Måte på skriblerier om en ganske så normal, og ikke spesielt eksotisk tur til Nesodden i nærområdet mitt. Men så har jeg litt skrivekløe for tida, og for at ikke innleggene skal bli for lange og med alt for mange bilder, driver jeg altså nå med det sjuende blogginnlegget fra den hverdagslige turen vår til Nesodden.
Dog ikke helt hverdagslig, for det skjedde på andre pinsedag. Hvis du lurer på hva som har skjedd tidligere, finner du linker til alle innleggene nederst på sida.

Og tittelen?
Kontraster kan være så mangt. Mye av det i naturen også. Men her viser jeg kontraster i arkitektur og skjøtting av eiendommer.
Alt fanget opp av kameralinsa på iPhonen min på nettopp Nesodden.

Den erverdige eiendommen på det øverste bildet vekket min oppmerksomhet først og fremst på grunn av inngangspartiet, hvor det var ikke mindre enn to majestetiske løver som møter de som har adgang til villaen. En på hver side av porten. Staselige greier vil jeg si.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kontrasten fant jeg litt tidligere på turen, nedi skogen i skyggen, og hadde nok sett bedre tider. Om ikke så bra tider som løvene på toppen.

De to andre husene i bildecollagen var nok mer i mellomsjiktet. Det hvite til høyre med den nydelige nyperosebusken i forkant var skikkelig idyllisk, og lå helt nede ved fjordkanten.

Men nå lurer du sikkert på åssen det egentlig gikk videre med turen vår. Hvis du har lest innleggene nedenfor her, skjønner du at vi måtte endre på opprinnelig plan om å gå fra Fagerstrand og helt til Fjellstrand.

Det var mye vanskeligere å gå på denne kyststien enn vi optimistisk hadde sett for oss. Brukte alt for lang tid på klatring og krabbing opp og med skrenter og slikt.

Vi hadde heldigvis flere muligheter. Var tross alt ikke helt på ville veier i ødemarka, sjøl om det kunne virke slik av og til.
Det går en bilvei midt inne på øya, fra Fagerstrand til nordenden av Nesodden. Og på Nesoddtangen går det ofte ferjer rett over til Aker brygge. Det som er like bra er at bussene korresponderer med ferjene, så null problem å komme seg hjem. Veldig mange muligheter i løpet av en dag.

Da vi kom til et sted som heter Søndre Spro, tok vi avgjørelsen om å gå opp til bilveien. Der fant vi en busslomme og ventet. Bussen gikk hver halvtime på det tidspunktet, så ikke lenge å vente.

En halvtimes busstur med stopp på alskens plasser nordover, og vi ankom ferjekaia og gikk om bord sammen med veldig mange andre som også hadde tilbrakt dagen på Nesodden et eller annet sted, eller kanskje bare skulle ta seg en tur til hovedstaden, hvis de bodde på Nesodden. Veldig mange som bor der.

At alle de andre folka hadde valgt andre måter å oppholde seg på Nesodden enn oss, var tydelig, for vi hadde nesten ikke sett et menneske på den kronglete kyststien hvor vi gikk….

Men en ting er sikkert. Veldig mye mer behagelig å oppholde seg i stille og rolig natur enn blant masser av mennesker. Slik er jeg. Og sjøl om det til tider var tungt, fikk vi trent, og ikke minst beæret med en fantastisk naturopplevelse. Så mye begeistring å spore at jeg lira av meg hele 7 blogginnlegg.

Og jeg kommer nok til å turen igjen, men kanskje gå en annen del av kyststien. Liker å komme til steder jeg aldri har vært før.
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien 
Kom vi dit vi skulle?
Pause før NOK en motbakke
Vannpasjon på Nesodden

Barney elsker vann. Han har det i seg. I genene. Er opprinnelig tenkt til å være en apporterende andehund. Vet det nok ikke sjøl, men det er noe inni systemet som sier ham at «vann må jeg oppsøke».

Det gjaldt på turen vi hadde med båt til Nesodden også, og videre på veien langs kyststien fra Fagerstrand og nordover.
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien 
Kom vi dit vi skulle?
Pause før NOK en motbakke

Vi var bortom et vann som heter Gaupemyrdammen. Kyststien gikk langsmed det et stykke. Og puddelen leter, og drar seg mot lette adganger til vannet. Her lyktes han som du ser, både på bildet over og under. Han vasser, snur seg og ser på meg, og undres nok sikkert på mitt neste trekk. Kanskje jeg også vil bade? Ville ikke det, vettu. Og vi gikk videre…etter min beslutning.

Men han fikk fukta labbene sine. Og sjøl om det ikke var veldig varmt denne dagen, akkurat passe faktisk, så er det lurt for ham for å hindre overoppheting på dager som er varmere.

