Jeg traff noen bekjente fra Polen her om dagen. De var innom Oslo en tur før ferden gikk videre nordover et stykke. Det var koselig å sette av litt tid til dem da de var her, så vi møttes nedi byen og spiste sammen. Det som var veldig overraskende: De hadde med gaver fra Polen til både meg, Dattera mi og barnebarna mine, enda de ikke skulle komme hjem til oss en gang. De har nok en mer raus skikk med gaver enn oss, tenker jeg. Jeg fikk dette nydelige rav-smykket. Jeg elsker fargen på ravsmykkene, og har et par fra før også, som er kjøpt i Polen. «Rav, hard og sprø fossil harpiks, oftest gul- til brunfarget og helt eller delvis gjennomskinnelig. Harpiksen stammer fra nåletrær, særlig av arten Pinus succinifera, som vokste blant annet i det baltiske området i tertiær, for omkring 20–40 millioner år siden.» (Store norske leksikon) Tenk så fantastisk. Kan være 20-40 millioner år gammelt! Mektig imponerende. Jeg har satt inn link til hele artikkelen nederst på sida. Og her kommer litt mer fra artikkelen: «De største forekomster ligger i kyststrøket mellom Gdańsk og Klaipeda (Memel), og i dette området har rav vært utvunnet industrielt opp til våre dager. Mindre mengder som stammer fra avleiringer på bunnen av Østersjøen, driver på land under stormer og samles.»
Jeg har ikke brydd meg så mye om tallene på Topplista i det siste, for den lista lever sitt eget liv, tror jeg. I dag etter oppdatering cirka i to-tida fikk jeg likevel litt småsjokk. Fant ikke meg sjøl på lista sånn med en gang. Måtte helt ned til nummer 68 for å se Pensjonistgunna, med 6 (seks) visninger. Neivel, er vel ikke flere som leser, da. Må akseptere det. Men i går var jeg nummer 18. Det å få innleggene sine vist på framsida hjelper antageligvis også en del. Blir mer synlig. Jeg har i så måte vært heldig med begge de daglige innleggene mine i det siste. Men likevel altså bare 6 visninger oppgitt på Topplista i dag?! Hm…. Kan nevne at Frodith som vanligvis enten ligger i nærheten av meg eller over meg på lista, ligger på plass nummer 73 med 5 visninger i dag. Det nekter jeg å tro er riktig. De jobber vel fortsatt med tallene etter at Google Analytics vart konvertert til ny versjon, kanskje? Jeg har vært tålmodig og ikke mast på dem. De må få arbeidsro. Men akkurat i dag klokka fire satte jeg meg ned og sendte en mail til bloggsupport. Hva skjer, skrev jeg? Er det ikke litt rart, da?
På tur nede i sentrum av hovedstaden her en dag, var jeg med i et følge som fant ut at de hadde lyst på is. Og det burde helst være softis. Jeg hang meg på og vi havna på et sted som hadde både iskrem og mange andre lekkerbiskener. Stedet heter Mendels patisserie og ligger på Karl Johan. Vi hadde akkurat vært på restaurant Teatro hvor jeg hadde fortært en hel pizza, så trengte jeg egentlig dessert? Trenger jo aldri det, men kan være godt å unne seg av og til. Så da fulgte jeg strømmen og flokken og lot meg påvirke, sjøl om jeg var mett nok. ♦️ Og der hadde de litt av hvert. Både små og store isvarianter og rikt sortiment av deilige kaker. Jeg kunne ha valgt en liten softis i pappbeger, eller en liten og lekker kake, men lot meg påvirke av den som kjøpte før meg, og endte opp med den du ser på bildet. Nydelig softis. Ikke i kjeks, men i croissant, på fransk vis. Det bakverket er jo mektig i seg sjøl, så du kan sikkert forestille deg hvordan dette ble. Det var jo et måltid! Så da vart det så klart type overspising. ♦️ Angra på kjøpet halvveis, sjøl om det var veldig godt. Kunne og burde ha satt igjen resten. Gjorde ikke det, vettu, for den forbaskede, innprenta lærdommen om at mat skal spises opp, trådte til for fullt. Og det samme skjedde med magen. Den vart stappfull. Tok litt tid før jeg egentlig var fornøyd med tilstanden i ettertid. Men heretter: Ikke spis mer enn jeg trenger. Stopp når jeg er mett. Men vær så klart glad for at jeg KAN spise meg mett. Det med de sultne barna i verden, også videre….
