Det var skikkelig stas. Det gjelder det du ser på bildene. Og de har jeg tatt sjøl. Så dermed kan jeg stolt si at jeg var til stede. Har altså ikke kopiert andres bilder. Befant meg på Torshov sammen med Datter Siri, Yngste barnebarn og mange flere. Men vi tre kom oss dit med min bil, jeg som sjåfør og Siri som navigatør. Og Yngste som forventningsfull passasjer i baksetet ved siden av blomsterbuketten vi skulle gi fra oss. Var heldige og fant en plass for Leafen. Det var ikke lett i bygatene på Torshov. Men kom heldigvis tidsnok.
♦️ Vi kom ikke rett hjemmefra, for hadde først sett på en av kampene til Eldste barnebarn på Oppsal. Derfor var det praktisk å bruke bilen. Kom raskere fram enn med kollektivt. Sjøl om vi visste at det kunne bli en utfordring med parkering. Men det ordna seg jo perfekt. Tok et bilde i håndballhallen også. Bevis for at jeg VAR der😅
Og så boklanseringen igjen
Jeg var heldig som fikk være med, for her var det kun inviterte folk. Datter kjenner jo sjølveste Hellstrøm, og var invitert til boklanseringen med mann og barn. Så var det den håndballturneringa, da. Eldste og pappa’n måtte være der, og da vart jeg spurt om å være med på boklanseringen i stedet for dem. Klart jeg ville. Aldri vært på lukket boklansering før, jeg, så kanskje på tide etter så mange levde år?
♦️
Etter å ha avlevert blomst og gratulert og hilst på både Eyvind Hellstrøm og hans medforfattere Anita og Nils, beveget vi oss videre innover i lokalene og hilste på flere folk. Prøvde å oppføre meg normalt så det ikke skulle synes at jeg var starstruck😅 Noen av dem var Harald Rønneberg, Truls Svendsen og Solveig Kloppen. Ingen grunn til engstelse. Helt normale, hyggelige mennesker.
♦️
Det helt store og uventede var at vi fikk servert mat, og at hver husstand fikk sitt eksemplar av den nye boka til Eyvind Hellstrøm og Nils Rennan Lilleheie. Veldig raust. I ettertid var vi derfor glade for at vi hadde investert i en blomsterbukett til dem, sjøl om det ikke kom opp i verdi mot alt vi fikk på denne boklanseringen.
Under her ser du litt av den deilige maten.
Stakkars georginer. Det er ikke greit å være dem for tida. I går var det minus 0,5 grader da jeg sto opp. Kan nok ha vært en grad eller to kaldere i løpet av natta. Gadd ikke å sjekke på Max/Min-termometeret. Har et annet «måleinstrument» for om det er kulde- eller varmegrader ute. Georginene mine. Har bare to i år. Og de er gule. Vart slik i år. Velger ofte gule blomster.
♦️
Den ene står i et bed ved inngangen og den andre i ei potte i samme område. Du ser dem på bildene. Hvorfor jeg bruker dem som instrument på kuldemåling? De tåler ikke kulde. Jeg ser at noen georginer hos naboene har «tatt kvelden» allerede, så har kanskje vært litt lunere der mine er så heldige å befinne seg.
Georginer er følsomme for frost og klarer ikke å overvintre i bedene. De må i stedet graves opp og oppbevares på et frostfritt sted. Den første frosten pleier å komme i oktober i mesteparten av landet. Da har georginene gjort sitt for sesongen (Nelsongarden)
♦️ Jeg tar ikke jobben med å oppbevare knollene til neste vår. Har ingen plass å ha dem for tida heller. Kjellerboden er midlertidig borte på grunn av oversvømmelsen som var. Kjøper heller nye planter til neste år. Hvis du ser nøye på det nederste bildet, kan du observere at noen av toppbladene har kjent på kulda allerede. Spennende å sjå hvor lenge resten holder stand. De er jo fortsatt så vakre, så det er trist at de plutselig dør. Mange knopper er det også, så livsvilje er det absolutt. Derfor ekstra trist å vite at de snart er borte.
♦️
Jeg har skriverier om sommerblomster i høsten fra tidligere også. Her er ett fra 2018 hvor jeg tydeligvis syntes det var stas at sommerblomsten fortsatt holdt stand i september. Det skal sies at den planta benfant seg på Hamar. Er som regel litt lavere temperatur der enn her i Oslo, så kan jo være en grunn til at jeg syntes det var stort.
Blogger SOLLIV fant gull her om dagen. Det å finne gull.
Det inspirerte meg til å vise gullet som jeg fant.
Og ikke bare gull.
Men rett og slett gull og grønne skoger.
Eller gull i grønne skoger.
Etter som man ser det.
For meg er opplevelsen og synet GULL Toppen av Hundesletta på Ekeberg. Utsikt mot byen nedi der. Og Holmenkollåsen og Nordmarka bakenfor. Og det fantastisk vakre fargespillet i trærne.
Og bakken.
Videre inn i skogen.
Retter opp ryggen.
Kneiser med nakken
Og ser opp
Vakkert gull mot høstklar, blå himmel
Bare vakkert
Og ut på veien
Ikke dårligere der
Jeg bare elsker de høstfargene
Jeg er høst
Både i mentalitet, alder og fargepalett
Garantert
Sjå på han, da. Som skapt for å være i høstskogen. Brun og fin og matcher de varme høstfargene. Tror han liker det også. Er det ikke slik at dyr intuitivt gjerne vil blende inn med omgivelsene? For å føle seg trygge og ikke bli sett av fiendene. Akkurat her vart han litt for tydelig, for plasserte ham i sola og redigerte fokus på ham i ettertid.
Store norske leksikon skriver dette om Kamuflasje.
Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo skriver også om Kamuflasje.
♦️
Nå har kanskje ikke puddelen Barney beholdt det grunnleggende kamuflasjeinnstinktet som ville dyr har. Han er FOR påvirket av mennesker. Men hvem vet. Hvis han fikk muligheten til å teste det, så kan hende at han hadde søkt nettopp mot terreng hvor han kunne blende inn med omgivelsene. Slik som på bildet. Det er mye brun farge i skogen hvor han kunne gjemme seg. Dette er forresten ikke det beste eksempelet.
♦️
Men fargeharmoni er det. Varme høstfarger. Tror likevel ikke at han bryr seg om slikt jåleri. Men tilbake til kamuflasje. Kan nok hende at han har sneven av den egenskapen, om den så bare ligger latent. Vet ikke helt. Under er et tidligere bilde fra april i år hvor han i hvert fall går i ett med terrenget. Nesten……
Opptakene av TV2-programmet The Voice – Norges beste stemme har starta. Og jeg fikk være publikum igjen i år også. I første runde var det blindaudition hvor alle de utvalgte sangtalentene en etter en framførte bidraget sitt på scena med live-orkester.
Og i de 4 skumle stolene med ryggen til, sitter de 4 mentorene som avgjør sangernes skjebne. I hvert fall i dette programmet.
♦️
Alle som står på scena er gode til å synge, for det har vært en utvelgelse FØR denne siste audition foran mentorene. Så derfor er det en fin konsertopplevelse for oss som sitter i salen. Vi satt på første rad, så fikk en skikkelig bra konsert.
♦️
Det har vært 6 forestillinger med blindaudition. Nå er det over. Jeg var der den siste dagen. Så alle de som kom seg videre i konkurransen er klare. Men det er naturlig nok hemmelig, for dette var opptak, og programmet sendes på TV om noen måneder. Da blir det først sendinger med audition-opptakene, og så duell-delen. Den er ikke spilt inn ennå, så spørs om jeg skal sikre meg billetter når DET starter også. Og kanskje til knockout-delen og finalen? Tiden vil vise.
♦️
Er lettvint å komme seg dit for meg nå i og med at jeg bor i Oslo. Og jeg kan enten bruke bilen eller ta kollektivt ut til arenaen på Fornebu. På mandag tok jeg bilen. Er forresten glad for at jeg «har turt» å kjøre i hovedstaden etter at jeg flytta hit, for ellers kunne det fort ha blitt slik at bilen vart stående. Dattera mi har litt av æren for det, for hun har ofte spurt meg om å kjøre henne både hit og dit nedi sentrum og utover til Fornebu og andre steder.
♦️
Apropos Datter, så er jo hun også programleder for The Voice i år. Du ser henne så vidt på det øverste bildet. Ellers vart det ikke mye knipsing, for deltakerne kan ikke vises fram ennå. Derfor tok jeg heller ingen bilder av dem.
Men litt interiørbilder tar jeg meg den frihet å publisere, for stolene, logoen og The Voice-hånda med mikrofon er jo med hvert år i dette The Voice-konseptet.
Det norske programmet heter The Voice – Norges beste stemme
Gir meg ikke med dobbeleksponering av bilder. Var moro, det. Solnedgang på Gotland pluss et portrett av meg og valmuer fra mange år tilbake. Overskrifta kan kryptisk nok ha noe med denne fotoredigeringa å gjøre. Men det var ikke det jeg tenkte i utgangspunktet, da overskrifta vart til.
Å gå fra 2 til 1 kunne ha vært så mangt.
Og jeg tar det som et prøveprosjekt.
Er ikke farlig.
Skal bare teste åssen det går.
Hvor langt vil jeg falle hvis jeg gjør det?
Spiller det noen rolle om jeg faller?
♦️
Det jeg har tenkt å teste ut er om jeg i det hele tatt havner på lista hvis jeg tar denne avgjørelsen. Har forresten prøvd i to dager allerede. Men først nå at jeg offentliggjør det.
Ikke verre enn at jeg kan gå tilbake til normalen igjen.
♦️
Hva det er?
Jeg skal skrive, eller i hvertfall publisere, kun ett innlegg på bloggen hver dag. Hittil har jeg hatt to. Det har vanligvis vært ett på morran og ett på ettermiddagen.
Nå blir det forsøksvis bare på morran.
Så får jeg sjå hvor stor innvirkning det har for plasseringa på bloggtopplista.
♦️
Ikke at det er kjempeviktig hvor høyt opp jeg befinner meg der, men av en eller annen merkelig grunn bryr jeg meg alt for mye om det, sjøl om jeg ikke tjener penger på denne virksomheten.
Bruker en del tid på disse skribleriene.
Moro er det, men bør kanskje rydde unna litt tid for andre ting også?
Jeg tester…. Magisk eller litt sprøtt?
En ny type Yatzy. Jeg hadde i hvert fall ikke sett den før. Yngste barnebarn hadde det med seg til meg. Vi skulle være sammen noen timer igjen, og greit med litt variasjon i aktiviteter.
Først vart det som vanlig tur med Barney i skog og på sletta på morran. Samtidig besøkte vi også hestene oppå der. Eget innlegg ble skrevet om det.
Fint høstvær var det, så kunne ha vært ute hele dagen vi så klart, men valgte å være litt inne også.
♦️
Artig at Yngste barnebarn har blitt så stor at vi kan spille både kortspill og Yatzy sammen. Moro er det også, for hun kan reglene. Vi spilte først kortspillet «Idiot», og vant hver vår gang. Etterpå gikk vi over til Yatzy. Eller egentlig en Yatzy-variant som heter Maxi Duckzy. Det spesielle her er de røde brikkene og at det er 6 terninger.
♦️
Innviklet å forklare, men forholdsvis kort fortalt kan du samle røde brikker ved å unnlate å bruke alle 3 kastene du har rett på hver gang det er din tur. For hvert kast du sparer, får du en rød brikke. Disse kan så brukes senere for å kaste mer enn de tre du har rett på hver gang. Veldig godt gjort hvis du skjønte det etter denne rare, korte forklaringen🫣
♦️
Uansett så var denne Yatzy-varianten morsommere enn den originale, synes jeg da. Og vi koste oss med dette også vi. Vi så gjennom vinduene at det fortsatt var veldig fint vær ute, så vi tok på oss litt mer klær og beveget oss ut. Barney fikk så klart være med. Det er ikke helt nødvendig å ta den endelige rakinga av løv ennå på plenen, for det er veldig mange blader igjen på trærne. De kommer helt sikkert til å falle ned, slik som de alltid gjør etter hvert. Men likevel henta vi plastsekker og river og starta rakinga.
♦️
Vi fylte faktisk 2 store plastsekker før vi ga oss, så noe av høstjobben med løvet er unnagjort. Bra å få hjelp. Blir nok helt sikkert mulighet for mer jobbing når resten av løvet har falt ned om ei stund. Går nok den veien i år også, så trærne kan stå der med bare kvister og grener klare til å ta i mot snøen og kulda. Hesten, hunden og menneskebarnet
Vil du ikke leke med meg?
Se her da, lille rare krøllete hest….eller er du en hund?
Åh, ja….en puddel….
Kan vi leke likevel? Hei, lille hest….nei jeg mener hund….puddel var du visst.
Og du heter Barney, ja.
Takk for at du vil hilse på meg.
Jeg skulle gjerne hatt litt av det graset på andre sida av gjerdet.
Er det mulig? Skal sjå om jeg får det til, sa Barney. Vent litt.
Har en plan. Redningen er på vei, kjære hest. Jeg fant en løsning, sa Barney. Her er venninna mi, hun har 2 hender som kan brukes til å plukke gras med. Smart, ikke sant?
Så værsågod, kjære nye venn.
Var det godt? Takktakk, kjære puddel og menneskebarn, sa hesten….tenker jeg.
Og der var det jammen en hest til som ville ha graset på andre sida av gjerdet også.
Barney og Yngste barnebarn trår til.
Og alle 4 virka fornøyd.
To hester, en puddel og et menneskebarn…..og jeg, da….. Ikke epleslang, men høstblader og hesteslepp. Hva driver’n med?
Magisk eller sprøtt, spør jeg…..
Utførte plutselig litt magi i fotoarkivet
Prøvde å være litt kunstnerisk
Vet ikke om jeg fikk det til
Men artig var det
Og tillater meg å dele resultatet på bloggen
De 2 rare bildene kan du sjå sjøl
Det var opprinnelig 4 bilder
Nå er de sammensmeltet 2 og 2
I såkalt dobbelteksponering
I et redigeringsprogram
Trodde bare at det gikk an i gamle dager da det var filmrull i kameraet
Før den digitale tidsalderen
Neida
Barney vart med på begge bildene
Bloggstjerna hennes mor
Øverst sammensmelting av Barney på Rådhusplassen og Oslotreeet ved Filipstadkaia.
Nederste bilde består av Barney på sletta i morgensol og eplefatet ved naboens port.
Så da vart det litt fotolek i dag
Prøver sikkert mer en annen dag
Og hvis du vil se de 4 bildene i originalversjon,
klikk på disse tre linkene: Ikke epleslang, men høstblad og hesteslepp Hørt om Oslotreet og Skur 13? Slik var morgenen i dag…og i går…
Vi hadde vært på trikke- og busstur til sentrum av Oslo. Ikke lange turen, men et koselig avbrekk fra vanlige rutiner for både Yngste barnebarn og meg.
Vi hadde vært på bollekafé og tatt trikk og buss og trikk hjem. I hvert fall nesten hjem. Så oppdaga vi det, rett ved trikkeholdeplassen. Stor plakat med varsel om marked. Det måtte vi sjekke ut. Innom en liten tur. Burde ha vært der lenger, for veldig mye fint. Både mat, klær, smykker, kremer og slikt.
♦️
Spesielt eksotisk var det også. Kun varer og produkter fra Thailand. Vi hadde nettopp spist boller nedi byen, så droppet å kjøpe mat. Men på ett bord lå det hårpynt i form av spenner, hårbøyler…..og en tiara.
Jeg spurte Yngste om hun ville ha noe på bordet. Valget falt veldig raskt på tiaraen med «rubiner», «smaragder» og «diamanter». Skjønner det godt, jeg.
♦️
Etterpå gikk vi den korte veien hjem til meg med lua hennes i hånda mi og tiaraen på hodet hennes. Kosta ikke mer enn 30 kroner den hårpynten, men vart nok skikkelig verdsatt, for dagen etter hadde hun valgt å troppe opp i barnehagen med de nye juvelene på hodet. En helt vanlig dag i barnehagen, som det vart sagt😅 Trikk og buss og trikk og…. Bollekaféen neste.
