Walking Woman i Ekeberg skulpturpark. Hun er 2,17 meter høy, støpt i bronse og deretter malt. Hun ankom Ekeberg skulpturpark i 2010. Kunstneren er britisk og heter Sean Henry.
Barney er «på tur» med henne på bildet🐩😘
Vi går ofte forbi henne på våre turer. I fotoarkivet fant jeg et annet bilde av henne, på tur med meg😊 Det må ha vært ca 2012. Dette var leeenge før jeg ante at jeg skulle komme til å bo ikke så alt for langt fra henne. Jeg var på besøk hos dattera mi som bodde i Oslo. Jeg husker at vi tok trikken fra andre sida av byen og opp til skulpturparken. Vi spiste også lunsj på Ekebergrestauranten, minnes jeg.
Ferdig med mimringa, men det var artig for meg sjøl å lese det jeg skrev ned av tanker og hendelser i løpet av flytteprosessen.
Det er ikke så lenge siden, og godt å kjenne på nå at roen har senka seg og at jeg slipper styret med visninger og budrunder. Det var utrolig nok greit da det sto på som verst, men jammen er det godt at det har roa seg.
De fleste steder er det ikke lov å ta med hund inn.
Jeg mener da butikker og serveringssteder. Det aksepterer jeg som hundeeier. Slik bør det være. Jeg visste faktisk ikke før i dag at det finnes unntak. En nabovenninne som også har hund, tipset meg om et sted nedi sentrum hvor vi faktisk kan ta med hundene vår inn.
Nå er det ikke sånn at hundene våre ikke kan være igjen hjemme alene når vi tar diverse utflukter, men i dag hadde vi lyst til å teste ut om det virkelig var sant at Barney og hundevenninna kunne bli med oss på kroa.
Her sitter Barney pen gutt på gulvet mens vi nyter hamburger og drikke.
Det gikk så greit med begge hundene. Pubeieren kom til og med uoppfordret med vann til dem.
Vi kom dit da de åpnet kl 14 og hadde et fint opphold i avslappet og god atmosfære, med tidvis høylytte stemmer fra stamgjester😅 Men det gjorde dette autentiske 50-talls spisestedet/puben mer sjarmerende.
Før det hadde vi gått en lang luftetur med hundene oppi åsen, for så å ta bussen ned til sentrum. Hjem igjen tok vi trikken.
Opplevelsen var så god at vi bestemte oss for å prøve igjen om et par uker. Og da skal vi kalle det minijulebord for 2 med rakfisk, og sjølsagt får hundene bli med denne gangen også. Det blir nok ikke rakfisk på dem, men opplevelsen får de.
Barney elsker å treffe nye mennesker, og blir veldig glad hvis han også får hilse på dem. Og det er fullt mulig både på trikken og på kroa. Han har godt av litt byvandring for å få litt variasjon i livet sitt. Psykiske stimuli er bra for ham det også.
Ellers blir det mest skogsvandring. Men så klart er DET absolutt å foretrekke både for Barney og meg. Skogens stillhet og rene luft. Og det er lett å finne i Oslo også heldigvis.
Heisann. Øverst her har jeg satt inn en link til mitt aller første innlegg her på bloggen. Det var 21.september 2018. Jeg skrev stort sett daglig, for så å ta pause et par år (inntil nå, enn så lenge).
Og her er enda ett av de første blogginnleggene mine, 27.september 2018:
Det er bikkja si som kan gjøre nytte for seg, tenker jeg. I disse tider med høye strømpriser er det kjekt å ha en puddel som er rimelig pinnoman og elsker å lete etter pinner, og ikke minst dra de inn i hus.
Han vil helst ikke gi dem fra seg, men etter hvert bytter vi. Han får godbit og jeg får pinne. Grei avtale. Pinnen havner i samlinga av opptenningsved.
Og på bildet over ser du en skikkelig bra fangst. Først fant han en liten pinne. Men han klarte ikke å passere den store uten å ta den med hjem, så fikk et vanskelig valg. Og hva gjør han? Tar så klart med seg begge. Og a mor får enda mer ved👍😅
Mellompuddel Barney har blitt sju og et halvt år, og litt til. Han har figurert i mange innlegg her på bloggen til Pensjonistgunna tidligere. Nå har det vært lite blogging på a mor de siste åra, så tenkte at puddelen fortjener litt oppmerksomhet igjen.
I forrige innlegg, som faktisk var i går, fortalte jeg om min forflytning fra Hedmarken til Oslo. Og sjølsagt var Barney med på flyttelasset om han ville eller ikke. Dette var i 2020. Slik er det å være hund. Det virker ikke som han har noe i mot det. Han stortrives med turene våre i området rundt her. Det er mye natur. Mye skog og store sletter å løpe på.
Barney i Ekebergskogen med utsikt til Oslofjorden.
Det er rart å observere at det føles mer landlig her vi bor nå enn der vi bodde i Mjøsbyen. Her ser vi daglig mange ekorn. Titt og ofte går rådyr gjennom hagen. Rev har jeg også observert minst 5 ganger på 2 år. Så til de som syntes det var rart at jeg ville flytte til storbyen: Oslo er så mye mer enn trafikk, støy, uro og forurensning.
Heisann. Her er jeg igjen. Lenge siden sist! Flytteprosessen min har jeg skrevet om for et par år siden. Ja, det er faktisk over to og et halvt år siden jeg flytta fra Mjøsbyen til hovedstaden.
Jeg stortrives og har ikke angret ett sekund! For all del; det var fint å bo på Hedmarken også. Det er der jeg ble født og vokste opp. Oslo er ikke langt unna, så lett å ta seg en tur oppover hvis jeg vil. Og likeledes ikke all verdens vanskelig for slekt og venner å ta seg nedover hit heller.
Og så var det barn og barnebarn som trakk meg nedover hit. Veldig trivelig å ha de i nærheten, og vi sees titt og ofte.
Det var pandemi på sitt verste, og mest usikre da jeg flytta hit. Og det varte og det rakk….. Derfor ble det ikke mye utforsking av Oslo. Så jeg har mye å ta igjen, og det har jeg starta på!
Det var heldigvis tillatt å gå turer under pandemien. Og det var mye å utforske lovlig i nærområdet her oppe på Ekeberg. Jeg elsker å finne uprøvde ruter, og det ble nye stier å vandre på sammen med puddelen Barney hver dag i lang tid i skogene her og på sletta.
Og naboene er veldig hyggelige. Så da har jeg det bra sosialt med både nabovenner, familien og «samboeren» Barney,
Så Pensjonistgunna fortsetter det gode pensjonistlivet i hovedstaden.
Og HOPPSANN her illustrert med et bilde av hoppbakken Holmenkollen og den hoppende glade puddel Barney; som for øvrig her er imponerende rolig og lydig ved siden av kong Olav og hans puddel.
Ikke helt nytt bilde, for nå er det snø i hovedstaden.
Og hvorfor har jeg ikke skrevet på bloggen i denne tida?
Syntes at jeg hadde nok annet å drive med, kanskje…. Var jo både forberedelse til flytting og salg av tidligere leilighet. Det er ikke moro å flytte, men det er fint når en er ferdig med kjøp-og salgprosessene.
Og da flyttelasset var ankommet den nye leiligheta, var det bare å starte innredning. Og det var da både moro….og ikke minst sysselsatte det pensjonisten 😉 Og det tar sin tid å komme i orden. Og når en vet at en har rikelig med tid, tar det enda lenger tid……
Koselig var det. Og leiligheta var pussa opp etter mine instrukser, med farger jeg kan trives godt i.
Og så ikke minst: Jeg er nærmere barn og barnebarn. Sjøl om kontakt til tider må begrenses på grunn av korona, har jeg truffet dem med jevne mellomrom. Og det er stas.
Vært korona hele tida
Det har faktisk vært koronatid hele perioden jeg har bodd her! Så egentlig vet jeg ikke helt hvordan det er å bo i hovedstaden. Men så heldig jeg er som har skog, sletter og masse natur rett utafor døra! Det har bikkja og jeg virkelig hatt nytte og glede av disse månedene.
Når det blir tryggere å ferdes rundt omkring, kommer vi til å utforske mer av byen, litt lenger unna oss….
Men for puddelen og meg er det på langt nær så store endringer i hverdagen som for mange andre i denne koronatida. Så jeg er takknemlig…..
Jeg tenker positivt og ser framover…..og snart er det vaksine å få.
Og her har du det uten å klikke på linken. Men uten bilde 😉
“God morgen! “Hvilken dag er det i dag… hvilken dag er det i dag…..det er mandag, det er mandag….”, sier sangen fra Portveien 2.
Det er riktig. Men hvilken dato er det? Den første i måneden april. Og vinteren er nesten slutt. Den første dag i måneden april heter også 1. april.
