Har mistet tellinga på antall visninger. Antall budrunder vet jeg sånn omtrent. Det er mange av dem også. Nå er det en visning til i dag. Privatvisning. Ønsk meg lykke til…….
Tar turen igjen, jeg……
Jeg hadde et innlegg på forsommeren som het noe lignende. Fant det fram nå. Det ble skrevet 19.juni. Du ser det her:
Det var ikke jeg som opplevde det denne gangen. Det var en kompis. Men jeg har også opplevd det et par ganger. Og da var det verre……fra mitt ståsted. Egoistisk sett. Han hadde det vel ille nok….
Hva skjedde egentlig?
Jeg hadde inngått en avtale om å hente en venn på togstasjonen nedi byen i går kveld ved midnatt. Han skulle ta 11-toget fra Gardermoen nordover.
Før flyavgang fikk jeg melding om at det var forsinket. Først 1 time. Så 1 time til. Til slutt hadde han ventet nesten 3 timer før flyet tok av. Ved ankomst Gardermoen hadde siste tog gått.
Vi ble enige om det siste. Jeg orket ikke å være så hjelpsom at jeg dro innover der med bil midt på natta for å hente.
Og jeg har opplevd flyforsinkelse?
Ja, det har jeg. De fleste har sikkert opplevd det, hvis de flyr ofte. Jeg flyr ikke så ofte, men likevel….
Første gang var i Firenze. Husker ikke om flyet var forsinket eller kansellert…….
Men når jeg tenker meg om, hadde det med mellomlanding å gjøre, og bytte av fly.
Jeg unngår helst det i ettertid. Kan fort bli tull.
Fly fra Firenze til Munchen. Et annet fly videre til Oslo.
Mistet flyet i Munchen pga forsinkelse fra Firenze.
Fikk heldigvis overnatting på hotell nær flyplassen…. gratis. Men nøt ikke akkurat det hotelloppholdet.
Hadde ikke kofferten heller, så ble litt slitsomt. Det positive var at vi kun var 2 voksne. Barna slapp dette. De var hjemme hos sine besteforeldre.
Av denne episoden lærte jeg at noen viktige ting alltid må være i håndbagasjen.
Det ble også en del styr med å varsle jobbfravær.
Og etter denne hendelsen husker jeg at vi tenkte: Hadde vi kjørt bil, ville vi kommet raskere hjem!
Min flyforsinkelse nummer 2 var vel den verste…
Bil ville ikke gått på episode nummer 2.
Da var vi i Florida. Og der var hele familien på 4. Barna var vel omtrent 8 og 10 år. Husker ikke helt….
Fin ferie i Florida med Disney, leiebil, cruise til Bahamas og skremmende berg- og dalbane i Bush Gardens. Og mye annet.
Vi fløy til Orlando. Var i området der en ukes tid og hadde så leiebil nedover staten til Miami, hvor cruisebåten lå. Etter endt båttur ble leiebilen levert i Miami. Vi skulle fly opp til Orlando igjen. Med propellfly. Gulfstream husker jeg at det het.
Det ble forsinkelser pga motorproblem. Vi venta og venta. Ble endelig sendt ut til flyet. Men ble beordret inn igjen. Fortsatt ikke klart for avgang.
Da begynte jeg å bli bekymret for både flyturen, og om vi skulle rekke flyavgangen fra Orlando. Vi skulle hjem igjen derfra! Hadde i utgangspunktet veldig god tid. Men nå nærmet tidspunktet seg faretruende.
Omsider fikk de propellene i gang og vi flakset over Everglades mot Orlando.
Men det kom for sent fram 🙁
Flyet vårt over Atlanteren var langt avgårde da vi ankom.
Vi satte himmel og jord i bevegelse for å få et annet fly. Umulig. Arbeidsplassene måtte varsles der hjemme. Satte svigermor på den jobben 😉
Jeg ble så sliten og oppgitt av det hele at jeg gråt en skvett. Men måtte ta meg sammen på grunn av barna.
Det ordnet seg heldigvis. Og verre ting kunne ha skjedd, trøstet jeg meg selv med. Og vi hadde all bagasjen med oss også.
Og så?
Vi kom oss hjem etter hvert fra Florida.
Jeg kom på alt dette på grunn av det som skjedde i går. Men bank i bordet (er litt overtroisk også). Har aldri opplevd å miste bagasjen. Det er da i hvert fall positivt:-)
Og hvordan gikk det med den uheldige i går? Han ble på flyplassen sammen med overraskende nok mange andre, ble jeg fortalt.
Å sove fikk han ikke til, men det har han anledning til å ta igjen i dag.
Jeg kunne i det minste hjelpe til med å hente ham på togstasjonen i dag tidlig klokka 8. Da ankom første tog sørfra. Så har han opplevd dette også……. Og kofferten kom……..
Planer er til for å endres. Eller? En kan tro at det er sånn noen ganger. Og det er ikke alltid lurt å planlegge til minste detalj.
Planer og håndballturnering
Det lærte jeg til gangs da jeg var med og arrangerte en håndballturnering for mange år siden. Jeg er, og har vært, typen som liker å planlegge. Og mottoet mitt er: “Det er godt for alt som er unnagjort!”
Så da ble det sånn dengang også. Jeg hadde blant annet ansvaret for innkvartering av alle lagene. Det ble benyttet alt som var å oppdrive av skoler i byen og en nabokommune.
Alt var på stell noen kvelder før troppene skulle ankomme. Så kom kontrabeskjeden: En skole måtte stenges på grunn av at brannforskriftene ikke var fulgt. Det var kommunens skyld, hvis jeg absolutt må fordele skyld.
Men da var det brått flere lag som ikke hadde noe sted å bo! Og da gjaldt det å snu seg fort rundt på hæla og være løsningsorientert.
Krise, panikk og mildt sagt forvirret kjerring var resultatet. Mer erfarne folk i turneringsledelsen var hakket roligere. Sånt hadde de opplevd før. I hvert fall noe lignende.
Og da fikk jeg høre at det kanskje var lurt å ikke detaljstyre FOR mye FOR tidlig.
Lærte jeg noe av dette, da?
Jeg lærte mye. For det første lærte jeg akkurat det de sa. Så lærte jeg å mestre stress bedre. Og jeg erfarte og lærte mye om ledelse og strategi.
Slettes ikke dumt å være med på dugnader som frivillig og tilegne seg lærdom på denne måten. Gratis innsats, men det gir lønn for strevet på andre måter.
Har du jobbet mye som frivillig i håndball, fotball, musikkorps eller andre aktiviteter?
Nå kom jeg skikkelig på jordet i forhold til hva jeg egentlig tenkte å skrive om.
Boligvisning nr. 1 og planlegging
Tanken var å skrive om planene i forbindelse med de hyppig omtalte visningene som jeg deltar på.
Denne muligheten har jeg ventet på i over 2 måneder. Visste at leiligheta skulle komme for salg. Og nå endelig!
Måtte dra til Oslo igjen. Går greit. Vet at jeg må satse litt tid både på reise og visning for at jeg skal nå målet mitt.
Dette var den store planen. Gledet meg. MEN: Innen visningstidspunt i dag, hadde det plutselig dukket opp et annet objekt. Og det virket mer interessant. Eller….jeg ble i tvil.
Avgjørelser tas aldri på visningen heldigvis. Det er på budrunden det skjer.
Jeg møtte opp på den planlagte visningen, men med en helt annen innstilling enn forventet. Tatt i betraktning de siste 2 måneders entusiasme. Fant mange feil. Innstillingen har nok mye å si. Jeg visste nå om den andre……
Visning nr. 2
Den andre, som pr. i dag virker mer interessant, er det ikke visning på før til uka. Så da må jeg ta turen igjen.
Så får vi se.
Og planene endret på hvilken måte?
Jeg kommer ikke til å by på den første. Den som jeg var så veldig ivrig på. Nå er det den andre som gjelder, enn så lenge. Så får vi se hvordan det bærer i vei.
Noe skal jeg drive med. Dette har mye fokus hos meg for tiden. Etter en stille periode i sommer. Håper at det snart er over. At jeg kan få en avslutning på det. Med positivt resultat! Føler snart at jeg blir en evig boligjeger. Det ville vært synd. Slitsomt. Men interessant og spennende også 🙂
Jeg viser ikke bilder av prospektene som er aktuelle for meg. Det får bli rådhuset som representerer hovedstaden i denne sammenheng…. 😉
