Dette var bare helt digg. Etter å ha tilbrakt store deler av dagen i spesielle Gullspång, tilbrakte vi kvelden på balkongen i ferieleiligheta i Mariestad med bena høyt og vin og snacks i kort gripeavstand. Kaller det ferie, jeg, for det er det jammen. Nå er jeg pensjonist og har egentlig ferie hele året, men å komme vekk til andre miljøer og opplevelser er slettes ikke dumt, hverken for Barney eller meg. Og at vi var så heldige å kunne tilbringe noen dager sammen med en nabo i hennes ferieleilighet, var slettes ikke dumt. Det var varmt vær da vi var der, så kjempefint å sitte ute på kveldene. Rett før vi la oss, gikk Barney og jeg den siste lufteturen for dagen, og det gjorde absolutt ingen ting at det var vakre blomster og slikt langs veien vi gikk. Morgenen etter gikk vi en litt annen rute, og her passerte vi de gule du ser på bildet. Sola skinner, så det var definitivt ikke på kveldsturen at dette bildet vart tatt. Mer fra oppholdet i og rundt Mariestad kommer senere….
Det er en stor ære å få presentere en kjent og kjær blogger her inne hos meg i dag. Hun heter Margrethe og har den fine bloggenUTIFRILUFT Klikk på linken for å lese ett av dagens innlegg, som er en forsmak på hva som kommer i hennes neste innlegg. Hun er på bobilferie i blant annet Sverige. Reiser alene og kjører altså bobilen sjøl. Tøff dame. Hun har også vært ved Vänern, men på vestsida av sjøen. Jeg var i Mariestad på østsida nå nettopp. I innlegget jeg linker til over her, gir hun i stikkords form det hun har opplevd hittil i dag, så det blir spennende å sjekke senere i dag…..eller i morgen, hvordan det egentlig var. Hun skriver dette om seg sjøl på bloggen: «Friluftsliv = skauturer, fotografering og å nyte naturen!» Utifriluft har vært rett over meg på topplista en gang tidligere etter at jeg starta dette framsnakkingskonseptet: Utifriluft, noe forsinka…
Ja, jeg valgte GALETTE. Ante egentlig ikke hva det var, men tok sjansen. Jeg er heldigvis ganske «tøff» når det gjelder mat. Liker stort sett alt, og elsker å prøve nye retter og smaker. Nå viste det seg at smakene her ikke var spesielt nye, men sjølve retten, eller navnet på retten: GALETTE. Vet du hva det er? På bildet ser du at det er både pannekake, bacon, egg, salat, potet og litt ketchup. Helt normalt. Så hvorfor kalle det GALETTE? Jåleri? Nei, er nok ikke det. Måtte Google, og fant dette: Hva GALETTE er? Klikk på linken og Wikipedia forklarer. I linken fant du ut at opprinnelsen er Frankrike, nærmere bestemt Bretagne. Og hovedforskjellen mellom pannekake/crepez og galette er at i galette brukes bokhvete i stedet for hvetemel. Men det er altså en pannekake. ♦️ Vi befant oss fortsatt i Gullspång og hadde oppsøkt et nystarta spisested som het «Annas crêperie og café». Spennende syntes vi. Valgte altså lunsjvarianten med egg, bacon, potet og ost i stedet for den tradisjonelle søte varianten. Det var veldig godt.
Vi satt der ei god stund. Fikk lyst på kaffe og dessert også. Da vart det kirsebærpai. Litt utskeielser må til når det er ferie. Får ta «striskjorta og havrelefsa» når jeg kommer hjem, sjøl om jeg av tung erfaring vet at grammene og kiloene kommer lettere PÅ enn AV kroppen. ♦️ Dette var det siste vi gjorde i Gullspång, Nabo A, Barney og jeg, men jammen hadde vi opplevd mye i dette lille svenske tettstedet de timene vi var der. Her er de to forrige blogginnleggene fra Gullspång: Har du hørt om mirakelet i Gullspång? Gullspång var faktisk spesiell.
Det er regnvær i dag her jeg befinner meg i Oslo. Men det er helt greit. Nok å finne på likevel. Sola er nok der bak skyene et sted. Det vet jeg av erfaring. Den kommer nok igjen. Men jeg er ikke avhengig av solskinn for å ha det fint….heldigvis. Er takknemlig for at jeg har fått en slik egenskap i genene mine. Eller kanskje jeg har lært meg til å tenke slik opp gjennom livet? Ikke godt å si. Det kan skinne inni meg sjøl om sola ikke skinner. En annen som snakker om å skinne i dag, er METTE i bloggen METTEJOSTEINSDATTER. Hun skriver dikt som hun presenterer på bloggen sin, og det er fine dikt. Idag har hun valgt diktet som heter «DET SKIN». Det er så vakkert. Klikk deg inn på linken over her for å lese. Hun har vært på plassen rett foran meg på topplista en gang før etter at jeg starta med dette framsnakkingkonseptet mitt. Det var 3.juli. Nå vart det en ny blogger. Mette sin blogg besøker jeg hver dag, og føler at jeg kjenner henne litt, sjøl om jeg aldri har møtt henne. Om seg sjøl på bloggen skriver hun: «Naturen gjør meg frisk og glad. Selverklært dikter. Mine tanker blir til dikt og mine dikt med bilder kommer ut her. Hobbyfotograf. Hobbymaler. Mor til to flotte gutter, og samboer med C. Mestringsfølelsen – livet er her og nå! Diagnoser som nervesmerter, psoriasis, artrose, fibromyalgi, skoliose, osteopeni følger meg hver dag. Være aktiv og gripe dagen – hver dag. Vi får en ny mulighet hver dag vi våkner <3»
Hvorfor i all verden skulle jeg rote meg borti Gullspång? Forklarte det i dette innlegget: Har du hørt om mirakelet i Gullspång? Ikke noen annen grunn til å dra dit, tenkte vi på forhånd. Et lite «gudsforlatt sted» på landet. Unnskyld, Gullspång. Det er aldri sånn. Alle steder har noe fint ved seg, og tenk på de menneskene som bor der……alltid noe positivt. Finnes ikke kjedelige steder. Det er ofte hva du gjør det til sjøl, mener nå jeg. Så altså Gullspång på grunn av en dokumentarfilm laget av svenske Maria Fredriksson med norske kvinner i fokus. Kvinner som tilfeldigvis hadde, og sikkert fortsatt har, tilknytning til dette stedet i Västra Götaland ved Vänern. ♦️ Dette var det første som møtte oss. Se bildet. Gamle, nedlagte Gullspång jernbanestasjon som i dag fungerer som start- og stoppested for dressinturisme. Jernbaneskinnene som ikke lenger brukes av tog, benyttes av turister på dressiner. Fint konsept. Vi benyttet oss ikke av det. Litt vanskelig for Barney, forståelig nok, og ikke var det tillatt heller. ♦️ Men Gullspång hadde en attraksjon til. Skilter førte oss mot «laxtrappan». Ja, i det tilsynelatende flate landskapet var det både laksetrapp og kraftverk, side om side. Dit måtte vi. Ikke langt å gå fra bilen på parkeringa ved ICA-butikken. Og nesten framme gikk vi på gangbru over Gullspångsälven. Midt utpå brua hadde vi fin utsikt til både laksetrappa og kraftverket. Elva kalles også Svartälven akkurat her. ♦️ Men ingen lakser i sikte, og det forventa vi ikke heller, for det var ikke tida for gyting og hopping oppover trappa da vi var der, tror jeg. Elva renner fra sjøen Skagern til Vänern, og når laksen skal gyte, går den motstrøms til Skagern og må altså hoppe opp trappetrinnene i elva ved kraftverket. Jeg leste meg til (Store norske leksikon) at i tillegg til Vänern er det bare Klarälven og Gullspångälven som har laks. Den er storvokst og er en av svært få bestander som lever hele livet i ferskvann. Vet du hva? Det skjedde mer i lille Gullspång. Kommer i neste reiseinnlegg…..
Nå har jeg vært i Gullspång. Jeg vet ikke om du har sett dokumentarfilmen som heter «Mirakelet i Gullspång» som gikk på NRK 1, har vært satt opp på noen kinoer, og som nå ligger i arkivet til NRK TV. Der kan du se den. Veldig spesiell film. Klarer ikke å forklare. Du må bare se den sjøl. I hvert fall så er Gullspång et sted i Sverige, i Vestra Götaland. Og det ligger ikke langt unna byen Mariestad hvor jeg befant meg på ferie med puddelen Barney og min Nabo A. Etter at vi begge hadde sett filmen tidligere i år hjemme i Oslo, var det naturlig for oss å ta en halvtimes biltur til dette lille stedet. ♦️ Litt nerdete er vi begge to, så var artig å oppsøke stedet hvor damene i filmen befant seg til tider. Og noe skulle vi jo finne på de dagene Barney og jeg oppholdt oss i Mariestad. Da vart det altså utflukt til Gullspång den første hele dagen. Heldige med været var vi også, for det var sol og fint helt til vi skulle kjøre bil tilbake til Mariestad. Filmmagasinet.no skriver: «De to norske søstrene Kari og May opplever en snodig hendelse som gjør at de kjøper en leilighet i den lille byen Gullspång i Sverige. På meglerkontoret får de seg plutselig et sjokk som skal forandre både livet deres, og det de begge trodde om sin fortid.» Dette var egentlig grunnen til at vi dro dit, men skjedde mer da vi var der, sjøl om det ikke direkte var mirakeler…..☺️ Forteller mer fra Gullspång senere, jeg…. Mat vart i fokus?
Jeg henger, svinger og dingler 😜i døra på et gammalt stabbur på Domkirkeodden tidlig på 2000-tallet🤗
Ja, det er så mange forskjellige blogger her inne på plattformen hvor jeg befinner meg; Blogg.no. Og det forholdsvis nye konseptet mitt med å vise fram/skrive om bloggen som ligger på plassen rett over meg på bloggtopplista, gjør at jeg dumper innom blogger som jeg ellers ikke ville ha besøkt. Og andre ganger blir det de vanlige, kjente og kjære bloggerne som jeg leser fast. I dag vart det en av de som jeg til stadighet ser på denne lista med 100 bloggere, men som jeg aldri har besøkt. Det er bloggen For swingende Hva/hvem det er? Personen som skriver bloggen, og som tydeligvis er 50 år gamle Thomas fra Gjøvik, skriver: «Kontaktinfo til oss i For Swingende: thomas(a)forswingende.com(bytt ut a’en med en ordentlig krøllalfa når du sender mail) – SMS: THOMAS til 2030 (kr.5)» ♦️ Da vet jeg det. Ellers inneholder dagens innlegg som heter «Spilleliste uke 25-2024» nettopp denne lista, som spilles på flere lokale radiokanaler. Det skrives videre: «For Swingende er et dansebandprogram som sendes på 7 norske radiokanaler. Programmet spiller det nyeste av nordisk dansebandmusikk blandet med litt gamle «godingar». På bloggen finner du nyheter fra dansebandmiljøet osv.» ♦️
Da er det bare til slutt å tilføye at du må klikke deg inn på linken øverst her hvis du liker å lese om dansebandmusikk, og ikke minst høre på det. For han gir deg også YouTube-videosnutter inne på bloggen. Hvem er den første bloggeren som får æren?
Maten var vel strengt tatt ikke akkurat i fokus på dette bildet her, for det vart heller puddelen Barney ser jeg nå i ettertid, sjøl om både han og jeg egentlig hadde sterk konsentrasjon om delikatessen på min tallerken, som besto av såkalt svensk kladdkaka og mangosorbet. Hva KLADDKAKA er? Det minnet mye om det vi på «norsk» kaller brownies. Så leser jeg litt om dette. Det viser seg å stemme, bare at i den amerikanske brownies er det visst litt bakepulver, noe som ikke finnes i kladdkaka. Nå vet jeg hva kladdkaka er. Det visste sikkert du fra før?
Det var fristende å vise desserten først, men middagen kom egentlig som rett nummer en, som normalt er. Da vi ankom ferieleiligheten i Mariestad, serverte Nabo A karbonader med stekt løk, salat og kokte småpoteter stekt i smør. Nydelig. Og det smakte veldig godt etter de to togturene Barney og jeg hadde vært med på fra morgenen av. Hvis du ikke har fått med deg starten på turen, kan du klikke deg inn på linkene nederst.
