Er ikke dette et HOPP, så vet ikke jeg. Måtte lete i fotoarkivet igjen for å finne et HOPP. For hverken Barney eller jeg fikk til et ferskt HOPP. Og ikke gadd vi heller. Og HOPP måtte det bli. For jeg vil ikke skuffe Frodith. Og det er skammelig å gi seg. Snakker jo om Frodiths lille januarmoro. Tema for dagen er HOPPE. Det kunne for såvidt ha vært en hest også. Ei HOPPE. Men valgte Yngste barnebarn som hoppa så fint i september. Om å være rar. Så dro vi motsatt vei.
En snøengel er ordet jeg skal illustrere på denne 21.dagen i Frodith sin lille januarmoro. Det mangler ikke materiale til å lage snøengel. Det kan jeg trygt fastslå. Mer enn nok av det rundt omkring meg for tida.Og det stopper heller ikke med det at jeg ikke er ute. For det er Barney og jeg 3 ganger om dagen. Vi labber enten i nysnø eller går på smale, opptråkka stier i skogen. Så for meg vil det være den enkleste ting i verden (nesten) å legge meg ned å forme en god, gammeldags snøengel. Slik jeg gjorde i barndommen. Flakse med armer og bein for å skape et englelignende bilde i snøen. 😇 Jeg skal ha for at jeg prøvde. Uten at jeg har noe bevis for det. Når jeg først kler på meg alle laga for å gå ut, lar jeg Barney være med. Orker ikke FOR mange turer om dagen. Utfordringen da blir at han er så leken. Koselig det, men altså en utfordring når jeg skal lage snøengel. Fryktelig moro at a mor driver med slik tull. Så da blir det hopp og sprett og tjo og hei…..og helst oppi kunstverket mitt så klart. Så langt i skriveriene har jeg derfor gitt opp snøengel-prosjektet. Kanskje det har dukka opp noe kreativt innen jeg er ferdig med å skrive………. 😇😇😇 Der vettu. Nå fant jeg et bilde. Men måtte krype til korset og LÅNE bilde fra det store Internett. Fin snøengel, da. Men du ser at jeg har beholdt KILDEN i overkant av bildet: iStockPhoto.com via Pixabay. Der var det gjort, og nå vart det plutselig lovlig også. Må jo oppgi kilde når jeg låner noe av andre, ellers blir det stjeling. Det har jeg jo visst hele tiden jeg har blogget. Rart at noen såkalt oppegående mennesker i samfunnet ikke skjønner dette enkle regelverket……. Men altså, da klarte jeg Frodiths utfordring denne dagen også, med litt hjelp…. Det vart i sterkeste laget kan man si Livet mitt er fullt av det
Vann er utfordringen i dag, den 17.dagen i Frodiths januarmoro. Vanskelig å finne åpent vann for tida. I hvert fall ute. Springvann er litt kjedelig i denne sammenheng. Går for et gammelt bilde av Mjøsa, der jeg bodde før. Ikke så lenge siden heller forresten. Flytta til Oslo våren 2020. Det ser nok ikke sånn ut nede ved Mjøsstranda akkurat nå. Har hørt nyss om at isen har lagt seg i år. Det skjer ikke hvert år. Men har så klart vært kaldt nok for det hittil, der oppe også. Barney elsker å bade, og på bildet ser du ham altså vasse i Mjøsa ved Domkirkeodden og Jernbanemuseet. Domkirkeruinene i sitt glasshus bakerst. Den røde, gamle Løtenbygningen på Hedmarksmuseet. Nede ved vannkanten. Frodiths lille januarmoro Øynene Hender eller hender?
Uansett hvor mørkt det er…. Finnes lys Tur med Barney i mørket blir det ofte på denne tida av året. Men helt mørkt er det aldri. Lys både her og der og rundt omkring Både nært og i det fjerne. Det fjerne i dette tilfellet er Oslogryta Med Holmenkollåsen i bakgrunnen. Den snødekte hundesletta foran. Og vi trasker omkring Frodiths utfordring MØRKE På den ellevte dagen Noen tidligere utfordringer: LYS sa Frodith BLÅ Den sjuende dagen og kulde
Den sjette…..smak? Jeg tenker ikke på sanser egentlig, som i de seks sanser. Det er bare at den sjette utfordringen i «Frodiths lille januarmoro» er ordet SMAK. Og det skal presenteres i form av et bilde. Å ta bilde av smak? Nei. Det er usynlig. Men det må da kunne tolkes på en eller annen måte? ♦️ Jeg skriver og tenker samtidig, og når jeg er ferdig med det, kan jeg forhåpentligvis presentere et bilde for deg som gir mening, og som blir godtatt av Frodith. Vet at hun gjør det, for er meget fleksibel og snill den dama. ♦️ Skulle helst ta nye bilder, men er visst lov å rote i arkivet. Gjorde det jeg nå. Da vart det krøllebølle puddel-Barney som smaker på svartsurbær en augustdag. Han elsker svartsurbær, og plukker dem sjøl, som du ser på det nederste bildet. Januarutfordring fra Frodith Klarte jeg å lage en snømann til Frodith?
f Bildeutfordring fra Frodith på den tredje dagen. Og tema er TUR. Bruker Barney igjen, jeg. Fin turkamerat og glad i snøføre, tror jeg. Han protesterer i hvert fall aldri når vi skal ut, uansett vær. Turer går vi tre ganger om dagen. Så ikke vanskelig utfordring i dag. Her startet utfordringen: Frodiths lille januarmoro. Dyret Barney Hva i all verden
Bildegåte Ikke vanskelig Du gjetter helt sikkert Vært mye snøvær i det siste Legger seg til og med på gjerdet Fyller alle mellomrom Nesten Er jo vakkert Dette enkle også Noen tidligere bildeinnlegg: Skitur i tåke ble dagens bilde. Fortsetter med dagens bilde. Dagens bilde dag 3. Men enda viktigere: Dette er mitt bidrag i dagens billedutfordring fra Frodith. VÆR Den andre dagen i året 2024. Her er bildet fra den første dagen: «Frodiths dyr»
Måtte bli to bilder i dag I serien «Dagens bilde» Perfekt julestemning ute Vakker vinter Tåke i natt ga rim på trær og planter Seks kuldegrader og vindstille Barney og jeg på morgentur Stille og fredelig Kirkeklokker i det fjerne Andredag jul Bare koselig Fortsatt god jul!
Dagens bilde Førstedag jul Nydelig morgentur I snø og fint vær med Barney Rufsete krøllebølle som snart må klippe seg litt Idyllisk julero Slik det skal være Heldige oss Tankene gikk til fin julekveld i går Og forberedelser til familiemiddag hos meg i dag Føler meg privilegert Fortsatt god jul🙋🏼♀️🤶🏻 I går var det dette: Tid for denne igjen Og denne: Slik blir det nok omtrent i kveld også
Det var ikke i kveld Men på tirsdagen Da det var så fin himmel At dette bildet vart knipsa Det måtte vente til i dag For å bli «Dagens bilde» Må jeg ærlig innrømme Det var mange som tok bilder den kvelden Så jeg på Instagram og Facebook Himmelen var like fin på Hamar som i Oslo Og sikkert mange andre steder Men i dag er det VINTERSOLVERV Så koselig med et klarværsbilde🤗 Den lengste dagen i året I morra «snur det»