Samme dato… 30.juli…. Men ett år i mellom ….. Det kunne ha vært i dag, for både hesten og Barney ser like ut… Bare blitt nytt gras …. Det neste du leser ble skrevet i fjor… Altså en reposte: ♦️
Der står de side om side… Eller mot hverandre… På hver sin side av gjerdet… Trygt… Men begge spiser gras… Grønt og friskt gras… Puddelen står stille… Mens hesten beveger seg og spiser… Men hva er feil? Hesten som gresser? Barney som spiser grasstrå? Er vel helst det siste. Skal helst spise pellets og annen mat, han… Liker jo både kjøtt, fisk og vafler…. Men gras? Hender han gjør det…. uten å ha vondt i magen…. Tror jeg, da…. Han bare synes det er moro og godt… Forfriskende med litt variasjon… Gras med vanndråper på… Og litt ekstra fiber…. Og kanskje for å holde hesten med selskap? Ikke vet jeg…. For ingen av dem forteller meg hvorfor… Hesten, hunden og menneskebarnet
Det er Norway Cup som foregår oppå sletta nå for tida. De hevder sjøl å være verdens største fotballcup med 1800 deltagende lag (ja riktig; ettusenåttehundre). Og fra 30 land. Og det stemmer, men så viser det seg at det danske Dana Cup er større når det gjelder antall deltakere, da det der ikke er smålag med tre og fem spillere på banen. Så slik er det med den saken. Opp og avgjort.
Men stort er det oppå her. Det skal være visst. Det kryr av folk, sjøl om det kanskje ikke synes godt nok på de bildene jeg har knipsa.
Jeg var oppå der og så på to kamper i går og en i dag. Og skal dit igjen for å se Eldste barnebarn i morra også. Han er i den aldersgruppa som spiller såkalt 7er-fotball i år. Artig å se på dem. De tapte så det suste første kampen, men vant den andre, så da var stemningen mye bedre. Innsatsen var det ingenting å si på. Jeg er uansett en superimponert mommo.
Men tape og vinne med samme sinn? Ikke helt sikker på det. Men gikk veldig greit, tror jeg. Det er noe med små og store idrettsfolks evne til å gå videre, se framover og glemme det som var. Sjøl om jeg ikke er et «idrettsmenneske» sjøl, har jeg i hvert fall fått med meg at dette er en sunn innstilling ellers i livet også. Det er vel udiskutabelt?
Der er de igjen, ja, de spreke guttene og jentene som skal delta på Fotballturneringen Norway Cup på Ekebergsletta. Barney og jeg tok en av lufteturene våre bortom der, sånn litt i utkanten av området. Vi pleier jo å gå oppi der ellers også, men måtte ta noen bilder nå, da.
Blir nok spennende dager for barna og ungdommene, og ikke minst støtteapparat, foreldre og andre slektninger og venner som skal sjå på. Eldste barnebarn skal spille kamper i år også, så tar nok en tur eller to oppå sletta senere også.
Jeg vet hva den heter og har ikke viet den mye oppmerksomhet tidligere. Har faktisk pleid å gå langt utenom. Skydd den som pesten. Tror ganske sikkert at den ikke angriper, men utpå høsten når frøkapslene er på sitt mest «aggressive», skyr jeg dem i hvert fall. Og det er på grunn av Barney.
Det er ikke uten grunn at den heter «borre». Frøkapslene fester seg i krøllepelsen til puddelen. Også i pelsen mellom poteputene. Det liker han ikke. Vondt å gå på. Så da får jeg jobben med å fjerne borrer når vi kommer hjem, og det er absolutt ikke lett, for de bærer navnet sitt med rette. Borrer seg fast.
Men nå i dag var de riktig så vakre; lilla og fine. Et skikkelig frodig eksemplar av arten Storborre. Jeg viste bildet til Chat GPT også, og da kom svaret:
Markisa har vært neddratt i 14 dager nå. Deilig det for så vidt, for da vart det litt mer skygge på terrassen. Og jeg liker meg best i skyggen generelt, men spesielt nå som det har vært opp mot 30 grader hver dag, og faktisk varmere her enn typiske feriesteder nedi Europa hvor mange befinner seg på denne tida. Vart derfor billig og lettvint sånn ferieværmessig for meg i juli i år😎
Men så vettu; kom regnskura, og den kom til gangs. Og det var etterlengtet. Kom en i går også, sånn 5 minutters tid. I dag rakk jeg merkelig nok å dra opp markisa før styrtregnet kom. Og jeg prøvde å fotografere, men regn er vanskelig å fange på stillbilder har jeg erfart. Men du ser det så vidt. Og at regn skal bli en såpass sensasjon at det blir et blogginnlegg verdig, er sjeldent her, men nå skjedde det altså. Til og med hele tre bilder knipset fra terrassen med tak over.
Og så var det brått over. Fortsatt varmt i lufta, og etter hvert kom sola igjen. Deilig terrasseliv fortsatt, men med litt «rensa» luft og nyvannede uteplanter. Så slipper jeg den jobben i kveld. Og kanskje jeg inviterer over en nabo på nyinnkjøpt jordbær…..og litt vin…..
Vi var oppe tidlig på morran til oss å være, og dagens første luftetur foregikk i 8-tida. Fellesferie for arbeidende folk, så stille i nabolaget. De er vel på hytter, i syden eller på båttur, tenker jeg. Bikkjene deres er nok med dem, eller på kennel. Så altså ekstremt stille og rolig der vi vandret bortover veien.
Plutselig så jeg noe brunt i sidesynet. Hun sto helt stille. Hadde oppdaget oss før vi så henne. Sto fortsatt rolig den tida det tok for meg å få somla opp mobilen fra lomma og knipsa. Takk, kjære rådyr for at du var så tålmodig, for med min trege reaksjon var det ikke en selvfølge at bildet ville blitt som du ser her. Barney og jeg fortsatte bortover veien og på returen så vi henne igjen, litt lenger framme. Og ikke bare henne. Hun hadde kalv. Et enda bedre fotomotiv. Men som jeg så ofte opplever på turer som er en kombinasjon av fotografering og hundelufting, skjærer det seg. Barney i ene hånda og telefonen i den andre er ikke alltid en lur kombo. Akkurat slik var det her. Jeg filmet, men plutselig fant puddelen ut at han skulle ut i grøfta på andre sida, og vipps så hadde sjølsagt ikke jeg kontroll på filminga lenger.
Det vart banning og vinglete kameraføring og fokuset helt andre steder enn på de to skjønnhetene foran oss. Men jeg studerte filmen og fant et halvt sekunds sekvens med mor og barn, tok skjermbilde mens filmen rulla, og resultatet ser du under her. Bevis greit nok. Rådyrkalven og snurten av mamman. Ikke akkurat et blinkskudd.
Det er så vakkert. Sommerblomstene på et felt inne på fellesområdet vårt. En nabo kjøpte et par poser med frø i vår og sådde, i håp om at noe skulle spire og gro. Og DET skjedde. Nå er det et fantastisk blomsterflor bortpå der av mange forskjellige blomster, både høye og lave. Og de kommer nok til å glede oss videre utover sommeren og høsten helt til frosten kommer. Da er det slutt. Men det er lenge til. Med et så vellykket resultat blir det nok spandert på et par frøposer neste vår også, tenker jeg. Enkel og rimelig glede for mange.
Månedens blogger kåres nå også av Kjerringtanker. Artig konsept. Bloggeren Allan kårer også månedens blogger. Jippi Allan….takk. De har forskjellige kriterier, tror jeg…. I juni var jeg så heldig å få delt førsteplass hos Kjerringtanker. Bloggeren Kjerringtanker kjører på igjen med ny utfordring i juli. Her er innlegget hvor hun inviterte: Juliutfordring Kjerringtanker Og noe av det hun skriver i innlegget: «Det du da skal gjøre i løpet av juli er å skrive et innlegg om en severdighet og inspirere, influere til at en eller flere av leserne dine får lyst til å besøke den samme severdigheten og skrive innlegg om det, eventuelt bare fortelle det i en kommentar.» ♦️ Javel. Jeg har vært borti mange severdigheter allerede i juli, og også skrevet om dem, men ikke spesifikt tenkt på konkurransen til Kjerringtanker. Men begrepet severdighet er kanskje individuelt? Ikke de helt STORE severdigheter jeg har besøkt, men kanskje se meg litt tilbake likevel? Jeg setter inn linker her til de blogginnleggene det gjelder. På byvandring mot noe flott og godt. En tur til Solsiden Reisedagen og Emanuel Loppis i Tidan, så klart Beste isen og kurparken i Hjo Joda, vi var i Hjo Strikkekafé og fika på Bäcken Barney og Vänern
Vi kan ikke la være å gå ned til Vänern når vi først er i Mariestad. Slik er det de tre årene vi har vært der. Jeg er ikke avhengig av å bade om sommeren, hverken i ferskvann eller saltvann. Klarer meg godt uten, men er jeg sammen med noen andre mennesker som vil bade, blir jeg som regel med. Er jo godt, da. Men puddelen Barney elsker vann, så synd at han ikke får kjenne på vannet hvis det finnes i nærheten. ♦️ Jeg badet ikke denne gangen. Det var en del regn og overskyet av og til. Nede på Ekudden i Mariestad er det fint for Barney å hilse på vannet. Det vart ikke særlig mer, for han vasset bare litt. Men ble fornøyd tydeligvis. ♦️ Hadde jeg slengt meg uti hadde han nok kommet etter, men altså ikke denne gangen. Sommeren er ennå ung, så flere muligheter, om ikke i Vänern for vår del. Finnes andre vann også. Vårt andre bad for året (2024) Bading på Gotland 2023
Sommer på balkongen i Mariestad. Tidlig kveld med lav sol over nabohuset. Hvitvin i glasset og jordbær ved siden av. Lese gamle blader og nye bøker. Og litt hekling innimellom. Strikkekafé og fika på Bäcken Med lette klær og ingen mygg. Herlig. Ikke flått heller forresten. Liker meg best langt unna dens områder heretter. Er sikkert flått i krattene og i skogen ned mot Vänern også, akkurat som her i Oslo i lignende terreng. Om flåtthelvete og etterpåklokskap Men turer må Barney på uansett, og det er mange fine muligheter for slikt i Mariestad også. Og artig både for ham og meg å få variasjon i turene våre, som jo må skje 3 ganger daglig. Første kvelden Som hund og katt?