Barney og jeg fikk eget rom i leiligheten til venninna, som er vår nabo i Oslo, men som altså har en ferieleilighet i Mariestad ved Vänern. Etter en god natts søvn var det deilig med mat igjen. Liker ikke matsvinn, så tok rett og slett bananen som ikke vart spist opp på togturen, som pålegg på rundstykket til frokost. Og litt Brie på den andre halvdelen. Etterpå var vi klare for spennende opplevelser i feriebyen vår…..Følg med. Flere rapporter kommer….etter hvert… Barney på tur til Göteborg Veien videre fra Göteborg
Dagens blogger jeg skal presentere kaller seg HAVFRUEN
Hennes «OM MEG»:
«Født i Danmark, men bodd lengst i Norge. Bor på en øy på Sørlandet og har delt omsorg for mine 3 teenagere. Jobber på Fjordline, og er 2 uker ute og 2 uker hjemme.» Videre: «47-årig kvinne fra Telemark» ♦️ «Fristelsen ble for stor» skriver hun i innlegget fra i dag. Eller….jeg ser det er nyeste innlegg på bloggen hennes, men publisert i går. ♦️ Interessant tema forresten, for dreier seg om hennes livsstil når hun er på jobb ombord i båten i 2 uker om gangen. Nattfaste og trening. Det første har jeg prøvd, og er nå glad for å få en påminnelse fra henne. DET fikk jeg faktisk til, og i følge ny forskning skal det være bra for kroppen. Ikke sikkert at det passer for alle, men for meg passet det. ♦️ Null inntak av mat og kaloriholdig drikke mellom klokka 18 på kvelden og til 10 morgenen etter. Det er akkurat de 16 timene hun også benytter seg av. Ikke noe problem om morran for meg, for sover litt lenge, går tur med Barney, og så spiser jeg frokost. Det er på kvelden jeg må passe klokka. Men funker bra det også hvis jeg bare husker det og ikke finner på at jeg skal «kose meg»😅 Nå skal jeg praktisere det igjen. Ferdig med ferieturen🤗 ♦️ Ellers er hun flink til å trene 5 dager i uka når hun er på båten. Der står det absolutt verre til med her i huset. Må skjerpe meg. Men har de daglige turene med Barney, da, sjøl om det ikke akkurat er veldig anstrengende🫣 ♦️ Men hvorfor den overskriften hennes? Fristelsen? Det var det at kokken hadde laget en delikatesse som hun ikke klarte å motstå etter klokka 18 på kvelden visstnok. Men ellers må hun ha skikkelig god selvdisiplin, for jobber visstnok med tillaging av mat på denne båten hele dagen….
Vi hadde kjørt tog fra Oslo S klokka 10 på morgenen og var framme i Göteborg klokka kvart på 2. Les om den turen nederst på sida. Det regna mye hele togturen, og greit nok det, for vi satt jo trygt under tak på skinner. Så var vi kanskje litt heldige, da, for vel framme på Göteborg Centralstation vart det sol. I og med at det var 40 minutter til neste tog som vi skulle ta videre, gikk vi litt utafor stasjonsområdet for at Barney skulle få tisse på noen stolper her og der, og samtidig vart det to bilder fra byen og en liten følelse av å ha vært i Göteborg.
Yrende folkeliv og mange tog på stasjonen. Barney takla det bra. Begynner å bli vant til reising på alle mulige måter, så helt greit. Kunne nok ha tatt oss en litt lengre runde utafor stasjonsområdet, for hurtigtoget vi skulle ta videre til Skövde var ganske mye forsinket. Var nok helst på grunn av signalfeil som igjen var forårsaket av lyn, torden og styrtregn. Ja, for regnværet kom tilbake da vi etter hvert kom inn under tak igjen på SJ sitt tog med Stockholm som mål.
Men vi skulle bare til Skövde. Med 1 times hurtigtogfart nordover fra Göteborg, øst for Vänern. Var ikke akkurat «snabbtog» denne dagen kan man si, for på grunn av fortsatt litt signalfeil histen og pisten oppover, tok det mye lengre tid. Men vel framme i Skövde ventet vår Nabo A med bil, slik at vi kunne ta med oss pikkpakket vårt og oss sjøl inn i bilen hennes, hvorfra hun skysset oss videre til sin ferieleilighet i Mariestad ved Vänern. De nederste bildene av Barney er tatt på toget, og fortsettelse følger fra ferieturen…
