Rett og slett enkelt og greit et ganske så normalt bilde av syrintrær som er på sitt fineste akkurat nå. Det er mange av dem bortover gata vår, og i dag da jeg gikk bortover der til trikkeholdeplassen, knipset jeg et par bilder.
Kunne jo få bruk for det på bloggen. Og det fikk jeg. Trikken ble benyttet i dag på grunn av at jeg skulle til øyelegen. Er der to ganger i året for kontroll av synet. Enkel kontroll kan jo foretas hos optiker, men i og med at jeg både har en «føflekk» på venstre øye og tørr AMD på høyre øye, vil legen gjerne sjekke det så ofte. Les mer om det her👇
Om øyelege, AMD og bruktkupp 
Hørt om føflekk på øyet?
Fotografering og sjekking av øynene i 4 forskjellige apparater, og konklusjonen var som forrige gang: ingen forandring. Og det er jo bra. Nå skal jeg dit igjen i november. Men først er det både sommer og høst.
Kontrollerer du øynene dine?

To gamle bilder jeg presenterer her i dag. De ble knipset i mai 2019 i Hamar, og som du ser er det ved Mjøsa. Før vi flyttet til Oslo bodde Barney og jeg rett bortafor der bildene er tatt. Ikke på Domkirkeodden altså, som du ser på det nederste bildet, men bak fotografen. Bildene ble presentert i et blogginnlegg som «hyllest» til løvetannen. Og det var den 21.mai 2019. Altså for 6 år siden, og krøllevennen min Barney var bare 4 år gammel.
Du vakre og gule, dog så forhatte, eller?
Du kan klikke deg inn for å se hva jeg mente om løvetannen den gang.
Vakker både som ung og gammel?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rapport fra godstolen på terrassen. Nydelig her ute i dag. Sommertemperatur og sol. Men jeg sitter i skyggen. Best slik. I motsetning til i går er jeg altså stort  sett oppegående, eller rettere sagt sittende. Jeg sov mye i går, og det trengte jeg. Ikke mye annet jeg orket. Du kan lese om hvorfor her:
Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake 
Litt navlebeskuing og min teori
Sjukdomsprat er stusselig, men når jeg nå først er blogger og liksom skal berette om det som skjer rundt meg sånn daglig, må jeg jo nesten være ærlig på sånn dritt også. Ikke mye annet jeg opplever disse dagene.
Men i dag er alt så mye bedre. Jeg føler ikke for å sove hele tiden, og jeg har lyst på mat også. Ikke verst. Går framover. Men som jeg skrev i går, gjør det ingenting om jeg får i meg litt mindre føde enn vanlig, for har litt å gå på.
Vannglasset og boka på bordet. Tror kanskje at jeg orker å starte lesing av boka også nå. Lars Myttings Vårofferet, som vi skal diskutere på neste bokring i juni.

Slik var stort sett mandagen her i huset. Jeg lå langflat i senga, og Barney kameratslig og støttende ved siden av. Jeg var fullt påkledd, for av praktiske årsaker måtte jeg stå opp av og til. Lage meg ny drikke blant annet og gå tur med Barney tre ganger. Slapp var jeg hele dagen, så det vart temmelig sakte og korte turer for puddelen og meg.
Det er heldigvis veldig lenge siden jeg har vært sjuk. Stolt har jeg også vært fordi jeg ikke har blitt smitta av hverken influensa, korona eller annen dritt som naboer og familie har hatt gjennom vinteren og våren.
Men nå var det slutt. Trodde først det var matforgiftning eller omgangssyke, men tror faktisk ikke det, selv om tarmer og mage rensa seg skikkelig. Men bare EN gang heldigvis. For jeg hater å være kvalm.
I går ettermiddag skrev jeg:
Kommer kanskje sterkere tilbake
Prøver jo av beste evne å analysere hva dette er for noe dritt, men kommer fram til, uten nevneverdig fagkunnskap, at det er et eller annet virus i kategorien «influensalignende», for har vondt i muskler, sår hud, litt feber og press i huet. Så får vi sjå åssen det utvikler seg.
Å blogge om dette er jo rimelig teit, men så er det slik da at det er dette som er mest i fokus i livet mitt akkurat nå. Og Barney da. Snille, tapre og tålmodige Barney som legger seg ved siden av meg hver gang jeg kryper opp i senga. Og det skjedde mange ganger i løpet av mandagen.
Litt mer analyse av sykdommen. Jeg tror at kroppen er så finurlig innrettet at den vil at immunforsvaret mitt skal ha fullt fokus på å bekjempe disse eventuelle virusene, og derfor først ville kvitte seg med mage- og tarminnhold for å kunne konsentrere seg om viruskrig i stedet for å bruke energi på fordøying av mat. Og ikke vil kroppen ha mat heller. Rart, for jeg er ikke kvalm. Men drikke får den. Det er nok viktigst. En positiv bivirkning av hele dritten kan jo bli at jeg går ned litt i vekt……

Jeg orker egentlig ikke dette. Å skrive her nå altså. Er så innmari slapp. Har vært det i hele dag. Heldigvis hadde jeg produsert et innlegg i går som jeg la på vent for publisering i dag tidlig.
Nesten slutt
Helt slått ut. Sovet 2 ganger i løpet av dagen hittil. To timer hver gang. Må være en virus av et eller annet slag. Samma det. Går nok over. For å gi ekle detaljer kan også nevnes at jeg både kasta opp og hadde skikkelig diaré i åttetida i dag tidlig. Heldigvis bare en gang, og heldigvis ikke kvalm lenger. Et par naboer bidro med både Farris, salt kjeks og Coca Cola. Snilt. Traff dem da jeg bare måtte ut på luftetur med  Barney i halv ellevetida i formiddag. Det vart ikke lange turen. Har vært ute at en gang til nå også, men det vart for det første også veldig kort, og for det andre sneglet jeg meg fram i skogen og satte meg ned på stubber innimellom. Føltes som en skikkelig treningsøkt, uten at det egentlig var det.
Barney er forresten en fantastisk venn. Hver gang jeg legger meg i senga, hopper han etter. Passer på meg. Tar hensyn.
Nå skal jeg ta meg en slurk eller to med solbærsaft blanda med Farris, og legge meg nedpå igjen. Må bare lytte til kroppen.
Håper jeg er bedre i morra…….

Jeg som blogger om nesten alt som skjer i det enkle og gode livet mitt, må jo nesten få med at jeg var på The Voice igjen også. Litt på etterskudd her på bloggen og i feil rekkefølge, for både 17.mai med FROKOST-OSTEFATET,
RESTEFESTEN   og DAGEN DERPÅ kom sånn kronologisk sett feil ut i forhold til The Voice på fredagen. Men slik er det ofte her på bloggen, og det tillater jeg meg å gjøre.
♦️
Men altså så var jeg tilstede på semifinalen av The Voice sammen med Nabo A. Bildet til venstre har jeg sjøl knipsa før sending. Det er så klart ikke lov til å ta bilder eller filme når sendinga pågår. Det til høyre har jeg lånt. Det var lagt ut av Datter Siri på Instagram før sending, var knipset av en i produksjonen, og viser de 6 semifinalistene og Siri.
Du så kanskje sendingen på TV?
Hva synes du?
Vi var i hvert fall veldig fornøyd med sangprestasjonene og hele opplegget.
♦️
Alle er så gode til å synge at det nesten er urettferdig at 3 stykker måtte ryke ut i semifinalen. Men sånn er reglene. Tre gode sangere står igjen til finalen på førstkommende fredag; Herman, Andrea og Olivia. Det blir spennende hvem som vinner. Og vet du hva? Jeg er så heldig få være til stede i Gateway Studios på Fornebu da også. Gleder meg!
Så var jeg der igjen, da.

Jeg lovet deg tidligere i dag et nytt innlegg om hva som skjedde senere på dagen i går. Les om lovnaden her:
Dagen derpå 
Det startet jo med den storslåtte frokosten med familien:
Ostefatet som fikk være med på 17.mai
Videre var det avslapning på terrassen min i finværet og tur med Barney i skogen.
♦️
Dagen før hadde to naboer og jeg impulsivt avtalt å møtes på terrassen min sånn i femtida på kvelden 17.mai. Ingen av oss hadde noe videre program for dagen, så hvorfor ikke nettopp samles til til litt enkel servering og prating i kveldssola?
Som sagt, så gjort. Og vi ble enige om å bidra litt hver. Det starta vel egentlig med at jeg foreslo å sette fram restene fra ostefatet. Og drikke fantes i vinskapet. Da ballet det på seg, for jeg visste jo ikke på avtaletidspunktet den 16.mai hvor mye av osten som ble igjen etter 17.mai-frokosten, så Nabo E og Nabo A foreslo å ta med både mat og drikke de også. Da vart det så klart mer enn nok mat, som vanlig, og vi koste oss i sola på terrassen min. De bidro med spekemat, salat, potetgull, smågodt og vin, og alt ble dessverre ikke synlig på bildene her.

Jeg omorganiserte ostefatet fra morgenen, i og med at det hadde blitt litt rotete og med tomme felter, naturlig nok. Flyttet over  på et avlangt, mindre fat i stedet, danderte på nytt, og vipps var det et helt nytt og ubrukt ostefat.
Det nye fatet ser du på bildet rett over her👆
Det «gamle» fra frokostfesten er nederst👇

Den gang da, ja…

Reklame | CURLI

18.mai og dagen derpå for alle egentlig. Men mer for noen. Barney og jeg hadde det ikke så ille i dag tidlig, for vi tok det forholdsvis rolig i går. Men bevilget oss litt lengre tid i senga på morraskvisten enn vi for eksempel gjorde i går. Da måtte vi stå opp halv sju.
Ostefatet som fikk være med på 17.mai-frokosten.
Vi slappa av midt på dagen i går, etter den tidlige og fine frokosten, men hadde invitert et par naboer på terrassen i femtida i går kveld. Det skal du få bilder og referat fra litt senere.
I dag våkna vi til nok en dag med sol og nordavind. Blitt vant til det nå. Plager oss ikke nevneverdig. Vinden altså. Så i og med at vi drøyde det litt dag tidlig, foregikk morgenturen i skogen sånn cirka klokka halv elleve, i sol og vind.

Jeg var egentlig glad for at det blåste, for da kunne jeg skylde på nordavinden.  Åh? Jo, den sveisen du ser på bildene var bortimot slik da jeg sto opp av senga også, og det er ikke særlig hyggelig å vise seg fram slik sjøl om det bare er 18.mai. Det var nok en kombinasjon av stylingproduktene jeg putta oppi håret i går og liggeposisjonen min i natt som ga dette resultatet, tenker jeg.
Men som sagt: Heldigvis blåste det så fælt at jeg kunne skylde på nordavinden hvis jeg skulle råke på å møte noen på min vei.
♦️
Klikk deg inn på annonse for CURLI nedenfor her. Ekstra rabatt nå ut MAI måned: 30 % rabatt på alle varer!
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg var invitert på 17.mai-frokost i år, som mange tidligere år. Heldige meg. Det er en tradisjon som Datter og hennes familie holder i hevd sammen med en nabofamilie av dem. Tradisjon er det også at vi alle bidrar med litt mat. Jeg hadde det i forfjor og jeg satsa på det igjen i år: Ostefat. Lettvint og godt. Du ser årets bidrag på bildet her.
En slik 17.mai-frokost der i gården er ikke godt utpå formiddagen, som hadde passa bedagelige meg best, for den starta nemlig klokka 08:15.
Måtte sette på vekking så klart, for før ostefatet og jeg dro av gårde til frokostfesten, måtte Barney ha skogsturen sin og jeg måtte pynte meg litt. Slik er det.
Men så fint å komme seg opp om morran. Sola var allerede stått opp og fuglene sang. Nydelig vær. Og jeg fikk hengt ut flagget til riktig tid. Helt suverent.
Hvorfor frokosten var så tidlig? Jo, det er hardt program for familier med barn på 17.mai. Det husker jeg jeg veldig godt fra da mine var små.
For å rekke deilig og skikkelig frokost før skoletoget starta klokka 10, måtte vi nesten begynne spisinga så tidlig. Etterpå skulle de også delta på arrangement på skolen. Da dro jeg hjem til Barney.

Og frokosten var vellykket og koselig. Det blir slik når en er sammen med trivelige folk. Og maten smakte også. Det var sjølsagt ikke bare osten min, sjøl om det bare er bilde av den her. Masse deilige retter. Rene middagen, vettu….
Før jeg dro hjem fikk jeg også med meg barnetoget som passerte ute i gata ved dem, og der gikk jo begge barnebarna mine også, Eldste og Yngste.
Da var klokka blitt kun halv elleve, og jeg hadde allerede opplevd så mye.
Og mer skulle skje…..

Er den ikke søt?
Slik lagde jeg lunsjen til sjeldne gjester

Jeg går ikke veldig langt tilbake i tid, sjøl om temaet er «Den gang da».
Den gang da, ba Utifriluft om.
Som vanlig har Margrethe gitt meg og andre en helgeutfordring. Nå var jeg frampå med noe lignende før jeg fikk utfordringen. Var litt nostalgi på bloggen min både i går og i forgårs faktisk. Her er de tre innleggene.
Diverse 17.mai-er og åssen blir det i år?
Rota fram enda flere og eldre 17.mai-bilder.
Hva skjedde?
Fordi at det akkurat i dag er 17.mai, er det fristende å kjøre på med enda et gammelt bilde fra nasjonaldagen. Men kanskje jeg har vist det i ett av de foregående innleggene over her? Pytt, pytt… Dette jeg viser her nå er en collage med Barney og 17.mai-Pavlova for 6-7 år sida. Ikke akkurat helt «den gang da», for det uttrykket føles som at det bør være enda eldre. Uansett. Nå vart det slik i hyrten og styrten her på bloggen på nasjonaldagen.
Gratulerer med dagen🇳🇴
PS
Litt sent på dagen også før det første blogginnlegget kom, men jeg har jo opplevd en del allerede, så ikke hatt tid til blogging. Du skal få referat…..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå