Tja, hva skal man skrive om når det ikke skjer all verden her på «min lille tue»? …..
Slik begynner jeg bare…..
Og ser hva det blir til……..
Ny mandag, og sol……
Bare litt vind…..
Det er blitt formiddag når jeg skriver dette.
(Men publiseres vel først i 5-tida…..)
Sto opp først klokka 9….
Barney lå som vanlig like lenge….
Ut på tur i skogen…..som vanlig….men alltid trivelig.
Små gleder over alt.
Fredelig og rolig, vakker fuglesang, nydelige blomster, grønt gras, grønne trær, sola varmer og Barney koser seg tilsynelatende med sin «lesing av aviser»….
Ja, for det er det hunder gjør når de snuser….
Sjekker hvem som har vært der før dem….
Og hva slags typer var det?
Hva hadde de å melde?
Hans interessante liv……
Og mitt parallelle liv der på stien som setter pris på helt andre ting…..som nevnt.
De små gleder i livene våre…
Som er så utrolig viktig….
Og ikke MINST veldig viktig at jeg virkelig observerer….og SETTER PRIS PÅ DET…
Og så da?
Snart kan jeg sette meg på terrassen, for det blir fint utpå der i dag….å sitte i skyggen.
En fin sommerdag for meg er det når jeg kan sitte i skyggen….og at det likevel er passe varmt.
Så tar vi det der i fra….hva som skjer videre i dag altså.
Skal i hvert fall trene, lade bilen for tur i morgen, to nye skogsturer med puddelen gjenstår, og så……kjeder meg uansett ALDRI.
Har til og med ei bok jeg akkurat har starta på.
Virker veldig spennende.
Og er utrolig godt skrevet.
«Vårofferet» av Lars Mytting.
Har du lest den?
Jeg har kommet kun til side 36, men dette lover bra, så denne blir jeg fort ferdig med, tenker jeg……
Alt er å mye bedre
Er graset grønnere på andre sida?

Jeg er imponert.
Bloggen Avtrykk hadde et innlegg i går med en nyskrevet novelle. Hun liker å skrive, og hun skriver bra.
Hun ba om noe spesielt på bloggen sin her om dagen.
Hun kunngjorde at hun ville skrive en tekst eller novelle basert på tips fra oss andre bloggere.
Enkle nøkkelord som hun kunne bygge videre på.
Jeg ga henne en del ord som bare falt meg inn der og da.
Lite visste jeg at hun så raskt som dagen etter kom med en ferdig og fin novelle.
Du kan lese den her:
Avtrykk sin novelle basert på nøkkelord fra Frodith og meg

Det vart medalje, ja. Etter endt løp. Barneløp 700 meter gjennom Ekebergskogen. Ekebergløpet arrangert av Bækkelaget Sportsklubb. Skrev litt om det tidligere i dag. Alle fikk medalje. 
Om bryllupshelvete og løp i skogen
Vi bor ikke langt unna start-og målområdet, så veldig greit å ta en tur bort dit, og det vart en kombinasjon av skogstur med Barney i duskregnet og heiing på barnebarn. Både Yngste og Eldste deltok. Og Barney fikk brukt sine supersosiale egenskaper. Der var nok av morsomme barn å hilse på. Litt for morsomt etter min smak, for vanskelig å ta gode bilder med ene hånda når jeg har en ivrig puddel i den andre. Han bare elsker mennesker; og særlig barn.
Fikk trent litt på være rolig innimellom. Gikk ganske greit. Blir inspirert av å se på «Fra bølle til bestevenn», vettu😅
På det øverste bildet holder Yngste Barney i båndet for at jeg skal få tatt et bilde til bloggen. Bevisst en hodeløs unge, for hun skal jo ikke vises her🤗
Ellers en collage med rare bilder som bare måtte bli som de ble….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Godt utpå søndagsformiddagen sitter jeg i sofaen og skriver. Barney og jeg sto opp sånn omtrent klokka 9 i dag. Greit med søvn, sjøl om natta starta litt senere enn jeg sjøl ønska. Det var andre som holdt meg våken til bortimot klokka to.
For bortimot to uker siden fikk jeg et nabovarsel i postkassa. Det skulle holdes bryllupsfest i partytelt i hagen tvers over veien for der jeg bor. Og det skulle foregå i går. Og DET gjorde det. De gifter seg vel forhåpentligvis bare en gang i livet, så slik må både jeg og alle de andre naboene her godta. Og attpåtil var de så høflige å melde fra.
Livemusikk fra klokka halv ti, sto det på arket. Det starta klokka elleve. Skulle vare en time, og deretter «bare» DJ-musikk i teltet. Jada. Vart altså forsinkelse. Helt normalt. For antageligvis alt for mange lange taler. Og overgangen fra livemusikk til DJ vart ikke «bare», for å si det sånn. Like høyt. Og hvorfor må musikk spilles så jævlig høyt? Jeg drøyde litt med å legge meg. Så noe på TV som jeg ikke hadde fått med meg tidligere blant annet. Men klokka tolv la jeg meg…..og prøvde å sove. Umulig. Fant lyddempende ørepropper. Hørselvern. Hjalp ikke mye det heller vettu, for den forferdelige bassen blir ikke filtrert vekk. Barney reagerte heldigvis ikke, så hadde nok med min egen innsovningsproblematikk.
Enten var det øreproppene som etter hvert utvida seg og gjorde jobben sin, eller så  var det musikken som vart dempa. Jeg sovna i hvert fall. Jeg hater nesten musikk på grunn av sånne opplevelser med kun dunkende, terroriserende basslyder på avstand. Om det så er fra russebusser eller what ever….
Sur, gammal kjerring?
Heldigvis tar slik terror slutt etter hvert, men enda viktigere er det at jeg underveis prøver, og klarer å endre tankesettet mitt slik at det ikke bare blir negativ elendighet.
Og så da? Hva med lovnad om løp i skogen?
Det er heldigvis ikke jeg som skal løpe. Barney og jeg tok bare morgenturen vår oppom start- og målområde for Ekebergløpet som foregår i dag. Rett bortafor oss, rett oppi skogen her faktisk. Bildet viser ei av løypene. Der skal Yngste og Eldste barnebarn delta, og jeg skal være tilskuer. Enkelt å få til. Kan hende at Barney får være med også, som tilskuer altså, sjøl om han mer enn gjerne garantert hadde likt å løpe de 700 meterne med barna.
Rapport kommer sannsynligvis senere i dag…..
Ble det et spennende døgn? (2019)
3 av 4 på full fart gjennom skogen

Det kan virke som at det er en økende tendens til å sjå bakover jo eldre man blir…Eller? Jeg prøver fortsatt å se framover, samt leve i nuet, for det er absolutt det beste og mest givende. Men jeg har ikke noe særlig problemer med å sjå bakover heller, for er heldigvis ikke mye tragisk eller traumatisk baki der…..
Men for å følge opp noe jeg har gjort innimellom her på bloggen, ser jeg tilbake på blogginnlegg på samme dato noen år tilbake. Veldig langt tilbake kan det ikke bli av naturlige årsaker. For jeg starta å blogge i godt voksen alder, i september 2018. Men under her får du i sin helhet innlegget som ble publisert på datoen 24.mai 2019, altså eksakt 6 år siden. Slik var livet mitt da…og det foregikk på Hamar, og de involverte akkurat da i dette innlegget var Leafen, Barney, leiligheta mi og jeg…..

«Leafen og jeg på handletur i dag. Det er ikke ofte jeg besøker disse forretninger som har pynteutstyr for hjemmet. “Jeg klarer meg med det jeg har”, er min tanke som regel.

Nå hadde jeg fått for meg at det skulle endres på noe etter snart 3 år. Det var da jeg flyttet inn i leiligheta. Så ble det til at jeg brukte en del av min pensjonistfritid til å lese om farger og styling på nettet. Det er moro, da. Men det går som sagt i perioder med denne interessen. Men når jeg først starter et prosjekt har jeg det med å gå inn med 100% iver og entusiasme.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På bildet over ser du nyervervelsen fra Plantasjen. Jeg fikk for meg i går at det manglet et grønt innslag ved den ene sofaen. Under her ser du hvordan det ble.

Og da jeg først var i farta, stakk jeg innom Skeidar. Fant noe der også jeg. Puter og pledd og noen pyntegjenstander. Tok ikke bilde av alt……

Putene ble bare kasta oppi sofaen for å få tatt bilde. De skal danderes senere.
Og ikke nok med det. Da jeg vandret rundt der inne, fant jeg ut at jeg faktisk ikke har en stor lykt. Og da denne var til halv pris, ble det et enkelt valg.
Vel hjemme igjen lurte Barney veldig på “å je hadde vøri på slags marten” 😉»

PS.
Det skal sies at jeg fortsatt har lykta og putene, etter 6 år, så vil ikke si at jeg «går bananas» på interiørfronten. Er vel ganske så moderat på andre felter også, vil jeg påstå…
Om interiørstyling og bloggpause
Fargehjulet og flyttebobla

Heisann…..litt utpå lørdagen. Ikke det at jeg festa i går, så ikke derfor jeg er sent ute. For noen andre det ganske sikkert vart fest på i går og i natt, var deltakerne på The Voice etter den flotte finalen i går kveld. For en finale. Jeg var blant publikum og koste meg med flotte sangprestasjoner.
Du så kanskje The Voice på TV?
Litt annerledes med både stemning og nerve i sjølve arenaen på Fornebu enn det ville ha vært i sofakroken hjemme hos meg.
Det øverste bildet er knipset før sendinga starta. Du ser blant annet at mentorene får den siste finishen med pudder og slikt av sminkøren før TV-kameraene skrus på.

Vi, det vil si Sønn, Svigersønn, Eldste barnebarn og en kompis av ham, satt plassert i posisjon der du ser bildene er tatt fra. Den eneste som vart med på bildet er Eldste barnebarn, over her. Ellers på collagen med fire bilder ser du blant annet finalistene Olivia og Herman som blir intervjuet oppe på scena etter sine opptredener. Dette er i pausa etter første bolk, mens TV-seerne hadde nyheter  på sin skjerm.
Yngste barnebarn var også der, men hun satt et annet sted sammen med de andre besteforeldrene og ei grandtante.
Alle bildene her er for øvrig tatt enten før sending eller i pausene. Jeg har knipsa dem sjøl, med unntak av ett som jeg har lånt av min Sønn. Han la ut på Snapstory det øverst til venstre i collagen.
Det nederste bildet er også fra en pause, med en annen lyssetting.
Hvis du så på The Voice, fikk du nok med deg hvem som vant. Hvis ikke……Andrea. Vel fortjent. Men det skal sies fra mitt ståsted at alle var verdige vinnere, for å være kjedelig nøytral🤩😉
Hvem synes du var best?

En flott kveld ble det. Og skal ikke sjå bort i fra at jeg kommer til å se det på TV2 Play i løpet av dagen. Opplever det på en litt annen måte via TV-skjermen enn i salen med voldsomt publikumstrøkk.
Og det luksusproblemet jeg hadde i går med valg mellom to begivenheter, er glemt. Snakket nemlig nettopp med en nabo som var på den andre festen, og fikk referat. Da er jeg fornøyd😉 Hadde vært kjempekoselig der også, men jeg kommer sterkere tilbake på høstfesten.
Valgets kval
Finalen sett fra min plass i salen (2023)
Dette var da skikkelig stas