Etter middagen på restaurant i forrige uke, lufta vi oss litt i parken ved siden av, på andre sida av Stortingsgata. Hvis du ikke skjønner hva dette dreier seg om, kan du klikke deg inn på linken nederst på sida her. Vi befant oss vel da i Spikersuppa. Hva er det og hvorfor heter det nettopp dette? ♦️ Oslo byleksikon sier: «Spikersuppa», populært navn på bassenget på Eidsvolls plass, anlagt 1956 etter en plan av arkitekt Arnstein Arneberg. Det ble bekostet av Christiania Spigerverk, derav navnet. Det består av et speilbasseng med fontene på den midtre del av plassen. Sammen med en tregruppe på en holme i bassenget ble Arne Vigelands hjortegruppe plassert 1958, og samme år ble Arne Durbans skulptur Lekende barn oppstilt ved bassenget. Nå synes ikke skulpturen «lekende barn» på disse tre bildene mine, men jeg kan varte opp med tre levende, lekende barn. De hadde godt av å komme seg ut i frisk luft og få mulighet for mer bevegelse enn det som var tillatt inne på restauranten hvor vi hadde oppholdt oss ei god stund. ♦️ Godt for oss voksne også, på mange måter, og det gjorde absolutt ingen ting at stormen Lillian hadde tatt en pause. Det hadde sluttet å regne mens vi oppholdt oss innendørs, og i tillegg hadde det rukket å bli både sol og blå himmel. Bare velstand…..
Jeg var så stolt over å ha fått til 3 avtaler på fredagen som var. Dagen med full fres og trøkk. Slettes ikke verst til pensjonist å være, og jeg skrøt av det i flere blogginnlegg. Først var det Champanjelunsjen klokka tolv. Så var det timen med sminkekurs klokka 15. Og ikke nok med det, så var det middag på restaurant nedi byen klokka 17. Det gikk altså slag i slag, og alt var supert. Det eneste var at øya mine var litt «vasne» under middagen. Skyldte da dessverre uberettiget på den nye sminken jeg hadde fått påført. ♦️ Men på søndagskvelden skjønte jeg at det ikke var tilfellet. For da hadde jeg i tillegg sår hals og en uggen følelse i kroppen. Jeg var blitt FORKJØLET, og rennende øyne var første stadium. Fikk hyggelige «god bedring»-kommentarer på det innlegget, hvor jeg takket og informerte om at dette nok var en lett forkjølelse. Ingen fæle symptomer. Jeg pleier nemlig ikke å få harde forkjølelser. ♦️ Det skulle jeg IKKE ha sagt. På mandagskvelden var jeg såpass slapp at jeg så vidt klarte kveldslufteturen med Barney. Huden var sår, hadde vondt i muskler og var varm i kroppen. VELDIG lenge siden jeg hadde feber, men husket symptomene. Hadde ikke feber da covid herja i kroppen min heller, jeg. Nå målte jeg det til 37,9. Ja vel, håpet fortsatt at det skulle gå over fort, så la meg faktisk til å sove allerede klokka 9 i går kveld. Og Barney er så grei at han hopper oppi senga sammen med meg, uansett når jeg finner det for godt å legge meg. Vi lå til klokka 9 i dag tidlig, vi. Og helt rått at puddelen ikke gjorde tegn til å stå opp tidligere. Så da vart det bortimot 12 timer søvn på oss to i natt, med noen avbrekk i form av lett oppvåkning, og raskt i søvnmodus igjen. ♦️ Viruser virrer rundt hele tida og over alt, så vanskelig å unngå, men tror nok at kroppens selvforsvar jobber bedre når jeg er uthvilt og ikke stresser alt for mye. Kanskje alle aktivitetene den siste tida har gjort meg mer mottagelig for virusangrep?
Det var den fredagen da Lillian herjet. Stormen Lillian. Har skjønt i ettertid at det var hun som røsket og rev i paraplyen min da jeg hastet fra hjemmet mitt til trikkeholdeplassen i havlfem-tida. Hadde det litt travelt, for hadde nettopp sagt hadet til sminkøren som var på besøk. Les om det nederst på sida. Og før det igjen hadde jeg vært på lunsj med damer. Det skrev jeg også et innlegg om, som du kan klikke deg inn på nederst på sida. Men i tillegg til alt dette, samt turer med Barney, rakk jeg mer på denne fredagen. Det var bestilt bord på restaurant til klokka 17. Jeg sa tydelig i fra til Datter at det var ikke sikkert jeg ville rekke det, og da måtte de klare seg uten meg på pizzarestauranten Teatro nede i Stortingsgata. Det var 7 andre enn meg, så ikke krise om jeg ikke kom. ♦️ Tross beskyttelse av både regnkåpe og paraply, klarte Lillian å skape kaos. Paraplyen måtte jeg holde rett framfor meg, for det regna nemlig horisontalt på grunn av vinden. Kom meg på trikken, kom meg av trikken ved Nationalteateret og Google Maps viste veien til restauranten. Heldigvis kun 4 minutters gange unna. Var godt å komme inn. Ble 5 minutter over 17 da jeg ankom, men det gikk heldigvis greit. ♦️ Så jeg rakk det, med litt ekstra fart på beina, og på tross av både uværet Lillian, champanjelunsjen og sminkekurset. Får til mye hvis jeg bare vil. Den pizzaen jeg bestilte og spiste må jeg huske. Såkalt hvit pizza med blåmuggost og syltede plommer. Fantastisk god. Du ser bilde av den nederst. Ser ut som pølseskiver, men er plommer. Vi koste oss med mat og prat, så var glad for at jeg rakk denne middagsavtalen……
Det var en del av den travle men innholdsrike fredagen. Jeg hadde allerede rukket champanjelunsjen med damene i nabolaget. Og dette bildet jeg viser deg her vart så klart tatt før jeg vart forkjøla i går😉 Var ikke riktig så blid og nysminka på søndagen, nemlig: Det var forklaringen, ja… ♦️ Og tilbake til det blide fjeset. Det var ikke en selfie, sjøl om det kan se sånn ut. Jeg hadde ei dame på besøk som var sminkør av yrke. Er jeg blitt så jålete at jeg har fått meg privat sminkør også nå? Neida, kun en engangsforeteelse. Og det kan forklares (rettferdiggjøres😌) ved å fortelle deg at dette var julegava fra Dattera mi. Jeg har bare vært litt treg med å benytte meg av den. En time med veiledning i sminke av en profesjonell sminkør/makeupartist som Datter kjenner. ♦️ Så fikk jeg altså time hjemme hos meg få fredagen klokka 15, slik at jeg rakk å komme meg hjem fra champanjelunsjen før hun ankom. Vart til og med en liten tur med puddelen i skogen mellom avtalene også, så skikkelig fart på den fredagen. Og mer skulle det bli. Dagen med full fres og trøkk. Men altså sminkinga først. Dårlig timing med den sminketimen, tenker du kanskje, i og med at jeg allerede hadde vært ute på vift. Men skulle skje mer senere, så fikk vist fram resultatet til de jeg traff på restaurant klokka 17. ♦️ Hun var så effektiv og flink den dama, at det vart sminking av ansiktet mitt og grundig forklaring av hva hun gjorde, samt tips om produkter. Supert. Til daglig sminker jeg meg ikke. Kun litt mascara og kanskje litt øyebrynsblyant. Men artig å lære hvordan det kan gjøres med «full pakke» med foundationen, øyesminke også videre, og ikke minst finne ut hvilke farger og produkter som passer meg best. Det hender seg nemlig at jeg kjører bortimot «full renovering» de gangene jeg skal noe spesielt. ♦️ Husket jeg alt hun lærte meg? Vart litt bekymra for det. Men det hadde jeg ikke trengt, for på kvelden fikk jeg mail fra henne med lang og grundig beskrivelse av alt hun hadde foretatt seg, og hvilke produkter og koster som vart brukt. Noe av det jeg hadde fra før kunne jeg fortsatt bruke, men valgte også å erstatte og komplettere med kjøp. Hun hadde med seg produkter, så jeg tenkte at det var like greit å kjøre på med delvis fornying. ♦️ Litt artig med denne sminkeveiledninga, sjøl om jeg må innrømme at det ikke akkurat er mulig å foreta den helt store forandringen i mitt aldrende ansikt. Men noe kan pyntes på, viste det seg. Uansett var det en artig julegave jeg fikk av Dattera. Og jeg antydet til deg at jeg fikk vist fram resultatet senere på dagen. Det skal du få lese om. Kanskje i morra…..
Flere måneder sida sist, må det være. Kanskje et helt år. Husker ikke helt. Hadde nesten glemt hvordan det var. Og takk for det. For dette er ikke noe jeg ønsker velkommen. Reagerte ikke på de første symptomene en gang, nettopp fordi det var så lenge sida. På fredagen skyldte jeg egentlig på den nye sminken min, for øya begynte å renne. Var rimelig blank i øya hele kvelden. Var likedant etter at alt var fjerna, men klarte ennå ikke å koble det opp mot en gryende forkjølelse. Men nå husker jeg hvordan det er. Har nemlig to dager etterpå fått en uggen følelse i huet, øya renner fortsatt og ikke minst sneven av sår hals som virkelig gjør at jeg erindrer hvordan det var (og er) å være forkjølet. Men så blir det spennende å sjå hvordan det bærer i vei. Jeg minnes jo også at forkjølelser opp gjennom livet har arta seg veldig forskjellig. Håper at dette er av det milde slaget som slipper taket raskt. Og det er så klart avhengig av hvor flink kroppen min er til å stritte i mot virusangrepet……. Ja, det måtte komme Hvorfor jeg måtte melde avbud, og litt medisinråd
Ikke lunsj hjemme, nei. Denne fredagen var det tid for den månedlige turen til huset som ligger en kilometers spasertur unna hjemmet mitt, hvor den såkalte champanjelunsjen blir tilbudt. Ikke ekte champanje, kun rimeligere bobler, men godt nok, spør du meg. I hvert fall til den prisen vi betaler for lunsjen. Fast pris hver gang som inkluderer smakfull koldttallerken og så mye bobler vi ønsker. Fantastisk tilbud. Nesten litt skummelt. Men vi klarer alle (tilsynelatende) å begrense inntaket av drikke, for veien hjem går like bra som veien til lunsjen😉 PS Bildene er tatt av en nabo, og jeg beklager til Nabo A og Nabo G som har fått emoji-ansikter😅, men har ikke spurt om de ville «opptre» i bloggen min, så da blir det slik, da…. Og mer skulle skje denne fredagen. Dette var bare første hendelse.
Dette bildet av meg er tatt med kameraet til en nabo.
Vanligvis er det vel blitt slik i min pensjonisttilværelse at det er nok med EN spesiell hendelse pr dag. Spørs sjølsagt litt på hva slags hendelser, men greit å fordele aktiviteter utover i uka, og kanskje neste uke for den del. Da tenker jeg ikke på vanlige, huslige oppgaver og turer med Barney og slikt. Tenker mer på avtaler med andre folk. Det kan være bokklubb en mandag, lunsjavtale en tirsdag, besøk av familie en onsdag, legebesøk en torsdag, kloklipp for Barney en fredag…..også videre. Lett håndterlig og gjennomførbart sammen med daglige gjøremål i heimen. ♦️ Noen ganger blir det mer, og det går heldigvis stort sett greit det også. Får bare litt mer behov for restitusjon og hvile etterpå, sammenlignet med yngre dager. Nå på fredagen var det hele 3 avtaler. Hva det var? Det skal jeg si deg, og det skjedde så mye spennende at det kommer jeg tilbake til med mer detaljert beskrivelse. Men gir deg «overskriftene» for begivenhetene nå. Først var det den månedlige champagnelunsjen med 5 nabodamer og bortimot 30 andre. Så var det sminkekurs. Dette må bare forklares. Men senere. Julegave faktisk. Den siste avtalen var middag nede i sentrum klokka 17 med spennende folk. Det siste var jeg i tvil om jeg skulle rekke, men jammen fikk jeg det til……. Ikke tid til å skrive mer nå, så fortsettelse følger😉 Slik var det for pensjonisten november 2018
