Først satte jeg telefonen på vekking klokka halv åtte. Ting måtte ordnes før viktige ting skulle skje. Barney måtte blant annet få morgenturen sin. Så bar det av gårde til første økta. Som tilskuer og del av en heiagjeng. Det var endelig blitt Eldste barnebarn sin tur til å spille kamper i Norway Cup. 4 kamper a 15 minutter vart det før klokka var 11.
Kan vel sies å være dårlig trent når jeg blir sliten i huet og beina av å stå stille og heie på 9-åringer som spiller 5-er-fotball på Ekebergsletta en lørdags formiddag.
Etter disse kampene var det 3 timers pause.
Da tusla jeg den korte veien hjemover til puddelen som hadde passa huset mens jeg var borte.
Kokte meg en kaffekopp, spiste litt og satte meg med bena høyt. Gikk en liten luftetur med Barney og fant ut at jeg faktisk var trøtt fordi jeg hadde stått opp for tidlig. Slokna tvert og sov en halv time.
Da var jeg klar for nye kamper, og tusla oppover igjen. Men denne gangen tok jeg med meg en gammel 70-talls campingstol som jeg har liggende i bilen.
Det skal jeg si var et lurt trekk. For jammen vart det behagelig å SITTE på sidelinja å heie på gutta. Klarte meg derfor bra gjennom 3 nye kamper, og rakk til og med å trøkke i meg en iskrem under veis. Mange kiosker oppå sletta under Norway Cup, vettu.
♦️
Er vel alderen som tynger kanskje, når jeg blir så utlada av så lite? Eller kanskje lurt å starte treningsregimet igjen?
Mye inntrykk, da, så kanskje forståelig denne slitenheta. Men nesten null trening. Kun spaserturene tur-retur hjemme og sletta, samt mellom banene. Tror kanskje at jeg skal la meg inspirere av alle disse sprekingene jeg bare sitter og ser på, og starte med egen trening igjen. I morra. Har jo opplegget klart.
♦️
Ikke bare smågutta på fotballaget KÅFFA (egentlig KFUM-kameratene) som imponerte i går. Det var en større gutt i nærheten som også imponerte stort. Og ikke bare litt stort heller. Han vant OL- gull i Paris, i 10-kamp. En fantastisk idrettsgren, eller rettere sagt 10 grener. Markus Rooth fra Lambertseter. Grattis🎉
Om lykke, antijanteloven og litt mote……
Hun beskriver bloggen sin slik:
«Antijanteloven♦️Smart mote♦️Fargerik mat♦️Psykisk helse og Lykkefølelse»
Og videre:
«OM MEG
🚫 anti- Janteloven Tospråklig skriveglade mamma til tenåring og lille engel Følg min vei fra shopoholiker til smart garderobe, tanker om livet i Norge, fargerike matoppskrifter og daglig motivasjon Velkommen!»
Dagens innlegg:
«Antrekk: Topp med volanger i Boho-stil»
♦️
Hun presenterer en nydelig topp som hun kjøpte på impuls, og har kombinert den med en dongeribukse.
Helt perfekt, spør du meg.
Og Lena spør oss om nettopp det.
Hva vi lesere synes.
Klikk deg inn på linken øverst her for å se om du er enig.
♦️
Ellers kan jeg si at jeg er ofte innom denne bloggen.
Hun har alltid veldig fine bilder av mote og ikke minst matretter.
Flink fotograf.
Gode og varierte innlegg.
Hun har også YuTube-konto og er både på SnapChat, Instagram og Facebook.
Hvorfor ikke la humla suse…..
Hvorfor ikke la humla suse, ja?
Eller hvorfor ikke velge humla som representant for insektstanden denne helgen?
Jeg gjør det, jeg….
Og hvorfor?
Av den enkle grunn at bloggerkollega Utifriluft har gitt meg og andre en utfordring:
Helgeutfordring fra Utifriluft er insekter
Kjendiskamp=Verdikamp, og vi var der🙋🏼♀️
Norway cup har holdt på hele uka. Og både Barney og jeg har merka livet oppå sletta, både på avstand og nært hold. Det skjer mye. Ikke bare barn og ungdommer som spiller. På onsdag var det den såkalte Kjendiskampen som også kalles Verdikampen. Den foregikk på finalebana.
Norway Cup informerer på hjemmesida si:
«Kjendiskampen, også kjent som Verdikampen, er et fast innslag i Norway Cup. I år samarbeider vi med Redd Barna og Mot. Det viktigste vi gjør i Kjendiskampen er å promotere gode verdier for barn og unge.
Norway Cup skal være verdens viktigste arena for idrettsglede og vennskap. Vi skal vise barn og unge at alle er like mye verdt, og at vi må bry oss om hverandre. Og Verdikampen er en arena hvor kjendiser hjelper oss å sette fokus på vårt viktigste budskap, sier Marthe Bøhler.»
♦️
De fire utvalgte spillerne på bildecollagen min er Datter Siri, artist Chris Holsten, Mads Hansen og Vinz Dery. Det var Eldste barnebarn som fikk låne telefonen min for å ta bilder av spillerne da de var ferdig med kampen. Det var visstnok stas.
Kan også opplyse at det røde ReddBarna-laget vant 3-0 over det svarte Mot-laget.
Over her ser du bilder jeg tok i løpet av kampen. Datter er nummer 19, spilte i forsvar og var kaptein på det røde ReddBarna-laget.
Yngste barnebarn og jeg ved siden av hverandre på tribuna ser du under her, litt før kampen starta.
En annerledes tur over sletta.
Starten på sommerens eventyr oppå sletta.
Dagens utvalgte
Dagens utvalgte er KATIESHJERTE
Hun skriver om seg selv:
«Født og oppvokst i Oslo, men bodd mye av mitt voksne liv i Drammen/Sande med min mann og stesønn. Flyttet tilbake til Oslo etter at jeg ble enke i sep.23. Elsker å male med akvarell, reise og være med venner og familie. Jeg ble født med hjertefeil og ble hjertetransplantert i 2019. Jeg brenner for Organdonasjonssaken og jeg er aktiv i foreningen Voksne med Medfødt Hjertefeil (vmh)»
«Tilpasning tar litt tid» heter dagens innlegg.
Jeg må innrømme at det var første gang jeg besøkte bloggen hennes i dag, så jeg skal ikke prøve meg på å beskrive den. Men dagens innlegg har jeg altså lest, og det handler om at hun har fått seg leilighet i i en forstad av Stockholm. Kanskje du vet hvorfor hun har havnet der?
Hun har sikkert forklart det i et tidligere innlegg, men fant det ikke da jeg klikka meg bakover på eldre innlegg. Beklager, Katieshjerte.
Stockholm er ikke et dumt valg. Jeg var der sjøl på en 3-dagers tur i mai i år, noe jeg dokumenterte stort på bloggen min. Her er ett av innleggene mine.
Hvem har det fineste slottet?
En annerledes tur over sletta
Det er Norway Cup på Ekebergsletta, og vi kan ikke unngå å legge merke til det. Jubelrop og -sang høres gjennom skogen om dagen for tida. Glade unger som spiller fotball på maaaange baner.
Det er bare koselig. Det eneste er at det er lurt å ta bena fatt hvis en skal fra den ene sida av sletta til bortafor den andre delen, sånn enkelt fortalt. For bilen er det lurt å sette igjen hjemme. Men så har vi nå bare godt av å gå litt både Barney og jeg, og i tillegg skal han nå ha disse tre turene sine om dagen.
💜
Så det passet bra for oss da vi skulle labbe over sletta sammen med Yngste Barnebarn.
Moro vart det også, og litt annerledes enn ellers.
Mer livat for å si det sånn.
I tillegg til alle fotballbanene med ivrige spillere og tilskuere, kryr det av boder som tilbyr is, brus, popkorn, pølser, hamburgere og mye annet godt.