Hm…..vurderte veldig hva jeg skulle skive om i dagens andre blogginnlegg. Så kom Margrethe-Utifriluft med helgeutfordringen sin, og det hjalp meg. Takk skal du ha. Skal snart dra av gårde til finalen av The Voice, så ordna en del før det. Derfor var ikke bloggen første prioritet. Men nå skal vi sjå….
Noe søtt, sa Utifriluft
Temaet hennes er nemlig «Noe søtt», så da må jeg finne det, da. Har vel et eller annet i bildearkivet mitt.
Det blir lettvint. Først den søte eplekaka som også vart en suksess på bloggen.
Eplekaka som overrasket
Vredens beste epleterte og litt mer
Og nederst en kombinasjon av to søte «ting». Puddelen min Barney og en 17.mai-Pavlovakake.
Det får være nok søtt for denne gang.

Valgets kval.

En vanlig start på dagen med tur i skogen for Barney og meg. Fortsatt litt kaldt ute, så greit å ha gode klær. Vart ekstra fin tur på grunn av at en nabo med hund starta turen sin samtidig. Da fikk vi både luftet oss sjøl og hundene samt skravla litt på morraskvisten. Veldig tidlig var det ikke, for som pensjonist er det godt bare å velte seg ut av senga når en sjøl føler for det. Men klokka 10 var puddelen og jeg inne igjen og klare for frokost og nyheter på TV. Vanlig prosedyre.
Ellers i dag?
Skal trene litt styrke på stuegulvet i løpet av formiddagen, dusje og stelle håret og finne ut hva jeg skal ha på meg i kveld.
♦️
Jeg har igjen fått billetter til The Voice utpå Fornebu. Litt spesielt i kveld, for det er siste sending, og nemlig den store finalen hvor Herman, Andréa og Olivia som gjenværende deltakere skal synge, prestere og overbevise publikummere og seere. En av dem blir stemt fram som Norges beste stemme i The Voice.
Det kan for så vidt også være «valgets kval» som jeg nevnte i overskrifta, for alle tre er kjempeflinke. Men det var faktisk ikke det jeg tenkte på da jeg bestemte headingen.
♦️
Jeg hadde nemlig sjøl et luksusproblem på et annet felt. Det er faktisk 3 festlige ting jeg kunne ha vært med på denne fredagen.
Pleier som regel alltid å være tilstede på bydelens månedlige sjampanjelunsj, som er i dag.
I tillegg er det den halvårlige festen i borettslaget i kveld.
Og altså finalen i The Voice.
Hva skulle jeg velge?
Kunne for så vidt ha fått med meg champanjelunsjen i tillegg til en av de andre begivenhetene, men dropper den. Kan bli for mye for en gammal skrott også.
Da sto valget mellom nabofesten og The Voice.
Valget falt på det siste.
Kunne jo sjølsagt ha fått med meg alt hvis jeg heller hadde valgt å se The Voice i reprise i morra på TV, men er litt stas å være til stede på live-sending med Dattera som programleder på scena og oppleve showet med Yngste og Eldste barnebarn, Svigersønn og Sønn som publikummer. Gleder meg.
Må finne ut hva jeg skal ha på meg, men ikke veldig nøye, for synes nok ikke på TV forhåpentligvis. Det ligger nok litt mer planlegging og styling bak Dattera, artistene og mentorene sine opptredener.
Skal du se på finalen av The Voice direkte i kveld?
Nesten slutt 
Beklager, men kan ikke dy meg
Da vart det fest

