Natta snart for blomstene også nå. Oktobernatt uten frost blir det. Det er så mildt at jeg ikke merket at balkongdøra fortsatt sto på gløtt.
Blomstene klarer seg der ute i natt også, og i morgen kan de igjen strutte i solskinnet….. eller regnet. Har ikke sett værmeldinga. Mange knopper venter på å sprette ut, og jeg håper inderlig at mange av dem rekker det før kulda tar dem…..God natt….
Dette er ikke sponset reklame, selv om det etterhvert kan virke sånn.
I sommer har vi fått en ny klatrepark i Hamar; Klatreparken Domkirkeodden. Det er midt i turområdet til hunden og meg, og det er bare koselig. De jobbet med å sette den opp gjennom hele vinteren og åpnet den i vår/sommer. Nå har de utvidet den med en klatreløype for små barn også. Den ble ferdig her om dagen. På morgenturen i dag tok jeg noen bilder i parken.
#klatrepark #domkirkeodden #domkirkeoddenklatrepark #mjøsa
Barney er utstyrt med blått, blinkende lys på selen når vi går tur i høstmørket. Jeg har kjøpt det hos Norsk Kennelklubb. Det er bare Barney som har blått lys i nærmiljøet, så folk vet når vi går kveldsturen vår 🙂
Vi beveger oss stort sett på steder uten biltrafikk, så egentlig hadde det ikke vært nødvendig, men det har nå blitt sånn. Hvis han skulle komme til å stikke av fra meg, noe han aldri har gjort (er jo alltid i bånd også), ville det uansett være kjekt med blinkende lys. Da er det lettere å spore ham opp.
Jeg hørte en gang en som sa at det ikke er lov med blått lys på hunden. Det er forbeholdt utrykningskjøretøyer, mente vedkommende.
Jeg prøvde å sjekke om det medførte riktighet, men fant ingenting om det, så da fortsatte vi bare med blålyset. Jeg vil nå si at det skal mye til for at han blir forvekslet med en sykebil på gangstiene vi ferdes.
Bildet jeg tok i går kveld ble noe uskarpt, men gir nå en enkel illustrasjon til saken.
Selv om det noen ganger kan være tungt å dra seg ut på tur med hunden tre ganger om dagen, er det så befriende godt når vi først kommer ut, uansett hvordan været måtte være.
Etter vikarjobbinga i dag, var det ut på tur igjen. Det var vakkert og mildt.
Barney koser seg og lever i sin egen verden med snusing og atter snusing, mens jeg konsentrerer meg om å se på fargespillet og detaljene rundt meg der vi går.
Han gjør innimellom sitt fornødne …og jeg tar bilder på måfå. Det er alltid spennende å se på bildene når jeg kommer inn igjen. Det blir dessverre aldri skikkelige blinkskudd, men det er artig å prøve.
Jeg har stor glede av det, og heldigvis er det ikke som i gamledager da det kun var papirbilder, og man var redd for “å kaste bort filmen” på tullete og ubrukelige bilder. Det er nå en stund siden det var sånn, men jeg er såpass gammel at jeg har opplevd det…. 😉
I ettermiddag var vi ute i bare 20 minutter, så da ble det tur i nærområdet ved Jernbanemuseet igjen.
Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er det mye av rundt oss (se øverste bilde). De vokser på busker som er plantet rundt eiendommene her. Det er en viktig bærplante. Den dyrkes nå profesjonelt i Norge for sine svært sunne bær. Bærene og saften fra bærene er en kraftig antioksidant, og altså meget sunn. Det er massevis av disse bærene her, så kanskje jeg skal lese litt mer om det og lage saft….
#svartsurbær #antioksidant #jernbanemuseet #jernbaneskinner #høst #fargespill #høstfarger #tog
#puddel #mjøsa #puddelklipp #bamse #hamar
“Samboeren” min, mellompuddel Barney, ser ut som en bamse i ansiktet for tiden. Det er ikke hans skyld, stakkar. Han bryr seg heldigvis ikke om hvordan han ser ut….tror jeg. Det er matmor som bryr seg, og det er hun, det vil si jeg, som må ordne dette. Han er ganske søt med mye pels i ansiktet også, men det skal nå ikke være sånn på en puddel. Jeg har skrevet om Barneys pelsstell tidligere også, og innviet mine lesere i puddelklippeverdenen.
I morgen, tror jeg; blir det ansiktsklipp. Da tar jeg fram barbermaskina hans. Ja, han har egen maskin med 2 forskjellige skjær. Det ene klipper veldig kort ,for ansikt og labber og mage, og det andre brukes på kroppen. Pelsen på kroppen og bena skal være litt lengre. Ørene og toppen av hodet klippes med saks. Så vet du det 🙂
Og klippeprosessen er ikke EN lang seanse. Her i huset gjøres det pø om pø etter innfallsmetoden, over flere dager hvis det passer oss sånn.
Bildet viser Barney ved Mjøskanten i dag tidlig, på vår morgentur, i nærheten av Jernbanemuseet og Domkirkeodden i Hamar.
Så ble det litt jobbing igjen på pensjonisten. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, sa jeg meg villig til å jobbe som tilkallingsvikar i apotek da jeg ble pensjonist ved årsskiftet. Og jeg blir tilkalt. Noen ganger sier jeg nei takk, og andre ganger passer det. Det begrenser seg også ved at jeg ikke kan jobbe utover ca 30 timer i måneden. Hvis dette overskrides, reduseres pensjonsutbetaling i min pensjonsordning, så det blir ikke aktuelt.
Som pensjonist er det en litt annerledes jobbsituasjon. Og det er egentlig positivt. For jeg velger selv når jeg vil jobbe og hvor lenge jeg vil jobbe. Den friheten er ny og behagelig. Det er jo så mye annet jeg må få tid til nå som pensjonistlivet har startet. Andre ting som er bra i jobbsituasjonen er at jeg vikarierer på flere apotek i samme kjede, at jeg treffer gamle og nye kolleger, at jeg aktiviserer hjernen min og tjener litt ekstra penger. Og så ikke minst tilfredsstillelsen ved fortsatt å føle seg til nytte, samt å mestre arbeidsoppgavene. Jeg føler meg prioritert som har denne muligheten etter fylte 67.
Så får vi se hvor lenge jeg gjør dette. Og tenk, det bestemmer jeg selv! En annen begrensning kan jo fort bli alt for store endringer i apotekhverdagen, sånn som nye datasystemer osv. Jeg har aldri vært redd for endringer, og tar villig til meg lærdom, men blir det for mye nå framover kan det nok hende jeg heller konsentrerer meg om å tilegne meg lærdom innen andre felter….som bloggverdenen f.eks. 🙂
Søndagsturen ble langs Mjøsa i dag også, men Mjøsa er stor, og valgmulighetene mange. Det ble Ottestadstien, eller en del av den, for å være korrekt. Bilen ble parkert ved Atlungstad (brenneri og golfbane) og vandringen gikk nordover så langt vi orket, for så å ta returen samme vei tilbake. Vi orket ikke langt i dag, men det er vakkert der, så noen bilder ble det. Se noen her.
Så var det dette med å bli flinkere til å bruke verktøyene som gjør blogging enklere og bedre. Pensjonisten er heldigvis fortsatt lærevillig.
Jeg oppdaget her om dagen at utseendet på bloggen min så helt snål ut på PC`n min. På iPhonen ble det som jeg ville: det var leselig, og bilder og innlegg lå ikke oppå hverandre. Hva hadde skjedd med PC-visningen? Jeg kontaktet blogg.no og fikk hyggelig og oppklarende svar. Jeg brukte feil nettleser. Nå bruker jeg Google Chrome og alt ser normalt ut. Det er vel sikkert noe jeg burde ha visst. Det spiller ingen rolle om jeg ikke forstår nettopp dette, for det fungerer, og det er det viktigste for meg. Og hvis andre også bruker riktig nettleser på sin PC, vil de også se min blogg på riktig måte, og det er jo hyggelig.
Så var det dette med bildene jeg selv tar og bruker på bloggen. Jeg har sett at noen vannmerker bildene sine og kommenterer med “copyright”. Det kan vel jeg prøve å finne ut av også, tenkte jeg. Ja, så brukte jeg en god morgenstund på å lese meg opp på dette (på internett), og jammen tror jeg at jeg skal få det til etter hvert. Jeg bruker telefonen min (iPhone) til fotografering og lastet derfor opp en app for “watermarking”. Så får vi se om det fungerer på de neste bildene jeg laster opp til bloggen….
Nå er det bare å komme seg ut i det fine høstværet for hundelufting og fotografering.
Jeg må skrive mer om Osloturen. Denne gang var jeg fra fredag til lørdag og koste meg med barn og barnebarn både inne og ute.
I går ble det tur til Østensjøvannet for picnic og fuglemating. Utstyrt med nistepakker og kakao til oss mennesker og et helt kneippbrød til fuglene, trasket vi av gårde i det vakre høstværet.
Det er nok mye derfor jeg fryder meg like mye over fuglematingen som mine små barnebarn gjør.
Og så er det kanadagjessene og duene. Måkene holdt seg i bakgrunnen, merkelig nok. De har vel skjønt at de kommer til kort, for de andre er veldig lite redd for mennesker, så maten blir lett tilgjengelig for disse. Og de spiser av hånda. Det er koselig.
Brødet ble fort borte selv om vi alle prøvde å fordele det rettferdig mellom de nye fuglevennene våre.
For første gang i mitt 17 DAGER gamle bloggliv ble det ikke noe bidrag i går, fredag, men det betyr ikke at det ikke var en innholdsrik dag; tvert i mot. Det var såpass mye som skjedde i går at jeg rett og slett ikke rakk å skrive.
Familie er viktig for meg, som for mange andre, og jeg er så heldig å ha to voksne barn, svigersønn og to små barnebarn. De bor i Oslo, og jeg besøker dem titt og ofte. Det er også lettere å få det til nå som jeg er pensjonist. Noe som også gir meg en god følelse, er det å kunne være til nytte for dem i hverdagen.
Det er enkelt å komme seg til Oslo fra Hamar, enten med bil eller tog. Jeg velger bil nå for tiden. Har kjøpt meg el-bil. Jeg synes det går greit å kjøre, selv om trafikkbildet innover til Oslo er hakket mer komplisert enn på Hedmarken.
Det var altså dette som skjedde i går. Pensjonisten dro på Oslotur igjen…..og ble til i dag.
