Mett etter sen og kraftig middag kvelden før og ikke mindre lett frokost, labbet jeg inn i bussen sammen med de andre “vikingene” for nye tokt.

Rakk en liten foto-tur langs elva før bussen gikk. Her fant jeg noen skulpturer.

The Famine Memorial er en skulpturgruppe som forestiller mennesker som led av hungersnød. Hungersnødstatuene langs elvebredden av Liffey i The Docklands. Her er kun to av dem avbildet. Det er flere av dem. De er lange og tynne og gjør inntrykk. De er til minne om den store irske hungersnøden 1845-1849. En million mennesker døde og en million emigrerte. Befolkningstallet sank med 25%. Grunnen var at potetavlingene ble angrepet av sykdom. Poteter var viktig, og er tydeligvis også viktig i dag. Jeg nevnte i et tidligere innlegg at vi ofte fikk 2 typer potet på tallerkenen. Det kunne være potetmos og stekte poteter for eksempel. Stygt å si, men nå tar de det igjen 😉

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Litt lenger bort er denne skulpturen. The Linesman eller trossemannen. Bronsestatue på City Quai.  Forestiller en mann som hadde den slitsomme jobb å ta i mot trosser fra skip som skulle fortøye. 

Så bar det av gårde mot Wickley Mountains sør for Dublin. The Garden of Ireland. I en fredelig dal oppi fjellene, mellom to innsjøer er ruinbyen Glendalough. Det betyr “dalen med to sjøer” på keltisk. To karakteristiske runde “blyantspisstårn” befinner seg i dette klosterkomplekset. Disse ble bygd på den tiden vikingene kom. De skulle beskytte klosteret mot plyndring. En av Irlands mange helgener, St.Kevin, drev et universitet her på 600-tallet. Det var veldig vakkert og fredfullt der oppe.

Og her er kirken i klosterkomplekset.

Mat måtte vi ha i dag også, og det ble som vanlig en gedigen treretters. Og den ble inntatt på Glenview Hotel mellom Glendalough og Enniskerry. Her er bilde av en dessert vi fikk på turen, men husker ikke om det var akkurat denne dagen. Pen å se på og god var den.

Og så var det blomsterflor. Vi som kom fra Norge hadde etter en lang vinter glemt hvor grønt og frodig det kan være i naturen. Men det er nå ekstra grønt i Irland uansett, da. Dette er hagen ved hotellet hvor vi spiste lunsj.

Så var vi klare for nye inntrykk. Ned igjen fra høyden mot byen Enniskerry. Fortsatt i Wicklow. Der ligger Powerscourt House med sine flotte hager. Derfor Powerscourt Gardens. Befinner seg ca 30 minutters kjøring sør for Dublin sentrum. Hagen er blant de fineste i Europa. Der er japansk hage, italiensk hage, rhododendronhage og mye annet. Fantastisk anlegg og nydelig blomsterflor. Her kommer noen få av bildene.

I parkens randsone fant jeg denne idyllen.

Og her utsikt fra parken. Mener å huske at det er “Sugarloaf”, Sukkertoppen i bakgrunnen.

Da var turen nesten over. Litt synd, men hadde fått så mange inntrykk at det kanskje var greit at det sluttet der. Og heldigvis hadde jeg alle bildene. Og det var mange, mange flere enn jeg har vist til dere. Kan ikke drive med direkte Irland-spamming heller…. 😉

Kan ta med noen få bilder til slutt, hvor noen er ganske karakteristiske for Irland. Her har vi sekkepipeblåseren. Det finnes altså både i Irland og Skottland.

Og her fra et bar-besøk.

Sett fra bussen på vår ferd tvers over Irland.

Og mer mat, da, som det alltid var nok av. Du sulter ikke hvis du drar til Irland.

Takk for at du ville følge med på turen, og hvis du ikke har fått med deg begynnelsen av reisa, kan du lese mer om det under her. Bare å klikke på linkene.

Del 1: Da kom jeg meg dit også.

Del 2: Fortsettelsen om den grønne øya.

Del 3: Orker vel litt til?

Del 4: På tokt mot Dublin.

Og to tidligere Irland-relaterte innlegg; faktisk opplevelser fra samme turen:

Riverdance-ekstase.

Da ønsket mitt ble oppfylt.

Limerick var erobret. Nå gjaldt det å finne Dublin.

Fra Limerick reiste vi til Irlands hovedstad. Vi tok veien gjennom grevskapet Tipperary. Plutselig dukket Rock of Cashel opp, Irlands Akropolis. Det er en imponerende klippe som rager høyt over slettene. De mektige ruinene vitner om kongenes og kirkens store makt i tidligere århundrer. Her hadde kongene av Munster sitt sete, og tallrike sagn og eventyr er spunnet rundt dette stedet.

Utpå ettermiddagen kom vi fram til hotellet i Dublin. Det sies at Irlands hovedstad bærer preg av alle diktere og nobelprisvinnere som  landet har frembrakt. Der er teatre, museer og bibliotek med ufattelig verdifulle originaler for litteraturelskere. Må nok komme tilbake for å oppleve alt, eller noe av alt dette. I en av de 800 pubene, spesielt i området Temple Bar er det lett å bli kjent med lokalbefolkningen! Her fikk vi god anledning til å smake på Irlands flytende spesialiteter, Whiskey og Guinnes, hvis vi ønsket det.

Vi var på omvisning på Old Jameson Distillery hvor vi også fikk smake husets spesialitet. Whiskey med ingefærøl var faktisk godt. Vet du at det skrives på ulik måte i forskjellige land? Whisky (skotsk) eller whiskey (irsk og amerikansk) er brennevin som er destillert fra brygg av korn. Whiskey / whisky  produseres nå i flere land hvor de mest kjente er Irland og Skottland.

Det var altså blitt dag 5. Vi fikk guidet busstur gjennom byen og så mange fine bygninger, og jeg legger spesielt merke til de fargerike dørene. Nå kan det hende at akkurat dette bildet ble tatt i en annen by/landsby. Husker ikke helt. Er jo over to og et halvt år siden jeg var der 😉 Men uansett. Masse sånne dører i Dublin også.

Dublin er grunnlagt av vikinger. De kom først fra år 795 på plyndringstokt, senere gjennom kolonisering og deretter etablering av et vikingstyrt kongedømme. Det var koloniseringsperiode fram til ca år 900. De befestede basene ble til byer. De bygget en borg i år 840. Vikingene mistet makten over Dublin i 1014, men byen fortsatte å være en viktig handelsby for vikingene helt frem til 1171.

Jeg drar gjerne tilbake dit for å oppleve mer, men først må jeg gjøre meg ferdig med denne turen. Har enda igjen et par dager. Hvis du vil, kan du følge med videre på turen til Wiclow Mountains, Glendalough og Enniskerry med Powerscourt Gardens.

Og hvis du ikke har fått med deg begynnelsen av turen, kan du klikke deg inn HER på dag 1, dag 2 her og dag 3 her.

Det var faktisk mer som skjedde denne femte dagen på turen. Vi dro på Riverdance-utflukt om kvelden! Det har jeg skrevet et eget innlegg om HER.

Det var blitt lørdag 6.mai i året 2017. Jeg befant meg i Irland på tredje dagen. På programmet i dag sto det først: “Utforsk Limerick på egen hånd”. Jeg elsker å komme på nye steder og få nye inntrykk. Det er så mange fine steder i verden. Jeg har vært så heldig å få oppleve noen av dem, og gleden er stor hver gang jeg går rundt et gatehjørne eller på en sti over en haug og har forventningen ……over hva jeg vil møte. Den spennende følelsen. Noe har jeg sett på bilder fra før, men å oppleve det selv er spesielt.

Jeg pleier å lese litt på forhånd om stedene jeg skal besøke. Det gir en ekstra glede. Det gjelder særlig når reisen er egen-planlagt, men også ellers. Det blir en viktig del av reisen, akkurat som etterarbeidet også er det. Etterarbeid vil si å se over bilder som er tatt, og mimre litt.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Hva når dette synet møter deg rundt neste gatehjørne! Kan vel kalle det hagekunst. Det var på vår byvandring gjennom Limerick vi fant denne snodigheten.

Litt om Limerick, sakset fra Wikipedia:

Limerick er administrasjonsbyen i grevskapet Limerick. Den ligger ved elva Shannon. Byen har i underkant av 53 000 innbyggere innenfor bygrensen, men med forsteder har den i overkant av 93 000. Byen ble grunnlagt i forbindelse med vikingenes ankomst i 812, men det er tegn til at det også var bosetninger der tidligere. I det 12.århundre ble den omstrukturert av normannerne.

Jeg har allerede skrevet to innlegg om Irland som du kan lese HER og HER.

Vi bodde på Hotel Savoy i Limerick. Jeg har tidligere også fortalt at det var raust med mat til alle måltider. Til frokost kunne vi få egg i mange varianter. Egg Benedict hørtes forlokkende ut. Da ble det ikke bare ett, kan du skjønne 😉 Burde ha forstått at det var store porsjoner her også…..Men godt var det!