Skikkelig stas for puddelen Barney, for vi var ofte nedom saltvannet også på turen. Samme prosedyre der. Lukter vann på flere hundre meters avstand og strener i vei med meg i andre enden av båndet for å finne raskeste vei til vannet.

Ikke alltid at hans valg er de beste, for noen ganger befinner vi oss oppå en skrent med vannet noen meter nedafor. Han hadde kanskje klart det, men ikke a gamlemor.

Men akkurat her var det jo kjempefint. Her kunne jo til og med jeg ha bada. Men var ikke lysten på det akkurat da…..
Vannet du ser er Oslofjorden, og vi befinner oss litt nord for Fagerstrand på vestsida av Nesodden.

Så idyllisk var det. Vi hadde funnet en liten, men egnet plett for hvile og inntak av medbragt mat og drikke. Det gjaldt alle tre; Nabo A, Barney og meg. Vi var fortsatt langs kyststien på vestsida av Nesodden. På dette tidspunktet hadde vi klart oss helskinnet gjennom kratt, opp og med bratte skråninger med store steiner og trerøtter, samt balanserende på svaberg hvor Oslofjorden skvulpet noen meter under.

Vi følte at vi både trengte og fortjente hvile og inntak av næring. Og nei hvor ekstra godt det smaker med enkel brødskive, lunkent vann og kaffe (heldigvis varm på grunn av termos), på en slik tur i naturen.

Vi tenkte å gå litt lenger før pausa, men da vi rett ovafor rasteplassen så bakken som steg opp mot himmelen, tok vi det lure valget å kjøre på med hvile og næring før oppstigningen. Da var jeg så sliten at jeg rett og slett følte sneven av hvordan 71gradernord-deltakere har det hele tida.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Klokka var blitt bortimot ett, og jeg registrerte at pulsklokka viste mange færre kilometer gått enn tida skulle tilsi, så da vurderte vi endring av opprinnelig planlagt rute faktisk.

Heldigvis flere muligheter. Vi var tross alt ikke i ødemarka, sjøl om det føltes slik ganske ofte.
Opprinnelig skulle vi altså gå fra Fagerstrand til Fjellstrand, som var oppgitt til å være 10 km.

Langt nok, men hadde en optimistisk formening om at vi burde klare det. Og hadde hele dagen til disposisjon. Så hvorfor ikke….Men på grunn av alle hindringene i form av diverse ulendt terreng, tok det mye lenger tid enn forventet å «sluke» et par kilometer.

Her er forresten de forrige innleggene fra turen:
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien 
Kom vi dit vi skulle?

Og hva vi bestemt oss for?
Det kommer i neste innlegg.

Men først et bilde av en gullregnbusk i skogen. Var nok opprinnelig fra en hage. Men det var generelt veldig frodig der vi gikk. Det var også alle revebjelle-blomstene vi observerte et tydelig tegn på. Jeg viste dem fram i et tidligere innlegg.

Barney, Nabo A og jeg vandret videre langs kyststien. Men vandre er kanskje litt feil ord i denne forbindelsen. Riktignok var det lett vandring av og til, men veldig ofte dreide det seg om bortimot klatring og krabbing opp og ned skrenter, svaberg og store steiner.
Og ikke minst leting etter blåmerkene. Altså blåmerkede trelegger, steiner eller andre ting som egna seg for slikt, for at vi lettere skulle finne veien nordover på Nesodden fra Fagerstrand. Les gjerne om de innledende fasene av turen i innleggene her:

Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien 

Toppbildet viser puddelen på vei opp en skråning som var dekorativt utstyrt med revebjeller i flere fargenyanser. Akkurat her er det bare de hvite, men på bildene under ser du også rosa og lilla.
Om REVEBJELLE (Urtekildens planteleksikon)

Og opp gjennom der gikk stien….
Ikke det verst framkommelige på turen, for på de vanskeligste stedene hadde jeg mer enn nok med å finne ut hvor foten skulle plasseres for å komme videre. Og da vart ikke fotografering aktuelt. Barney og jeg var førsteprioritet akkurat da.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var veldig varierende natur, og en fantastisk opplevelse. Og det å bli sliten i knær, lår og legger så jeg på som en bonus. God trening, vettu. Og skal ikke sjå bort i fra at den treninga jeg har bedrevet på stuegulvet noen uker nå gjorde at jeg virkelig klarte denne turen. For den var ikke lett. Men så klart at jeg anbefaler den likevel.

Jeg tok mange bilder langs kyststien, og vil jo gjerne vise flere av dem, så derfor kommer det mer fra denne turen. Litt betraktninger om ditt og datt….. og ikke minst hvorfor vi endra planer underveis. Som jo bør være lov.
Og hvor vi endte opp, og åssen vi kom oss hjem…..

