Det er da koselig og pent, sjøl om det er alt for tidlig. Fulgte en gjest ned til Oslo S her om dagen. Hadde fint klart det på egen hånd, men tenkte det var greit både for Barney og meg å få oss en luftetur både med gange, trikk, buss, trikk og enda litt spasering…..før Sentralbanestasjonen.
♦️
Vi hadde hatt besøk nordfra, og på strekningen mellom Oslo og Hamar går det tog hver time, så det er et veldig bra alternativ til bilkjøring. Billigere blir det også. I hvert fall når man kan kjøre på honnørbillett. Ellers ville det med bil ha blitt mye pengebruk på både drivstoff og bommer tur-retur.
♦️
Inne i hallen møtte dette synet oss. Det lysende juletoget som hang i taket. Veldig fint, da. Gjør ikke noe for meg at de har starta med å skape julestemning allerede nå på jernbanestasjonen. Det er verre med julebrus, julemarsipan, pepperkaker og ribbe i matbutikkene. For DET finnes også allerede. Jeg tenker at jeg venter med innkjøp av slike ting.
♦️
Men for å være diplomatisk, vil jeg si at jeg ikke lar meg hisse opp av hvor tidlig jula starter. Vi er forskjellige, så fint at butikkene kan dra inn penger på julevarer allerede nå hvis det finnes folk som starter innkjøp av slikt i månedsskiftet oktober/november, tenker jeg.
Blir antageligvis igjen noe til meg også…. nærmere jul.
Håper jeg. Endelig vart det en anledning.
Det var skikkelig stas. Det gjelder det du ser på bildene. Og de har jeg tatt sjøl. Så dermed kan jeg stolt si at jeg var til stede. Har altså ikke kopiert andres bilder. Befant meg på Torshov sammen med Datter Siri, Yngste barnebarn og mange flere. Men vi tre kom oss dit med min bil, jeg som sjåfør og Siri som navigatør. Og Yngste som forventningsfull passasjer i baksetet ved siden av blomsterbuketten vi skulle gi fra oss. Var heldige og fant en plass for Leafen. Det var ikke lett i bygatene på Torshov. Men kom heldigvis tidsnok.
♦️ Vi kom ikke rett hjemmefra, for hadde først sett på en av kampene til Eldste barnebarn på Oppsal. Derfor var det praktisk å bruke bilen. Kom raskere fram enn med kollektivt. Sjøl om vi visste at det kunne bli en utfordring med parkering. Men det ordna seg jo perfekt. Tok et bilde i håndballhallen også. Bevis for at jeg VAR der😅
Og så boklanseringen igjen
Jeg var heldig som fikk være med, for her var det kun inviterte folk. Datter kjenner jo sjølveste Hellstrøm, og var invitert til boklanseringen med mann og barn. Så var det den håndballturneringa, da. Eldste og pappa’n måtte være der, og da vart jeg spurt om å være med på boklanseringen i stedet for dem. Klart jeg ville. Aldri vært på lukket boklansering før, jeg, så kanskje på tide etter så mange levde år?
♦️
Etter å ha avlevert blomst og gratulert og hilst på både Eyvind Hellstrøm og hans medforfattere Anita og Nils, beveget vi oss videre innover i lokalene og hilste på flere folk. Prøvde å oppføre meg normalt så det ikke skulle synes at jeg var starstruck😅 Noen av dem var Harald Rønneberg, Truls Svendsen og Solveig Kloppen. Ingen grunn til engstelse. Helt normale, hyggelige mennesker.
♦️
Det helt store og uventede var at vi fikk servert mat, og at hver husstand fikk sitt eksemplar av den nye boka til Eyvind Hellstrøm og Nils Rennan Lilleheie. Veldig raust. I ettertid var vi derfor glade for at vi hadde investert i en blomsterbukett til dem, sjøl om det ikke kom opp i verdi mot alt vi fikk på denne boklanseringen.
Under her ser du litt av den deilige maten.
Vi hadde vært på trikke- og busstur til sentrum av Oslo. Ikke lange turen, men et koselig avbrekk fra vanlige rutiner for både Yngste barnebarn og meg.