Dette var altså før byvandringen.

Det er tydelige forskjeller mellom bydelen på den nordlige elvebredden “English Town” med borgen, og den eldre bydelen “Irish Town” på sørsiden av elva. Jeg går ikke mer i detaljer på det her, for er du interessert , kan du lese deg til det andre steder…..

Fra byvandring i Limerick.

Og hva med denne gatekunsten? Veggmaleri.

Og må jo ha bilde av en pub

Dette var formiddagen. På ettermiddagen ble det “afternoon tea” på flotte Dromoland Castle noen kilometer utenfor byen. Det har jeg skrevet et eget innlegg om tidligere, og det kan du lese HER. Men jeg gir dere et bilde her også. Slottet var tidligere hjemsted til kongene av Thomond, etterkommere av Brian Boru, eneste overkonge av Irland. Dette fikk vi vite av guiden.

Ikke nok med det. Vi skulle oppleve mer denne lørdagen. Kveldens middag var lagt til en ridderborg litt utenfor byen. Middelalderbankett på  Bunratty Castle.  Befinner seg ca midt mellom Limerick by og Shannon airport. Det ble en kveld med nytelse for ører, øyne og gane!

Maten var nok ikke fra Middelalderen, men menyen var tilnærmet. Og jeg fikk kun en tollekniv som bestikk. Her skulle det spises på gammelmåten. Hogg fast kniven i kjøttstykket og et! Og bruk andre hånda til hjelp! Og mjød i keramikkrus. Tre-retters her også selvsagt. Eller var det 4 retter? Ble mett nok den kvelden også.

Alle servitørene i middelalderkostyme. Stilig.

Og her er deler av underholdningen avbildet. Eller er det malt? Burde jo ha vært det, men er faktisk foreviget av mitt telefonkamera. Det ble et malerisk preg over bildet…om jeg skal si det sjøl.

Og mer skulle vi oppleve de neste dagene.

Jeg våknet i en stor hotellseng i Limerick. Det var blitt dag 2 av min Irlandsreise. Den første dagen på turen kan du lese om HER.

Irland er navn på staten og på øya. Statens navn har to former: Eire og Irland. Navnet Éire kan komme fra keltisk for «godt land». Romerne kalte landet Hibernia. Irland kom i bruk på 1100-tallet i forbindelse med normannernes erobring. (Wikipedia)

Irland har en rik og litt brokete historie. Jeg vil ikke gå i detaljer her. Det kan du lese deg til andre steder 🙂

Dag 2 altså. Måtte stå opp tidlig, for bussen som skulle bringe oss på utflukt videre vestover kom klokken 9. Måtte spise frokost først også, selv om middagen fra i går kveld satt godt i fortsatt.

Første stopp var de megalittiske gravkamrene fra bronsealderen anlagt ca.2500 f.Kr. Befant seg oppe på slettelandet på vei til Burren og vestkysten. Se bilder under her.

Ett av de karakteristiske steingjerdene på Irland (under her).

På det golde slettelandet med stein og gras og mye vind var det overraskende nok mange blomsterslag som klorte seg fast mellom steinene. Det ser ut som et godt planlagt steinbed, men det er de ikke. Vokser vilt. Primula blant annet.

Vi reiste videre og stoppet ved Aillwee Caves. Dryppsteinshuler i grevskapet Clare (se bilde under). Fikk ikke gode nok bilder til å vise her, så blir bare skiltet som blir med. Det var veldig vakkert og fascinerende der inne.

Mat sørget de for at vi fikk i dag også. Tre-retters til både lunsj og middag.

Men før retur til hotellet i Limerick og middag, opplevde vi de vakre Moherklippene. De stuper loddrett 200 meter ned i Atlanterhavet. Utsikten fra stien langs toppen av klippen et fantastisk. En veldig fin naturopplevelse.

Hvis du vil vite mer, er jeg plutselig tilbake med mer fra Irlandsturen. Følg med!

Riverdance altså! Eller egentlig irsk dans. Hører jeg det, kan jeg ikke sitte stille. Første gang var 1994. Det var melodifestival, eller Melodi Grand Prix, som jeg sier….. i Dublin. Eller Eurovision Song Contest.

Wikipedia sier: The interval act was the first-ever performance of the Irish dancing spectacular Riverdance.

Det var skikkelig bra pauseinnslag! Jeg ble frelst.

Det irske Riverdance-kompaniet kom senere til Norge. Vi dro til Oslo Spektrum i 1999. Det var første gang de var her. Fantastisk forestilling. Måtte nesten binde fast beina 😉 Jeg var senere på ytterligere to forestillinger.

Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Irland, yndlingsdansens hjemland. Og det er ikke helt uoverkommelig i og med at det ikke er så langt unna.

Det er forresten flere faktorer ved Irland som fascinerer meg. Så det var en enkel beslutning da det bød seg en tilrettelagt anledning.

I 2017 ble jeg med på en fellestur til Irland. Først fly og så buss. Fantastisk tur. Jeg har skrevet om turen i et tidligere innlegg, som omhandlet afternoon tea.

Jeg fikk oppleve irsk dans. Det var et mindre lokale enn Oslo Spektrum, men ble en minnerik hendelse allikevel.

Jeg skal lage et innlegg senere med informasjon og bilder fra den 7 dager lange turen.

Det var en av de siste kveldene vi var der, 8.mai 2017. Vi dro med buss fra Dublin til The Merry Ploughboy Pub noen kilometer utenfor byen, i Rockbrook. Der var det opplegg med middag og underholdning. Og noe av det var altså dans. Den irske folkemusikken har alltid stått høyt hos meg. Det er noe med rytmen….Så den delen av underholdningen falt også i smak. Har et bilde av musikerne litt lenger ned her.

Og har jeg prøvd irsk dans selv? Bare på stuegulvet hjemme 😉 Og jeg understreker prøvd, for det ble kun fri koreografi 😉

Litt mer info fra Wikipedia:

Irsk dans er folkedans og konkurransedans som består av solodans og gruppedans. Begge formene er kjennetegnet gjennom en rett holdning, armene ved siden og raske fotbevegelser. Irsk dans utføres i både myke sko og steppesko.  På verdensbasis er det vanligst å begynne å danse som barn, men det har nå blitt vanligere og også begynne som voksen, særlig i land utenfor kjerneområdene. I Norge og resten av fastlands-Europa begynner de fleste danserne i voksen alder, og de fleste danseskoler tilbyr kurs til alle aldre. Denne utviklingen, sammen med den internasjonale spredningen av danseformen, kan i all hovedsak tilskrives Eurovisjon-opptredenen i 1994 med de påfølgende danseforestillingene «Riverdance» og «Lord of the Dance». Etter dette banebrytende pauseinnslaget har irsk dans som oppvisningsdans, ofte kalt show, hatt svært stor utvikling i omfang og variasjon. Alle danserne i de forskjellige showene og show-opptredenene har fortsatt bakgrunn i konkurransedans.

Jeg skrev om ettermiddagsteen her om dagen også. Se HER. Da var det Irland. Jeg får gjøre meg ferdig med dette tema for denne gang og ta med opplevelsen i København også. Da bestilte min datter ettermiddagste for oss på hotellet vi bodde, i desember 2017. Det var altså en førjulstur til København. Vi fikk gjort mye annet der nede også, men nå er det “afternoon tea” som gjelder.

Det var ikke akkurat noe dårligere enn det jeg fikk i Irland!

Her var vel smørbrødene mer preget av nettopp Danmark, og det er slettes ikke dumt. Men ellers…..Får vann i munnen her jeg sitter og skriver. Scones og deilige, små kaker som forventet. Var jammen sulten, for det kan du se på neste bilde!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Nei, sett noe slikt! Det var så godt at vi spiste opp nesten alt! Bortimot flaut å si og vise. Det skal nevnes som vårt forsvar at vi brukte lang tid på herlighetene.

Å oppleve ekte engelsk “afternoon tea” høres vel egentlig ikke uoverkommelig ut. Det kan jeg få i Norge også. Så var det dette spennende aspektet med utlandet, da.

Jeg måtte merkelig nok bli drøyt 66 år før min første “afternoon tea”. Jeg var med på en fellestur til Irland i mai 2017. Den turen har jeg masse bilder fra og mye å skrive om, men det får bli en annen gang. Nå konsentrerer jeg meg om den ettermiddagen vi var i teselskap.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vi kjørte buss til et slott utenfor Limerick som het Dromoland Castle Hotel. Skikkelig stilig!

Og her var menyen.

Oppdekningen var det heller ikke noe å si på. Guiden fortalte oss at i et så fint teselskap ble det forventet at vi oppførte oss pent 😉  Man tar melk i teen hvis det skal være korrekt. Og det måtte prøves. Var faktisk godt. En anne ting var at koppen ikke skulle fjernes fra skåla før etter at den var løftet opp fra bordet. Det vil si at skåla ble tatt opp med venstre hånd samtidig som høyre hånds fingre tok tak i hanken. Og så kunne jeg drikke, med skåla fortsatt i venstre hånd under koppen. Jaja. Følte meg rimelig  adelig der og da.

