Den vakre timen…..


Barney i blåtimen
Med refleksvest
Som Viggo Venn
Vart dagens bilde
Den 14.desember
Fint og lyst i skogen
Sjøl om det er nesten mørkt
Snøen lyser opp
Fin tid
Måtte snøen bli liggende
Men snart kommer kakelinna
Tenker jeg
I år også
Men slik skal det være
Som det alltid har vært
I adventstida

Og et tidligere bilde:
Dette må bare bli lørdagens bilde.
Og Wikipedia om Blåtimen

Unnskyld, hva sa du?🙄


På denne mørke tida av året er det vanskelig å få til hundelufteturer bare i dagslys. Men kunstig lys er det, så vi går aldri i mørket. For det meste holder vi oss langs veien på kveldsturen. Redd for mørket i skogen, kanskje? Er nå uansett trygg med «vaktbikkja» ved min side, sjøl om puddelen kanskje ikke ser veldig skremmende ut.
I går kveld gikk vi en annen vei. Faktisk opp mot skogen, men i en lysbelagt gangvei. Koselig vinterlandskap.
Litt lenger oppi bakken observerte vi en stor, svart hund og en «telefonfokusert» mann. Begge sto stille. Barney stoppet og jeg stoppet også. Ventet på ham. Hunder stusser når skapninger stopper opp. Trussel der framme? Men han var bare avventende nysgjerrig, så jeg på kroppsspråket. Den andre hunden vart mer skeptisk. Lutende nakke. Dette så mannen, og da han fjernet seg fra telefonen, fortsatte å gå nedover bakken og så etter hvert passerte oss, kom han med en kommentar som jeg stussa over, ble irritert for, og ikke minst glad for at jeg klarte å reagere på sporenstreks.
♦️
«Du vet at å stoppe opp slik virker provoserende på en hund?», presterte han irritert å si. Hva i all verden, tenkte jeg. Og heldigvis var jeg mer snarrådig enn vanlig, da jeg rakk å svare i det han hastet forbi oss: «Det var faktisk DERE som sto stille først». At jeg turte. Mørkt var det. Skog var det. Ikke visste jeg hva slags type dette var, og i tillegg hadde han større bikkje enn meg.Tenkte jeg etterpå. Noen ganger er det nok greit å holde kjeft og ikke være så snartenkt og munnrapp. Men heldigvis gikk det greit. Han svarte meg faktisk. «Beklager….det så jeg ikke».
Da, så. Godtatt. Ferdig med den saken. Vart bare et lite blogginnlegg av det.

Den 16.dagen på den 13.desember

Det dreier seg om temaet «Dagens bilde».
Jeg har holdt ut…og dermed holdt det jeg har lovet.
Har presentert «Dagens bilde» hver dag i 15 dager.
Og her kommer nummer 16.
På sjølveste Lucia-dagen den 13. desember.

Det blir enda et bilde sett fra vandring i gata.
Nysnø og lyslenker blir ikke feil sammen.
Vakkert.
Dette får lov til å representere Lucia-dagen
I mangel av bilde fra Luciafest i skole eller barnehage.
(Og lussekattlink under bildet.)


Slik baker jeg lussekatter.

Blålys i hagen

Det er den vakre adventsgata
Og nå kom det mer snø
Og det vart mer lys i hagene
Blått lys på juletre
Stakittgjerde med snødekorasjon
Måtte bare ta bilde
Så da vart dette «Dagens bilde»
Så enkelt
Men ikke nok med det
Lysa på treet skifter farge
Rødt, lilla, oransje…..
Vakkert skue
Gjør kveldsturen vår ekstra fin
Et annet bilde fra gata vår.

 

Søndagens utvalgte


Jeg fortsetter med oppgaven jeg har gitt meg sjøl.
Nå på sjette dagen.
Dagens bilde.
Og det har blitt desember.
Den tredje dagen i desember.
Jeg går forbi her hver morgen.
Sammen med puddelen Barney.
Det kunne ha blitt 365 forskjellige bilder.
Av samme motiv gjennom ett år.
For lyset endrer seg.
Årstidene endrer seg.
Været endrer seg.
Spennende og vakkert.
Det er de betongballene i Tufteparken.
Nærområdet mitt.
Skrevet om dem før.
De rare ballene.