I dag, 22.april 2023, er det akkurat 3 år siden jeg flytta fra Hamar til Oslo.

De åra har gått fort, og de har vært fine, sjøl om det var koronapandemi ei god stund i starten😜
Det var sjølve flyttelasset som gikk denne dagen. Jeg hadde tatt over leiligheta noen måneder tidligere. Måtte foreta noe oppussing blant annet.
♦️
Men altså 22.april. Spennende. Og husker datoen av andre årsaker også. En av nevøene mine har bursdag.
Det var fristende igjen å gå tilbake i blogghistorikken for å finne noe.
Jeg hadde slutta å  blogge på denne datoen. Siste innlegget i min første bloggperiode var 10.april 2020 så jeg nå.
Men jeg fant et relevant innlegg fra den tida jeg bestemte meg for å kjøpe. Det ble skrevet 30.oktober 2019. Og det har jeg kopiert inn under her:

Endelig løsna det!
Jeg hadde et innlegg tidligere i dag om boligjakten min. Ett av mange innlegg opp gjennom. Men i dag er det endelig noe å fortelle. Noe nytt. Jeg ymta innpå om det, men ville komme tilbake med resten senere. For at innlegget ikke skulle bli for langt. Nå er det blitt senere 😉

Jeg har sletta søka mine på Finn.no

Her er forresten innlegget fra tidligere i dag:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du ble lovet oppdatering når ting skjer…

Da fortsetter jeg historien.
Det har faktisk skjedd noe. Og egentlig litt stort. Alt er relativt, men tatt i betraktning all jobbinga med visninger og budrunder fra tidlig i vår, er dette stort!

Sikkert ikke stort, sett fra andres synsvinkel. Men for meg blir det sånn.
Sletta søka mine på bolig inne på Finn.no i dag.
Hvorfor det? Ombestemt meg angående flytting? Gått lei?

Var nok litt lei av hele opplegget, men så skjedde det noe……

En ny sjanse

Tror jeg tar det i detaljer. Hold ut 😉

For er litt snålt det hele. Blir slik når en har en avslappet innstilling til noe en har ønska alt for lenge, og nesten gitt opp.

Det poppa opp en melding fra Finn.no som passa bra til mine valgte kriterier.

Det skjer hver dag. Men jeg sletter eller ignorerer, enten fordi de ikke er helt etter ønsket, eller at jeg egentlig har satt hele boligprosjektet på vent til vår/sommer.

Det var angitt 2 visninger på denne. Dro ikke på dem. Ikke interessert nok til å ta turen enkomst til Oslo.

Men både beliggenhet og leilighet var inner-tier, om jeg kan kalle det noe slikt.

“Venter til sommeren uansett”, sa det oppi hue mitt.

Likevel ba jeg om salgsoppgave på nettet, og ba om info via sms om bud. Kjekt å se hva leiligheter selges for, uansett. Gjort det flere ganger i år.

I tillegg meldte jeg forkjøpsrett i OBOS. Har ikke så veldig lang ansiennitet, men ingen forpliktelser med å gjøre det, har jeg lært meg.

Det ble ingen bud. Fikk i stedet en melding fra megler et par dager senere om at det ble ny visning.

OK. Fortsatt ikke veldig interessert. Men det viste seg at jeg tilfeldigvis skulle til hovedstaden akkurat denne dagen, i bursdag. Så da stakk jeg i full fart innom visningen for å se litt, og skaffet meg papirutgaven av prospektet. Kjekt å ha.
La forresten det igjen hos familien i Oslo før jeg dro hjemover. De skulle se litt på det.

Budrunden og forkjøpsretten

Dagen etter visning pleier det å brake løs med bud. Det kom ett bud, under takst. Og ett til som var en del høyere.

Jeg forholdt meg i ro. Med forkjøpsrett kan jeg det. Utfordringen er at det kan være mange foran meg med større ansiennitet. Jeg hadde tilfeldigvis fått vite at det var 3 stykker. Fortsatt rolig.

Jeg var ikke veldig tilgjengelig på telefonen sånn i tolvtida på formiddagen. Jeg holdt på med oppdatering av telefonen min. Og det tok sin tid.

Så du skjønner at jeg ikke var helt PÅ. Skulle bare se hva den gikk for. Når jeg hadde vært så lunken og tilbakelent helt fra salgskunngjøringen kom, regnet jeg i hvert fall med at ingenting skjedde for meg.

Ja, jeg var så lunken at jeg faktisk håpet at de ikke skulle ringe fra OBOS og fortelle meg at de foran meg på lista, med høyere ansiennitet, hadde trekt seg.

“Skal ikke ha bolig før til sommeren”, malte det oppi hue mitt.

Var ute på tur med bikkja. Så ringte det. OBOS!
Det var blitt min tur til å bestemme om jeg ville ha boligen eller ikke!
Tjohei…..hva gjør jeg nå?

Hjelpe meg!

Hvor lang frist får jeg? 30 minutter. Enda mer “hjelpe meg!”

(NB! Var nok litt interessert i og med at jeg ikke sa nei med en gang?)

Måtte ringe ungdommene i Oslo. Alle tre.
Heldigvis svarte de etter hvert, eller ringte opp igjen. Sjølsagt på jobb alle sammen klokka kvart over to.

Ringte dama hos OBOS og ba om lengre betenkningstid. Snill, hu. Fikk 1 time på meg, før hun eventuelt måtte ringe neste person på lista.

Og hva tror du at jeg svarte?

Jeg svarte JA! Så nå har jeg kjøpt meg leilighet i Oslo i det området jeg helst vil bo der inne.
Ungdommene gratulerte via meldinger, og ringte meg senere på kvelden og lurte på om jeg var i sjokk, eller angret 😉

“Kan hende at jeg er i sjokk”, sa jeg. “Vil vise seg i morgen, kanskje.”

Nå har det gått 2 dager, og jeg føler fortsatt det samme. Er rolig som skjæra på tunet, og gleder meg over at det endelig er over med den boligprosessen.

Det er nok fordi jeg har jobba såpass mye med det ved hver visning og budrunde gjennom året.
Bodde nesten på hvert sted, vettu, før jeg tapte og tapte og….
Ikke lurt kanskje, men min måte å jobbe på. Gjorde meg skikkelig godt kjent med hver leilighet og hvert område.

Det nifse nå kan kanskje være at jeg på langt nær har sett SÅ nøye på DENNE leiligheta.
Men fikk en god følelse og mener at vi sjekka nok. Tvitvi….

En annen ting er at overtagelsedato og pris overføres fra den som la inn det høyeste budet.
Er slik når boligen “blir tatt” på forkjøpsrett.

Vedkommende hadde satt ønsket inflyttingsdato til uti april, og det følte jeg var godt. Bedre tid på meg. Bare supert!

Skal jo selge en bolig her også.
Det blir en ny prosess. Og ikke liten heller.
Rydding, pynting, vasking, styling og fotografering. Og ny vasking, styling og rydding før visning når den tid kommer.

Du får sikkert mulighet til å lese om den prosessen også. Hvis jeg får tid til å blogge om det, da 😉

Han har klart det igjen.
Bloggstjerna.
Mi bloggstjerne.
Sjølveste Barney.
Krøllebølle Barney.
Som ikke engang vet at han gir a matmor plasseringer på topplista.
Kanskje han skal få sin egen blogg?
Kanskje jeg skal holde meg unna?
Når jeg skriver om livet til Barney, det han opplever på godt og vondt, øker lesertallene for bloggen min.
Det eneste som kanskje kan konkurrere med ham er hvis jeg presenterer en spennende matrett eller ymter innpå noe om barn eller barnebarn.
Ja, da er det slikt stoff folk vil ha?
Kanskje bli mer kynisk?
Nei, gidder ikke.
Ikke hele tiden i hvert fall😉
De orda som detter ut av huet mitt der og da skal fortsatt få bli til blogginnlegg, samma åssen det går med topplista.
Jeg må bare fortsette å skrive om det som skjer i livet mitt fra dag til dag, samma hvor uinteressant det er for de fleste der ute….
Men åkkesom.
Barney er en stor del av livet mitt.
Så helt naturlig at han forblir bloggstjerna mi.
Mye også fordi det er greit å publisere bilder av ham.
Barn, barnebarn og folk ellers må jeg være mer forsiktig med å brette ut i all sin prakt på det store Internettet😜
Slik er det bare.
Og uansett hvor mye mer interessante de er for allmenheten, er og forblir derfor Barney bloggstjerna mi.
🤩🐩💙

På torsdag var jeg nummer 20 på Topplista til Blogg.no.
Mest takket være at så mange fant det interessant å lese om Barney igjen🐩
Og et lite innblikk i åssen det ser ut på statistikken når interessante innlegg publiseres, kan du se under her.
Klokka 10 den aktuelle dagen toppa kurva seg for dagen så langt.
Det kom flere topper utover dagen, men status her er fra cirka klokka 11.

Og for igjen å fokusere på sjølveste stjerna.
Her er enda et bilde av ham😉
Og et tidligere innlegg med samme tema:
Hva er grunnen?

Det er da absolutt ikke morsomt, men det er skikkelig stas likevel. Rare greier. Å rake løv i hagen er en jobb som må gjøres, og jeg gjør det for at det skal bli penere utpå der, og at det sikkert er lurt å fjerne årsgammalt løv, kvister og annet rusk fra både plen og bed. Har erfart det gjennom et langt liv.
♦️
Men det som samtidig gjør det litt stas, er jo nettopp det at våren er her, og det faktisk er blitt mulig å gjøre denne våronna. Snøen er borte👍
Det har da vært helt fantastisk vær herover de siste dagene. Så jeg utfører altså våronna nesten med glede. Så fram med rive, plastsekker og hansker. Og etter et par timer med bra innsats, hadde jeg fylt tre plastsekker. Det skal etter hvert kjøres bort til gjenvinningsstasjonen.
♦️
Barney fikk ikke være med på dette. For jeg vil ikke oppleve en gang til det som skjedd et par dager tidligere da jeg forsiktig prøvde meg på våronna. Han fant en pinne som han tygde på og som satte seg fast oppi ganen. Den historien kan du lese her:
Dette er grusomt å oppleve.
Men en annen ting Barney var med på her om dagen var Hvitveisjakt.
Den jakta hadde vi strengt tatt ikke behøvd å anstrenge oss med, for under våronna mi oppdaga jeg at jeg faktisk har hvitveis i hagen. Trenger ikke å gå over bekken etter vann, si😉
Visste vel egentlig det. Den var der i fjor også, når jeg tenker meg om. Men det hadde jeg glemt.
♦️
Det skal fortsatt bli fint vær, til og med lørdag, så tar ei rakeøkt til i hagen for å få opp resten av det jeg ikke vil ha der. Blir så fint tilslutt atte…

Og så var det hvitveisen sin tur. Vi fant den i ei solhelling borti skogen her. Kun noen få foreløpig. Men bare vent. Om en stund er store deler av skogbunnen dekket av hvite og grønne skjønnheter.
Vi måtte altså lete litt. Og Barney var med på jakta. Du ser ham så vidt på to av bildene, sjøl om han er like brun som skogbunnen rundt plantene.  Og her var hvitveisen i fokus, så det ble heller dårlige bilder av bloggstjerna og krøllebølle Barney. Men han vart da med.

Og under her fikk hvitveisen skinne alene. Fristende å nevne den tidligere blåveisjakta vår også når jeg først er i det botaniske hjørnet.
Den kan du lese om her:
Blåtur på ordentlig.
Og hestehoven også, når jeg er i gang:
Var jeg på feil sted?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det skjer like brått hvert år. Kjølig og regn den ene dagen og plutselig sol og varmt neste dag. Slik var det her om dagen også. Har jo værmeldinga å forholde meg til. Men «lell a gut».
Kommer som julekvelden på kjerringa, men i mer positiv forstand. Det tørka opp såpass mye på stien i skogen at jeg tok på meg de lave skoene og arkiverte støvlettene. Deilig.
🍃
På samme morgenturen hvor skoene ble tatt i bruk for første gang i år, så jeg et linerlepar på plenen. Så stas. Det er  vår😀 Prøvde å ta bilde, men rakk det ikke. Men du vet åssen linerla ser ut. Og jeg så begge to fra sida👍☺️
🍃
Er det så viktig, da? Egentlig ikke. Men den gamle overtroa som jeg har arvet fra mine foreldre, da vettu…
Birdlife Norge skriver dette om linerle og værtegn.
Det som er spesielt interessant å lese i denne artikkelen, er at det jeg har tatt med meg av lærdom fra mine kjære foreldre, kall det gjerne overtro, stemmer😊
Det at jeg helst IKKE bør sjå linerla foran første gang. Det betyr sorg. Jeg så den fra sida👍
🍃
En annen ting som jeg ikke visste, men som jeg fant ut ved å lese artikkelen, var at det er «viktig» hvor jeg ser den også. Linerleparet som jeg observerte, satt på plenen. Det var tydeligvis positivt, for da blir det en varm sommer. Hvis den sitter på stein eller grus blir det en dårlig sommer.
🍃
Da får vi sjå om det stemmer. Kan ta en evaluering utpå høsten, tenker jeg. Anbefaler deg uansett å klikke deg inn på linken over her hvis du synes det er interessant å lese om værtegn og linerla🙋🏼‍♀️
(Bildet jeg viser deg av fuglen har jeg funnet på Internett. Det er fra Store norske leksikon.)

Gikk bra denne gangen også. Men neimen ikke noe moro. Det gjelder Barney. Han elsker å finne pinner som han tygger på. Jeg har ALDRI kastet pinner til ham, og dermed IKKE oppfordret ham til å leke med det. Han har funnet på det helt sjøl. Kan vel kalle ham den fødte «pinnoman»🐩😝

Det går som oftest bra med de pinnene. Men jeg er veldig på vakt hvis han finner ut at han skal gnage og tygge på dem. Han får ikke lov til det. Men ikke alltid like lett å unngå dessverre.
♦️
Du kan prøve å se for deg tanngarden på en hund. Det har seg nemlig slik at det kan sette seg fast ting oppi ganen mellom høyre og venstre tannrekke i overkjeven. Hvis han tygger på noe som blir akkurat passe langt til å kile seg fast oppi der, har vi et problem.
♦️
Det har nemlig skjedd flere ganger tidligere. Og det vart litt av et styr skal jeg si deg. Første gang satte han fast en del av et lite tyggebein. Da visste jeg ikke hva som hadde skjedd. Var redd for at han hadde satt fast noe i halsen og ikke fikk puste. For han reagerer nemlig voldsomt.
Hopper rundt, tar begge framlabbene mot ansikt/snute/munn og gir inntrykk av at han har det forferdelig. Prøver desperat å få vekk den plagsomme tingen som sitter fast oppi ganen. Veldig vondt å sjå på. Og han har det nok enda verre.
♦️
I og med at han er så desperat, og jeg ikke er trygg på om han vet at jeg vil ham vel når jeg prøver å åpne kjeften for å sjå og etterpå ta hånda mi inni der for å lirke ut fremmedlegemeet, ifører jeg meg tjukke hansker.
♦️
Den aller første gangen røska jeg så hardt at jeg ikke turte annet enn å dra på dyrlegevakta etterpå. Vart litt sårt oppi der.
Andre gangen satte han fast et bein fra en kylling som var henslengt 😡oppå sletta hvor vi gikk tur. Den passa dessverre også rett inn mellom tennene oppi ganen. Da måtte jeg få hjelp av andre til å holde ham mens vi fjernet f…skapet😝
♦️
En tredje gang løsna en pinne av seg sjøl fordi han var så aktiv med potene. Puh…
Men så altså i dag igjen. Nei og atter nei…..
Han var med meg i hagen. Jeg rakte løv. Han fant sjølsagt en pinne som knakk og som passa «utmerket og skreddersydd» oppi ganen.
Samme styret. Han blir helt desperat. Står på bakbena og kaver febrilsk med begge frambena mot munnen.
♦️
Jeg håpte at pinnen skulle knekke av seg sjøl, men neida. Jeg måtte trå til. Kjeven måtte åpnes og jeg inni med hånda for å lirke ut pinnen som satt bom fast. Måtte hente ei spiseskje og forsiktig bruke skaftet for å vippe ut pinnen. Heldigvis funka det. Og både Barney og jeg vart letta. I hvert fall jeg. Vet ikke hvor mye han skjønte av det som foregikk.
♦️
Uansett gikk det bra denne gangen også. Men jeg var helt skjelven etterpå og han var ikke mindre sliten. Det ser du av bildene jeg tok av ham rett etterpå. Det vart forståelig nok ingen bilder da det sto på som verst🫣
Har du opplevd noe slikt? Hvis du har hund, da….

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Rydding er alltid lurt. Her om dagen fant jeg ut at det var litt uoversiktelig i de to grønnsakskuffene i kjøleskapet.
Det var viktig å få rydda, og det hjalp. Ingenting ble kasta, men måtte fjerne litt fra noen gulrøtter, paprika og en hvitløk før resten ble gjort klart for oppskjæring.
Det var som du ser på bildene. Poteter, gulerøtter, sjalottløk, hvitløk, små tomater og paprika.
🧅
La alt på stekebrett, hadde over olivenolje, salt og pepper og stekte midt i ovnen på 200 grader i 20 minutter.

Og slik vart det seende ut på tallerkenen. Fant ut at det kanskje ville bli godt med litt søt soyasaus, og det var riktig.
La på noen krydderurteblader også.
Så da vart det en ren vegetarmiddag😋

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vurderer å skifte til sommerdekk på bilen med det første. Påsken er over forlengst, og jeg skal kjøre innafor Oslos grenser stort sett. Og er det ikke på denne tida sånn cirka at jeg pleier å dra til dekkhotellet og få utført  jobben?
♦️
Kan nok hende det. Og værmeldinga ser grei ut. Men så kom jeg over et innlegg jeg hadde på bloggen i mai 2019🫣
Den opplevelsen jeg beskrev der var ikke morsom. Så spørs om jeg drøyer det noen dager til……
Uansett kan du lese det innlegget under her:

«Da kom jeg midt oppi det, da, som jeg i et pessimistisk øyeblikk hadde fryktet i løpet av dagen.

Det var det varslede, men allikevel så uventede snøværet 6.mai.

Jeg skulle være i Oslo noen dager. Bestemt for lenge siden. Ordnet derfor med time for bytting fra vinter- til sommerdekk i siste lita, 2 dager før. Ikke krise når jeg ikke har piggdekk, men allikevel…..Kombinasjonen mai og Oslotur tilsier definitivt ikke vinterdekk.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Så da ble det sånn. 5 dager etter hjulskift kom skrekkværmeldinga. Jeg satt i Oslo og skulle hjem dagen etter.

Mandagen kom, og værmeldinga var dessverre riktig, i hvert fall for traktene nordover mot Hamar. Vurderte å bli enda en natt, til været roet seg. Fulgte med på webkameraene til Statens vegvesen.

Snøværet kom ikke sørover til Oslo som de hadde spådd. OK. Måtte egentlig dra denne dagen, for hadde viktige gjøremål hjemme dagen etter, så droppet en overnatting til.

El-bilen med sommerdekk dro villig avgårde nordover. På Minnesund kom forvarselet.  Snøfjoner i lufta og 1 varmegrad. Verre ble det. Mye verre. På Espa hadde jeg uansett tenkt å stoppe for å lade litt. Samtidig var det et alibi for bollekjøp.

Jeg var i sterk tvil om jeg i det hele tatt skulle kjøre videre. Det snødde «kjerringer», og de la seg godt til rette på bakken. Skikkelig vinterføre.

Jeg tok et snap-bilde av snøværet, som jeg sendte til barna. Glemte å lagre, så har det ikke. Da skrev jeg at jeg vurderte å overnatte på Espa Bolleland!

Jeg valgte å dra videre, under tvil. Mer fristende å ligge i egen seng. På et langt, rett veistrekke litt lenger nord kom jeg på noe «sprøtt». Situasjonen var jo surrealistisk nok allerede.

Jeg stanset bilen midt på E6. Ingen biler å se bakover. Knipset fort et bilde, og her ser du resultatet.

Veldig få biler på veien, naturlig nok. Jeg kjørte i max 65 da det verste sto på. Ingen nådde att meg!! Ellers går det i 110 på denne veien, selv for bestemor 😆.

Så avtok uværet, og fra Stange og nordover var det atter vår og grønne trær, selv om det fortsatt lå snøklatter langs veien etter uværet tidligere på dagen.»

Ja, litt matblogging, da🤗
Fant ikke på retten helt sjøl, men fant i hvert fall ut at jeg skulle lage det. Hadde kjøpt inn fersk asparges for en stund siden. Mente å servere det til lammet jeg laget for ikke så lenge siden. Men droppet det. Synd å kaste mat, så måtte finne på noe med denne aspargesen før den vart for gammal.
♦️
Da var det bare å Google litt, da….
Hadde spekeskinkeskiver også, så da ordna det seg. Vart altså ovnsbakte asparges med spekeskinke. Skar bare av nederste 2 cm av stilkene, delte aspargesene i to og la hver del inntil hverandre. Du ser det vel kanskje på bildet. Surra spekeskinkeskive rundt hver av «parene» og la på stekebrett. Olivenolje og pepper over. Stekte ved 200 grader i 12 minutter.
♦️
Skulle hatt ferske jordbær til også. For det er visstnok godt. Men måtte droppe det. Gjorde et forsøk med revet parmesan over, for følte at det passa sammen, men ble litt i tvil….Vart kanskje for salt. Dropper det neste gang.
Men en ting som funka var topping med kremet balsamico. Det ga både sødme og syre.
Så da fikk jeg en enkel kveldsmat/middag og aspargesen fikk gjort nytta si…..

Ser du på programmet Hemmelige duetter på TV2?  Det gjør jeg.
I går vart det ekstra stas, da jeg kjenner veldig godt en av de hemmelige sangerne😉

En av artistene i går var Katrine Moholt, tidligere programleder for både Skal vi danse og Allsang på grensen. Og hvem hennes hemmelige duettpartner var?
Min kjære datter Siri☺️ De sang en ABBA-låt sammen. Var fint, da….
Så nå har hun sunget på TV også😀 Gikk veldig bra, da, synes a mor😉

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet