Nå har jeg blitt modig vil jeg si. Tenk å offentliggjøre et slikt bilde av meg sjøl. Det sitter vanligvis langt inne bare å ta selfier som skal publiseres, men føler at jeg som blogger av og til må eksponere meg litt i hvert fall, sjøl om det gjør en smule vondt. Men akkurat dette!
Jeg fant bildet arkivert i Min Sky da jeg lette etter gamle 17.mai-bilder…..helst av Barney og mat. Disse publiserte jeg i et innlegg i dag tidlig.
Rota fram enda flere og eldre 17.mai-bilder
Der inne på skylagringa poppa altså dette rare bildet opp også.
Det var året 2020, som jo i seg sjøl også var veldig rart. Pandemien, du vet. 17.mai feira vi tydeligvis på et vis likevel, dog med litt avstand til hverandre under frokosten på morraskvisten hjemme hos Datter og familien. Naboene var der også. Har mange bilder fra dagen. Men det får holde med dette.
Det var tydeligvis ikke bare spising som sto på programmet. Her skulle alle aktiviseres. Også mommo. I flagrende gevanter og i relativt «full fart» bortover plenen med potet i skjea. Altså et klassisk potetløp. Hjelpes meg…..
Jeg skal dit i år også på 17.mai. Så spørs det bare hva jeg gir meg ut på denne gangen……Kan jo hende at jeg er like «sprek» sjøl om jeg er 5 år eldre……
PS
Men før den begivenheten, skal jeg være til stede på semifinalen av The Voice i kveld. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En billedkavalkade med ett bilde fra hver 17.mai fra året 2015.
Søtnossen Barney på sin første 17. mai i 2015, 3 måneder gammel, ser du over her.

Så ett år tilbake fra forrige bilde. Balkongen der jeg også bodde da. Mai 2014 (var litt finere å ha valpen som toppbilde😘)

Så var det blitt 2016, og jeg hadde flyttet til et annet sted i Hamar.

17.mai 2017 var Barney så klart i fokus igjen.

2018 ble Barney foreviget med flagg både på og over seg på uteplassen vår på Hamar.

Barney slapper av i skyggen. Var nok skikkelig varmt på 17.mai i 2019, kan det sjå ut som. Dette er også tatt på terrassen til leiligheta vår i Hamar. Og som alltid er puddelen tvangspynta med sløyfe. Tror ikke han bryr seg. Helt greit virker det som.

Så var vi kommet til mai 2020, og vi hadde nylig flyttet til Oslo. I anledning 17.mai hadde jeg laget en Pavlova-kake som jeg skulle ha med meg til frokostsamling med familien.

Det var nok en frokostsamling med familien og deres nære naboer på nasjonaldagen i 2021. Da bidro jeg med ostefat, som du ser på bildet her, og Pavlova.

I 2022 var det «same procedure as last year» med frokost hos familien i nærområdet, men i tillegg hadde jeg invitert gode naboer på mat og drikke litt senere på dagen, på terrassen min.
♦️
Og her er innlegget med samme tema, som jeg publiserte i går.
Diverse 17.mai-er opp gjennom
Hva med 2023 og 2024, tenker du? Har jo vist ett bilde fra hver 17.mai fra 2014.
2023 og 2024 viser jeg fram i innlegget over her.

Reklame | QUICKTEST

Jeg tenkte å vise ett bilde fra hver 17.mai opp gjennom. I hvert fall de siste åra. Men vart ikke helt slik, for vært en del hindringer. Blogginnlegg har det ikke vært så mange av, nettopp av den enkle grunn at bloggen har hatt pauser omtrent på den tida. Det fant jeg ut ved å se tilbake i bloggarkivet. Jeg starta blogginga den 21. september 2018, og av naturlige årsaker vart det ikke noe 17.mai-innlegg det året. Men derimot året etter, 2019, vart det et skikkelig 17.mai-bilde med tilhørende innlegg, og det med sjølveste Bloggstjerna Barney på den store balkongen vår på Hamar. Da var gromgutten blitt 4 år gammel.
Puddelens 17.mai
17.mai-lunsj 2019
♦️
Så begynte blogginga å dabbe av i slutten av 2019. Hadde vel for mye annet å drive med. Blant annet forberedelser til flytting og slikt.
I slutten av april 2020 flytta Barney og jeg til Oslo og bloggen hadde fortsatt ikke tatt seg opp igjen. Det var rett og slett slutt på blogginga mi. Men i ettertid kan jeg jo heller kalle det en gedigen pause, for begynte plutselig igjen i desember 2022.
Da hadde altså bloggen min gått glipp av 17.mai-feiring både i 2020, 2021 og 2022.

