rart, ja…..Og som blogger leter jeg etter fotomotiver over alt. Der og da har jeg ingen ide. Men tar bilder for sikkerhets skyld. Kan jo bare slette i ettertid.
I gamle dager måtte jeg være mer nøye når jeg knipsa, for hadde 24 eller 36 bilder på rullen. Kunne ikke kaste den bort på tull. Vart dyrt. Så deilig med det digitale framskrittet. Blitt flinkere til å tenke nytt og knipse i vei.
♦️
Tok trikken til byen igjen vi. Blitt en vane det nå. Å utforske hovedstaden som er mitt nye hjemsted.
Vi tok 19-trikken til Tullinløkka. Fant ut at det var nærmeste holdeplass for spasertur i Slottsparken fra østsida. Kjekt å ha EN-appen og Google Maps for å orientere meg både på steder og transport.
♦️
På veien mellom trikkeholdeplassen og Slottsparken lå disse støvlettene henslengt. Kan jo lure på hvorfor. Lage seg en historie oppi huet? Men drar det ikke lenger…..🤗
♦️
Vi traska videre mot målet vårt denne dagen. Slottsparken. Og der vart det flere bilder, for gikk rundt i hele parken et par timer.
Gir deg flere innlegg senere…🙋🏼♀️
Men her et bilde fra inngangen til parken på sørøstsida.
Og etter å ha studert det nærmere da jeg kom hjem, så jeg at Barney slikker seg rundt munnen🐩😅
Lå vel henslengt noe mat i nærheten da, tenker jeg…..
Barney og jeg dro dit, som jeg skrev om i går. Se link til innlegget nederst på sida.
Gikk av trikken i Bjørvika. Ruslet bortover mot vannet, Munch-museet og Operahuset.
På det ene bildet, rett over her, vises skulpturen «Fellesskap» av Nico Widerberg. Fant det ut etter at jeg kom hjem. Googla litt. Det er fem figurer i bronse og stein. Hver figur veier 1500 kg og er 2,5 meter høy.
Og de er alle torsoer, det vil si mennesker uten armer.
De ble reist i 2015 og var da en folkegave fra COOP til Oslo kommune.
Og står altså ved utløpet av Akerselva foran Barcode-rekken i Bjørvika.
På bildet over her ser du skulpturen «She Lies» uti vannet. Den er laget av rustfritt stål og glasspaneler og er cirka 12x17x16 meter. Den er permanent installert og flyter på en betongplattform, og roterer rundt sin egen akse. Kunstneren heter Monica Bonvicini. Skulpturen ble plassert der i 2010.
Og her imponerer jeg med kunnskap? Neida….har Googla på nettet jeg vettu.
Og så operahuset med Ekebergåsen i bakgrunnen. I forgrunnen en båt som er del av Oslo badstuforening, tror jeg. Og lenger bort, utafor bildet, er KOK Oslo som også er et badstuanlegg langs Langkaia.
Det var faktisk mange som bada der, og sikkert tok badstu etterpå. Tøffinger. Ikke noe for meg.
Liker du å bade i iskaldt vann?
Og her er det innlegget jeg lovet i begynnelsen:
En bloggutfordring kan arte seg på mange måter, og det dukker av og til opp sånne her på Blogg.no.
Denne gangen var det bloggen UTIFRILUFT av Margrethe som ga oss en oppgave.
Ikke helt uoverkommelig, så slengte meg på.
Og det skulle vise seg at mange gjorde det. Artig.
Vi fikk i oppdrag å sende henne et bilde som vi følte var en idyll for oss.
Det kan jo være så mangt, og sjølsagt variere fra person til person.
Jeg tok ikke et nytt bilde, men valgte et gammelt bilde som jeg tok da vi hadde en rast nede ved Sørenga Sjøbad i Oslo på våren fjor.
Barney, knea mine og appelsinen kom med som forgrunn🤗
Hvis du klikker deg inn på den blå linken til Utifriluft-Margrethe jeg la ut i begynnelsen her, får du se alle de idylliske bildene hun mottok fra oss bloggere som deltok.
Jeg har ymta innpå om utidetblå-tur med den blå trikken i et tidligere innlegg. Må nesten holde det jeg har lovet både overfor deg og Barney😅
Så i går tok vi trikken ned til byen.
I stedet for at midtpådagen-turen vår ble tatt på den vante måten oppi skogen her, traska vi altså bort til trikkeholdeplassen.
Det vart en liten smak av utidetblå-tur. Må starte forsiktig. Senere drar vi lenger med trikken. Kanskje til endeholdeplassen. Eller kanskje bytter over til T-bane, annen trikk eller buss. Mange muligheter.
Men nå altså bare ned til Bjørvika. Så gikk vi en god tur derfra.
Tok en del bilder som jeg vil vise deg, men tar det i neste blogginnlegg.
Barney på trikken ser du på det øverste bildet.
Og under her venter han på trikken.
Det vart spenning på trikken.
Billettkontroll. Gikk greit for meg, for hadde husket å skaffe meg billett på Ruter-appen. Enkel prosedyre. Og jeg har blitt så gammal at jeg kjører for halv pris👍 Kun kr.20,- for turen, og billetten varer i 1 time.
Så hvis jeg vil ha en skikkelig sightseeing rundt omkring i sone 1, som det heter, kan jeg både kjøre trikk, buss og T- bane i en hel time.
Bruke samme billetten ved overgang til andre transportmidler. Men gidder vel ikke det. Eller kanskje. Vet aldri hva jeg finner på…..
Under her ser du i hvert fall billetten min på den ene turen i går.
Koselig bilde, da, av sovende løve.
Og denne ble godtatt av billettkontrolløren.
Det var en passasjer som dessverre ikke hadde billett, så da vart det litt å følge med på da 4 kontrollører konsentrerte seg om ham resten av turen vår. Vart nok ikke billig for ham.
Oh shit😯
Googla det nå. Ruters gebyr er kr.1150,- (ettusenetthundreogfemti!), eller kr.950,- hvis du betaler på stedet.
Såpass, ja. Da er det ikke særlig lurt å snike på trikken for å spare 20 kroner😝 Og ikke har jeg tenkt å gjøre det heller. Men fy søren.
Veldig viktig å løse billett FØR jeg går ombord også. Det står faktisk på døra til trikken.
Her er et tidligere innlegg: Ut i det blå med den blå.
Ikke gjort det ennå. Men følte at vi var ute i det blå i går. Bildene jeg tok fikk et kledelig blåskjær i den solfylte dagen….hvor vi gikk i skyggen.
Kom oss fort til sola igjen, for det er koseligst på denne tida av året.
Så langt ut i februar varmer sola veldig godt. Deilig.
Men altså skyggebilder på bloggen.
Hvor vi var?
Ikke lenger unna enn i nærheten av Skullerudstua. Tok bilen. Ikke trikken. Den går ikke dit.
Gikk likesågodt en tur innom Plantasjen da jeg var på de kanter. Trengte opptenningsved til peisovnen. Har store bjørkekubber, men må ha de tynne pinnene også, i tillegg til opptenningsbriketter. Da blir det bra fart på fyringa, varmt i stua og lavere strømregning🤗
Her er UT I DET BLÅ MED DEN BLÅ som jeg skrev tidligere.
Jeg fikk tips om en artikkel på Forskning.no: “Hunder skjønner hva du sier”.
Det var vel egentlig unødvendig å lese den, tenkte jeg, for jeg vet at Barney skjønner hva jeg sier. I hvert fall noe av det jeg sier. En annen ting er at han noen ganger later som han ikke skjønner det.
Men nå er det altså noen som har fått forskningsmidler til å finne ut av dette som for meg er innlysende.
Noe skal det forskes på, og noe skal jo penga brukes til. Håper da at jeg i hvert fall lærer noe nytt av denne forskningsrapporten, så pengebruken kan forsvares.
De har funnet ut at hunden min ikke bare kan forstå måten jeg sier ting på. Den kan også forstå selve ordene.
For å finne ut av dette, puttet de 13 familiehunder i en MR-skanner. En om gangen selvsagt. De var på forhånd trent opp til å ligge rolig i denne skanneren i 7 minutter.
Så ble de snakket til av eieren under skanningen. Og dermed kunne de etterpå se av bildene hvordan hjernene til hundene reagerte på ordene og tonefallet.
Resultatet var at områder i hjernen ble aktive når hunden gjenkjente ordene, mens de var inaktive når ordene ikke ga mening, selv om de ble sagt på en rosende måte.
De ser sammenheng med mennesket. Hos oss aktiveres de samme delene av hjernen når vi reagerer på ulike ord, intonasjon og følelser. Hundene er altså også i stand til å tolke og danne seg et samlet bilde av meningen med det som blir sagt til dem.
Interessant. Skal tenke på det ved innlæring av nye ord. Krøllen min kan en del ord allerede og lyder de fleste av dem når han selv vil. Skal bli moro å lære ham enda flere ord og kommandoer. Jeg ser at han forstår hva jeg mener ved å se på adferden hans når jeg bruker ordene. Trenger ikke å putte ham i en MR-skanner. Kan forske litt på egenhånd, vi…….
Og selv om jeg av familemedlemmer blir tatt for å være smågal når jeg stadig vekk prater med hunden min, tror jeg jammen at det kan hjelpe på forståelsen av ord i følge denne rapporten.
Da fortsetter jeg med å prate til meg selv/Barney gjennom mine forskjellige gjøremål i huset. Der har jeg ham uansett i hælene stort sett hele tida.
For der jeg er, kan det være mat!
Jeg bor i den store byen Oslo. Stor i norsk målestokk. Men jeg bor ikke nedi sentrumskjernen, i gryta.
Vi holder til en 10-minutters trikketur unna, medregnet alle stoppene underveis.
Så lett å komme seg ned dit. Særlig når det går en trikk hvert 5.minutt.
Og jeg har 6 minutters gange til holdeplassen. Lettvint.
Alternativer finnes. Hvis jeg går 10 minutter andre veien, kommer jeg til bussen som også tar meg til sentrum.
Trenger ikke bil når man har så gode kollektivmuligheter.
Men jeg har bil. Og jeg bruker den mer enn trikken, for skal ofte andre steder enn akkurat der den og bussen kjører.
Det er rart med det å ha blitt vant til bilen. Blir litt bortskjemt. Kan dra når jeg vil og hvor jeg vil. Trenger ikke tenke på rutetider og eventuelle overganger fra den ene til den andre for å komme fram.
Men klart at jeg kunne få det til, hvis jeg bruker godviljen.
Har likevel ikke dårlig samvittighet for å bruke bilen. Kjører dessuten el-bil, som er mest ønskelig, etter hva jeg har forstått.
Fleksibiliteten liker jeg. Komfortabel med valgmuligheten, så lenge jeg kan. Beholder bilen så lenge jeg har lov til å kjøre. Kan bli helsemessige begrensninger med alderen. Går greit…foreløpig.
De 2 første årene jeg bodde her var det pandemi, og vi skulle helst ikke kjøre kollektivt. Da vart det bil. Kanskje derfor det har blitt for lite trikkekjøring. Jeg flytta hit i starten av pandemien i slutten av april 2020. Og den hersens pandemien varte og den varte….
I et nylig blogginnlegg skrev jeg at Barney og jeg skal ta trikketurer på måfå, ut idet blå, bare for å komme oss til andre steder i den uutforskede nye byen vår.
Da vil jeg så klart ta både bilder og gi referat fra turene våre.
Hvor har a mor dratt meg med nå?
Barney elsker å bære ting i munnen. Han leter alltid etter noe han kan bære når vi er på tur. Litt slitsomt noen ganger, for liker egentlig ikke at han finner pinner. Har nemlig en tendens til å gnage på dem, og jeg er redd for at fliser kan sette seg fast både i halsen og mellom tennene.
Har nemlig skjedd. Litt av et styr.
Så jeg kaster ALDRI pinner til ham. Men nytter ikke. Han finner dem sjøl hvor enn vi går.
Og det er ikke bare pinner. Ligger det henslengt votter og narresmokker på bakken, tar han det som sin skatt også.
Og slikt er det mye av.
Inne på Norsk Puddelklubb sin nettside finner jeg litt info og svar.
Puddelen brukes som apporterende fuglehund. Særlig til apportering av ender. Puddelen elsker å være i vann. Og den er både løpsglad og veldig glad i å bære ting.
Da kan jeg konstatere at min mellompuddel Barney er et godt eksempel på en puddel hvor disse egenskapene er meget godt utviklet. Men ikke alltid like greit. Særlig den frenetiske letingen etter pinner.
Etter hvert som det stusselige holkeføret går over, skal jeg bli flinkere til å ta med baller og andre leker som jeg kaste til ham.
Hvis jeg både kaster langt av gårde, og attpåtil uti et vann, skulle en tro at han fikk brukt sine godt utviklede instinkter til det fulle.
Løpe, bade og bære🐩👍
Skal love deg å trene mer på denne måten, Barney🐩🤗
Bærfangst er også gøy, og godt. Flink til å spise svartsurbær.
