Joda, det er januar


Forsinka innlegg om julemiddagen? Kunne ha vært. Men jeg hadde faktisk et pinnekjøttblogginnlegg i jula. Det var førstedag jul at middagen vart servert, og innlegget kom vel rett etter.
Det er såpass godt at det lett kan gjentas oftere enn en gang i året, slik jeg pleier å gjøre det. Bortsett fra at jeg spiser det dagen etter også, da. For er som regel igjen såpass mye både av pinnekjøtt og kålrotstappe at det blir lettvint middag dagen derpå.
♦️
Nå er dette såpass lenge sida at her i huset er det tomt for både pinnekjøtt og kålrotstappe nå. Og jeg hadde ikke planer om å lage det igjen før neste jul.
Men hva var det som gjorde at jeg endret mening? Har ikke gjort det, skjønner du, men det skjedde noe.
♦️
Nabo K hadde av spesielle grunner ikke fått laget pinnekjøttmiddagen sin på nyttårsaften, som hun hadde tenkt. Da jeg traff henne ute her på lørdagen, spurte hun om jeg ville være med dem å spise pinnekjøtt på søndagen. Klart jeg ville. Takket gladelig ja til den invitasjonen.
♦️
Om det var godt? Det kan du tro. Kjempegodt. Sjøl om det bare var en snau måned siden jeg spiste det sist, var det skikkelig stas å få det servert. Og helhetsinntrykket blir så klart utmerket når både mat, drikke og vertskap leverer. Etterpå fikk jeg kaffe og kake. Den sparer jeg til i morgen her på bloggen, for passer så innmari bra til Frodiths januarutfordring😉
♦️
Her er forresten noen av mine tidligere pinnekjøtt-blogginnlegg:
Den sterke sennepen gjorde susen.
Slik vart pinnekjøttmiddagen til familien laget.
En ny vri på pinnekjøttet. Funka det?

 

 

 

6 kommentarer

Siste innlegg