Så kom mai 2023, og Barney og jeg forlot fedrelandet for en stakket stund og oppholdt oss i Sverige på 17.mai. Vi var både på Gotland og i Mariestad. Du ser bildet over her med både det norske og svenske flagget på Norges nasjonaldag.
Gratulerer med dagen fra Sverige 
Året etter, altså i fjor 2024, var vi også i Sverige. Denne gang i Stockholm.
17.mai-lunsjen vart inntatt på en uterestaurant på Skansen, og den besto av pølse i brød med karse og hvitløksdressing, og litt vin. Vi tok faktisk toget hjemover til Oslo utpå ettermiddagen og kom hjem før 17.mai var helt over.
Lunsj ved ABBA-museet 2024
♦️
Åssen blir det i år mon tro? Noe vet jeg. Skal i hvert fall holde oss i Norge. Dessuten vet jeg at jeg skal delta på tidlig frokost hos familien og en nabofamilie av dem . Der skal jeg bidra med en rett. Rapport med bilder kommer helt sikkert.
Så er det jo tilfeldigvis ESC på kvelden, Eurovision Song Contest, og skal ikke sjå bort i fra at jeg får med meg litt av det også, hvis jeg gidder, og ikke har noe morsommere å finne på.
Og kanskje, sånn midt på dagen, skal en nabo, Barney og jeg foreta en enkel utflukt til et eller annet sted i nærområdet. Vi får sjå.
Det er i hvert fall spådd veldig fint vær, så det lover bra for en super dag på den måten.

QUICKTEST (klikk her for nettsted)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den lille filosofen Barney koser seg i sola.
Nå er dette tydelig nok et stillbilde, så uansett ville han ha blitt sittende i en filosofisk posisjon sjøl om dette hadde vært fanget i et urolig og bevegelig øyeblikk.
Men det var slik…..lenge.
Helt stille.
Han bare satt der og filosoferte, tilsynelatende, og glodde i veggen, eller hva han nå glodde på.
Øynene var kanskje også lukket?
Holdt på å sovne?
Ikke vet jeg….Vanskelig å se.
Artig type i hvert fall.
Fin kamerat å være sammen med.
Litt uklipt og bustete oppå huet akkurat her, men det er ene og alene min skyld.
Han «driter i det» uansett.
Tror ikke det er akkurat det han filosoferer over….
En ære for Bloggstjerna Barney 
Slik kom Barney på leverposteiboksen

Reklame | CURLI

Litt filosofering og rabling om tilstanden her på  bloggen angående Partnerskap, penger og reklame. Vi bloggere som hadde inngått partnerskap med Blogg.no for å motta noen få kroner av og til som påskjønnelse for at de putter inn alskens reklame i blogginnleggene våre, fikk jo en mail i begynnelsen av april om at dette partnerprogrammet vil bli avsluttet 31mai. Det er ikke lenge til. Det vil absolutt ikke revolusjonere min økonomiske tilstand. Jeg har opp gjennom mottatt så lite penger at det ikke er noe å snakke om. Vil ikke merke at det blir borte. Det var avhengig av hvor mange klikk vi hadde på innleggene vi publiserte. De som troner på de øverste plassene på Blogg.no sin toppliste fikk naturligvis mer enn meg.
Partnerskap
Jeg har i lengre tid nå produsert og publisert to innlegg hver dag. Har gått greit uten nevneverdig skrivesperre. Vil heller si at jeg har vært preget av skrivekløe i og med at det har blitt såpass ofte. Men motivasjonen har også vært der for å havne høyre opp på topplista, og dermed kanskje få en 50-lapp i måneden og kanskje enda litt mer.
Hvor mye tjener jeg på dette?
Veldig rart egentlig. Ganske sprø motivasjon. For dette er virkelig SMÅPENGER. Godt at jeg synes det er så moro å rable ned noen setninger hver dag, og attpåtil tørre å publisere det. Litt oppmerksomhetssyke å spore også kanskje? For ellers kunne jeg vel like gjerne ha skrevet dagbok for meg sjøl?
Om Renate, gode hjelpere og popupreklame
Men den merkelige faktoren med spenning tar altså slutt 31.mai. Merkelig faktor fordi: Ikke mange 10-kroninger jeg tjener på at folk klikker seg inn på bloggen min.
Deretter er det bare det ærefulle med å være på topplista som teller. Penger blir det ikke av det. Men som sagt spiller det jo egentlig ingen rolle for meg, for hvor tragisk er det å miste snaut 1000 kroner i ÅRET på blogging?

Verre for de som alltid troner på toppen.
Så blir spennende å sjå hvor mye tapet av «inntekter» vil innvirke på min blogging. Det er jo ganske sprøtt, for jeg tjente jo i praksis ingenting. Det måtte rett og slett være spenningen med…. «Tenk om ….»

Alternativ spenning kan bli å annonsere sjøl på bloggen min. Har allerede gjort det av og til. Da vil jeg på provisjon hvis noen kjøper produktene jeg reklamerer for via link i innleggene….
Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Første semifinale i ESC. Ikke ferdig ennå her jeg sitter og skriver på tirsdagskvelden. Bildet jeg viser er skjermbilde av TV’n min da Albania framførte låta si. Norge og Kyle sang som nummer åtte. Jeg synes både låta, gutten og sceneshowet er fantastisk.
15 lands låter framføres, og kun 10 går videre til finalen 17.mai. Fortsatt spenning her jeg sitter nå, for vet ikke hvem det blir. Bryr meg vel egentlig ikke veldig mye, men hadde vært fint om Norge går videre….Det har sangen og gutten fortjent.
♦️
Langtekkelige greier, men må holde ut til slutt når jeg nå først har starta å sjå på dette. Andre semifinale på torsdag tror jeg ikke at jeg gidder å se på. Kan jo eventuelt bare la TV’n stå på og gjøre noe annet samtidig, slik som nå.
Nå er det stemmegiving og repetisjon av framførelsene. Kjedelig. Holder ut. Men så er det pauseinnslag med fine opptredener og musikk. Opptur. Mer snakking og sprø pauseinnslag. Er det ikke snart resultater…..?
♦️
Og så var det resten og altså slutten på første semifinale i ESC.
Som du vet, hvis du så på og holdt ut, slik som meg, eller bare har hørt det på nyhetene i dag tidlig, onsdags morra….Ja, for nå er jeg plutselig i nåtid igjen. Publiseringsøyeblikk. Norge og Kyle gikk heldigvis videre til finalen på sjølveste 17.mai. Blir vel antageligvis til at jeg ser på da også, kjenner jeg meg rett. Men først blir det flagging og frokost og feiring av nasjonaldagen på lørdagen. Men først er det mye annet som skjer i dagene mine fram til da. Nå skal blant annet godeste Barney og jeg av sted til kloklipp på Anicuraklinikken.
Om MGP, Snapchatlinser og manipulering 
Kan ikke få med seg alt
Fått et ESC-oppdrag

Det er absolutt ikke synd på meg. Men jeg gruer meg alltid litt til spesielt 2 dager i året. Tannpleierbesøk. Og i dag var en av dagene. Det er IKKE lov å klage, for dette er veldig bagatellmessig i det store og hele verdensbildet.
Men jeg har nå valgt å brette ut noe av livet mitt her på bloggen, så da er jo dette litt av det som skjer.
Jeg får så lett tannsten, og bør derfor få fjerna det to ganger i året.
Tannstein er avleiring av uoppløselige salter på tennene. Tannpleieren min mener nå at jeg pusser og skjøtter tennene mine bra nok, men noen av oss har visstnok lettere for å få tannsten enn andre. Spyttet er da overmettet av spesielle mineraler som resulterer i tannsten.
Store Medisinske Leksikon om tannstein 
Etter å ha lest dette👆, skjønner jeg jo at tannrensinga mi sikkert likevel kunne ha vært bedre. Det hender av og til at jeg dropper både tanntråd og mellomromsbørsten. Men ikke så ofte, da. Pusser i hvert fall morgen og kveld 2 minutter med elektrisk tannbørste.

Det er tannstenfjerning i lommene under tannkjøttranden som er vondt. Som jeg lærte nå av linken jeg limte inn over her, er det den tannstenen jeg kan jobbe mest med for å unngå. Få vekk bortimot all plakk morgen og kveld. Tannsten der er nemlig forkalket belegg, og kan føre til tannkjøttbetennelse. Heldigvis har jeg ikke det.
Da blir det pussing som før, men enda mer og oftere bruk av mellomromsbørste og tanntråd.

Men den kortvarige smerten mens ultralyden fjernet tannsten nedi tannkjøttlommene, måtte jeg bare tåle i dag også. Men hva er det mot all smerte rundt om på jordkloden vår hvert minutt……..dag etter dag…..
Stå i det, kjerring!
PS
Men jeg skal avsløre et triks. Har funnet ut at hvis jeg tar smertestillende tabletter som ibumetin og paracetamol en times tid før behandling, blir veldig mye av smerten borte. Det funka i dag også, så da har jeg i hvert fall absolutt ingenting å klage over.
En løsning for deg som er vettskremt?
Masse kontroller og sjekking

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klokka viser at det er langt utpå formiddagen, og jeg har ennå ikke publisert dagens første blogginnlegg. Ikke akkurat krise, for jeg står helt fritt til å gjøre hva jeg vil når det gjelder denne hobbyskrivinga. For penger tjener jeg ikke på det, og ingen henger over meg med krav om prestasjoner på denne fronten.
Tom for idéer i huet som jeg var akkurat nå, kikka jeg for moro skyld tilbake på innlegg skrevet 13. mai 2019, altså eksakt 6 år siden.
Rart var det da at jeg akkurat den dagen hadde et innlegg nettopp om skrivesperre og slikt.  Jeg hadde nylig hatt 5 dagers pause fra bloggen da jeg publiserte det innlegget du kan lese under bildet her. Altså rett og slett en kopi av et gammelt innlegg👇👇👇
Trøsta er at bloggpausa i dag ikke er så ille som den gang. Jeg hadde tross alt 2 innlegg i går her på bloggen…….
En annen bloggers kloke ord
Sjokoladekaka vart med på bursdagsfeiringa

«Nå må jeg ta meg sammen. Eller….det er vel ikke så alvorlig egentlig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det dreier seg bare om at jeg ikke har blogget på 5 dager.

Så nå er jeg her igjen, hvis noen har lurt på hvor det ble av meg 😉

Jeg har hatt som mål å ha ett innlegg hver dag, men det kan vel fravikes?

Jada, sier jeg til meg selv.

Og det går så fint atte…..Det hadde nok ikke gått like bra hvis jeg hadde hatt dette som levebrød. Det har jeg definitivt ikke. Jeg tjener ikke penger på blogging.

Det er kun for å bli kvitt litt skrivekløe og tanker der og da, samt antageligvis litt oppmerksomhetstrang 😉

Du kan lese om foranledningen til min blogging HER.

Men så er det de trofaste leserne. Jeg ser på analysetallene. Selv om jeg har hatt tankene mine et helt annet sted enn på bloggen de siste dagene, er leserne trofaste 🙂

Det er riktignok ikke så mange som når jeg skriver hver dag, men de er der! Synes nesten synd på dem/dere. Må sitte og lese gamle innlegg 😉 Eller kanskje det er nye lesere? Hvem vet. Jeg ser ikke hvem dere er.

Men det er da så hyggelig! Og det gir meg inspirasjon til å skrive videre. Dette skal nemlig være moro….og ikke stress- og pliktpreget.

Takk skal dere ha!»
(Repost av innlegg fra min blogg 13. mai 2019)

Denne vakre Magnolia’n i full blomstring som jeg tok bilde av i går i nær families hage, får lov til å illustrere dette jeg nå er i ferd med å skrive.
Jeg leser ofte andres blogger, og noen er jeg innom hver dag. Slik er det også med den jeg vil framheve nå.
Det er Frodith sin blogg. I dag har hun et innlegg som heter Livet liksom….
Det hun skriver om er så viktig at jeg bare må framsnakke det her på min egen blogg. Klikk deg inn på linken for å lese sjøl.
Man kan fundere voldsomt over livet og alle «hvorfor»-ene. Det er nå en ting. Men det med å sette pris på «de små ting» selv i helt hverdagslige stunder, er veldig viktig. Det har jeg også lært meg opp gjennom. Og som hun sier, er det kanskje noe vi finner ut av etter å ha opplevd kjipe ting, som en sykdom for eksempel. Jeg ble faktisk mer positivt innstilt nettopp etter en slik kjip opplevelse for 10 år sida.
Min rosa-historie og rosa-oransje oktober.

Det var bursdagsfeiringa si det, tenker jeg. 7-åringen hadde invitert storfamilien til feiring og været var som bestilt. Nydelig solskinn og god temperatur som gjorde at hele feiringa kunne foregå utendørs på terrassen og i hagen hos henne. Bugnende gavebord takket være mange gjester. Alle slags slektninger. Mamma, pappa, bror, onkel, alle besteforeldre, grandtante, søskenbarn og oldemor….for å nevne noen.

Vi fikk servert nydelig pizza og brus med en gang vi kom. Litt senere vart det kakespising og bursdagssang. Vanlig rituale. Alltid koselig. Tradisjon er det også med litt sportslige aktiviteter på bursdager der i gården. Variert i form av stafetter som både gamle, mellomgamle og små deltok på.
♦️
Angående kakebordet du ser nederst. I tillegg til min sjokoladekake, foran på bildet, var det flere andre deilige kaker. Måtte så klart smake på alle.
Jeg var spent på hvordan kaka mi egentlig smakte, for hadde en forutanelse om at den kunne være i søteste laget med den hvite sjokoladesmørkremen på toppen. Men det var nå slik bursdagsbarnet hadde ønsket seg denne kaka, så da ble det på denne måten. Det vart som jeg trodde. Hadde vært bedre med bare brun sjokoladekrem, slik som jeg pleier å lage. Men artig å oppfylle ønsker, og Yngste var fornøyd, så det var det viktigste.
Slik vart brun sjokoladekake med hvit sjokoladekrem

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris