pensjonistgunna Du får ta del i mine tanker og gjerninger. Og jeg viser deg bilder som jeg tar på min vei…..

En liten tur innom magbloggerkategorien igjen her. Av og til må det til, for er jo absolutt en del av livet mitt dette også. Og jeg er vel per definisjon en blogger som skriver om nettopp det som rører seg i livet mitt sånn på daglig basis.
I går vart det lett middag, og det trengtes. Vekta viser for så vidt at jeg er på vei i riktig retning etter all fråtsinga i jula, samt spising av rester fram mot trettendedagen og nesten tjuendedagen. Så det er håp. Jeg prøver å tenke på hva jeg har i meg i løpet av en dag, uten å være fanatiker.
♦️
Har forresten ikke vært på butikken siden i fjor.
Høres teit ut?
Gått litt sport i å spise av det jeg har på kjøkkenet, både i fryser, kjøleskap og andre skap.
Har funka så langt. Men må nok snart ta meg en tur. Kanskje i morra.
I går laget jeg omelett av 2 egg, litt melk, en halv paprika, en kvart purre og en bit med raspet parmesan. Vart jammenmeg godt. Tok bilde av den også i tilfelle det skulle blogges om den. Vet jo aldri. Og slik vart det.

Bloggeren FRODITH har et pågående prosjekt på bloggen sin hvor hun har oppfordret bloggere og andre lesere om å gi henne tips til hva hun kan tegne.
Jeg ga henne tipset «Bloggstjerna Barney», min kjære puddel.
Og i går publiserte hun et innlegg med det ferdige portrettet:
Tegneutfordring – Barney Bloggstjerne
Og jeg har kopiert bildet og satt det inn her.
Er det ikke fint?
Hun bruker visstnok det digitale tegneprogrammet Paint på PC.
Riktig Frodith?
Gå inn på bloggen hennes, så ser du alle de fine og artige tegningene hun lager.
Selfiekurs med bloggerne.

Jeg pleier de fleste ganger å produsere blogginnlegg litt eller lenge i forkant av publisering. Greit for alt som er unnagjort liksom.
I dag har jeg drevet med så mye annet rart, og det er jo for så vidt bra, at det ikke vart noe forberedt innlegg til klokken 17:13, som det stort sett pleier å være. I skrivende stund er klokka 16:59, så kan likevel rekke det før 17:13, men er det så nøye? Hvorfor akkurat 17:13?
Det kan du lese om i et tidligere innlegg:
Det skjer 09:13 og 17:13 hver dag.

Ikke det at jeg har gjort så uhorvelig mye spesielt i dag som gjør at jeg er litt bakpå med blogginga. De vanlige morgenrutinene og turene med Barney har foregått, så klart. Det som tok mest tid var nok fire telefonsamtaler med venner og naboer. Og de varte lenge, noe som bare var koselig. Dessuten litt prating med folk jeg traff i skogen på de to turene våre der.
Tok meg god tid med spising og litt titting på nyhetene på TV og litt annet surr. Og plutselig var klokka blitt mye. Men hva så? Det er dette som er så deilig med å være pensjonist. Ha god tid til ting. Kunne ta meg god tid uten dårlig samvittighet.
Senere i kveld skal jeg se litt mer på TV, spise litt til og ta kveldsturen med Barney. Og kanskje litt blogging for morgendagen? Vi får sjå.
Og da vart det jammenmeg et lite blogginnlegg sånn i 5-tida i dag også, dog noe forsinket.

Jeg startet for ei god stund sida med denne boka. La den til side og gjorde andre ting. Leser også en annen bok innimellom. Men nå har jeg litt press på meg, for dette er «prosjekt bok» for neste gangs bokkveld, eller boksamling/bokring.
Og det er snart. Ikke at det er et ork å lese den. Boka er fin og lærerik den, og gir en god del å tenke på. Jeg er midt i målgruppa også, for er skrevet av psykologen Sissel Gran (som er ett år yngre enn meg viser det seg), og har tittelen «Inni er vi alltid unge». Hun skriver ut i fra sin egen erfaring som psykolog og ikke minst egen erfaring fra denne aldersgruppen hun befinner seg i. Jeg kjøpte boka etter å ha vært til stede på et foredrag med henne, nettopp med dette tema.
Inni er vi alltid unge, sa hun
En del linjer i boka bet jeg meg merke i.
«Ingenting burde være mer forventet, men ingenting er mer uventet enn alderdommen.» Er det slik vi har det?
«Vi blir generelt mindre engstelige, mindre fiendtlige, mer omgjengelige og samvittighetsfulle.» Det kan sikkert variere.
«Kontrasten mellom den unge man føler seg som og kroppens begrensninger er en prøvelse.» Ja, kan jo noen ganger være slik.
Så nevner hun ordet ALDERISME. Det dreier seg om aldersdiskriminering. Det vil si at samfunnet rundt oss, inklusive politikerne, har en tendens til å undervurdere og usynliggjøre de eldre, vi som er i «den tredje alder» som er gruppen mellom 65 og 80 år. 
Hun har mange eksempler på det. For min egen del føler jeg meg heldig foreløpig som ikke er rammet av dette. Føler meg akseptert som menneske, og takk for det.
Hun skriver også om manges streben etter å unngå denne aldringsprosessen.
Bør vi ikke akseptere det? Vi er nok like forskjellige vi som er i denne «tredje alder» som alle andre. Men likevel er det nå vel greit å hjelpe på litt med å holde kroppen i form ved å spise riktig og trene litt eller mye, uten å «gå i fella» og bedrive «alderisme» mot seg sjøl.
Det bør ikke være skamfullt å bli eldre. Må tørre å stå fram som den en er…..og har blitt.
Og så er det «den fjerde alder», fra 80 år…
Og det kan fort bli alderspessimisme , men det finnes en motgift…..
«Akseptere livets gang, de valgene man har gjort og den situasjonen man er i.»

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det hender at bilder ikke blir vist fram med en gang, så klart. Og det kan fort bli feil hvis jeg venter med å publisere det og samtidig gi inntrykk av at det er et helt nytt bilde. Slik som det her. Vakker solnedgang bak husene på ettermiddagsturen vår i firetida borti høgget her.
For i dag er det tåke og i går var det overskyet. Så dette kan naturlig nok ikke være nyknipset. Jeg vil jo være ærlig på det, sjøl om du kanskje ikke vet akkurat åssen været er her hos meg nå. Hvis du ikke bor i nærheten da, og det kan jeg jo ikke ta sjansen på. Så derfor oppriktig ærlighet om at dette vart knipset søndag 12.januar klokka 16:28, fant jeg ut akkurat nå. Står info på bildet, vettu. Så det at jeg i starten skrev at det foregikk i firetida, er for så vidt nesten innafor. Sola går ned senere og senere for hver dag. Deilig. Det er visstnok et par minutter senere hver dag på denne tida. Det merkes altså allerede veldig godt etter vintersolverv som var 21.desember.
Solsnufest dagen derpå 
Det er i dag det faktisk skjer….
PS
Jeg rakk faktisk et bilde i dag også, på samme sted og nesten på samme tid. Tåkebildet er tatt klokken 16:22 i dag og altså solnedgangsbildet klokka 16:28 på søndag. Tilfeldig at vi kom der omtrent på samme tid, for er ikke så rutinepregede de lufteturene våre.

Er det nå det skal skje? Den vokser og den vokser. Hvis den hadde vært sterk nok og tøff nok, hadde den kanskje vokst seg gjennom stuetaket mitt. Men det klarer den heldigvis ikke. Bladene er for myke. Den har fått en del oppmerksomhet her på bloggen tidligere også. Både da den fire ganger før ga liv til avleggere som fortsatt lever i beste velgående, samt de årene den har fått være juletre.
♦️
De to første grenene som vart kutta av, havna som gaver til Yngste og Eldste barnebarn for tre-fire år siden, og lever i beste velgående der i huset. I fjor eller forfjor kutta jeg av ytterligere to grener som prøvde å dominere sofaen min. De har også klart seg fint i sine egne potter, og står foreløpig plassert på gulvet ved siden av mora.
♦️
Men nå, for femte gang, må jeg ta fram saga og kutte av ei stor gren. Det er den du ser opp mot taket. Er vel egentlig to, men får ta den ene først. Putte den i veldig fuktig jord i ei potte og satse på at det blir røtter. Hvis jeg vil forsikre meg om det, røttene altså, kan jeg heller sette den i bare vann først, for å se at røttene vokser ut. Etterpå putter jeg planta i fuktig jord. Blir rene gartneriet her til slutt hvis jeg ikke gir bort eller selger noen av alle disse «barna».

Hjelp til julepalmepynting
Vet ikke min arme råd

På kveldstur med puddelen i blåtimen.
Dette var i går.
I dag kan det nok ikke gjenskapes, for himmelen er dekket av skyer.
Og den vakre lyskilden synes ikke.
Den befinner seg nok et sted bak skyene så klart.
Det vet jeg av erfaring.
Men i går fikk jeg altså idéen om å ta bilde av dette lyset, sammen med grantreet.
Månen i toppen av treet.
En optisk illusjon.
Grana med lys i toppen.
Om ikke stjerne, så i hvert fall måne.
Jula er definitivt over.
Så litt sent ute.
Tjuende dag jul i dag.
Siste frist for utkasting av jula, sa de i gamle dager.
Tjuendedagen

Det er faktisk sant. En såpass ivrig blogger som meg hadde for 5 år sida, i januar 2020 kun ETT blogginnlegg. I hele januar! Det måtte være noe spesielt som fikk meg til å publisere bilder og tekst denne ene dagen, den 10.januar 2020, og at det ikke var noe hverken før eller etter denne datoen.
Det var spesielt på den måten at jeg hadde nok behov for å meddele en stor endring i livet mitt som var nær forestående. Så hvis du gidder, kan du lese om det under her, hvor jeg har limt inn en tro kopi av hele blogginnlegget fra den gang. Og grunnen til at det ikke vart mer? Hadde nok mer enn nok å gjøre med prosessen som både pågikk og skulle pågå videre:
♦️
«Det går framover. Litt rastløs akkurat nå, for venter på beskjed angående en viktig dato. Men ikke noe alvorlig. Bare moro. Litt spenning i hverdagen er krydder.

Litt oppsummering

Du kan bli oppdatert ved å lese følgende innlegg:

Litt annerledes i år.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fotografen i fokus og jeg i bobla.

Og ellers kort fortalt:
Nytt år og nye muligheter siden sist jeg skrev. Er bare 10.januar i dag, så ikke så ille som det høres ut.
Men det føles lenge siden nyttårsaften, for det har skjedd så mye!

Hva har skjedd?

Fikk plutselig litt tid til overs for blogging 🙂
Det roer tankene. Vært mye fokus på bolig den siste tida. Ikke bare den siste tida, når jeg tenker meg om. Har vel drevet med dette såkalte boligprosjektet i veldig mange måneder.

Jeg hadde en del innlegg om det i 2019. Det er bare å sjekke. De ligger i fanen Kategori øverst på siden her, og undermeny Bolig, hjem og økonomi.

Kom til saken!

Ja, hva har skjedd?
Du vet at jeg hadde fotograf på besøk før jul. Og boligstylist før det. Så kom jula som var koselig nok, men hodet var ikke bare i julemodus dette året.

Jeg visste at leiligheta mi skulle legges ut for salg i romjula. Og det skjedde fredagen. Spennende. Jeg delte kunngjøringen på min Facebookside også, og fikk god respons.

Megler ringte. Det var ønske om privatvisning før offisiell visning. Greit nok. Det var 2 dager inn i det nye året.

Fram med puter og andre stylingeffekter igjen.
Etter at alle lys var tent, sjøl om klokka var midt på dagen, var det klart!
Og Barney var bortreist på dagen. I hvert fall noen timer. Fikk ikke lov til å være med. Nå var det leiligheta som skulle stå i fokus og ikke han 😉

Over all forventning

Dette gikk veldig bra! Fremmedfolket likte det de så, og jeg turte å tenke positivt. Kanskje de ville legge inn bud?
Jeg må innrømme at jeg ikke hadde skrudd opp forventningene på forhånd. Alt kan skje i sånne boligsalg, har jeg skjønt.

Verste: Blir ikke solgt etter visning. Nye visninger. Sette ned prisen.  Stress, stress, stress….

Men vet du hva?
Jeg slapp dette! Fantastisk bra!
Over all forventning? Ja, faktisk!
Hadde ikke sett for meg resultatet i mine mest positive fantasier 🙂

Samme dag som privatvisning foregikk, ble leiligheta solgt, og det rimelig bra over prisantydning.
De bestemte seg fort, og kom med et tilbud som gjorde at jeg ikke turte å vente til offisiell visning….
Solgt!

Så ble det venninnelunsj i stedet

På det som egentlig skulle ha vært visningsdag, 5 dager etter at den ble solgt, inviterte jeg heller til lunsj for 2 venninner. Det ble så absolutt mindre stressprega enn om jeg igjen skulle ha styla opp til det perfekte.

Nå var det rimelig bra her likevel på grunn av nylig privatvisning. Så jeg fortalte dem at denne lunsjen var grei å ha nå, før jeg rakk å rote til igjen 😉

Og nå da?

Fokus er nå flyttet over på leiligheta jeg har kjøpt i Oslo. Den kjøpsprosessen kan du også lese om i tidligere innlegg her på bloggen.

Det som står for tur nå er å bestemme endelig overtagelsesdato der inne.
Venter på tilbakemelding fra megler og selger.
Derfor blogger jeg i rastløshetens tegn mens jeg venter.
Skjer ikke noe mer før det er bestemt.

Skal nemlig skaffe hådverkere for litt oppussing der inne. Men først må jeg få akseptert dato……
I mellomtiden studerer jeg fargekart, skriver lister og studerer bildene i prospektet….
Må nok ta en befaring igjen der inne også, sammen med håndverkere….

Da vet du det….

Ja. Ikke sant? Jeg har lovet deg oppdatering underveis. Så her har du det 🙂
Mer kommer nok, med ujevne mellomrom….

Det er og blir spennende uansett.
Mange synes at jeg er tøff som har tatt beslutningen om å flytte så drastisk på meg på mine gamle dager. Og takk for det. Men det finnes tøffere ting å gjøre i livet.

Jeg flytter nærmere barn og barnebarn. Jeg ser ikke på det som et tøft og dristig prosjekt. Det er bare koselig. Alt det praktiske som må utrettes med kjøp, salg og flytting, er så klart arbeidskrevende.
Men jeg liker å ha prosjekter på gang, så lenge jeg mestrer det…..
Og foreløpig har det gått veldig bra.

Her er forresten det aller første innlegget hvor prosjekt Boligjakt ble omtalt:

Det ble sådd et frø, men gror det?»

Fjerde dagen på rad med skitur. Det måtte bare bli slik med nydelig vær og nypreparerte løyper i nærmiljøet. Første dagen, torsdagen, satt det litt langt inne. Første gang på ett år. Barney og jeg på skitur? Måtte ha motivasjon fra andre for å få det til. Datter og nabo. Brukte muskler jeg ikke har kjent på lenge. Dagen etter, fredag, var det enda finere vær og jeg måtte bare ut igjen. Denne gang med Barney og Nabo A. Det gikk enda bedre. Balansen var bedre og musklene protesterte ikke lenger. På lørdag fikk jeg besøk av ei lita frøken som elsker å gå på ski, så da måtte jeg ut igjen så klart. Og ikke nok med det. Hun kom igjen en tur i dag, søndag, og vi dro ut igjen en times tid. En runde i løypene oppå sletta. Og Barney var sjølsagt med. Litt utfordrende av og til med andre hunder og folk som han helst skulle hilse på, men gikk stort sett greit. I dag var det Yngste som holdt styr på puddelen. Tøft gjort. For ikke bare enkelt når en i tillegg til ski og staver skal ha kontroll på Barney i bånd. Men seksåringen har så gode skiferdigheter, at det var null stress….

En nydelig fredag hittil, og mer blir det 
Akkurat nå….nesten….og hadde jeg noe valg?

Det er så my det.
Som gjør meg glad altså.
Men så har Margrethe Utifriluft gjort det litt vanskelig for meg. Jeg må velge EN ting som gjør meg glad.
Kanskje noe av det dagligdagse?
Hva med turer i vakker natur med puddelen Barney?
Det er han som er hovedgrunnen til at jeg kommer meg ut på fine lufteturer og opplever for eksempel skogen vår sommer, høst, vinter og vår.
Hver eneste dag.
Skikkelig fint.
Noen ganger tar jeg bilder.
Utifrilufts helgeutfordring