I dag er det “lov” å lure folk 😉 Eller som det også kan sies: Det er en dag med harmløs løgn og fantestreker i form av aprilsnarr.
Så pass deg! Men jeg har ikke tenkt å narre deg 😉
Ha en fin dag. Nå drar jeg snart til øyelegen…..
Og du kan hvile blikket på denne vakre furua.
Bildet et tatt av meg en høstdag på vandring langs Mjøsa i Hamar. Denne fine, gamle furua befinner seg på Ridehusstranda. Veien går videre til Domkirkeodden.”
Hvis du vil sjå furua, må du klikke deg inn på linken. I dag gir jeg deg et annet tre.
I farta husker jeg ikke hva slags tre dette er. Men det er vakkert. Bronsefarget stamme. Og Barney beundrer også kanskje? Tror egentlig ikke det. Han er mest interessert i luktene som muligens befinner seg der 😉
Klokka nærmet seg 22. Poff, sa det….nei, det sa ikke poff….. Det føltes slik. Det ble bekkmørkt. Helt svart. Alt var svart. Og det ble stille. Det balanserte ventilasjonsanlegget slo seg av. TV`n slo seg av. Tenkte først sikringsskap. Så ut gjennom vinduet. Alt var svart. Alle vinduer jeg øynet, var svarte. Javel, da var det ikke noe jeg hadde å gjøre i sikringsskapet.
Var jeg forberedt?
Litt forberedt på sånne situasjoner. Sjøl om det er ytterst sjelden at strømmen går her. Opplevd det bare en gang tidligere på denne adressen.
Ei lita lommelykt er plassert i nattbordskuffen. Gasslighteren ligger fremst i andre kjøkkenskuff. Et par-tre kubbelys står på bord. I tillegg visste jeg hvor lageret av lys er 🙂
Fikk jeg det til?
Jeg klarte faktisk å fomle meg fram til dette i mørket. Nå skal sies at jeg i tillegg har telefonen rett ved siden av meg som regel, og jeg kom på etter hvert at jeg der også har en lommelyktfunksjon.
Den fikk jeg bruk for nå. Tidligere har jeg brukt den kun på kveldstur med bikkja hvis det er så mørkt at jeg ikke ser hans etterlatenskaper på bakken 😉 Må jo has i pose. Og det har funka.
Åssen gikk det?
Etter at omtrent 10 levende lys ble tent, vart det rett så koselig. Smått om senn ble det dunkle lysglimt i nabolagsvinduene der ute også.
Og DEN flotte stjernehimmelen! Nå syntes de vakre stjernene godt.
Så kom meldinga…
SMS fra Eidsiva Nett klokka 22:14. Ble varslet om strømbrudd. Det skjønte jeg. Beskjed om at de jobbet med saken og at de beklaget situasjonen. Godt å få bekreftet.
Kunne vel egentlig ha lagt meg da
Men det var nå litt koselig å sitte oppe også, og var ikke trøtt ennå… Så da satt jeg der. Hadde jo telefonen, og der var det 4G-nett i fullt vigør, så var ikke helt utestengt.
Men så ……
Ville legge meg. Du pleier sikkert også å slå av alle lys før du legger deg? Det gjør jeg også. Men hva nå? Jeg prøvde å huske hvilke lamper som sto på før alt ble mørkt. Ellers ville det bli skikkelig, unødvendig lyst her hvis og når de rettet feilen. Gikk runden og trykte på brytere. Tente på lommelykta før jeg begynte å slukke alle kubbelys. Akkurat da jeg slukket det siste kubbelyset, og dessuten brant meg på fingertuppen da jeg måtte klemme vekk den siste gloa, skjedde det.
Pang! Nesten pang… 😉 Klimaanlegget starta og de 2 lampene jeg hadde glemt å skru av, fungerte igjen. Så da la jeg meg i normal tilstand. Klokka var blitt 00:17 og jeg fikk SMS om at det var i orden igjen.
Etterord
En bagatell. De små ting. Dette var en sånn triviell hendelse som egentlig ikke gjør seg fortjent til et blogginnlegg 😉 Men nå skjer det lite. Og jeg har tid. Til slike bagateller.
Det finnes også små hendelser som er gledelig. De små ting. De må vi verne om og ta vare på nå.
Jeg har et tidligere innlegg om nettopp det å se gleden i de små ting og hendelser rundt oss. Det kan gjøre livet enklere.