💜
I tillegg fant vi et telt hvor det foregikk ansiktsmaling. Dit måtte vi inn. Jeg turte ikke🫣, og Barney sto også over, men Yngste ville gjerne. Hun valgte selv farger og motiv, og ansiktet hennes vart forvandlet til en hvit og lilla sommerfugl, som jeg dessverre ikke kan vise deg her. For jeg viser ALDRI ansiktene til barnebarna mine hverken her på bloggen eller i sosiale medier. Der er vi strenge, hele familien. Slik SKAL det være. Basta☺️
Da får du forestille deg resultatet bak det lilla hjertet💜.
Men like spennende og fine er jo de fine flettene hennes for tida.
Barney vart foresten så vidt med på bildet han også, nederst her…..
Bærplukkinga som vart litt annerledes😜
Det starta så bra med at Barney og jeg skulle være med Yngste og Eldste barnebarn i skogen for å plukke blåbær.
De utstyrt med hver sin bærplukker og jeg med puddelen i bånd, vandret vi opp i den nærmeste skogen. Slettes ikke langt. Nesten rett utafor døra, sjøl om vi alle bor i Oslo. Fantastisk.
Så jo skikkelig proffe ut med de sankerne, og bær fant de, sjøl om jeg tror nok at andre hadde vært der før oss, for var bare enkle bær histen og pisten. Barney var også ivrig, og han fant blåbær som gikk rett i munnen.
♦️
Vi gikk forbi et rognebærtre i skogen, og jeg lekte litt lærer og forklarte hva dette var og hva det kunne brukes til, og ikke minst at det er spiselig. Vi testet bæra alle sammen, men fant ut at det var like greit å spytte ut.
Men jeg lærte dem om rognebærgelé. Det har jeg forresten nylig skrevet et innlegg om. Se link nederst på sida.
♦️
Etter denne rognebærleksjonen vart Eldste plutselig mer interessert i rognebæra enn i blåbæra. Han helte sine nyplukkede blåbær oppi sankeren til Yngste, og da vart jo hun glad. For han skulle plukke rognebær. Og det gjorde han til gangs….men noe utradisjonelt….med bærsankeren. Se bildet😅
Vart fort fullt, og da Yngste ikke fant mer blåbær, satte vi kursen den korte veien hjemover, hvor rensking av bær sto videre på programmet. Det var det jeg som bestemte. Men da dro jeg hjem (for å slippe🤪) og åssen det videre gikk, har jeg ikke fått rapport om ennå…..
Men det er mye bær av alle slag for tida, så om det ikke var noe særlig blåbærfangst denne gangen, har de i hvert fall rikelig med bringebær i hagen😋Får håpe at barna er like ivrige på å plukke den, slik at mamman og pappan får hjelp🤗
Plutselig lett tilgjengelig.
Starten på sommerens eventyr oppå sletta…
Det starta med plaskregn og holdt på å gå i vasken….på fredagen.
Men de gir seg ikke de dyktige arrangørene av Norway Cup på Ekebergsletta, Bækkelaget Sportsklubb.
«Norway Cup er verdens største fotballturnering for barn og unge 6-19 år gjennom ei hel uke, med 3v3 for spillere 6 og 7 år og 5v5 for spillere 8-10 år siste helga av turneringen», opplyser Norway Cup på sin nettside.
Det startet i 1972.
I år spilles over 5000 kamper med 2251 lag, og det merkes.
De representer 30 forskjellige nasjoner.
Og det spilles i år både fotball og håndball.
♦️
Barney og jeg var en tur bortpå der på lørdagsettermiddagen da det skulle kjøres i gang.
Ikke med kamper, for det skjedde dagen etter, men med parade og åpningskonsert.
Sinsen ungdomskorps ledet an paraden, hvor en stor andel av årets spillere fulgte etter i et laaangt tog bortover Ekebergveien.
Skal si at det var folksomt og livat bortpå der, og mer liv skulle det bli etter hvert som kamper ble satt i gang fra søndag og utover i uka.
♦️
Jeg tok noen bilder, og på collagen ser du på bildet øverst til venstre et fotballag fra Ukraina som gjør seg klar for parade.
Nederst til venstre marsjerer og spiller Sinsen ungdomskorps.
Øverst til høyre marsjerer vertsklubben Bækkelaget rett bak musikkorpset, og bak der kom alle de andre lagene fra Norge og utlandet.
Bildet nederst til høyre viser litt av tivoli, trafikkdirigering og deler av sletta rett før paraden.
Så var det litt om sokkestrikking, da….
Nå ble det hennes tur for andre gang her på bloggen min, i dette framsnakkingsprosjektet mitt. Litt urettferdig sier du? Hvorfor samme blogger enda en gang? Skjer rett som det er det her på bloggen min, på grunn av at det er bloggeren som ligger rett over meg på rankinglista som får den «æren».
Det er mange bloggere å ta av, så egentlig håper jeg jo at det blir nye hver dag, slik at alle får muligheten til å bli framsnakka☺️.
Men nå er det slik at jeg foreløpig er tro mot konseptet mitt, så da blir det slik. Men plutselig skal du sjå at jeg endrer strategi. Hvem vet…..
Innlegget til Kjersti Gulli i dag heter «Mine første korte sokker».
Og dette handler nettopp om sokker. Helt riktig. Om korte sokker som hun har stikket sjøl. Og det er ikke de første sokkene hun har produsert. Dette kan du lese om på bloggen hennes ved å klikke deg inn på linken over her.
Dette er Kjersti Gulli sin omtale av sin egen blogg:
«Økonomi – lesing – gåturer – hage – planter – håndarbeide. Alt dette er ting som interesserer meg. Kontakt: [email protected]»
Forrige innlegg hvor jeg presenterte bloggen hennes var den 7.juli i år:
Søsken eller fjerne slektninger?
Og et annet strikkerelatert innlegg jeg hadde en gang.
Bærekraftig sokkestell
Plutselig lett tilgjengelig
Barney oppi rognebærtreet?
Åssen har han klart det?
Utmerket tilgang til bæra i hvert fall….
Vanligvis henger de høyt og er skikkelig sure….eller bitre. Men nå hadde altså Barney fått nærkontakt.
Det hadde seg slik at på morgenturen vår her om dagen var den vanlige gangveien vi pleier å gå sperra av ei rogn. Vindkast om natta hadde nok mest sannsynlig knekt den. Og der lå den foran oss, og bærene var lett tilgjengelige….hvis det i det hele tatt frista, da.
♦️
Barney måtte prøve. Han elsker å plukke bær på egen hånd, eller rettere sagt nappe med egen munn. All slags spiselig bær.
Han spiste overraskende nok noen av dem. Antageligvis mest for moro skyld og ikke på grunn av smaken. Men vet jo aldri…..
♦️
Nå plukker ikke jeg rognebær, men kunne jo ha gjort det, for rognebærgelé er egentlig ganske godt til vilt og kjøttretter generelt. Brukes da på samme måte som tyttebærsyltetøy, eller rørt tyttebær.
Jeg laget faktisk rognebærgelé en gang for leeeenge sida. Mor gjorde også det av og til, men på Hedmarken er det så mye tyttebær i skogene at det var tyttebærsyltetøy som var mest vanlig.
♦️
Men nå har jeg altså sjansen til å prøve igjen, for disse er lette å plukke…De inneholder mye C-vtamin, og faktisk pektin som gjør at det ikke trengs tilførsel av stivelse ved tillaging. Men sukker trengs det en del av. Det sies at rognebæra mister mesteparten av bitterheten sin når den fryses. Så enten er det lurt å vente med plukking til etter ei frostnatt på høsten, eller rett og slett gi den et opphold i fryseren før tilberedning.
Har du laget rognebærgelé noen gang?
Og liker du det?
Matprat sin oppskrift på rognebærgele