Vi hadde vært på bollekafé og tatt trikk og buss og trikk hjem. I hvert fall nesten hjem. Så oppdaga vi det, rett ved trikkeholdeplassen. Stor plakat med varsel om marked. Det måtte vi sjekke ut. Innom en liten tur. Burde ha vært der lenger, for veldig mye fint. Både mat, klær, smykker, kremer og slikt.
♦️
Spesielt eksotisk var det også. Kun varer og produkter fra Thailand. Vi hadde nettopp spist boller nedi byen, så droppet å kjøpe mat. Men på ett bord lå det hårpynt i form av spenner, hårbøyler…..og en tiara.
Jeg spurte Yngste om hun ville ha noe på bordet. Valget falt veldig raskt på tiaraen med «rubiner», «smaragder» og «diamanter». Skjønner det godt, jeg.
♦️
Etterpå gikk vi den korte veien hjem til meg med lua hennes i hånda mi og tiaraen på hodet hennes. Kosta ikke mer enn 30 kroner den hårpynten, men vart nok skikkelig verdsatt, for dagen etter hadde hun valgt å troppe opp i barnehagen med de nye juvelene på hodet. En helt vanlig dag i barnehagen, som det vart sagt😅 Trikk og buss og trikk og…. Bollekaféen neste.
Eldorado for bolle-entusiaster. Espa har sitt eget Bolleland, men det har jammen Oslo også. Litt annerledes boller med diverse pynt og fyll. Spennende, fristende og godt.
Nå har jeg vært DER også. Bolleland på Espa var lettere tilgjengelig de gangene jeg farta med bil mellom Hamar og Oslo. Hendte at jeg dro innom der for å lade bilen, og hadde dermed en deilig unnskyldning for å kjøpe boller samtidig. Mens jeg venta på at Leafen fikk nok strøm.
♦️
Nå bor jeg i Oslo, og kjører ikke oppover til Hamar så ofte. Fikk tips om at det er en egen bollekafé nedi byen. Eller rettere sagt en bollebar. Her om dagen vart det en passende anledning for et besøk der. Jeg hadde storfint besøk av Yngste barnebarn en god del timer, og tenkte at vi burde finne på noe annet enn bare å tegne, gå turer med Barney eller andre vanlige ting.
♦️
Bollespising regnet jeg med ville være et populært tiltak. Joda, hun var enig i det. Vi vandret fra trikkeholdeplassen ved Nationalteateret mot Aker brygge. Rett ved siden av det nye Nasjonalmuseet ligger den lille bollebaren. Og bak trikkeholdeplasssen nedpå Rådhusplassen.
Turen nedover har jeg fortalt om tidligere. Det kan du lese her: Trikk og buss og trikk og…
♦️ Du ser bollene vi falt for. Og vi kjøpte kaffe og kakao. Valgte å sitte ute sjøl om det blåste kaldt. For vi var godt kledd. Artig å sjå på folkelivet rundt der også.
Bollen min så veldig god ut, og det stemte. Marengs på toppen og fylt med sitronkrem, eller lemoncurd. Yngste falt for den med melis og kakepynt. God den også viste det seg. Tror det var en type vaniljekrem inni den.
♦️
Koste oss fælt vi, og satt der en stund. Dette var eneste ærendet vårt nedi sentrum denne dagen, så vi gikk ganske enkelt samme veien tilbake mot holdeplassen hvor vi hadde gått av et par timer tidligere. Og tilbakereisen står det også litt om i linken jeg satte inn over her.
Men det skjedde noe mer, etter at vi gikk av trikken i nabolaget vårt. Det kan jeg fortelle litt om i neste innlegg.
Ombord i trikken Forventningsfull og glad Ikke lange turen For kun til neste holdeplass Lenger nedi lia
Så vart det buss for trikk Vært sånn ei stund Og blir slik lenge Det jobbes med sporene Og mye annet
Buss er kult det også Kjørte til bunnen av bakken Fornuftig jente sa: «Vi må ha på sele» Og det adlød jeg
Og så vart det trikk igjen Tok sin tid dette Men vi koste oss Og gikk av på bestemmelsesstedet Deretter tok vi bena fatt
Gjorde det vi skulle Som jeg forteller om senere Og kjørte samme opplegg hjem «Der kommer trikken VÅR», sa jeg «Det er ikke VÅR trikk», sa den kloke jenta
Sant det, lille venn Vi eier ikke trikken Men vi får lov til å sitte på Og takk for det Sjøl om det vart trælete Med både trikk, buss for trikk og trikk
Ut i høsten for å ta bilder. Fint det, da. Er ute hver dag, jeg. Så har jeg sagt til Frodith at jeg vil være med på hennes høstutfordring, og har tenkt at jeg helst ikke vil bruke arkivbilder. Tja. BENK og TRAPP har jeg allerede klart. Nå står BRU for tur. Tenke, tenke……
Jeg vet at jeg har arkivbilder av bruer…..
Når jeg skriver dette har jeg ennå ikke bestemt meg. Det er kveld og det er mørkt og tanken på brujakt nå er ikke god….
Det spørs om det blir arkivbilde….
Men jeg legger skrivinga vekk for kvelden og venter….
Neste avsnitt vil jeg skrive når jeg har bestemt meg….
♦️ Dagen etter……når dette skrives.
Lyst og fint ute med sol og høstglade farger. Barney og jeg har allerede vært på morgenturen, men hva med ettermiddagsturen? Kanskje vi skal finne ei BRU? Hvor da?
Vi får sjå åssen det går. Jeg skriver mer senere….. Der vettu, vart det ei BRU.
Vi fikk oss en biltur vekk fra det vanligste turområdet, og tok altså ettermiddagsturen med startpunkt parkeringsplassen ved Skullerudstua. Er skisenter der om vinteren. Men også veldig fint å gå turer ellers i året.
Denne spesielle brua som er foreviget her med opptil flere bilder, er rett og slett ei løypebru, eller Skullerud skibru.
Om vinteren når det er snø, er langrennsløypene lagt over denne brua. Skullerud skistadion driftes av Rustad IL.
Det går tursti og bilvei med bom under brua. Men det går også fint an å spasere over brua når det ikke er skiløyper der.
Etter min mening er det ei staselig bru. Den er konstruert i limtre fra Moelven.
♦️
Vi har vært der mange ganger, Barney og jeg, etter at vi flytta til Oslo. Et veldig fint utgangspunkt for mange forskjellige turer innover i Østmarka. Kommer nok til å skrive om slike utfarter en gang også….
Ljuger ikke. Vi gikk til Kongen, Barney og jeg på den turen jeg har skrevet om tidligere. Vi var kommet til endepunktet. Og der lå både Kongeskipet og Kongen Marina. Staselig og fint. For å komme dit hadde vi vandret på deler av den såkalte Havnepromenaden.
Dette sto på ett av informasjonsskiltene vi så langs veien👆Hele Havnepromenaden er som du ser 9 km lang, men denne gangen nøyde vi oss altså med å gå fra Rådhusplassen til Kongen Marina ved Frognerkilen, og tilbake samme vei.
♦️
Vi tok en drikke- og sittepause på en benk ved Kongen Marina før vi returnerte. Fin tur tilbake også. Og på Aker brygge stoppet vi for at jeg kunne kjøpe meg en softis. Hvilte oss litt der også, og betraktet folkelivet. Barney fikk smake litt is. Har ikke bilde av isen, for vart litt vanskelig å knipse med hund i ene hånda og is i andre.
Vi vandret nå opp igjen mot Nationalteateret hvor vi tok trikken hjemover. Og videre etter buss for trikk og trikk igjen, vandret vi resten av veien hjem. Men før påstigning første trikk passerte vi Rådhuset igjen. Et par bilder av det under her.
Her er linker til innlegg fra første del av turen: Så dro han på tur igjen, da. Både andektig, seriøst og fint var det Hørt om Oslo-treet og Skur 13?
Barney og jeg labba av gårde i oktobersolskinnet. Befant oss nedpå Aker brygge på grunn av at vi hadde tatt trikk, buss for trikk, trikk og så enda en trikk….og tatt bena fatt etter det. Du kan lese de tidligere innleggene nederst her, hvor jeg har satt inn klikkbare linker.
Etter Aker brygge gikk vi over gangbrua til Tjuvholmen og videre vestover langsmed fjorden mot Filipstadkaia. Er du kjent, skjønner du. Hvis ikke har du kart her. Filipstadkaia med Kielferga sin havneplass er utafor kartet på venstre side.
Jeg var ganske uvitende om hva dette var inntil jeg fatta interesse for å sjekke det ut, i og med at vi nå plutselig befant oss på stedet. Merkelig nok har jeg ikke fått med meg hva en Tuftepark er. Det var ikke parken foran Skur 13 som het Tufteparken. Dette er nemlig en benevnelse på et treningsprodukt. Tufteparken er et varemerke for nettopp en type utendørs treningsapparater. Dette fant jeg på internett: «Tufteparken er et konsept utviklet og ledet av Lasse Tufte. Det hele startet i 2011 da ideen bak prosjektet ble til.» ♦️
Når jeg tenker meg om er det en del slike treningsstativer i nærheten av min bopel også.
Og Skur 13 da?
Jo, det er en stor hall som i dag rommer en svær skatepark. Klikk på linken for mer info. Og fasaden har endret seg opp gjennom, på grunn av at kjente kunstnere har dekorert veggene. Det kan du også lese om via linken. Etter mye Googling fant jeg ut at kunstneren som står for fasadedekorasjonene nå, er fotografen David Yarrow.
Men Oslo-treet da?
Spesielt det også. Ikke noe vanlig tre, nei. Ser slik ut på avstand i både dagslys og tussmørke. Men da vi kom nærmere så jeg at det var kunstig. Det øverste bildet tok jeg i svart/hvitt og det nederste her er originalfargen. Grønne blader og nesten naturlig. Så viser det seg at alle bladene er utstyrt med lys. Og det mest fantastiske er at lysene skifter farge. Jeg må nok dit en kveld for å oppleve lysshowet.
Treet er 14 meter høyt, med en 14 meter bred trekrone.
Det står i Trettenparken, ved Skur 13 på Filipstad.
De 150.000 LED-lampene lager et fargerikt, datastyrt lysspill. Lyset vil dimmes om natten.
Oslo Treet er tilpasset norske forhold, slik at det tåler frost og snø.
Barney på tur igjen. Det var godt at han fikk oppleve bylivet på nytt. Ikke lenge sida sist, men likevel ser jeg på ham at han blir skikkelig glad og eksaltert av å få lukte på nye stolper og se på mange folk både på trikk, buss og gata. Så det var vel på tide.
Vi hadde gått av trikken ved Nationalteateret. Vi skulle på ettermiddagstur i sola. Nydelig vær i går. Idag regner det igjen. Fra holdeplassen gikk vi strake veien nedover mot sjøen, forbi rådhuset, over Rådhusplassen og ned mot Aker Brygge. Tok sin tid, for puddelen fikk lov til å utforske bra langs strekningen. Tenkte at jeg skulle være grei med ham. Hadde god tid, jeg. Tok noen bilder som du ser. Over her er bildet av Nobels Fredssentersom ligger på Rådhusplassen, nærmere bestemt i bygningen hvor Vestbanen togstasjon engang var. «Nobel Peace Center CELEBRATION» står det på banneret som henger på veggen. Da jeg tok bildet var jeg fullstendig klar over hvorfor det sto «celebration». For i dag skulle Nobels fredspris deles ut. Derfor tok jeg bildet. Andektig og spent. I dag klokka 11:00 fikk vi alle vite hvem som fikk æren i år. Narges Mohammadi er en meget verdig vinner av Nobels Fredspris. Det skal sies at kunngjøringen av prisen foregår på Nobelinstituttet et annet sted i byen. Fredssenteret er et museum for Nobels fredspris. «Det formidler fredsprisvinnernes ideer og arbeid for å inspirere til små og store endringer for en fredeligere verden», som Wikipedia sier. Måtte bare ta med dette i innlegget i og med at Barney og jeg vandret forbi Nobels fredssenter i går. Vi var ikke inne der, for det er midlertidig stengt på grunn av oppussing. Men hadde vel ikke gått inn uansett med puddelen. Det får vente til en annen gang, og til de åpner igjen….. Vi vandret videre bortover mot Aker brygge og observerte atmosfæren der på hver vår måte, tenker jeg. Har satt inn en billedcollage som viser deg hvordan det så ut der i går. Hvis du vil være med videre på ferden, må du vente til neste blogginnlegg…… Her er starten på ferden: Så dro han på tur igjen, da.
