Av mangel på noe annet, ja.
Det vart dette ferske bildet i dag.
I serien «Dagens bilde»
Så klart ikke det verste.
For solnedgangen er fin.
Og utsikten er upåklagelig.
Fra uti gata mi.
Sjursøya med Sydhavna.
Bunnefjorden.
Nesoddtangen.
Og Askerlandet bakerst i horisonten.
Foran solnedgangen.
Og i går:
Da vart det en nødløsning.
Og noe annet:
Da produksjonen var på bunn-nivå.
Da vart det puddelen igjen, da.
Han som måtte stille opp.
På denne onsdagen i februar.
Hvor det ikke har skjedd så mye.
Ikke mye å blogge om i hvert fall.
Bloggstjerna Barney svikter ikke.
Setter seg på kommando.
For at a mor skal få «Dagens bilde».
Utsikten mot vest.
Med øyene i indre Oslofjord.
Vakkert oppå der.
Er muligens håp.
Om å plagiere seg sjøl.
I går kveld ble det sånn igjen. Det var et fyrverkeri av farger i vest og det varierte fra minutt til minutt.
Noen dager kommer det og andre dager ikke.
Hvordan det oppstår? Alle vet at det er sola som gjør det og at det må være et skylag til stede som gjør det enkelt å se. Men ikke for tykt skylag, tror jeg. Tåke og tykt skylag er håpløst.
Jeg leste meg litt opp på emnet hos både YR og STORM.
Det er partiklene i atmosfæren som gir den røde solnedgangen. Partiklene kan selvsagt være luftforurensning, men ikke alltid.
Tross knallvær er det likevel noen høye skyer som gir de flotte fargene.
Når solen går ned i horisonten treffer den et mye tykkere lag av atmosfæren enn om den står midt på himmelen.
Partiklene i atmosfæren sørger for at sollyset blir brutt. Fordi de ulike fargene i sollyset har ulik bølgelengde, brytes de ulikt. De blå fargene bøyes vekk fra oss og det røde og oransje lyset som har lengre bølgelengde spres mindre, og når fram til oss.
Grunnen til at skyene har ulike rødfarger, kan ha med skyenes høyde å gjøre.
Når skyene har flere lag blir det ulike sjateringer. Tidspunktet for når skyene blir røde vil variere med hvor høyt skyene er.
Er det mye støv i atmosfæren blir rød-fargene ekstra kraftige, som under vulkanutbruddet på Island for eksempel.
Ja, dette var kanskje en enkel forklaring, men gir meg med den her. Ble i hvert fall litt klokere sjøl.
Hva med deg? Har du noe å tilføye?
Og du har sikkert også fine soloppgang- og solnedgangsbilder, tenker jeg…… Det kryr uansett av dem på sosiale medier. Så dette bildet mitt er vel ikke akkurat unikt.
Soloppgang, ja. Det er jo samme fenomenet med samme årsak når den deilige sola står opp i øst.
I dag ser jeg ikke sola, men plutselig er den der, og plutselig er solnedgangen der. Spennende…..En av dagliglivets små gleder, sier nå jeg….
♦️
Nå først skal jeg innrømme noe. Jeg har kopiert meg sjøl. Drevet med sjølplagiat. Klippet ut og limt inn. Stjålet fra meg sjøl. Men jeg innrømmer det i hvert fall. Og jeg har ikke stjålet det fra noen andre.
Det du kan lese over her er ren kopi av et innlegg jeg hadde på bloggen i februar 2019. Bildet også. Men tenkte at temaet er like aktuelt i dag, 5 år etterpå, og kanskje for evig og alltid, så derfor……Bildet ble tatt fra takterrassen min i leiligheta på Hamar. Altså i februar 2019.
NRK om fargerik himmel.
Joda, du har sett det før. Hvis du har vært innom bloggen min. Har vist mange bilder av puddelen Barney som bærer ved i hus. Det skjer egentlig hver dag, hvis pinner er tilgjengelig der ute. Snøen setter begrensninger for ham så klart. Men hender at han roter dem fram under snøen også. Luktesansen er utmerket.
Men tok nå et bilde av ham igjen, da, med kjeften full av pinner. To store denne gangen. Fin opptenningsved for a mor.
Skjer lite i livet mitt, sier du kanskje, når det blir så mange skriverier om den puddelen og livet rundt ham. Men han er nå tross alt en stor del av livet mitt, så kommer ikke utenom når jeg først har bestemt meg for å blogge om hverdagslivet mitt. Men heldigvis skjer det andre ting også, og det hender at du får innblikk i de hendelsene.
Kommer for eksempel til å skrive litt om den konserten jeg var på i Operaen i går kveld. Vent og se……
Men inntil da…..setter inn noen tidligere hverdagslige pinne-bidrag.
Når Barney ikke får gjort jobben
Ikke gutten i røyken, men….
På’n igjen
Å få et bilde til å vise virkeligheten
Er ikke alltid så lett
I «Dagens bilde» vil jeg prøve
Det er holke
Vært det ei stund nå
Men når «melisdrysset» kommer oppå
Blir det uforutsigbart
Polert
Og ekstra glatt
Sjøl med piggene ute
Det vil si lange pigger under skoa
Blir det skummelt
Det vart sakte fart på morgenturen med Barney i dag
Gikk bra
Kom oss helskinnet inn til frokost begge to
Et par av de siste innleggene:
To enkle kyllingmiddager
Dagens…
Vært pause en måned nå
Fra «dagens bilde»
Hatt et annet prosjekt
Det var Frodiths lille januarmoro
Nå er det slutt på den moroa
Så nå må jeg finne på noe sjøl
Og da starter jeg så smått opp igjen
Med «dagens bilde»
På denne første dagen i februar
Det ble knipset på morgenturen vår klokka ni i dag
Furutrær i en dam av smelta snø, med is oppå
Ved Ekebergsletta
♦️
Og det siste innlegget mitt i Frodiths januarmoro:
Det siste ordet er GLEDE
Det forrige bildet i serien «dagens bilde» kom 31.desember med tittel:
En litt koko skihistorie.
Vi snakker mye om været, vi nordmenn. En kjent sak. En god grunn er det nok, for det er mye VÆR, og særlig nå for tida. 
♦️
Men det at vær får navn er litt spesielt. Jeg har egentlig lurt litt på hvorfor noen uvær får tildelt et navn og noen ikke. Har helt sikkert med styrkegraden, vindhastigheten og eventuelt nedbørsmengde å gjøre. Men hvor går grensen? Det kom et skikkelig uvær innover Nord-Norge i forgårs. Verste i manns minne oppi der, sa noen. Men det oppnådde ikke den ære å få et navn? Eller har jeg gått glipp av det?
♦️
I dag derimot, kommer det et uvær som nærmer seg Mørekysten og Nordfjord og det har fått navn. Det heter INGUNN.
Da må det være et sterkt uvær. Kommer onsdag, sies det.
Men tilbake til hvorfor noen uvær får navn og andre ikke.
Jeg husker HANS. Det må vel være det forrige som fikk navn? I hvert fall hvis det følger alfabetet. Det er slik. Og her setter jeg inn en link som gir svar.
«Klar tale» skrev i august 2023 om dette. Artikkelen var skrevet etter Hans og før Ingunn, så de visste ikke at neste kom til å hete Ingunn, for det holdes hemmelig til like før uværet ankommer.
♦️
Det er Meteorologisk institutt som bestemmer navnene, og for likestillingens skyld er det jente- og guttenavn annenhver gang. Hans, Ingunn….og neste må bli et guttenavn på J. Spennende. I hvert fall slapp jeg unna å få et uvær oppkalt etter meg, for jeg har bokstaven G, men den gang valgte de Gyda.
♦️
Men da er det verre for en av naboene mine nå, for hun heter Ingunn. Men hun tar det med knusende ro, og fikk seg i tillegg en god latter, og da kunne vi begge spøke om det😅
Alfabetet følges, med unntak av C, Q, X, Z, Æ, Ø og Å. Og de unngår navn på kongelige samt statsminister og slikt.
Det blir lenge til neste gang jeg har mulighet for at et uvær blir oppkalt etter meg, men like greit.
Spøk til side, for jeg sitter nok trygt her på østsida av fjellene, og jeg må bare ønske at Ingunn oppfører seg noenlunde greit mot dere på vestsida av fjella og videre oppover kysten🤞
Jeg vet om noen bloggere som har mange fine dråper i bildearkivet sitt. Har fått se mange av dem i varierte innlegg. Jeg har ingen bilder av dråper. Skal jeg gjøre noe med det for bloggens skyld?
Tema den 29. januar er nemlig DRÅPE. Og dette er stelt i stand av Frodith i hennes lille januarmoro.
Ikke lett med det snøværet som foregår når dette innlegget skrives et par dager før publisering. Hm. Ut på leting etter istapper og håp om mildvær igjen kanskje? Lar det bero litt, jeg. Kommer tilbake med en løsning. Kanskje.
————————————————————————————
Som du sikkert allerede har sett og skjønt, så har jeg fått til et bilde som illustrerer DRÅPE….. i grevens tid. Kjente at det dryppet i huet mitt på en av turene våre i skogen. Så opp, og der hang de……dråpene.
Hopp, sa Frodith, og vi hoppet.
Nå skal du høre.
Det vart ikke slik i år.
For det var overskya og snøvær.
Mye snøvær.
Sola så jeg ikke.
Og mye mer snø på bakken var det
Sjøl om det var snø denne dagen for 1 år sida også.
Slik du ser det på bildet jeg tok da.
Her er det jeg skrev den 28.januar 2023:
♦️
«Opp til denne solnedgangen «vår» er det bare 5 minutter å gå.
Du ser indre Oslofjord med øyer.
Og Nesoddtangen bak øyene til venstre.
Vakkert oppå der.
Dette var i halvfemtida på fredag.
Så godt at det blir senere mørkt.
Koseligere å gå luftetur med Barney i dagslys.
Dagen har blitt 1 time og 45 minutter lengre siden vintersolverv 21.desember.
Jeg takler alle årstider veldig bra.
Ingen depresjon eller tungsinn på grunn av det.
Heldigvis.
Takler også holka jeg må pigge meg fram på for å komme opp til utsikten.
Men veldig godt med mer dagslys.
Sjøl om det er koselig inne når det er mørkt.
Etter hvert vil alle 3 daglige lufteturer med Barney foregå i dagslys.
På det mørkeste er det 2 turer i mørket og 1 i dagslys.»
Er ikke dette et HOPP, så vet ikke jeg.
Måtte lete i fotoarkivet igjen for å finne et HOPP.
For hverken Barney eller jeg fikk til et ferskt HOPP.
Og ikke gadd vi heller.
Og HOPP måtte det bli.
For jeg vil ikke skuffe Frodith.
Og det er skammelig å gi seg.
Snakker jo om Frodiths lille januarmoro.
Tema for dagen er HOPPE.
Det kunne for såvidt ha vært en hest også.
Ei HOPPE.
Men valgte Yngste barnebarn som hoppa så fint i september.
Om å være rar.
Så dro vi motsatt vei.