Jeg starter med det vakre synet av Christian Radich inn Oslofjorden med hovedstaden som mål. Vi befant oss oppi lia på vestsida av Nesodden, den lange tangen med spissen vendt nordover, nettopp mot Oslo.

Bunnefjorden på østsida og altså Oslofjorden på vestsida.
Du kan lese om veien hit i disse innleggene:
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre

Det skjer mer sånn båtmessig sett på vestsida, i forhold til østsida, av naturlige grunner. Dette er vannveien ut til de store hav og verden forøvrig. Kielferja på vei sørover som eksempel.

Koselig med tur som gir utsyn mot vannet, men i hovedsak konsentrerte vi oss om stien vi gikk på. Bare måtte. Vi hadde gått i land fra rutebåten i Fagerstrand og lette etter blåmerket kyststi nordover på Nesodden, mot Fjellstrand, som var det planlagte målet vårt. Du ser det sjøl på skiltet. 8,9 km. Og da hadde vi allerede gått et stykke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om vi klarte det?  
Absolutt noe å lure på. Veien var både kronglete og bratt til tider. Nesodden er ikke bare en enkel odde som det ser ut fra land på Nordstrandsida av Oslo der jeg bor. Der er det mye natur, ja. Og utfordrende også. Og for å få til en kyststi har de jammen jobba hardt.

Men likevel var det noen bommerter borti der. Vi ble ledet på ville veier og måtte snu og gå en annen vei. De hadde nok tidligere blåmerket en sti som i dag viste seg å ikke lenger være farbar, og altså glemt å fjerne merkene. Glad vi kom oss opp igjen fra DEN skrenten i god behold, ja. Der var det rimelig trasig nedi.

Etter hvert fant vi den riktige veien. Sjøl om det var bortimot like ulendt der, var vi i hvert fall på riktig vei.

På kyststien er det blåmerker på steiner, svaberg, stubber og trelegger for å få oss turgjengere trygt fram i «jungelen». Bildene her viser ikke det verste, av en god grunn.

Da det sto på som hardest, hadde vi nok med å trå riktig og komme oss opp skrenter, ned mellom digre kampesteiner og unngå å skli på bratte svaberg.

Barney klarte det lekende lett. Verre med oss pensjonister. Men vi tok det med ro, for var livredde for å skade oss.

Det kommer mer fra denne turen. Bare å følge med…..så får du vite hvordan det gikk……

Kjerringtanker sin utfordring om reise 

Vi var på båttur. Du ser reisefølget mitt på bildet. Bloggstjerna Barney og min delvis anonymiserte nabo. Første delen av turen kan du lese om her:
Sent ute, vært på tur…

Vi hadde planene klare. Skulle ta rutebåten fra Aker brygge til Fagerstrand på vestsida av Nesodden. Du ser ruta vi hadde bestemt oss for på kartet under her, og båten vi akkurat hadde gått av, og som dro videre sørover mot Drøbak og Son.

Det var en drøy tur, men ikke helt umulig, tenkte vi. Men antall kilometer på et kart er ikke alltid like realistisk å gjennomføre i praksis som i teorien. Det skulle vi få erfare etter hvert. Kom en del utfordringer for å si det sånn. På bildet under her skuer Barney forventningsfullt utover Oslofjorden, hvor ferja til Kiel skimtes i det fjerne. Han tenker nok bare på om det går an å få bada der….

Fortsettelse følger…..

Trenger vel egentlig ikke å kjøre på med to innlegg på bloggen hver dag, men har liksom blitt slik, da. I dag er jeg forresten litt sent ute med det siste, av en grunn….
Puddelen og jeg ….og Nabo A har vært på en skikkelig langvarig tur på denne mandagen.
Jeg vil vise litt her nå, men kommer tilbake med mer av både tekst og bilder i morra, tenker jeg.

Det er så mange nye turer vi kan ta rundt omkring her vi bor og enda litt lenger unna. Mange uutforskede områder. Og jeg elsker å utforske nye steder.
Vi var ikke veldig langt av gårde. Var borte fra 9 i dag tidlig til 5 i ettermiddag. Men rekker en del på den tida…..

Du ser det. Vi dro til sjøs. Men først tok vi trikken nedover lia. Ikke så mye å ta bilde av, så venta med fotograferinga til vi kom på Aker brygge.

Der troppet vi opp i god tid før klokka ti på morran for å rekke rutebåten derfra. Det går mange båter, både til øyene i indre Oslofjord og Bygdøy for eksempel. Men det går også en til Drøbak. Den valgte vi denne gangen. Men om vi skulle helt dit? Neida. Men det skal du få vite mer om i morgen. Og da kommer det mange flere bilder også.

Men til slutt viser jeg nok et bilde fra utseilingen, med rådhuset i bakgrunnen som tydelig nok feirer 75-årsjubileum i år. Er flere som gjør det…..😉

Ikke bare øyene
En dag med forhåpentligvis spennende opplevelser

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå fikk jeg en utfordring igjen. Denne gangen av en annen bloggkollega.
Kjerringtanker sin utfordring for juni
I dette innlegget skriver hun blant annet:
«Så utfordringen i juni blir; skriv et innlegg eller flere som inspirerer, påvirker folk til å nettopp bevege seg vekk fra godstolen, komme seg over dørstokken.

Det behøver ikke være de store, dyre reisene eller de kjente severdighetene. Det kan like godt være de bortgjemte perlene.
Poenget er at du skal anbefale ditt sted slik at andre blir inspirert til å oppsøke det samme stedet.»

«Hvis du lar deg inspirere av en medblogger, skriver du et eget innlegg om din tur til stedet, og nevner hvem som inspirerte deg til å ta turen. Hvis du ikke har egen blogg kan du legge igjen en kommentar i kommentarfeltet til det innlegget som inspirerte deg om at du ble inspirert til å ta turen.»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg starter allerede her.
Hva med å ta deg en tur til Ekebergparken med alle de fine skulpturene og den siste installasjonen som heter Nordic Pixel Forest og består av et fantastisk spekter av farger og lyd midt inni skogen. Du har kanskje vært der allerede?
Jeg har skrevet flere innlegg om det tidligere, og her er ett av dem:
Jeg besøkte de magiske pikslene i skogen 

Det er ikke lange turen for meg. Kanskje lenger for deg. Men her har du i hvert fall et tips om utflukt og reisemål, og i tillegg har jeg svart på oppgaven til Kjerringtanker.
Du skal ikke sjå bort i fra at jeg kan komme med enda flere tips i løpet av juni….Måneden er ennå ung……

Den gule irissn er her allerede. Blomstrer tidlig i år den også, som alt annet i hage og skog. Noe som kommer snart, er valmuene. Du ser knoppene fremst på bildet. Jeg gleder meg. De er så utrolig vakre. Dette er en staude, i likhet med irisen. Planter jeg fikk fra hagen til Dattera mi da de måtte fjerne ett av bedene sine på grunn av garasjebygging.

De har stått i bedet mitt ved terrassen i tre år nå. Litt usikker. Kanskje fire?
Uansett har staudene klart seg bra, og noen har blitt veldig store og kraftige på disse årene. Det gjelder heldigvis også den vakre valmuen.
Måtte det bare vare, skrev jeg i juni i fjor. I det innlegget ser du både bilder og tekst angående Orientvalmuen, som den heter.
Knoppene som eksploderte skrev jeg i juni 2023.
Gleder meg til at den blir slik som på bildet under her. Er nok ikke lenge før……

Knipsa bildene i går. Vi var på ettermiddagstur et annet sted enn vanlig. Greit med variasjon i turene våre. Trollskogen her er fin nok den, og blir aldri lei, men likevel. Tok bilen. Vi har vært der før.
Stor parkeringsplass ved Skullerudstua ved inngangen til Østmarka. Det er skistadion der også. Selvsagt om vinteren. Om den barneskia som lå henslengt….. eller gjenglemt på bakken der, var noe usikkert. Det var nå bare en, og ski bør komme i par.

Malplassert var den også, litt «off season» for å si det sånn. Virket som om Barney også stussa over denne dingsen som for bare  et par måneder siden hadde vært i sitt rette element, men som nå var skikkelig rart.

Da vi først var borti området der, sjekket jeg parkeringsmuligheter på Plantasjen også. Det er like ved. Ga fort opp DET prosjektet, for i går på torsdagsfridagen hadde tydeligvis «alle» bestemt seg for å kjøpe planter. Slike ærender er det best for meg som pensjonist å gjøre på vanlige hverdager, og helst på formiddagen eller midt på dagen når andre er på jobb. Det er jo vanligvis slik jeg tenker, men da vi nå først var der……

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men Barney og jeg gikk også en fin luftetur, og i tillegg skjedde det noe annet. Turruta vår vart nemlig etter hvert bestemt av noen stolper. Var ikke i tankene mine en gang da vi gikk ut av bilen, men plutselig åpenbarte det seg en Stolpejakt-stolpe, og da var det fram med kartet på mobilen, og jeg «fanget» 4 stolper.

Resten av stolpene der kan vi dra tilbake og finne en annen gang. Da har vi en god grunn til å ta en luftetur der igjen. Og kanskje det er færre kunder på Plantasjen også….

Stolpekjakt og piknik med Yngste
Jeg vil ikke bli beskyldt for å oppsøke dette 
Ikke helt som det skal være ennå