Jeg har hatt lyslenkene liggende i en pose på stua noen dager etter at jeg hentet dem opp fra boden. De skulle jo opp første søndag i advent, men det skar seg. Fikk ikke tid. Se på bildet under hvordan de lå der og ventet:
I dag tok jeg fatt på oppgaven. Nå er det lysfestmåneden og da må det lys til både her og der. Lyslenkene på balkongen tar seg bra ut både innenfra og utenfra. Det er mange her i området som har investert i det i år.
En av lyslenkene fungerte ikke. Ledningen var slitt i to. Jeg var meget stolt da jeg klarte å sette endene sammen igjen og isolere med elektrotape. Og gledens stund! Det lyste da støpslet ble satt i kontakta!. Så nå er det 3 lyslenker etter hverandre der ute. Måtte så mange til. Det ble fint til slutt, da.
Og disse skal få lyse til langt uti januar. Da tar jeg bare ut kontaktene og lar lenkene henge til våren. De har som regel frosset fast på noen steder, så greit å vente til det tiner der ute. Det er en stund til……
Jeg jobbet på et apotek i Gudbrandsdalen på slutten av 70-tallet. Det var koselig og lærerikt. Kunne ha skrevet mye om oppholdet der oppe, men det får bli en annen gang. Det mest håndfaste minnet i dag er oppskrifta på fikenkake. Eller retter sagt Anne-Thea sin oppskrift.
Hun hadde nok med denne kaka på jobben etter som det ble så viktig for meg å få oppskrifta nedskrevet. Kaka er god den. Det har blitt en tradisjon å bake den til jul hvert år deretter.
Jeg hadde et kartotek med oppskrifter den gang. Det var kjøpt ferdig. Det var en oppskrift med bilde på hvert kort. I denne boksen var det også blanke kort hvor man kunne skrive ned egne oppskrifter. Det gjorde jeg. Dette er den eneste jeg har igjen i dag. Resten har antageligvis blitt solgt på loppis.
Kortet bærer skikkelig preg av årene.
Det er nok spor av både fiken og vann og egg på dette ser det ut til. I perm har det også stått en gang. Nå ligger det i en hylle med noen få andre utvalgte oppskrifter. Det er noe med at jeg må ta fram disse til jul. Ellers leter jeg helst opp oppskrifter på internett. Har jo mange kokebøker også, men blir helst internett.
Hvordan jeg gjør det?
Visper eggedosis av egg og sukker.
Tilsetter mel og bakepulver.
Tilsetter strimlede fikener og hakkede hasselnøtter.
Pleier å steke den i en avlang brødform
NB.I år doblet jeg porsjonen og stekte den i rund kakeform.
NB: I tillegg hadde jeg i år også oppi tørkede aprikoser som var strimlet.
Så er dagen kommet. Timen på øyeavdelingen Ullevål sykehus.
Jeg har skrevet om det i 3 tidligere innlegg også, så dette er fjerde episode.
Det startet med lysglimt og tåkeflekk i høyre øye i høst en gang. Gikk til fastlegen. Henvist til lokal øyelege. Hun «friskmeldte» høyre øye, men fant en flekk på venstre øye. Den ser ikke jeg. Videre til øyeavdeling Elverum sykehus. Han var usikker. Ville ha «second opinion» og ga henvisning til Ullevål.
Bestemte meg der og da for ikke å grue meg. Dumt å ødelegge dager og uker med bekymring som kanskje aldri blir noe av. Jeg får ta det når og hvis det kommer, tenkte jeg.
Nå sitter jeg på toget hjemover og er forholdsvis letta.
På Ullevål øyeavdeling har de spesialister for enhver øyelidelse. Hver lege sin sykdom, kan jeg tenke. Bra spesialkompetanse på dem.
Jeg har føflekk på øyet. Ser det ikke selv. Ble altså oppdaget ved en tilfeldighet.
Har tatt bilder i haugevis tidligere og både scannet og tatt ultralyd flere ganger. Supereksperten i dag gjorde det samme.
Da det ble stille ble jeg nervøs. Har heldigvis klart å holde den følelsen langt unna helt til akkurat da. Sannhetens øyeblikk.
Dommen: Ganske sikkert ufarlig, men…. Det er en føflekk som må følges med på. Inn til kontroll på Elverum om 1/2 år.
Lettet? Ja! For da hadde det rukket å surre masse tanker omkring oppi topplokket. I verste fall hadde han sett der og da at det var kreft og at biopsi måtte tas. Noe som medfører risiko for synet. Det skjønner til og med jeg.
Det kan utvikle seg……og kanskje ikke. Kan hende jeg alltid har hatt flekken. Ingen vet. Derfor kontroll om 6 måneder.
Nå er det på’n igjen med positiv tenkning og glemme hele greia til DEN dagen kommer.
Har du hørt om føflekk på øyet før? Var nytt for meg!
Å kjøre tog er nå vanligvis greit. Det går på skinner, så fremt det går.
Dro til «storbyen» igjen i går, med tog. Overnattet der på grunn av tidlig time på Ullevål sykehus i dag. Sykehusbesøket skal jeg fortelle mer om senere.
Det er så greit med tog fra Hamar til Oslo. Og det er en avgang hver time vanligvis. Søndag tok jeg 10-toget.
Det var ganske så fullt, men fikk plass. Mange Rosenborgfans ombord. Cupfinale i fotball. Traff en bekjent fra Hamar også, så ble trivelig tur.
Heldigvis var det ikke noe jeg skulle rekke i går. Og godt var det. Underveis ble det kunngjort via høyttaleren at toget ikke gikk lenger enn til Lillestrøm. Der måtte jeg og alle passasjerene over på nytt tog for å komme oss videre. Det ble altså «tog for tog» og ikke «buss for tog» denne gangen. Greit nok. Kom meg fram. Og de som skulle på fotballkamp rakk det sikkert også.
For en opplevelse! I går kveld var jeg på ballett-forestilling i Hamar kulturhus. St. Petersburg Festival Ballet var på besøk.
Svanesjøen ga de oss. Fantastisk.
Glad for at jeg valgte å gå dit.
Veldig fint å bo i en såpass stor by at det finnes en del kulturelle tilbud her.
Ellers er ikke jeg så veldig flink til å komme meg utafor døra og oppsøke sånne evenementer, men nå altså.
Det var andre gang jeg så ballett live også. Og sittende på tredje rad fikk vi med oss mimikken og detaljene på hver danser. Følte at vi var skikkelig til stede, venninna og jeg. Og musikken er også fantastisk vakker.
Det er ikke plass til stort orkester sammen med balletten i Hamar kulturhus, men lyden fra høyttalerne var mer enn bra nok.
Og igjen sier jeg: må prøve å dra meg over dørstokken og ut til kulturelle begivenheter oftere. Nå må jeg bare vise noen bilder.
På morgenturen vår i dag fant Barney og jeg denne hjelmen hengende på en stolpe i nærheten av bostedet vårt. Vekket litt oppsikt der den hang i den ellers så fargeløse naturen nå i november.
Jeg kunne jo ha prøvd den, men valgte å ikke gjøre det. Så allikevel at det var voksen-størrelse. Den var også utstyrt med praktisk sugerør-mekanisme.
Litt artig å fantasere rundt denne. Kan det ha vært en rosablogger som har hoppet av?
Det kan også være en “bride to be” som har hoppet av?
Eller det kan være den samme kommende brud som har mista den i farta og egentlig ikke visste at hun hadde mistet den før dagen derpå?
Ikke vet jeg. Kjenner du noen som eier den, så si fra! Hehe…
Endelig hjemme etter mye strabaser! Skulle egentlig komme hjem i går, men ble altså 24 timer forsinket. Gikk greit, for hadde ikke noe spesielt å gjøre hjemme, og fikk vært lenger sammen med familien der inne.
Men for å skjønne hva dette i det hele tatt dreier seg om, kan du lese HER og HER.
Kort resyme allikevel. Tur til Oslo med el-bil. Besøke familie. Skulle hjem dagen etter. Forsøk på hurtiglading nær dem på veien hjem. Bom stopp! Gikk ikke an å lade og fikk stygg feilmelding i displayet på bilen. Hadde fortsatt 29% strøm igjen på batteriet da jeg startet lading, men bilen trodde plutselig at det var null!!
Ringte veihjelp. Skulle ta max 2,5 timer før de kom til kjøpesenteret hvor jeg sto. Valgte å kjøre på bakveier i krabbemodus tilbake til familien. Kunne ikke rote meg ut på E6, for det gikk max i 40 km/t.
Glad jeg tok valget, for det tok 4 timer før bergingsbilen kom! Bilen min ble tauet til nærmeste merkeverksted, ca 5 km unna, klokka 8 om kvelden.
På morgenen i dag ringte jeg verkstedet. De skulle prioritere meg i køen pga at jeg måtte hjem til Hamar. Så ble det jo spennende å vente på resultatet. Flere alternativer surret oppi hodet på meg i løpet av formiddagen. Bilen helt ødelagt? Leiebil måtte ordnes? Å ta toget var uaktuelt med bikkje og bur og diverse poser og sekk. Klarte faktisk å beholde roen.
Klokka halv to ringte de fra verkstedet med positiv nyhet! Bilen var fikset! Og det var ikke bilen sin skyld. Det var ladestasjonen. Det kunne de lese av i bilens hjerne. Så måtte jeg bestille drosje for å få hentet den, og heldigvis rakk jeg det før storrushet starta. På hjemveien nordover fikk jeg føle på det, men gjorde ikke noe. Bare godt å få med bilen hjem! At det var vondt å kjøre i mørket med heftig regn var en annen sak, men gikk greit.
Positivt at det ordnet seg, men fy søren så irriterende at ladestasjoner kan være sånn. Får lyst til å ta affære overfor firmaet. Tar en telefon eller sender en mail over helga…
Livet er spennende, dere! Byr stadig på overraskelser.
Sent i går kveld publiserte jeg et innlegg om bilproblem. Les gjerne det, så skjønner du mer.
Nå fikk jeg igjen prøve ut metoden «å tenke positivt» 😉 Og «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!». Jada!
Det funka faktisk, for har det ikke så ille her jeg sitter «fast» hos familien i Oslo.
Må bare hjem til Hamar i dag. Har vært i kontakt med verkstedet. Avventer noen timer til de har fått tid til å se på den. De hadde det selvsagt travelt. Er det ikke alltid sånn da?
Må eventuelt skaffe leiebil så Barney og jeg og poser og sekk og bur kommer oss hjem. Kunne ha gjort det tvert, men hvis de får stelt bilen fort er det greit å vente og få den med seg hjem.
Avventer derfor beskjed fra verksted. Nok å gjøre her i mellomtida.
Her om dagen skrev jeg et innlegg om «Det jeg vet og det jeg ikke vet….». Det handlet om planlagte gjøremål, ting som bare skjer og at det gjør hver dag unik.
Det blir faktisk sånn. I går sto det heller ikke noe spesielt gjøremål i kalenderen. Mye å gjøre allikevel selvsagt.
Så kom de uventede tingene da….Det er jo spennende.
Fikk sms fra ei på den tidligere jobben min. Hun hadde siste jobbedag før pensjonist-tilværelse. Hadde med bløtkake på jobben og lurte på om jeg ville komme! Så klart! Koselig ble det, med kaffe, kake og prat og gjensidig lovnad om å treffes jevnlig.
Handlet apotekvarer…..og matvarer på nabobutikken, da jeg først var ute og luftet Leafen. Kommer til å kalle den det heretter 😉 El-bilen min, type Nissan Leaf.
Så tur med Barney igjen og litt forefallende arbeid og roet ned mot tv-kveld og blogging og slikt.
Så. Telefon. Barnevakt nå? Tja….måtte jo tenke i 15 minutter. Litt akutt. Begge foreldre måtte brått ut på noe. Ingen tilgjengelige barnevakter nærmere. Jeg er heldigvis ikke vond å be. Å kjøre 13 mil på kvelden er da pytt, pytt? 😉
Jeg synes Pensjonistgunna er ganske tøff, om jeg skal si det selv.
Å ta utfordringer sånn på strak arm er noe jeg faktisk er blitt flinkere til med åra. Måtte det bare fortsette.
Pakket sekken, puttet bikkja i bilburet og suste av gårde. Gikk veldig greit.
Overnatting og hjem igjen utpå dagen i dag. God følelse å være til nytte.
Jeg tar i mot neste utfordring med åpent sinn. Og så utrolig fint og passende at jeg er pensjonist. Dette er en av fordelene med pensjonistlivet.
Bildet er ikke fra denne turen, for fotograferer da ikke i fart!
