Alle skulle besøke alle i jula. Alt skulle skje i jula. Det kunne fort bli stress i stedet for kos.
Nå høres jeg skikkelig negativ ut. Det er jo nettopp det jula handler om, kan du si. Det å være sammen med venner og familie. Kos, kos, kos.
Klart det var mye koselig også, men av og til føltes det som om alt skulle skje i jula! Alle måtte rekke å besøke alle. Og var vi hos tante den ene dagen, måtte jo de komme til oss dagen etter…. eller i hvert fall før jula var over! Og jeg hadde mange tanter! Og besteforeldre!
Det ble rett og slett for få dager.
Det er et uttrykk som heter: “Nå står itte væla til påske”. En skulle heller tro at det var over ved årets slutt.
Det kunne ofte føles som press. Vi måtte jo gjøre som alle andre. Det kunne ha noe med at jeg ikke selv fikk velge hvilke middags-og kaffeselskaper jeg skulle delta i. Ble bare med mor og far. Men det fortsatte å være litt sånn da jeg ble voksen også. Å endre på dette ville jo fort bli sett på som sært.
I dag er jeg veldig glad for de treffene jeg får til i jula, men jeg er også glad for en rolig dag innimellom. Det skal føles naturlig. Det er tross alt kun 9 dager fra julaften til første nyttårsdag. Og hele januar kan vi også besøke hverandre, og februar og mars og……..
Julaften skal jeg feire med barn og barnebarn…og Barney, i storbyen, og blir til førstedag. Andredag kommer de på pinnekjøttmiddag hos meg, og de overnatter. Veldig hyggelig. Så er det 2-3 dager uten spesielt program, og det er jo bare deilig! Det kan være fullt mulig at jeg finner på å invitere noen da også, men tar det som det kommer.
Nyttårsaften har jeg igjen invitert folk. Så litt program har jeg nå, men alt er hyggelig og ønsket……uten press.
Nå kom jeg på noe viktig på tampen. Jeg vil ikke høres ut som en utakknemlig kjerring!
Jeg skal selvsagt være veldig glad for i det hele tatt å kunne få være sammen med familie og venner i jula….og ellers. Tenk på alle de som ikke har den muligheten…………….























