Jeg elsker vakre solnedganger, og det tror jeg at mange andre gjør også, for det florerer med disse vakre bilder på Facebook og Instagram. I går kveld var en sånn kveld. Jeg måtte selvsagt ta bilde. Jeg har ikke postet det på Facebook, for det var det andre som gjorde så klart. Men jeg må ta det med her, da.
Jeg er så heldig å ha utsikt til himmelen og horisonten og setter stor pris på det. Selv om jeg også i beste fall også kunne ha sett Mjøsa når jeg sitter på balkongen…i det området jeg bor, spiller det ingen rolle så lenge jeg ser “hele” himmelen og horisonten. Mjøsa kan jeg se glimt av når jeg reiser meg opp og når jeg beveger meg ut på tur….5 minutters gange. Ikke verst det heller.
Influensavaksine altså. Det gikk greit. Jeg har aldri vært redd for sprøyter og stikk. Det var bare å møte opp på legekontoret, sette seg på venteværelset og vente på tur. For vaksinering og blodprøver trenger man ikke å forhåndsbestille time hos legen min. Det er kanskje vanlig.
Det var faktisk en hyggelig opplevelse, for traff en gammel bekjent på venteværelset som jeg fikk pratet med både før og etter stikket. Må nemlig sitte 15 minutter etterpå i tilfelle reaksjon på injeksjonen. Inne hos legesekretæren på laboratoriet var jeg vare i 1 minutt.
Da får jeg håpe å være bedre rustet mot influensavirusinvasjon denne sesongen.
Se gjerne også artikkelen om influensa jeg skrev i går.
Bildet som egentlig ikke illustrerer teksten denne gang, tok jeg på ettermiddagsturen med hunden i går ettermiddag. Det standhaftige bladet hang alene igjen på treet.
Spørsmålet om å ta influensavaksine eller ikke har vært sterkt framme i media i det siste. Det er tiden for eventuell vaksinering nå. Influensasesongen ventes når kulden setter inn, men vi vet ikke eksakt når.
Litt enkle fakta om vaksinen og vaksinering kan jeg ta (både av egen erfaring/viten og kilde Apotek1). Type influensavaksine varierer fra år til år etter hvilke influensavirusstammer som forventes å slå til. I år har de tro på en vaksine med fire ulike stammer. Det finnes fire ulike typer influensavirus: A, B, C og D. A og B framkaller sykdom hos mennesker. Influensavirusene endrer seg hele tiden og det finnes flere undergrupper/stammer av A og B også, som jeg ikke går inn på her. Av type B kan som eksempel nevne B-Victoria og B-Yamagata. På grunn av at virusene endrer seg, kan det ofte være vanskelig å treffe på rett vaksine fra år til år, men det går stort sett bra.
Influensatype A og B forårsaker epidemier på den nordlige halvkule i tidsrommet november til april. Vanligvis blir 5-10% syke i løpet av vintersesongen. Influensa er svært smittsomt (dråpe- og nærkontaktsmitte). De vanligste symptomer er høy feber, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste og slapphet. Risikoutsatte grupper har større sjanse for å få komplikasjoner som lungebetennelse, bihulebetennelse og ørebetennelse.Derfor går myndighetene hvert år ut med å anbefale vaksine til spesielle grupper.
Jeg selv tilhører en av disse gruppene. Jeg er over 65 år. Jeg skal ta vaksinen i morgen ved bare å møte opp på laboratoriet hos fastlegen. Enkelt og greit uten timebestilling.
Forrige sesong valgte jeg å ikke vaksinere meg. Det ble bare glemt, eller egentlig mente jeg at det var unødvendig. Hadde jo bare hatt influensa en gang før i livet, en gang på 70-tallet. Ellers hadde jeg vel i jobbsesong vaksinert meg kanskje 5 år på rad på begynnelsen av 2000-tallet, men ellers ikke. Ble aldri syk.
Rett etter at jeg pensjonerte meg ved nyttår, kom det! Jeg ble skikkelig dårlig! Jeg som nesten aldri var borte fra jobb i mitt arbeidsliv fikk det nå igjen i hundre, om jeg kan si det sånn. Hadde jeg fortsatt vært i jobb på det tidspunktet, ville jeg ha vært sykmeldt ihvertfall i 3 uker, minst…..Først vanlige symptomer og etter en uke da jeg trodde jeg var på bedringens vei, braket det løs igjen. Jeg fikk bakteriell sekundærinfeksjon som det så fint heter, med lungebetennelse, viste det seg etter hvert. Skikkelig ubehagelig og med veldig høy CRP. Fikk antibiotika og ble gradvis bedre, men det var på kanten til innleggelse en stund der….Det tok faktisk bortimot 3 måneder å bli helt restituert. Jeg ble skikkelig skremt og hadde “klippekort” hos legen en periode. Fikk fort frikort da. Følte meg til tider litt hypokondrisk, men tenker som så at i min alder er det bedre å sjekke en gang for mye enn for lite.
Kan sikkert få litt lette influensasymptomer av vaksinen også, men det er småtteri å regne i forhold til det jeg hadde i januar. Noen får denne reaksjon av vaksinen og andre ikke.
Oslo rådhus. Ferden gikk fra Hamar og dit i går. Anledningen var deltagelse i navnefestseremoni for minstebarnet i familien. Denne type seremoni er i regi av Humanetisk forbund og er et alternativ til dåp.
Trappa opp fra aulaen til bankettsalen hvor seremonien foregikk. Det er så vakkert der….
Den vakre Bankettsalen i Rådhuset var rammen rundt navnefesten.
Seremonien varte litt under en time og inneholdt musikalske innslag av høy kvalitet, taler og korsang. Og ikke minst fikk de 10 små barna utdelt vakker navnetavle til minne om dagen.
Detalj fra taket i Bankettsalen i Oslo Rådhus. Vakkert.
Og etterpå var det familie- og vennesamling / fest i hjemmet.Her er litt av borddekorasjonen som vertinnen så vakkert hadde ordnet….
Det ble servert deilig koldtbord, og her er første porsjon som pensjonisten forsynte seg med. Det ble nemlig flere runder. Er det fest, så er det fest….
Og ikke nok med det. Det var kaker så det holdt! Namnam….måtte smake på alle….nesten…..
Og så var det plutselig over og alle var enige om at det hadde vært en veldig fin og minnerik dag. Hamarsingene satte seg i bilen for hjemtur, og vel hjemme var det ikke lenge før undertegnede kasta av seg skoa og fant senga. Jeg var i grunnen rimelig overmett, som man kan tillate seg i sånne lag; hvis det ikke blir for ofte. Jeg sov vel litt urolig pga det, men i dag tidlig var alt ved det normale og jeg var merkelig nok sulten igjen….. 😉
Jeg var på familiefest i Tigerstaden i går. Navnefest for den minste. I et tidligere innlegg la jeg ut om mitt shoppingstunt dagen før festen. Det resulterte i 2 kjoler blant annet, som utmerker seg som shopping på høyt plan i min lite handleglade verden.
Jeg lovte noen å komme tilbake med rapport om hvilken kjole jeg valgte, selv om dette nok er mindre interessant for flertallet.
På bildet ser du derfor meg og deler av kjolen og fornøyde føtter uten sko etter hjemkomst fra fest.
Rosablogger er jeg definitiv ikke. Ikke er jeg ung og trendy, og rosa er ikke min farge. Hva med oransje, hvis det nå skulle vært fargekoder etter type blogg? Rar ide.
Jeg måtte ha vært oransje. Jeg kler oransje (hadde opprinnelig rødt hår), liker oransje og jeg har oransje detaljer i leiligheta. Og nå befinner jeg meg i livets høst.
Innarbeidede morgenrutiner går på autopilot som regel. Ihvertfall var det sånn før, det vil si før jeg ble pensjonist. Det må vel være sånn når en er så trøtt i trynet at tankevirksomheten går på lavgir.
Det er ganske behagelig å være pensjonist. Jeg tar meg bedre tid til alt (nesten). For det første våkner jeg av meg selv om morgenen og ikke av alarmen på telefonen. Det blir sånn omtrentlig i 9-tida; ganske likt hver dag, med kanskje avvik pluss eller minus en halv time. Hunden ligger på samme rom enten i den andre delen av dobbeltsenga eller på eget teppe på gulvet. Det hender at han vekker meg og vil ut, men han har blitt mer tålmodig om morgenen nå som han er blitt stor gutt på 3 år, og holder gjerne ut til jeg står opp.
Så er det å iføre seg briller (jeg altså), strekke seg litt (både hunden og jeg), kjenne på dagsformen, se på utetemperaturen på digitaltermometeret på nattbordet og trekke gardina til side for å se på været. Da kan planen så smått legges for dagens antrekk.
Neste punkt på morgenrutinelista er badet så klart. Det må man jo. Her prioriteres jeg foran hunden. Men alt av morgenstell tas ikke nødvendigvis på dette tidspunkt; kun det høyst nødvendige for å kunne tre ut i verden….. Nå er det snart hunden sin tur. Jeg kler på meg. Antall lag er avhengig av den tidligere avleste temperatur og det raske blikket ut av vinduet. Hunden utstyrt med sele og kobbel og jeg med bæsjeposer og godbiter i lomma, beveger oss ut på tur.
Det er ikke alltid like lystbetont å gå ut i all slags vær, men når vi først kommer ut er det alltid deilig. Jeg glemmer det bare fra gang til gang. Så det er en velsignelse å ha hund. Ellers hadde jeg sittet mye mer inne.
Det blir ikke lange turen på morgenen; kanskje 15-20 minutter.
Vel inne igjen er det tid for frokost med te eller kaffe i yndlingskruset mitt fra Irland (se bilde), Nyhetskanalen eller God Morgen Norge på TV og lokalavisa ved siden av. Og da tar jeg meg god tid. Det er hovedforskjellen på morgenen hos pensjonisten og den tidligere yrkeskvinnen. Så er det sjekking av status på sosiale medier: bloggen, Facebook, Instagram og Snapchat…..
Og da slapper hunden av også, vel og merke etter at han har fått sin obligatoriske lille leverposteibit oppå pelletsen i matkoppen. Så kan han ta formiddagsluren sin.
Matmor kan så ta det ordentlige morgenstellet på badet med tannpuss og dusj og eventuell sminke. Befriende godt å kunne gjøre det uten tidspress også. Jeg har det egentlig ganske bra!
Selv om morgenen styres av rutine, er jeg faktisk veldig åpen for forandringer og positive, uforutsette begivenheter i dagene mine ellers. Det ville bli for kjedelig med flere daglige rutiner……
Jeg måtte en tur på kjøpesenteret for å kikke etter nytt antrekk. I morgen skal jeg på navnefestseremoni i Oslo Rådhus og må ha på meg noe annet enn det som henger i skapet mitt pr. i dag. Det er lenge siden jeg har kjøpt meg klær egentlig, ihvertfall den type klær, for er sjelden i modus for å vandre i butikker, og ikke minst prøve klær. Det er blitt litt bedre i det siste, for har mistet noen få kilo i løpet av året, og derfor litt mindre frustrerende å oppholde seg i prøverommet.
Det var heller ikke så stressende å være der et par timer nå som jeg vet at jeg har mer tid til rådighet. Mens jeg jobbet hadde jeg ofte dårlig samvittighet for å rusle rundt i butikker. Jeg var mer effektiv og fikk gjort det jeg skulle i en fei. Jeg har vel egentlig aldri likt å shoppe heller, skal jeg være ærlig.
Fangsten ble: To kjoler, en dressjakke, en strømpebukse, truser og bh til meg. Gave til barnet har jeg allerede ordnet, men det ble et kort som skal henge ved en rose til henne.Og så har jeg ikke bestemt om jeg skal bruke gullpenn eller sølvpenn til å skrive med, derfor kjøpte jeg begge.
Hvorfor to kjoler? De var så rimelige at jeg slo til. Da kan jeg prøve i ro og mak her hjemme med riktige sko og ikke minst den nye strømpebuksa. Da kanskje jeg finner ut hvem av dem jeg skal iføre meg i morgen.
Mer fra morgenturen i dag. Det var mange inntrykk på 30 minutter. Bilder må vises.
Det var epler på jordet. Tenke, tenke….det måtte være eplehageeieren som fikk mer avling enn han trengte, fylte tilhengeren, kjørte innover veien og tippet lasset i randen mellom skog og dyrka mark. Det var forhåpentligvis ikke for bare å bli kvitt dem, men for å fore rådyr? Jeg tror at rådyr er glad i epler, men er det bra for dem? Hvis eplene er angrepet av sopp eller har begynt å råtne/gjære er det kanskje ikke det beste?
Måtte sette på vekking til i dag tidlig. Det er uvant for pensjonisten. Er blitt litt bortskjemt med å kunne stå opp når jeg våkner av meg selv.
Men i dag var det satt opp time for skifting av hjul på bilen. Så mildt som det er nå om dagen er det ikke nødvendig med vinterdekk, men plutselig en dag er det rim på bakken her også. Og det kommer alltid, hvert år, som “julekvelden på kjerringa”, som vi sier her.
Så er jeg så heldig at vi har er en uutforsket vei i nærheten av verkstedet mitt, så Barney og jeg trasket oppover gårdsveien mens gutta på verkstedet skiftet hjul. Det skulle ta ca 30 minutter, noe som var utmerket tidsramme for vår morgentur. Da ble det sånn. I vakre, landlige omgivelser på Ridabu fikk vi begge en fin tur.
Dette ble et kort innlegg, for nå må jeg ut på farten igjen…….