Og her var delikatessene. Det skal være tre etasjer med godsaker. Her er det også regler som bør følges for å vise at man har dannelse. Man forsyner seg av en etasje om gangen, og ikke i en hvilken som helst rekkefølge, nei!

Den mest kjente på nederste etasje er agurksandwichen, tynne skiver av loff smurt med kremost og fylt med tynne agurkskiver. Disse kunne i gamle dager gjerne spises uten at man tok av seg hanskene. Tenk det!

Øverst er det scones, et slags rundstykke laget på bakepulver, som er en anelse søt. Disse spiser man med syltetøy og krem.

Så er det den midterste etasjen med kaker.

Jeg kan ikke si annet enn “namnam”…..

Et stiileben av bringebærkake med sukkerskulptur.

Atmosfæren i det gamle slottet som var gjort om til hotell bidro meget sterkt til at denne seansen levde opp til mine store forventninger! Det var så vellykket at jeg måtte gjenta det da dattera og jeg var i København i desember 2017. Skal ikke se bort fra at jeg skriver om det også.

Litt historikk: Det sies at tradisjonen med å drikke afternoon tea som slett ikke bare er en kopp te, men en kopp te servert sammen med lette sandwicher og noe søtt, stammer fra 1700-tallet. En hertuginne klaget stadig over at hun ble veldig sliten sent på ettermiddagen. På den tiden var det vanlig i hennes miljø bare å spise to måltider om dagen. Man spiste frokost og så middag klokken åtte på kvelden. Løsningen til hertuginnen ble å ta en kopp te, og litt lett mat på rommet sitt sent på ettermiddagen. Siden begynte hun å invitere venner over for å drikke te og spise sammen med henne, og dette ble så populært at andre i samme miljø begynte å gjøre det samme. Snart var det helt vanlig i hele overklassen å drikke te og ta et lett måltid på ettermiddagen. (kilde: Stavanger Aftenblad)

#afternoontea #teselskap #sandwich #scones

:I dag var det tid for legetime på øyepoliklinikken ved  Elverum sykehus. Jeg har skrevet om forhistorien i et innlegg i går. Se HER.

Det var bra timing på den timen, for pensjonisten måtte stå opp tidligere enn normalt, og det passet jo bra da jeg fortsatt har den “egentlige” tida, sommertida i kroppsrytmen, for å si det sånn. Hadde det vært før helga, hadde jeg nok vært trøttere. Det gikk greit østover selv om det både var litt morgenrush og vegarbeid.

Jeg ble kjørt, for kunne ikke kjøre hjem selv, hadde jeg fått beskjed om. Jeg ville bli behandlet med øyedråper som utvider pupillen, slik at lege kan se bedre inni øyet. Da ville det bli så lyst for meg i 5-6 timer at jeg måtte bruke solbriller. Og i tillegg ville jeg få tåkesyn, så derfor ble jeg passasjer i dag.

Mer om undersøkelsen kommer jeg tilbake til i et annet innlegg i kveld.

Jeg snakket om å grue meg eller ikke i forrige innlegg. Jeg klarte å holde det på et veldig greit nivå under reisa, og klarte å nyte den vakre soloppgangen på veien østover.

Det ble en festlig bursdag i dag. 3-åringen og gjestene koste seg, voksne og barn i skjønn forening.

Moro med barnebursdag.

Pølser med deilig tilbehør og brus er jo obligatorisk. Så fortsatte det med kakefest!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Og ikke nok med det. Det var skattejakt i skogen!

Ut på tur snart, med el-bil til Oslo.

I dag er det bursdagsfeiring for 3-åringen. Jeg bakte og pyntet kake i går. Se forøvrig eget innlegg om det. Bilen er full-ladet og gavene er innpakket. Nå er det bare mommo som skal pyntes på, og det kan ta tid 😉

Passasjer skal jeg også ha, så vi prater oss innover.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er en del veiarbeid helt ut til Stange, så der er det rundkjøringer og 50- og 70-soner helt til Kolomoen bru som forøvrig er rosa-belyst i oktober. Men det går greit. Beregner litt bedre tid og ser fram til at veien er ferdig om ett år. Da blir det 4-felts motorvei hele strekningen Hamar-Oslo.

Nå må mommo-pyntinga starte……og mer fortelling følger etter festen….