Det er båndtvang her nå. Det vil si at hunder må gå i bånd sammen med eieren sin eller være bundet fast på annen måte ute. Det har du sikkert fått med deg, sjøl om du kanskje ikke har hund. Barney går stort sett alltid i bånd, men han har 4 forskjellige bånd med variert lengde. Det oransje båndet hans er en såkalt langline som er 15 meter lang. Det er fint å bruke den når vi går tur i skog og mark, for da får han litt frihet til å lukte og utforske litt mer enn når han «går fot» ved venstrebenet mitt. Men uansett har jeg kontroll på ham, da jeg har hånda godt festa på varierende sted langs lina. På morgenturen i dag løp et rådyr over skogsveien foran oss. Nydelig vesen. Sto og kikket nysgjerrig og årvåkent på oss for så å hoppe fort videre inn i skogen.
Rett etterpå kom en irsk setter i fullt firsprang gjennom kratt og skog, tydeligvis på jakt. Uten bånd. What? Det er båndtvang! Sa det kanskje høyt for meg sjøl også. Det var ikke mange folk på tur i nitida i nordavindblåsten. Men rett etter kom en mann. Da våknet «båndtvangpolitiet» i meg. Klarte ikke å holde kjeft. Det jeg sa kom heldigvis ut på en høflig måte. «Jeg så akkurat et rådyr her». «Er det din hund?» Rakk ikke å komme med mer før han svarte: «Ikke bikkja mi». Hvorpå jeg fikk trykt ut av meg et «unnskyld».
Det er en veldig god grunn til at båndtvang har trådt i kraft på denne tida. Fugler ruger, unger klekkes, rådyr kalver også videre. De må få ro.
Ser rett som det er at bikkjer er løse. Har til og med opplevd personlig en eier som presterte å si da han møtte oss: «Må ta hunden min i bånd nå som det kommer folk.» Underforstått at han lot bikkja løpe fritt da ingen så det, men ville ikke ta sjansen på at noen så at bikkja var løs. DA har du virkelig ikke skjønt poenget med båndtvang. Har faktisk hørt at politiet også har foretatt kontroller i skog og mark, og at noen har blitt bøtelagt. Måtte det bare skje oftere. Men så klart; med de ressursene politiet har, er det jo langt viktigere at de konsentrerer seg om kriminalitet på andre områder.
PS
Kan nevne at bildet jeg viser her ikke vart knipsa i dag. Det hadde jeg ikke fart nok i fingra og huet til å få til før rådyret for til skogs igjen. Dette ble tatt i juli 2023 oppi skogen her.

3 av 4 på full fart gjennom skogen.
Ikke akkurat blinkskudd, men…
Bor jeg ikke i byen, da?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ferdig med sjukdomsdager, slapphet og søvnighet. For meg altså. Veldig godt. Varte ikke mer enn et par dager, men jammen føltes det lenge. Er ekstra takknemlig for at jeg vanligvis er «fint i farta» og «oppe i ringa», sånn sett i forhold til alderen min. Jeg setter ekstra pris på å være frisk etter å ha vært litt redusert. Tenker spesielt nå sterkt på de som ofte og kanskje alltid, sliter med helsa på en eller annen måte. Jeg har absolutt ingenting å klage over. Jeg syta vel litt akkurat da det sto på, for blogget jo om det også…..men noe skal en jo blogge om, og var ikke mye annet som skjedde i livet mitt akkurat da, så…..
Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake
Litt navlebeskuing og min teori
Alt er så mye bedre
Barney vart heldigvis ikke fullstendig glemt oppi dette. Han fikk turene sine, men dog ikke lengre enn nødvendig. Det vart tid for kun det viktigste.
I går vart det lengre turer igjen, og han fikk til og med tid til å finne seg skatter i skogen. Det vart fotball denne gangen. Jeg tok en filmsnutt av det, men viser en billedcollage her, slik at du kan få et visst inntrykk av hvordan han koste seg på på graset med ballen. Ruller seg rundt og dytter og biter på skatten. Artig type. Leken puddel som holder seg godt. Er tross alt over 10 år gammel. «Oppe i ringa» for alderen han også, vil jeg si…..
Hvis du vil se den fornøyelige filmen med Barney og ballen, kan du kikke på Instagram-storyen min. Legger den ut der omtrent samtidig med at dette publiseres.