Det var mandag og første «oppdrag» i vinterferieuka kom endelig. Jeg skrev om planene mine for inneværende uke i forgårs.
Planer for vinterferieuka.
Der fortalte jeg at på mandag skulle det bli boktreff, bokring eller bokbad…..hva nå enn jeg skal kalle det.
Vi var 5 damer som møttes hjemme hos den ene for å snakke om den boka vi alle hadde lest, hver for oss, den siste måneden. Eller…..det vart forresten 2 måneder. Og bra var det, for boka var tjukk. Mange sider. Godt over 500.
💥
Interessant lesning, så kunne jo ha rukket gjennom den fortere for så vidt.  Men så driver jeg med litt andre ting innimellom også, så det var passe med den tida vi hadde til rådighet.
Jeg er forholdsvis ny i denne bokringen. Heldig som vart invitert til å bli med.
Jeg skrev et innlegg etter den første kvelden:
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.
Og den andre gangen publiserte jeg dette:
Forsøk på en bokanmeldelse av Xiania.
Og fra sjølve «bokbadet» den gang i desember:
Rakfisk og Xiania = Sant?
💥
Men så over til tredje treff som foregikk på mandag.
Starter alltid  med velkomstbobler, og så mat. Det vart ikke bare en enkel kveldsrett. Lasagne og nydelig salat vart servert. Middag for meg i hvert fall. Hadde ikke spist dét  måltidet den dagen, så passet bra.
Så måtte vi jo nesten prate om boka også. Det var jo tross alt derfor vi treftes. I hvert fall et supert påskudd for å treffes.
Boka vi alle hadde lest til denne dagen heter «De stjernekyndige», skrevet av Vetle Lid Larsen (VLL) og er på bortimot 570 sider. Det er en historisk roman som starter i året 1767. Temaet høres litt tørt og tungt ut, men overraskende nok var det veldig interessant og fengende.
💥
Slik beskrives innholdet kort på omslaget til boken:
«I 1767 får keiserlig hoffastronom i Wien, Maximillian Hell, en overraskende oppgave: Reise så langt nord og øst det er mulig å komme i den kjente verden for å observere Venuspassasjen. Det er en ferd på 5000 km, under brutale forhold, til klodens mest ugjestmilde sted, Vardø, med ett overordnet mål for øye: å fastslå jordens avstand til solen. Det er en ekspedisjon som skal ta flere år, utstyrt med tidens fremste teknologi, fulgt med argusøyne av klodens samlede vitenskapelige  elite, stilt overfor uløselige problemer; logistikk, isolasjon, indre motsetninger og voldsomme naturkrefter.»
«Det er en roman inspirert av faktiske hendelser», sier forfatteren. «Personene har levd, men alt de sier og foretar seg står helt og holdent for forfatterens regning.»
💥
Spising og skravling utgjør nok en betydelig større andel av hele treffet enn sjølve pratinga/diskusjonen om boka. Men vi rakk både det ene, det andre og det tredje denne gangen også.
Og vi bestemte også hvilken bok vi skal lese til neste gang. Det er også en ganske ny bok, så finnes ikke i rimeligere «paperback»-versjon ennå, og på bibliotekene er det lange ventelister på slike nye bøker. Så da blir det å kjøpe utgaven med tjukk perm igjen.
Boka heter «Stein i silke» av Mikael Niemi. Ganske tjukk den også visstnok, men det skal jeg få til fram til neste bokring om en måned.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse