Det var den fredagen da Lillian herjet. Stormen Lillian. Har skjønt i ettertid at det var hun som røsket og rev i paraplyen min da jeg hastet fra hjemmet mitt til trikkeholdeplassen i havlfem-tida. Hadde det litt travelt, for hadde nettopp sagt hadet til sminkøren som var på besøk. Les om det nederst på sida. Og før det igjen hadde jeg vært på lunsj med damer. Det skrev jeg også et innlegg om, som du kan klikke deg inn på nederst på sida. Men i tillegg til alt dette, samt turer med Barney, rakk jeg mer på denne fredagen. Det var bestilt bord på restaurant til klokka 17. Jeg sa tydelig i fra til Datter at det var ikke sikkert jeg ville rekke det, og da måtte de klare seg uten meg på pizzarestauranten Teatro nede i Stortingsgata. Det var 7 andre enn meg, så ikke krise om jeg ikke kom. ♦️ Tross beskyttelse av både regnkåpe og paraply, klarte Lillian å skape kaos. Paraplyen måtte jeg holde rett framfor meg, for det regna nemlig horisontalt på grunn av vinden. Kom meg på trikken, kom meg av trikken ved Nationalteateret og Google Maps viste veien til restauranten. Heldigvis kun 4 minutters gange unna. Var godt å komme inn. Ble 5 minutter over 17 da jeg ankom, men det gikk heldigvis greit. ♦️ Så jeg rakk det, med litt ekstra fart på beina, og på tross av både uværet Lillian, champanjelunsjen og sminkekurset. Får til mye hvis jeg bare vil. Den pizzaen jeg bestilte og spiste må jeg huske. Såkalt hvit pizza med blåmuggost og syltede plommer. Fantastisk god. Du ser bilde av den nederst. Ser ut som pølseskiver, men er plommer. Vi koste oss med mat og prat, så var glad for at jeg rakk denne middagsavtalen……
Det var en del av den travle men innholdsrike fredagen. Jeg hadde allerede rukket champanjelunsjen med damene i nabolaget. Og dette bildet jeg viser deg her vart så klart tatt før jeg vart forkjøla i går😉 Var ikke riktig så blid og nysminka på søndagen, nemlig: Det var forklaringen, ja… ♦️ Og tilbake til det blide fjeset. Det var ikke en selfie, sjøl om det kan se sånn ut. Jeg hadde ei dame på besøk som var sminkør av yrke. Er jeg blitt så jålete at jeg har fått meg privat sminkør også nå? Neida, kun en engangsforeteelse. Og det kan forklares (rettferdiggjøres😌) ved å fortelle deg at dette var julegava fra Dattera mi. Jeg har bare vært litt treg med å benytte meg av den. En time med veiledning i sminke av en profesjonell sminkør/makeupartist som Datter kjenner. ♦️ Så fikk jeg altså time hjemme hos meg få fredagen klokka 15, slik at jeg rakk å komme meg hjem fra champanjelunsjen før hun ankom. Vart til og med en liten tur med puddelen i skogen mellom avtalene også, så skikkelig fart på den fredagen. Og mer skulle det bli. Dagen med full fres og trøkk. Men altså sminkinga først. Dårlig timing med den sminketimen, tenker du kanskje, i og med at jeg allerede hadde vært ute på vift. Men skulle skje mer senere, så fikk vist fram resultatet til de jeg traff på restaurant klokka 17. ♦️ Hun var så effektiv og flink den dama, at det vart sminking av ansiktet mitt og grundig forklaring av hva hun gjorde, samt tips om produkter. Supert. Til daglig sminker jeg meg ikke. Kun litt mascara og kanskje litt øyebrynsblyant. Men artig å lære hvordan det kan gjøres med «full pakke» med foundationen, øyesminke også videre, og ikke minst finne ut hvilke farger og produkter som passer meg best. Det hender seg nemlig at jeg kjører bortimot «full renovering» de gangene jeg skal noe spesielt. ♦️ Husket jeg alt hun lærte meg? Vart litt bekymra for det. Men det hadde jeg ikke trengt, for på kvelden fikk jeg mail fra henne med lang og grundig beskrivelse av alt hun hadde foretatt seg, og hvilke produkter og koster som vart brukt. Noe av det jeg hadde fra før kunne jeg fortsatt bruke, men valgte også å erstatte og komplettere med kjøp. Hun hadde med seg produkter, så jeg tenkte at det var like greit å kjøre på med delvis fornying. ♦️ Litt artig med denne sminkeveiledninga, sjøl om jeg må innrømme at det ikke akkurat er mulig å foreta den helt store forandringen i mitt aldrende ansikt. Men noe kan pyntes på, viste det seg. Uansett var det en artig julegave jeg fikk av Dattera. Og jeg antydet til deg at jeg fikk vist fram resultatet senere på dagen. Det skal du få lese om. Kanskje i morra…..
Flere måneder sida sist, må det være. Kanskje et helt år. Husker ikke helt. Hadde nesten glemt hvordan det var. Og takk for det. For dette er ikke noe jeg ønsker velkommen. Reagerte ikke på de første symptomene en gang, nettopp fordi det var så lenge sida. På fredagen skyldte jeg egentlig på den nye sminken min, for øya begynte å renne. Var rimelig blank i øya hele kvelden. Var likedant etter at alt var fjerna, men klarte ennå ikke å koble det opp mot en gryende forkjølelse. Men nå husker jeg hvordan det er. Har nemlig to dager etterpå fått en uggen følelse i huet, øya renner fortsatt og ikke minst sneven av sår hals som virkelig gjør at jeg erindrer hvordan det var (og er) å være forkjølet. Men så blir det spennende å sjå hvordan det bærer i vei. Jeg minnes jo også at forkjølelser opp gjennom livet har arta seg veldig forskjellig. Håper at dette er av det milde slaget som slipper taket raskt. Og det er så klart avhengig av hvor flink kroppen min er til å stritte i mot virusangrepet……. Ja, det måtte komme Hvorfor jeg måtte melde avbud, og litt medisinråd
Ikke lunsj hjemme, nei. Denne fredagen var det tid for den månedlige turen til huset som ligger en kilometers spasertur unna hjemmet mitt, hvor den såkalte champanjelunsjen blir tilbudt. Ikke ekte champanje, kun rimeligere bobler, men godt nok, spør du meg. I hvert fall til den prisen vi betaler for lunsjen. Fast pris hver gang som inkluderer smakfull koldttallerken og så mye bobler vi ønsker. Fantastisk tilbud. Nesten litt skummelt. Men vi klarer alle (tilsynelatende) å begrense inntaket av drikke, for veien hjem går like bra som veien til lunsjen😉 PS Bildene er tatt av en nabo, og jeg beklager til Nabo A og Nabo G som har fått emoji-ansikter😅, men har ikke spurt om de ville «opptre» i bloggen min, så da blir det slik, da…. Og mer skulle skje denne fredagen. Dette var bare første hendelse.
Dette bildet av meg er tatt med kameraet til en nabo.
Vanligvis er det vel blitt slik i min pensjonisttilværelse at det er nok med EN spesiell hendelse pr dag. Spørs sjølsagt litt på hva slags hendelser, men greit å fordele aktiviteter utover i uka, og kanskje neste uke for den del. Da tenker jeg ikke på vanlige, huslige oppgaver og turer med Barney og slikt. Tenker mer på avtaler med andre folk. Det kan være bokklubb en mandag, lunsjavtale en tirsdag, besøk av familie en onsdag, legebesøk en torsdag, kloklipp for Barney en fredag…..også videre. Lett håndterlig og gjennomførbart sammen med daglige gjøremål i heimen. ♦️ Noen ganger blir det mer, og det går heldigvis stort sett greit det også. Får bare litt mer behov for restitusjon og hvile etterpå, sammenlignet med yngre dager. Nå på fredagen var det hele 3 avtaler. Hva det var? Det skal jeg si deg, og det skjedde så mye spennende at det kommer jeg tilbake til med mer detaljert beskrivelse. Men gir deg «overskriftene» for begivenhetene nå. Først var det den månedlige champagnelunsjen med 5 nabodamer og bortimot 30 andre. Så var det sminkekurs. Dette må bare forklares. Men senere. Julegave faktisk. Den siste avtalen var middag nede i sentrum klokka 17 med spennende folk. Det siste var jeg i tvil om jeg skulle rekke, men jammen fikk jeg det til……. Ikke tid til å skrive mer nå, så fortsettelse følger😉 Slik var det for pensjonisten november 2018
Da Frodith var på stolpejakt i elg-skogen, var jeg på tur i trollskogen, tror jeg. Den vanlige skogen vår. Og Frodith spurte hva vi har gjort i dag i innlegget sitt. Ikke spesifikt Barney og meg antageligvis. Hun tenkte vel på alle som leser bloggen, men jeg er en av dem, så da forteller jeg bittelitt av hva vi har gjort i dag. Barney bidro i hvert fall bra på morraskvisten. Kvist, ja, det vart en kvist på turen i dag også, eller rettere sagt en kjepp. Sjå på bildene hva han bar med seg hjem fra skauen. Rare bikkja mi. Går mot høst, så greit med vedsanking. ♦️ Han bærer i hvert fall skatten helt inn på stuegulvet hvor han bytter det meg mot en godis av et eller annet slag. Men det har blitt slik at det altså er først der inne byttehandelen kan foregå. Rar og sær, si. Men som du sikkert skjønner av bildet, kunne det by på problemer å få denne på tvers gjennom ytterdøra mi denne gangen. ♦️ Men lur puddel, vettu. For klarte det det, han. Snudde seg bare litt rundt og gikk sidelengs gjennom åpningen. Vart verre da han kom til stua. Velta en vase (uten vann heldigvis) som sto på gulvet. Vart litt forskrekka, slapp taket, og vi foretok byttehandelen allerede der og da. ♦️ Slik går nå dagene her på bruket. Og ellers skjedde det jo faktisk litt mer i dag også. Passer barnebarn for eksempel. Veldig koselig. De er her til og med på overnatting. Som hund og katt, eller er det håp?
Hva er dette for noe, tenker nok Barney. Et bur med noe levende og rart inni? Han har luktet på henne tidligere, på avstand. Men vi har funnet ut at her må det gåes sakte fram for at det ikke skal bli traumatisk for hverken katt eller hund. Det er nemlig en snart 5 måneder gammel kattunge inni buret oppå skapet. De har sett hverandre på avstand ute og kjent på luktene til hverandre. Noe mer har vi matmødre ikke latt dem få lov til. Har litt respekt for uttrykket «som hund og katt», og tror nok det kan medføre riktighet at de ikke alltid går så godt sammen. Ikke sånn uten videre i hvert fall. ♦️ Derfor har vi lett opp kunnskap på Internett (se link nederst på sida) for å finne ut hva som er den mest smidige og vellykkede måten å få en katt og en hund til å bli venner. Nå skal ikke disse to bo sammen. De er bare naboer. Men hadde vært kjekt om de kunne omgås inne i fred og fordragelighet, akkurat som Nabo A og jeg når vi besøker hverandre. ♦️ Så da vart Barney og jeg invitert, og vi fulgte rådene fra artikkelen vi hadde lest. Katta i bur og bikkja i bånd, slik at vi mennesker hadde kontroll på dyra. Katta aksepterte at puddelen lukta/kikka på henne gjennom burdøra. Ikke tegn til hverken fresing eller krum rygg. Så fikk han lukte på steder hun hadde beveget seg i rommet. Virket greit. Barney var bare ivrig, logret med halen og ville nok helst hilse ordentlig. Men vi tok ikke sjansen ennå. ♦️ Etter hvert vart kattepusen Minki utålmodig i buret og ville ut. Og det fikk hun lov til. Da strammet jeg ekstra inn på båndet til Barney og holdt ham godt ved siden av meg. Katta måtte få ta initiativet. Vi trodde at hun ville rømme under sofaen da hun kom ut av buret, men neida. Vi vart så overrasket over beslutningen hennes at jeg dessverre glemte å ta bilde av hendelsen. Hun kom rett og slett bort til Barney og meg, stakk opp hodet foran sofakanten og kikket og luktet på Barney. Helt utrolig. Vi turte likevel ikke å gå videre i prosessen, for var redd for tilbakefall, så beholdt Barney i bånd. ♦️ Kanskje dette kan fungere etter hvert? Vet nå dessverre ikke hva som rører seg oppi hodene på disse to, men tror det er veldig viktig at de blir trygge på luktene, og at de kanskje forbinder hverandre med oss eiere, som også er venner. Håper at de tenker så langt😅
En nyervervelse måtte beskues. Naboen har fått seg nytt salongbord, og ikke et hvilket som helst bord som kan kjøpes på IKEA eller Skeidar, nei. Dette er bragt hjem fra Sverige, innkjøpt i en spesiell butikk i Mariestad. Det er kunstneren sjøl som eier butikken. Jeg var der faktisk i sommer på den lille ferieturen min. Skrev et innlegg om det da. Der var det mye rart, fint og spesielt Hun maler bilder og hun maler på bord og mye annet. Hun heter Leyla Salm. Og jeg var altså nå invitert på lunsj til Nabo A for innvielse av det nye bordet. Skikkelig stas. Alltid noe å feire, vettu. Vertinnen hadde bakt focaccia og serverte stykkene med camembert og spekeskinke. Nydelig. Og nettopp for at det var innvielse av det nye bordet, serverte hun også vin. Et nydelig måltid på en torsdag. En pensjonisttilværelse som absolutt ikke er til å klage over.
Vi var på fremmed område igjen. Vi liker det, både Barney og jeg. Nye inntrykk, ny utsikt og nye lukter (det siste særlig for Barney, da). Liker følelsen av å lure på hva som skjuler seg bak neste sving, over neste topp, hvis du skjønner. Vi var på Losby her om dagen. Skyting på Losby Mer idyll Opplevde mye de timene vi oppholdt oss der. Gikk turer i området mens Sønnen drev med leirdueskyting på Losby skytebane. I nærheten er både Losby gods og Losby golfbaner. Helt riktig. Baner i flertall. Det er nemlig en bane med 18 hull og en med 9 hull. ♦️ Golfbaner er alltid velpleide og delikate, og ikke noe unntak her. Ligger nydelig til i terrenget. Høres jeg ut som en golfspiller nå? Er ikke det, vettu. Men både Sønn, Datter og Eldste barnebarn har utstyr til det og praktiserer det av og til. Men denne gangen var det skyting for Sønnen. Men Barney og jeg følte dragning mot golfbaneområdet, sjøl om vi bare skulle på luftetur. Det viste seg å være mulig. Vi måtte bare passe oss så vi ikke gikk inn på områder hvor vi kunne få golfballer i huet. ♦️ Men det hadde de sørga for med tydelige plakater rundt omkring. Du ser en av dem på det øverste bildet. Barney i bånd var nok ikke dumt, for ellers hadde det blitt for fristende å løpe etter golfballer. Han ganske enkelt elsker baller av alle slag. Derfor er ikke en ballgal puddel og golf en lur kombinasjon. Så jeg har en god unskyldning til ikke å lære meg kunsten. Og for å forklare overskriften, vil jeg si at både det å velge riktig vei rundt golfbanen og at jeg ikke starter med å spille golf, er de lureste valgene.
Spesielt tilbud: Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10 via denne linken: CURLI AeroFlow
Tid for et lite hurtiginnlegg igjen. Ikke så kort, men likevel fort skrevet, for er rett og slett en reprise av et innlegg som sto på bloggen her for nøyaktig 5 år sida, 22.august 2019. Og det var skrevet av meg så klart. Så kopierte og limte det inn her nå, jeg: ♦️ «Det er så mange vakre vekster i naturen. Alle farger, former og størrelser. Jeg har alltid vært glad i blomster. Både ute i naturen og i hagen og inne i stua.
Herbarium er en samling planter som er blitt presset, tørket og merket med sine latinske navn. Slike samlinger med planter er veldig viktig for å studere floraen og hvordan den fungerer på forskjellige steder på jorden. De fleste land har store hebarier i botaniske museer.
Jeg hadde også et herbarium. Jeg har det fortsatt. Ligger i en kasse i kjellerboden.
Ble laget i 4.klasse på barneskolen, så vidt jeg husker.
Eller var det et annet alderstrinn?
Hvordan foregikk det?
Jeg husker at jeg syntes det var en morsom oppgave. Var nok interessert i blomster allerede da. For jeg minnes også at det var mange som syntes det var et ork.
Nå skulle jeg hatt det foran meg for å kunne beskrive hvordan det var. Og ikke minst dokumentere med et bilde. Men det blir for slitsomt å lete etter det.
Det var en papp-perm med knyting. Vet ikke om du klarer å se det for deg. Det var ikke en hullperm. Inni permen, eller folderen, kunne det legges A4-ark oppå hverandre.
På disse papirarkene limte jeg en planteart og skrev navnet på den. Mener det var sånn. Hvis dato og funnsted ble påført, var det jo veldig bra. Og ikke minst det latinske navnet.
Men før jeg kom så langt, måtte jeg ut i naturen å plukke blomster.
Og du kan tenke deg en midtsommerdag hvor du har tilgang på blomster i grøftekanter og enger. Det er veldig mange sorter!
Jeg lærte av søskenbarnet mitt
Alt ble ikke plukket på en gang. Jeg husker spesielt en gang jeg var på besøk hos søskenbarnet mitt og vi gikk på blomsterplukking. Hun var et par år eldre enn meg og mye mer erfaren enn meg så klart. Jeg lærte mye av henne.
Fangsten ble lagt i press, en og en, for å bli flate. Og ikke minst skulle de tørkes.
Så egentlig var det fort gjort å samle 20-40 slag. Nå husker jeg ikke hvor mange vi måtte ha. Hvis du er bortimot like gammel som meg og har vært med på noe sånt:
Husker du hvor mange vi måtte ha? Det var sikkert likt på alle skoler.
Hvilke slag kunne det være i denne permen?
Jeg kan prøve å rekonstruere. Da blir det moro å finne igjen herbariet om en stund og sjekke opp mot dette blogginnlegget 😉 Jeg vil tippe at i hvert fall disse var med:
Hvitveis om våren
Blåveis
Hestehov
Hvitveis
Løvetann
Ballblomst (bekkeblom)
Smørblomst (engsoleie)
Rødkløver
Hvitkløver
Prestekrage
Bjørk
Skogsfiol
Forglemmegei
Sankthansblomst (Jonsokblom)
Kattefot
Blåklokke
Hundekjeks
Ryllik
Se der, ja. Her ble det allerede 17 stykker i full fart. Alle disse er lette å finne.
Så klart at det da var overkommelig med 40 for ei lita jente med interesse for blomster.
Jeg vet ganske sikkert at jeg hadde alle disse. Men jeg kommer ikke på hva de andre er. Tror at jeg må lete etter herbariet allikevel. Nysgjerrigheten tar overhånd 😉
Ble plantelære senere også
Mange år senere, da jeg begynte å studere til å bli reseptarfarmasøyt, ble det plantelære igjen. Ett av fagene heter farmakognosi.
Det er læren om naturstoffer og naturprodukter som brukes som legemidler, eller som brukes ved framstilling av legemidler. En artikkel om dette kan du lese her: Farmakognosi, Store norske leksikon.
Det var litt mer avansert enn herbariet i fjerde klasse. Men jeg vil si at å samle 40 blomsterslag, og så presse dem, var enda morsommere.
Konklusjon
Hvordan jeg fikk bruk for denne lærdommen fra de forskjellige alderstrinna, kan jeg komme tilbake til. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om giftige og nyttige planter også.
Det kan være lurt å vite litt om hva vi omgir oss med. Det er ikke alt som finnes i naturen som er like uskyldig.
Jeg har forresten et tidligere innlegg som jeg fikk assosiasjon til nå. Barney som spiser svartsurbær. Den er heldigvis spiselig.» ♦️ Ja, her fikk du det 5 år gamle innlegget. Fortsatt like aktuelt, føler jeg.
