Frodith hadde et dikt på bloggen sin i går. Hun brukte bare F-ord. Det vil si at alle ordene i diktet startet med F. Helt utrolig kreativt. Se det HER.
Hvilken bokstav skal nå jeg bruke?
Burde bli P for Pensjonistgunna. Hm …..Tenke, tenke……
På 50-tallet var det yndlingsretten min. Den lille magen var umettelig. Mora mi lagde deilig klubb og duppe. Det er nemlig den retten det dreier seg om. Dagen etter kunne jeg få snusen i at naboen skulle ha dette på menyen. Jeg ble invitert, for det hadde vel ryktes at 6-åringen var klubbogduppe-kjenner. Jeg husker det godt.
Du skal snart få vite hva denne rariteten egentlig er, hvis du ikke allerede vet.
Klubb heter det på Hedmarken, og kanskje andre steder? Det kan også hete raspeball, kumle, komle, kompe, potetball, klot, ball og kanskje enda flere navn?
Da vet du kanskje hva det er.
Så var det duppa, da. Det er nok mer stedsavgrenset. Duppa jeg snakker om er brun. Ikke brun som i brun saus, men brun på grunn av brunost.
Jeg bodde i Løten i barndommen. Løten meieri produserte noe som heter surost. Vet ikke om det lages lenger. Kan hende. Hvis du vet, så takk for tips! Finnes ikke i vanlige dagligvarebutikker. Husker fortsatt lukta da det ble produsert. Deilig. Og frisk, ganske syrlig brunostsmak. Smakte fortreffelig. Denne lagde mor duppe til klubben av.
I går kom jeg over klubb, eller komler/raspeballer som det sto på etiketten. Lå i 40%-disken til Mega. Rabatt altså. Hjem å prøve. Så etter mange 10-talls år skulle det bli klubb og duppe igjen.
Hadde lave forventninger, for hadde ikke surost. Fram med brunosten, meierismøret, melk, prim, litt sukker og eddik. Varmet opp i gryte og vispet sammen. Ble litt blek, så hadde i noen dråper sukkerkulør. Ble for mange dråper, så på bildet ser du at det ligner på kjøttkaker i brun saus 😉
Men overraskelse for meg! Kjempegodt! Og skikkelig flashback to the 50th 🙂
Skepsisen med mangel av surost ble blåst vekk pga eddiken! En teskje eddik ga nesten samme smak. Smart!
Neste gang skal jeg lage klubben sjøl. Da må jeg raspe rå poteter, ha i litt kokte poteter, rugmel og salt. Lage deig og forme baller/klubber. Kokes i vann ca 1/2 time.
Serveres gjerne med stekt bacon eller flesk. Tror ikke mor brukte det, men høres godt ut.
Da kan jeg lage stor porsjon og invitere noen også på denne husmannskosten.
Høyt der oppe ser du flyet. Det er så klar luft at flyskrotten synes. Dette var ikke i dag. Er fra noen år tilbake. Men kunne jo like gjerne ha vært hvilken som helst vinterdag, bare det hadde vært klarvær og skikkelig høytrykk.
Ikke en sky på himmelen. Er det skyer på blogghimmelen? Tja. Gjør det beste ut av det. Prøver å bevare klarværet.
Blogging har blitt en del av dagene mine. Jeg har tid til det og tar meg tid. Kunne jo ha fylt dagene med andre ting, som lesing eller strikking eller vasking eller….masse forskjellig.
Men så ble det blogging da. Fascinerende. Jeg har skrevet et eget innlegg om det for lenge siden. Se HER. Ikke så veldig lenge, for startet i slutten av september.
Jeg fant fort ut at det er en egen verden der inne. Vi leser hverandres blogginnlegg og kommenterer og liker. Det er mye hyggeligere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg får bloggvenner.
Jeg bruker derfor en del av tida til å lese andres innlegg, samt å kommentere. Vi følger hverandre og får nye lesere.
Nå har det seg slik at blogg.no på Blogsoft-plattformen skal legges ned. Jeg er fortsatt der inne, men har søkt om overflytting til deres nye wordpress-plattform. En del blogger er allerede flyttet over. Vi andre venter i spenning. Hvis det blir avslag på søknaden, må jeg ta med meg alle innleggene mine og flytte over til en annen plattform på egenhånd.
Men i mellomtiden holder jeg det gående og blogger en eller to ganger om dagen, uten at det stresser meg. Men skal ikke se bort i fra at vi kanskje har et visst press på oss allikevel i og med at øvrigheta kommer til å se på både frekvens, innhold, oppdateringer, tema og lesertall ved vurdering av søknader.
Ingen krise uansett, for finnes mange bloggplattformer. Og vi får tips av hverandre via innleggene våre. Folk har flyttet til forskjellige plattformer, og vi får ofte informasjon om hvordan det fungerer, og kanskje hva de ikke er fornøyd med.
Så sees vi ikke så godt vi som står igjen på gammelplattforma, da. Vi er ikke på framsida av nye blogg.no. Mister kanskje noen lesere på det.
Derfor er det ekstra viktig å være på Bloglovin. Der er det blogger fra alle plattformer, som vel å merke har registrert seg på Bloglovin. Personer som ikke har blogg kan også registrere seg der for å følge forskjellige blogger. Man kan til og med få varsel når yndlingsbloggen publiserer nye innlegg. Smart.
Så publiserer jeg også innleggene mine på Facebook. Har egen side der, på min egen Facebook-konto. Der legger jeg utvalgte innlegg ca. annenhver dag. Pensjonistgunna.
Så er det egne grupper på Facebook for bloggere, hvor vi kan publisere innleggene våre.
Instagram og Snapchat har jeg, men bruker det ikke i bloggsammenheng. Vet at mange unge gjør det. Sikkert lurt. Er heller ikke på Youtube. Jeg føler at jeg er i en annen divisjon enn de store bloggerne som bruker alle disse stedene. Men skal jo ikke se bort i fra at det kommer….
Sånn som det ser ut nå….og føles…..kommer jeg til å fortsette med skrivinga…..enn så lenge……tror jeg…..
Litt dykking i bildearkivet igjen. Tid til det som pensjonist. Og moro er det også. Skal jo egentlig gjøre mye annet i dag. Se innlegg HER. Men blogging er jo også viktig 😉
Det var den gangen jeg skulle lage sjørøverkake til ettåringen. Vanskelig? Tja. Ikke da jeg fant oppskrift på nettet. Nærmere bestemt nettstedet til Tine. Kaka ble pyntet fritt etter originalen der inne.
Gikk til innkjøp av diverse godteri. Krokodiller var jo kult. De ble svømmende i vannet. Det valgte jeg å lage av lyseblå sukkerfondant. På originalen hadde de brukt gele. Ellers ser du stort sett hva jeg har brukt. Seigmenn må jo bare være med. To har falt i vannet og blir krokodillemat! Og en krokodille er i ferd med å komme ombord!
Laget langpannesjokoladekaka. Delte den opp i riktige deler. Monteringen gikk greit. Så var det bare å smøre på tjukt med deilig sjokoladesmørkrem.
♦️
Det er faktisk flere sjømenn som har falt over bord! Og mange står og sjekker hvordan det går. Etter hvert ble de vel spist uansett. Om det var bedre å bli spist av menneske eller krokodille kan jo diskuteres. Det var heller ikke trygt for de oppå båten heller, etter hvert som festen skred fram…
Nok en dag uten alt for mange viktige gjøremål. Tar det som det kommer. Litt skummel tankegang, for kan lett bli til at jeg utsetter ting. Hadde en sånn dag i går. Skulle gjøre lite, men det ble enda mindre enn jeg hadde trodd.
Det er så lett å “finne på ting”, det vil si morsommere ting. Det er utrolig hvor mye tid man bare kan “rote bort”. Men heldigvis ser jeg lettere på det nå, i min pensjonisttilværelse. Før var jeg mer effektiv, og det var faktisk nødvendig også. Så, derfor har jeg aldri dårlig samvittighet lenger når jeg “roter bort” tid.
Alt er jo nyttig på en eller annen måte. Jeg liker i hvert fall å tro det selv.
Jeg må innrømme at jeg stresser meg selv litt med min gjøremålsoppføring i kalenderen på iPhonen. Hvis jeg ikke får gjort en ting en dag, overfører jeg det bare til neste dag….Kan fort bli fullt neste dag 😉 Men ser altså ikke på det som et nederlag lenger, det å overføre ugjorte gjøremål. Det er uansett viktig for meg å ha oversikt…og lister 😉 Det kan du forresten lese om HER.
Det jeg skulle gjøre i går som jeg har overført til i dag (i kalenderen): Vaske bilen, handle mat, hente postpakke, kjøpe ny sjampo, klippe klørne til Barney og børste ham. For så vidt greie ting å utsette en dag.
I dag føler jeg meg forresten friskere enn i går også, så dette skal gå bra…tror jeg.
Og innlegget ble helt annerledes enn jeg trodde, så det jeg egentlig skulle blogge om får komme en annen dag…..
Syntes at det passet med dette bildet jeg tok på Skeikampen for noen år tilbake 😉
Det er en vanlig onsdag i januar. Hvis noe kan kalles vanlig. Det er som på bildet. Stille og harmonisk. Fire kuldegrader, snø på bakken og vindstille. En normal januaronsdag på Hedmarken.
Ikke mye å skrive om egentlig. Bare filosofere litt.
Vært borte i fire døgn og godt å komme hjem, selv om det var kjempekoselig der jeg var. Tilbake til mitt vanlige pensjonistliv. Stå opp når jeg vil. Hvis ikke puddelen vil det før meg, da. I dag sov han lenge. Sliten han etter firedagersturen. Han hadde det fortreffelig i samvær med store og små mennesker, men da tar han seg ikke tid til de vanlige små soveperiodene sine utover dagen. Han må følge med på alt som skjer. Spennende for Barney.
Så når han kommer hjem tar han det igjen. Nå tar han frokosthvilen. Blir nok en ettermiddagslur eller to også.
Jeg derimot sov det jeg skulle i natt. Det ble ni timer. Slettes ikke så ille. Trenger dessverre så mye søvn for tiden. Kan bli både stille, utilpass og irritert hvis jeg ikke får det til. Veldig dumt.
Men som jeg har sagt i et tidligere innlegg; jeg er så heldig å kunne ta igjen søvn når jeg kommer hjem. Det kan ikke de som er midt oppi småbarnsperioden. Derfor er det ekstra hyggelig å kunne hjelpe til med å gi dem noen timer søvn ekstra noen ganger.
Men i dag altså. Klokka er snart midt på dagen og jeg har kun vært en tur på badet, spist frokost, sett litt på Nyhetskanalen, bladd gjennom avisa, kokt meg ekstra med kaffe og selvsagt aller først vært på tur med krøllebøllen min. Han har ikke lært seg å bruke doen min 😉
Så sitter jeg her og blogger da, tar livet med ro og har ikke dårlig samvittighet for det. God tilværelse.Litt småforkjøla er jeg fortsatt, men i relativt god form. Sitter litt lenge i. Vart i 2 uker nå. Pytt, pytt. Finnes verre ting.
Barney skal vel ut igjen om noen timer og jeg skal spise litt lunsj. Ellers kan jeg vel få til å ordne noen daglige, nødvendige gjøremål i leiligheta. Jeg kan ta en tur med bilen for å handle inn mat og samtidig hente en postpakke som er meldt ankommet. Jeg burde ha vasket bilen også, for den ser ikke ut etter ferden langs saltet E6.
Jeg må kontakte forsikringsselskapet og endre kjørelengde (bilen). Jeg skal ringe en venninne som kontaktet meg i går. Da hadde jeg ikke tid til å snakke med henne. Ellers bestille meg sjampo og noe enkel sminke på nettet. Lærer av de unge. Apropos det. Jeg lærer masse av barna mine. De har så mange kloke og nyttige innspill. Takk og pris for dem. Heldig er jeg!
Nå vet jeg jo ikke hva resten av dagen vil bringe, og greit er vel det. Tar det som det kommer. Kjedelig er det uansett ikke, for det er nok å fare med. Slappe av er jo også deilig. Se litt på TV i kveld også. Det er sant; middag må jeg forberede. Men det er også mye enklere når det bare er en porsjon som skal tilberedes. Og jeg kan få akkurat det jeg ønsker meg. Hva har jeg lyst på i dag da? Må tenke. Ikke for mye og ikke for tungt. Har mye grønnsaker i kjøleskapet. Finner på noe med det, tenker jeg……
Det er så alt for lettvint å ty til brødskiva med pultost, gulost eller kalkunpålegg. For eksempel. Eller litt mer avansert: Naturell yoghurt med 4-korn, cottage cheese og kanskje friske blåbær eller bringebær. Strør også over litt nøtter. Det er jo godt, da.
Dattera mi er flinkere til å gjøre mer ut av det. Var der her om dagen. Hun lagde lunsjtallerken til oss. Raskt gjort. Men veldig godt.
Ta fram en tallerken, legg på litt rucculasalat, små tomater og agurkbiter. Parmaskinke eller annen spekeskinke. Svarte eller grønne oliven. Rikelig med god fetaost. Pepper og salt og olivenolje på toppen.
Hvis du vil ha brød til, kan du gjerne det. Passer godt.
Namnam. Jeg må bli flinkere til å lage meg salater jeg også.
Jeg fikk opplevelses-julegave av familien. Det synes jeg er fint. Har jo alt for mye av ting i hus i den alderen jeg har oppnådd. Så en eller annen form for opplevelse er alltid kjærkomment. Da kommer jeg meg i hvert fall utafor døra på noe morsomt av og til 😉
Det ble vinkurs. Rettere sagt en presentasjon av seks nye viner for året. Og ikke bare det. Vi smakte og noterte. Dette foregikk på Kampen i Oslo. Og det var vinsmaking ekslusivt for ca 20 damer. Vi var 4 stk i mitt følge. Kjempehyggelig, lærerikt og godt.
Da vi først hadde kommet oss utafor våre respektive hjem, tok vi like så godt en tur på restaurant for middag også. Det ble indisk. Ikke mindre hyggelig og godt der.
På forhånd hadde jeg bestemt meg for å dra hjem etter middagen. Er så redd for å bli for trøtt dagen etter, vettu 😉 Jeg visste at de andre hadde lyst på en tur innom en irsk pub. Det ble sagt tidligere på kvelden. Da middagen var fortært var jeg vel egentlig ikke vond å be. De trengte hverken å dra meg etter seg eller overtale meg nevneverdig. Jeg ga puben en sjanse.
Og det er jeg glad for. Der var det skikkelig trøkk med en utrolig flink artist. Han var irsk og var veldig god på gitar og hadde bra stemme og repertoar. Hyggelige gjester var det også der, i tillegg til oss ,-) Jeg fikk til og med danse! Og det er lenge siden sist! Jeg har alltid vært glad i å danse og gikk jo for noen tiår siden på både swingkurs og gammeldanskurs. For ikke å glemme den obligatoriske danseskoledeltagelsen som barn.
Jeg dansa swing så artrose-kneet kjentes godt dagen etter 😉 Men pytt, pytt. Det trener jeg opp igjen. Detta var så moro at det var verdt det! Vi koste oss stort og det ble vel et hakk eller to mer vellykket for meg også på grunn av min lave forventning til pub-besøket.
Og hvis dere har lest noen av de siste innleggene mine, skjønner dere at det var ekstra stas for meg å komme på irsk pub i Norge også.
Effektiv på morrakvisten i dag. Ikke vanlig, for er jo pensjonist. Godt å kjenne på at jeg kan fungere på gamlemåten igjen. Sto opp kvart over seks i dag. Helt frivillig. Litt tungt. Hadde på vekking. Var nok ikke nødvendig, for skulle opp sammen med barnebarna som allerede var lys våkne.
Trøtt i trynet, men bare å få på seg klærne og sette i gang med deres morgenrituale. Gikk veldig greit. Snille barn. Den minste skulle legges igjen, for hadde dessverre vært våken alt for lenge. Mamman måtte få sove. Ble vekket enda tidligere enn meg. Ta igjen litt manko på søvn, hun.
Babyen sovna fort igjen kl åtte, og da var det for storebror og meg å kjøre til barnehagen. Og Min kjære puddel Barney ble også med.
Så skulle jeg egentlig tilbake for å sove, men fant ut at jeg skulle lade bilen. Skal nordover igjen i ettermiddag, så greit for alt som er unnagjort.
Da slo jeg to fluer i en smekk, eller rettere sagt morgentur med puddelen i området ved ladestasjonen og billading. Kjempelurt og effektivt. Og Barney fikk snuse på nytt sted.
Og ikke nok med det. Da lufteturen var over, satte jeg meg i bilen for å blogge. Dette innlegget.
Nå er klokka blitt halv ti, bilen er ladet og bikkja er fornøyd. Nå gjenstår det bare å lade meg selv. Hjem til en liten hvil.
Mett etter sen og kraftig middag kvelden før og ikke mindre lett frokost, labbet jeg inn i bussen sammen med de andre “vikingene” for nye tokt.
Rakk en liten foto-tur langs elva før bussen gikk. Her fant jeg noen skulpturer.
The Famine Memorial er en skulpturgruppe som forestiller mennesker som led av hungersnød. Hungersnødstatuene langs elvebredden av Liffey i TheDocklands. Her er kun to av dem avbildet. Det er flere av dem. De er lange og tynne og gjør inntrykk. De er til minne om den store irske hungersnøden 1845-1849. En million mennesker døde og en million emigrerte. Befolkningstallet sank med 25%. Grunnen var at potetavlingene ble angrepet av sykdom. Poteter var viktig, og er tydeligvis også viktig i dag. Jeg nevnte i et tidligere innlegg at vi ofte fikk 2 typer potet på tallerkenen. Det kunne være potetmos og stekte poteter for eksempel. Stygt å si, men nå tar de det igjen 😉
Litt lenger bort er denne skulpturen. The Linesman eller trossemannen. Bronsestatue på City Quai. Forestiller en mann som hadde den slitsomme jobb å ta i mot trosser fra skip som skulle fortøye.
Så bar det av gårde mot Wickley Mountains sør for Dublin. The Garden of Ireland. I en fredelig dal oppi fjellene, mellom to innsjøer er ruinbyen Glendalough. Det betyr “dalen med to sjøer” på keltisk. To karakteristiske runde “blyantspisstårn” befinner seg i dette klosterkomplekset. Disse ble bygd på den tiden vikingene kom. De skulle beskytte klosteret mot plyndring. En av Irlands mange helgener, St.Kevin, drev et universitet her på 600-tallet. Det var veldig vakkert og fredfullt der oppe.
Og her er kirken i klosterkomplekset.
Mat måtte vi ha i dag også, og det ble som vanlig en gedigen treretters. Og den ble inntatt på Glenview Hotel mellom Glendalough og Enniskerry. Her er bilde av en dessert vi fikk på turen, men husker ikke om det var akkurat denne dagen. Pen å se på og god var den.
Og så var det blomsterflor. Vi som kom fra Norge hadde etter en lang vinter glemt hvor grønt og frodig det kan være i naturen. Men det er nå ekstra grønt i Irland uansett, da. Dette er hagen ved hotellet hvor vi spiste lunsj.
Så var vi klare for nye inntrykk. Ned igjen fra høyden mot byen Enniskerry. Fortsatt i Wicklow. Der ligger Powerscourt House med sine flotte hager. Derfor Powerscourt Gardens. Befinner seg ca 30 minutters kjøring sør for Dublin sentrum. Hagen er blant de fineste i Europa. Der er japansk hage, italiensk hage, rhododendronhage og mye annet. Fantastisk anlegg og nydelig blomsterflor. Her kommer noen få av bildene.
I parkens randsone fant jeg denne idyllen.
Og her utsikt fra parken. Mener å huske at det er “Sugarloaf”, Sukkertoppen i bakgrunnen.
Da var turen nesten over. Litt synd, men hadde fått så mange inntrykk at det kanskje var greit at det sluttet der. Og heldigvis hadde jeg alle bildene. Og det var mange, mange flere enn jeg har vist til dere. Kan ikke drive med direkte Irland-spamming heller…. 😉
Kan ta med noen få bilder til slutt, hvor noen er ganske karakteristiske for Irland. Her har vi sekkepipeblåseren. Det finnes altså både i Irland og Skottland.
Og her fra et bar-besøk.
Sett fra bussen på vår ferd tvers over Irland.
Og mer mat, da, som det alltid var nok av. Du sulter ikke hvis du drar til Irland.
Takk for at du ville følge med på turen, og hvis du ikke har fått med deg begynnelsen av reisa, kan du lese mer om det under her. Bare å klikke på linkene.
