Jeg utsetter meg sjøl for mye spenning. Helt frivillig oppsøker jeg denne galskapen. Jeg kunne ha sittet trygt og godt i min fine, greie leilighet her på Hedmarken.

Jeg kjøpte den for 3 år siden, og der skulle jeg nå egentlig bo resten av livet.

Hadde flyttet fra en mer arbeidskrevende bolig med hage, utleieansvar og trapper.
Nå har jeg heis, ingen hage, og hverken snømåking eller gressklipping.

Her kunne jeg lett ha bodd til jeg ble skikkelig gammel.

Så finner jeg på den sprø ideen å flytte igjen.

Hører og leser om andre besteforeldre som bor i nærheten av barn og barnebarn.

Tanken frister.
Men det blir da for strevsomt nå som jeg akkurat hadde slått meg til ro igjen?

Det at de unge også ønsket dette, gjorde det enklere å ta avgjørelsen.
Men det tok sin tid før det modnet helt i hodet mitt.

Denne prosessen har jeg skrevet om før.

Nå er jeg så bestemt, at jeg i går var på den foreløpig siste av mange visninger.
På mandag blir det sannsynligvis budrunde.

Og forhåpentligvis ble nettopp dette den siste visningen. Og at budrunden på mandag også blir den siste.

Det er det som er så utrolig spennende. Uutholdelig spennende.

Jeg må bare ha is i magen og la det stå til.
Det som gjør det ekstra spennende, er uvissheten om hvem andre som er interessert i samme leiligheta, og hvor mange det er av de folka!

Jeg har skrevet før om at jeg bruker skriving som metode for å lette tanker og sinn ved spesielle hendelser i livet mitt. Jeg skriver av meg frustrasjon hvis det er problemet, spenning hvis det dukker opp, og ekstase hvis jeg sprudler over av det.

Så derfor må du tåle dette nå! 😉

Jeg krysser fingre og tær, slapper av, og mediterer meg til ro i sinnet.
Kanskje det åpner seg mer for muligheter hvis jeg er helt avslappet og tar ting som de kommer.

Litt innsats og taktikk må jeg nok likevel regne med å bruke oppi alt dette, når det står på som verst på mandag.

Rapport skal du få, uansett utfall. Det skal jeg love deg!
For da må jeg skrive noe av meg igjen, grunnet et eller annet……….

I går skrev jeg følgende innlegg:

Hvilken runde er det nå, mon tro….

 

 

 

Har mistet tellinga på antall visninger. Antall budrunder vet jeg sånn omtrent. Det er mange av dem også. Nå er det en visning til i dag. Privatvisning. Ønsk meg lykke til…….

Tar turen igjen, jeg……

Jeg hadde et innlegg på forsommeren som het noe lignende. Fant det fram nå. Det ble skrevet 19.juni. Du ser det her:

Pytt, pytt, tar turen, jeg….

Det blir mye reising for tida. Men håper jeg får igjen for strevet….en vakker dag…..

Skal ikke gi opp ennå.

Jeg var på visning på søndag. I Oslo. Nå har jeg bestemt meg for å ta turen innover igjen i dag, onsdag.

Den leiligheta jeg har sett meg ut nå, har visninger på torsdag og søndag. Da kan jeg ikke.

Ringte derfor megler og avtalte privatvisning i dag på ettermiddagen.

Så får vi sjå, da, bokstavelig talt. Blir nå ikke avgjort noe i dag. Ikke før på mandag igjen. Først må begge visninger være overstått.

Får litt ekstra tid på meg til å studere salgsoppgave litt bedre. Og spørre slekta om råd. I hvert fall den nærmeste slekta.

Så er det bare å la det stå til og håpe at ikke alt for mange blir like interessert som meg. Og at de ikke har mye mer penger enn meg.

Det får da være måte på hva en skal betale for ei leilighet inni der også.

Må nok senke krav om standard i forhold til det jeg har i dag, her oppi provinsen 😉

Men det går bra. Det viktigste er nærheten til barn og barnebarn.

Og jeg regner med at puddelen Barney blir med på alt matmor finner på av galskap…..

 

 

 

Det var ikke jeg som opplevde det denne gangen. Det var en kompis. Men jeg har også opplevd det et par ganger. Og da var det verre……fra mitt ståsted. Egoistisk sett. Han hadde det vel ille nok….

Hva skjedde egentlig?

Jeg hadde inngått en avtale om å hente en venn på togstasjonen nedi byen i går kveld ved midnatt. Han skulle ta 11-toget fra Gardermoen nordover.

Før flyavgang fikk jeg melding om at det var forsinket. Først 1 time. Så 1 time til. Til slutt hadde han ventet nesten 3 timer før flyet tok av.
Ved ankomst Gardermoen hadde siste tog gått.

Alternativene var:

1. Jeg reiste inn for å hente
2. Han overnattet på hotell
3. Han overnattet i ankomst- eller avgangshallen

Vi ble enige om det siste.
Jeg orket ikke å være så hjelpsom at jeg dro innover der med bil midt på natta for å hente.

Og jeg har opplevd flyforsinkelse?

Ja, det har jeg. De fleste har sikkert opplevd det, hvis de flyr ofte. Jeg flyr ikke så ofte, men likevel….

Første gang var i Firenze.
Husker ikke om flyet var forsinket eller kansellert…….

Men når jeg tenker meg om, hadde det med mellomlanding å gjøre, og bytte av fly.

Jeg unngår helst det i ettertid. Kan fort bli tull.

Fly fra Firenze til Munchen.
Et annet fly videre til Oslo.

Mistet flyet i Munchen pga forsinkelse fra Firenze.

Fikk heldigvis overnatting på hotell nær flyplassen…. gratis.
Men nøt ikke akkurat det hotelloppholdet.

Hadde ikke kofferten heller, så ble litt slitsomt.
Det positive var at vi kun var 2 voksne. Barna slapp dette. De var hjemme hos sine besteforeldre.

Av denne episoden lærte jeg at noen viktige ting alltid må være i håndbagasjen.

Det ble også en del styr med å varsle jobbfravær.

Og etter denne hendelsen husker jeg at vi tenkte: Hadde vi kjørt bil, ville vi kommet raskere hjem!

Min flyforsinkelse nummer 2 var vel den verste…

Bil ville ikke gått på episode nummer 2.

Da var vi i Florida. Og der var hele familien på 4. Barna var vel omtrent 8 og 10 år. Husker ikke helt….

Fin ferie i Florida med Disney, leiebil, cruise til Bahamas og skremmende berg- og dalbane i Bush Gardens. Og mye annet.

Vi fløy til Orlando. Var i området der en ukes tid og hadde så leiebil nedover staten til Miami, hvor cruisebåten lå.
Etter endt båttur ble leiebilen levert i Miami. Vi skulle fly opp til Orlando igjen. Med propellfly. Gulfstream husker jeg at det het.

Det ble forsinkelser pga motorproblem. Vi venta og venta. Ble endelig sendt ut til flyet. Men ble beordret inn igjen. Fortsatt ikke klart for avgang.

Da begynte jeg å bli bekymret for både flyturen, og om vi skulle rekke flyavgangen fra Orlando. Vi skulle hjem igjen derfra! Hadde i utgangspunktet veldig god tid.
Men nå nærmet tidspunktet  seg faretruende.

Omsider fikk de propellene i gang og vi flakset over Everglades mot Orlando.

Men det kom for sent fram 🙁

Flyet vårt over Atlanteren var langt avgårde da vi ankom.

Vi satte himmel og jord i bevegelse for å få et annet fly.
Umulig.
Arbeidsplassene måtte varsles der hjemme.
Satte svigermor på den jobben 😉

Jeg ble så sliten og oppgitt av det hele at jeg gråt en skvett. Men måtte ta meg sammen på grunn av barna.

Det ordnet seg heldigvis. Og verre ting kunne ha skjedd, trøstet jeg meg selv med. Og vi hadde all bagasjen med oss også.

Og så?

Vi kom oss hjem etter hvert fra Florida.

Jeg kom på alt dette på grunn av det som skjedde i går.
Men bank i bordet (er litt overtroisk også).
Har aldri opplevd å miste bagasjen.
Det er da i hvert fall positivt:-)

Og hvordan gikk det med den uheldige i går?
Han ble på flyplassen sammen med overraskende nok mange andre, ble jeg fortalt.

Å sove fikk han ikke til, men det har han anledning til å ta igjen i dag.

Jeg kunne i det minste hjelpe til med å hente ham på togstasjonen i dag tidlig klokka 8. Da ankom første tog sørfra.
Så har han opplevd dette også…….
Og kofferten kom……..

 

 

 

 

 

 

Barneregla om frukten. “Epler og pærer de henger på trærne, og når de blir modne så faller de ned…..1,2,3….”

Modent….

De faller ned av seg sjøl hvis de ikke blir plukket.

Hvis jeg hjelper til med å dytte på trestammen og riste i grenene, kommer de ned i full fart.

Hvis de er modne.

Men skal jo helst plukkes med forsiktighet rett fra treet……

En fin tid nå med innhøsting av frukt og grønnsaker.

For den som har hage.

Sjøl har jeg balkong, takterrasse, eller hva jeg skal kalle det.

Der er det mest blomster.

Men så har jeg de potetplantene som jeg har skrytt av tidligere.

Sikkert snart klare for innhøsting de også. Det er fort gjort.

Er vel kanskje 6  planter. Og forhåpentligvis noen flere poteter under jorda enn de jeg satte. Klikk gjerne på det blå ordet over her for å lese 😉

Og fangsten ble…..

Jeg fikk epler og plommer i helga.

Helt gratis.
Fra en hage. Nyplukket.

Men ikke pærer.
Plommer er en meget god erstatning for pærer.

Det kunne like gjerne vært: “Epler og plommer de henger på trærne…..”

Skal jeg bare spise dem, eller lage noe av dem?

 

Jeg kunne ha fått masse, men tok med bare en passe stor pose av hvert slag.

I dag tidlig så jeg på God Morgen Norge på TV2 og fikk tips av Wenche.

Det passet veldig bra for meg at hun laget eplechutney akkurat i dag.

Jeg har sjøl laget det en gang, for mange år siden.

Jeg liker veldig godt chutney.
Kjøper noen ganger ferdig.

Da blir det ofte sterk mangochutney.

Veldig godt til kjøtt- og fiskeretter.

Jeg får ikke linket til Wenches oppskrift nå, men under her ser du en annen oppskrift.

Eplechutney-oppskrift har også Matprat.no.

Jeg kan jo lage både eplekake og plommepai også. Må bare ta meg tid til det. Kanskje gjøre det i stedet for å blogge?

Da kan jeg ta det igjen senere med et innlegg om eplekake og plommepai, og ikke minst eplechutney 🙂 Nå legger jeg skikkelig press på meg sjøl……;-)

 

 

 

Planer er til for å endres. Eller? En kan tro at det er sånn noen ganger. Og det er ikke alltid lurt å planlegge til minste detalj.

Planer og håndballturnering

Det lærte jeg til gangs da jeg var med og arrangerte en håndballturnering for mange år siden.
Jeg er, og har vært, typen som liker å planlegge. Og mottoet mitt er: “Det er godt for alt som er unnagjort!”

Så da ble det sånn dengang også. Jeg hadde blant annet ansvaret for innkvartering av alle lagene. Det ble benyttet alt som var å oppdrive av skoler i byen og en nabokommune.

Alt var på stell noen kvelder før troppene skulle ankomme. Så kom kontrabeskjeden: En skole måtte stenges på grunn av at brannforskriftene ikke var fulgt. Det var kommunens skyld, hvis jeg absolutt må fordele skyld.

Men da var det brått flere lag som ikke hadde noe sted å bo! Og da gjaldt det å snu seg fort rundt på hæla og være løsningsorientert.

Krise, panikk og mildt sagt forvirret kjerring var resultatet.
Mer erfarne folk i turneringsledelsen var hakket roligere.
Sånt hadde de opplevd før. I hvert fall noe lignende.

Og da fikk jeg høre at det kanskje var lurt å ikke detaljstyre FOR mye FOR tidlig.

Lærte jeg noe av dette, da?

Jeg lærte mye.
For det første lærte jeg akkurat det de sa.
Så lærte jeg å mestre stress bedre.
Og jeg erfarte og lærte mye om ledelse og strategi.

Slettes ikke dumt å være med på dugnader som frivillig og tilegne seg lærdom på denne måten.
Gratis innsats, men det gir lønn for strevet  på andre måter.

Har du jobbet mye som frivillig i håndball, fotball, musikkorps eller andre aktiviteter?

Nå kom jeg skikkelig på jordet i forhold til hva jeg egentlig tenkte å skrive om.

Boligvisning nr. 1 og planlegging

Tanken var å skrive om planene i forbindelse med de hyppig omtalte visningene som jeg deltar på.

I går skrev jeg et innlegg om at jeg skulle på visning i dag.
Her er innlegget:  Så spørs det åssen det går denne gangen, da….

Denne muligheten har jeg ventet på i over 2 måneder.
Visste at leiligheta skulle komme for salg. Og nå endelig!

Måtte dra til Oslo igjen. Går greit. Vet at jeg må satse litt tid både på reise og visning for at jeg skal nå målet mitt.

Dette var den store planen. Gledet meg.
MEN: Innen visningstidspunt i dag, hadde det plutselig dukket opp et annet objekt.
Og det virket mer interessant.
Eller….jeg ble i tvil.

Avgjørelser tas aldri på visningen heldigvis. Det er på budrunden det skjer.

Jeg møtte opp på den planlagte visningen, men med en helt annen innstilling enn forventet. Tatt i betraktning de siste 2 måneders entusiasme.
Fant mange feil. Innstillingen har nok mye å si.
Jeg visste nå om den andre……

Visning nr. 2

Den andre, som pr. i dag virker mer interessant, er det ikke visning på før til uka. Så da må jeg ta turen igjen.

Så får vi se.

Og planene endret på hvilken måte?

Jeg kommer ikke til å by på den første. Den som jeg var så veldig ivrig på. Nå er det den andre som gjelder, enn så lenge. Så får vi se hvordan det bærer i vei.

Noe skal jeg drive med. Dette har mye fokus hos meg for tiden. Etter en stille periode i sommer. Håper at det snart er over. At jeg kan få en avslutning på det. Med positivt resultat!
Føler snart at jeg blir en evig boligjeger. Det ville vært synd. Slitsomt. Men interessant og spennende også 🙂

Jeg viser ikke bilder av prospektene som er aktuelle for meg.
Det får bli rådhuset som representerer hovedstaden i denne sammenheng…. 😉