Må alt skje så fort…..og er jeg flink nok til å leve NÅ?

Må ting egentlig endre seg for at livet skal bli spennende? Det er kanskje greit med variasjon av og til på noen felter. Men noe er som det har vært. Og kan greit være det. Eller? Og må ting skje så fort?…….Hva er det jeg funderer på nå? 😉

 

Hva skjedde?

Det har gått ett år siden jeg startet å blogge. Det har jeg i grunnen informert om nok her inne. Mye har endret seg dette året, og mye annet er som før. Det er faktisk mye som er som før. Stødig og trygt.

Jeg har hatt en del sprell. For eksempel boligjakten som ikke har gitt resultat ennå. Satt på vent. Mest på grunn av meg sjøl. Blir tussete av å være på hugget, selv om det er en viss spenning med det også. Annonsene plinger inn, men ikke så hyppig som i august. Tar det som det kommer nå.

Og så?

Må ta det som det kommer for å gjenvinne ro i sjel, sinn og hverdagen generelt. Que sera, sera.
Det som skjer, det skjer.

Kommer det, så kommer det. Da tar jeg det på sparket. Klarer det også jeg.
Jeg bor faktisk HER. Jeg har livet mitt HER. Tankene har vært for mye på det potensielt nye bostedet.

Når og hvis den tid kommer, er det DER jeg skal ha fokus. Nå er det HER.
Om det tar uker, måneder eller år……

Jeg har så klart like mange tanker hos familien der inne, men ikke et desperat ønske om å flytte nær dem sånn tvert. Flytter ikke for enhver pris og til hvilken som helst kåk…..

Jeg kommer meg tross alt inn der på 90 minutter hvis jeg vil……
Jeg må lære meg å være mer tålmodig.
Ting skal ikke skje “i går” 😉

Vært en lang boligjakt hittil, uten hell, men kanskje en mening med det?
Du kan lese litt om det her:
På det sjette smalt det ikke, og jeg er sta nok…..

Endra tankesettet?

Har egentlig vært på flyttefot FØR jeg er det. I tankene. Det blir feil. Jeg setter livet mitt på vent. Distanserer meg fra det jeg har her. Både venner og alt det andre.

Må tenke annerledes. Og det har jeg fått til nå. Skjedde vel i forbindelse med den ettertenksomme episoden ved ettårsjubileet.

Jeg skrev også: Melankoli må kureres nå!

Hva er det egentlig jeg driver med?…… tenkte jeg.

Og jeg skal ikke sjå bort i fra at det ordner seg når jeg demper litt på forventninger og samtidig reduserer litt på planlegginga..

Tilbakeblikk

Jeg fikk disse tankene i dag da jeg kikket på et innlegg som jeg skrev for nøyaktig ett år siden.

Var litt nysgjerrig på  hva jeg skrev da, og kunne kanskje ha publisert det i all enkelhet. Men så skjedde det som så ofte skjer når jeg sitter med tastaturet foran meg.

Fingertuppene  begynner å bevege seg av seg sjøl i full fart 😉
Får signaler fra oppi hue et sted, eller….. noen ganger lurer jeg på hvor det kommer fra…..

Det er en trygghet å se, at på det feltet jeg skrev om i det innlegget, er alt som før, enn så lenge:
Trygt og godt og like fint. Vært sånn i mange, mange år…..

Det bærer preg av å være et av de første blogginnleggene mine, for er ganske kort og forsiktig.
Men det er et innlegg.

Klikk på lenken for å  se:

Mitt turområde ved Mjøsa

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg