Da var dagen kommet. Barney og jeg skulle på en liten ferietur. Denne gangen til Sverige. Og han hadde forberedt seg med den obligatoriske tablettkuren. Barney klar for dyrlegebesøk? Og jeg hadde pakket ferdig. Planlegge for tur igjen, da. Nå sto altså Barney reiseklar utafor carportene, for vi skulle kjøre bil til Mariestad i Sverige. Han har på seg en annen sele enn han pleier, for vi skulle sitte på i Nabo A sin bil, og der har han ikke bur. Han har en spesiell sele som er godkjent for slikt bruk. En sikkerhetssele. Baksetet skulle han dele med katten Minki. Høres kanskje spesielt ut med hund og katt sammen baki der. Men neida, de er så gode venner, atte. Ingen knurring, fresing eller annen skummel adferd. Pelsvennene ♦️ Vi dro klokka elleve og satte kursen nedover E6 mot Svinesund og videre til Uddevalla. Der tok vi av østover mot Trollhättan og videre oppover østkysten av Vänern mot Mariestad som var målet. I full fart uten stopp bruker vi 4 timer på denne turen, men vi hadde det ikke travelt, så tok oss tid til tissepauser for to- og firbeinte, samt lunsj underveis. ♦️ Det var forresten rett etter å ha passert Uddevalla at vi stoppet for påfyll av drivstoff for både bilen og oss tobeinte. Vi spiste lunsj hos Emanuel på Emanuels restaurang. Liten og bortgjemt kro med enkel og grei mat for å orke resten av ferden mot Mariestad. Men en veldig hyggelig og serviceinnstilt Emanuel. Tok av høflighetsgrunner ikke bilde av ham. Kun tre enkle knips fra kroa hans, som du ser under her.
Se på de her to, da. «Pelsklingene» Minki og Barney. Jente og gutt. Katt og hund. Bestevenner. Hvem skulle trodd….Naboer er de også. Ikke mer enn 50 meter unna. Når vi går forbi verandaen til Minki og matmor, vil Barney hilse. Og katten sier ikke nei. De er så søte. Litt forskjellig kroppsspråk har de, i og med at det er litt forskjell på det hos hund og katt. Så litt frustrasjon er å spore etter hvert hos den ivrige puddelen, når katten gjør seg kostbar og går sin vei. Hun leker ikke på samme måte som en hund ville ha gjort i møte med Barney. Men han elsker henne. Og du ser her at de hilser ordentlig på hverandre, på hver sin side av rekkverket. Litt Romeo og Julie…. Og vet du hva? Nå skal de på ferie sammen. Det blir spennende. Du får full rapport etter hvert…..
Jeg tok utfordringen denne helga også. Bloggeren Utifriluft er så grei og gir oss en oppgave hver helg. En såkalt helgeutfordring. Helgeutfordring KOSEDYR fra Utifriluft Skulle ikke tro at det var så mange kosedyr egentlig i heimen her hos en aleneboende pensjonist med en samboer i form av en puddel. En levende puddel vel og merke, sjøl om han er et kosete dyr. Hadde jeg ikke hatt noe kosedyr i ordets rette forstand, hadde jeg nok skrevet om ham igjen. Finnes nok av innlegg til ære for Barney i denne bloggen. Men som du selv ser på bildene, fant jeg noe annet. Ordentlige kosedyr av stoff og plysj eller hva de nå er laget av. Disse vesener befinner seg på gjesterommet mitt på en hylle oppunder skapene på veggen der inne. Grei plass for kosedyr, for innpå der sover barnebarna når de overnatter hos meg. Jeg tror jammen det er 4 stykker oppå der, minst. En kengurumamma med barn, Nasse Nøff, en teddybjørn og en ubestemmelig type som ligger bak bamsen. Alle disse har tilhørt mine barn, Sønn og Datter. Jeg har tatt vare på dem, og nå er det barnebarna som har glede av dem, hvis de vil. Og så har de i tillegg funksjon som pynt. Den brune bamsen er forresten min. Litt spesiell historie. Jeg fikk den faktisk i bursdagsgave av barna mine for litt over tjue år sida. De syntes vel at jeg trengte en kosebamse, da, og det var faktisk veldig hyggelig. Da hadde den hedersplassen i sofaen sammen med puter, husker jeg. Da bodde jeg også alene, og hadde ikke hund, så en bamse var koselig å ha i hus🤗
Slik ser det ut når puddelen Barney er med på biltur. Han har sitt oppholdssted i baksetet på bilen min. Et solid bur som er festet med to av sikkerhetsselene baki der. Her har jeg akkurat åpnet døra til buret, for han skal få hoppe ut på bakken. Han senser fort hvor vi er, så akkurat i dette tilfellet tar han seg god tid. Sikkert godt å ligge baki der også med saueskinn som underlag. I hvert fall deilig på vinteren. ♦️ Som du ser på det andre bildet, har jeg parkert bilen rett utafor den faste dyreklinikken vår. Vanligvis er vi der hver fjerde uke for kloklipp, men denne gangen skulle det skje noe annet. Det at han nøler med å hoppe ut er nok på grunn av at han tenker «kloklipp nå igjen». Det liker han nemlig ikke. Men ikke denne gangen. Og heller ikke i går da vi var der på samme tida. ♦️ Jeg skal nemlig på noen dagers tur til Sverige, og da må han behandles med en tablettkur for i det hele tatt å kunne bli med inn i Norge igjen. Svenske rever kan visst ha noe som kalles revens dvergbendelorm, som vi helst ikke vil ha i Norge. Derfor en forebyggende markkur mot denne styggedommen. ♦️ Vi var hos veterinæren på torsdag og fredag. En tablett hver dag, og det er nok for å få lov til å dra hjem til Norge igjen etter hvert. Men en veterinær må attestere at dette er gjort, så de fører det inn i passet hans. Så Barney må altså ha med seg pass når han drar til Sverige og andre utland. ♦️ Så nå er vi klare. Tablettkuren virker i 28 dager. Og hvordan opplevelsen med dyreklinikken var disse to dagene? Helt greit. Bare kos og nytelse, for tablettene ble «pakket inn» i en stor klump med leverpostei. Den beste godisen han vet om. Planlegge for tur igjen, da Sverigetur i 2024
Som blogger har det blitt til at jeg tar bilder av de merkeligste og mest hverdagslige ting, sånn for sikkerhets skyld. Enten kan jeg bare slette det teite bildet eller jeg kan lage litt skriblerier om det. Slik som nå. Et bilde av middagen min i går. Mat må man ha, og som eneste menneske i huset jeg trenger å lage mat til, blir det mye enklere enn om det bare hadde vært en til i husholdningen. Ting kan tas på sparket ut i fra hva som finnes i kjøleskapet der og da. Og slik vart det. ♦️ Jeg hadde lyst på potet. Den var grei. Men hva så? Null planlegging. «Veien blir til mens jeg går». Absolutt slik var det. Smør i panna starta jeg med. Skar opp noen poteter i skiver og putta oppi. De måtte uansett ligge der ei stund for å bli myke. Da kunne jeg finne ut resten av prosessen. Kutta opp både fersk ingefærrot og hvitløk og putta oppi. Salta litt. ♦️ Tenkte spansk potetomelett plutselig. Det er jo så godt. Ville ikke bli helt slik, for her gikk det som sagt etter innfallsmetoden, uten oppskrift. (I en spansk omelett er det potet, løk og egg.) Vispa sammen 2 egg og helte oppi panna etter hvert. Raspet Jarlsbergost som jeg strødde over. Fortsatt sto panna på plata. Hva med de 3 bortimot overmodne tomatene på benken? Joda, de ble skjært i skiver og putta på toppen mot slutten. Og litt salt igjen….og litt oregano. Det fikk bli som det ble. Håpte det ville smake, men visste ikke. Vet du hva? Det ble så godt……..
At jeg skulle bevege meg inn i en garnbutikk igjen hadde jeg ikke trodd. Men her om dagen gjorde jeg det, og ikke bare for å titte på alle de fine garnnøstene. Hadde vært koselig det også, for var en fryd for øynene. Glade, fine farger i alle nyanser. I gamle dager, for lenge sida, sånn på 70- og 80-tallet, drev jeg med både hekling og strikking sånn av og til. Så mista jeg interessen og brukte heller tida mi på diverse andre sysler. ♦️ Så ble jeg inspirert igjen av en nabo da vi var på ferie i Gotland for 2 år siden. Hun kjøpte garn og jeg kjøpte garn, samt en grov rundpinne. Vi skulle begge strikke oss sjal av Gotlandsk saueull. Og det skjedde. Her er et innlegg om det prosjektet: Det tok lenger tid enn forventet Men så var det stopp igjen. ♦️ I vår hadde det seg slik at Yngste barnebarn fortalte at hun hadde lært seg fingerhekling på skolen, og jeg formidlet da at jeg hadde heklet mye før i tida. Kanskje jeg skulle lære henne den metoden også? Med heklenål altså. Ja hvorfor ikke. Men først måtte jeg teste meg sjøl. Husket jeg etter så mange år hva luft-, fast-, stav- og dobbeltstavmasker var? Eller rettere sagt hvordan jeg lager dem? ♦️ Da tenkte jeg som så at det er vel ikke noe problem. Kan jo sjå på YouTube hvis jeg ikke skulle huske gammel lærdom automatisk når jeg får heklenåla i hånda. Derfor altså inn i garnbutikken på nærmeste kjøpesenter og forklarte kort min heklehistorie og endte opp med offwhite bomullsgarn og heklenål nummer 3. Oppskrift fant hun til meg også. Jeg ville prøve meg på en topp til meg sjøl. ♦️ Jeg har faktisk allerede starta, og jeg må innrømme at YouTube vart sjekka for sikkerhets skyld, for det var ikke den enkleste oppskrifta jeg hadde valgt. Men det er moro, da, og om det blir et langtidsprosjekt, så la gå….. Du skal få se bilde av garn, heklenål og foreløpig resultat når jeg har kommet litt lenger enn til rad nummer to😅
Barney elsker å gå turer i skog og mark….og andre steder. Blomsterenger med høyt gras er helt topp har jeg skjønt. Hender at han smaker på stråene også. Om det er godt, at det bare er for moro skyld eller om det er for fordøyelsen sin skyld er ikke godt å si. Det er i hvert fall slik på noen av turene våre. ♦️ Tidligere har det vært greit for meg å bevege meg litt uti der sammen med ham, i andre enden av båndet. Men nå er det slutt. Etter at jeg fikk to flåttbitt. Jeg elsker også å være ute i naturen heller enn å vandre på asfaltveier, men nå har det nesten endra seg. ♦️ Får se hvor lenge denne grasfobien varer. Jeg må bare være forsiktig. Flåtten sitter nemlig på slike typer vegetasjon. Venter på byttet sitt. ♦️ Men jeg kan nesten ikke ødelegge naturopplevelsen for puddelen. Må bare bruke langt bånd slik at jeg kan stå trygt på stien eller gangveien i andre enden av tauet. Du får IKKE meg uti der, Barney, sjøl om du gjerne skulle ønske det…
Sett noe så gæli. Dette er skjermbilde av parkeringsappen på telefonen min etter å ha parkert «hele» 2 minutter og 36 sekunder på et sted i byen Oslo, som du ser. Det vart over 10 kroner minuttet, og takk og pris for at jeg ikke sto der lenger. Men å parkere i bare snaut 3 minutter er da vel også rart? Raskt ærend altså. ♦️ Jeg hadde vært hos veterinæren noen hundre meter lenger nedi veien med Barney og svingte lett innom en butikk på veien hjem. Skulle bare spørre om de hadde en vare som jeg er på utkikk etter for tida. Det hadde de ikke. Og glad er jeg for det i ettertid, for da kom jeg meg raskt ut igjen. Fikk stoppa parkeringa på appen, fikk hakaslepp, og reiste hjem. ♦️ Nå er ikke 30 kroner en kapital som ruinerer meg, men hvis jeg hadde hatt et ærend hvor bilen ville ha blitt stående en time for eksempel, hadde det jo blitt 600 kroner. Der skal jeg IKKE parkere mer hvis jeg må i nærheten der. Finnes en annen parkeringsplass rett ved hvor det er 1 time gratis også, så da blir det der, hvis jeg ikke sykler eller går, da. Men nå fikk jeg testa ut dette, og takk og pris og hell i uhell at økta varte så kort😆
Jeg skrev i går at jeg ville komme tilbake med mer rapport og bilder fra middagstreffet jeg hadde med Sønn og Datter på tirsdagen. På byvandring mot no’ godt og flott Det har blitt tradisjon for oss tre å treffes til et litt fint restaurantbesøk et par ganger i året. Jeg overlater alltid til barna å bestemme sted. De har bodd i Oslo mye lenger enn meg, og vet mer om hva som er verdt å besøke. ♦️ Nå falt valget på Solsiden restaurant som ligger på Akershuskaia. Den bærer navnet sitt med rette, for der er det garantert kveldssol og solnedgang når det ikke er overskyet, da. Vi fikk bord ved vinduet og kunne nyte både mat, drikke og utsikt. ♦️ Dette er en sjømatrestaurant. Jeg elsker sjømat. Så et perfekt valg. Jeg overlot også til Sønn og Datter å bestemme hva vi skulle spise og drikke, for det kan de. Og jeg liker all slags mat, så null problem. ♦️ Det ble deling av flere retter. Alltid spennende. Så de valgte ut Gratinert sjøkreps, Grillet kamskjell med syltet sellerirot og karamellisert sellerirotpuré, Cevitche av kveite og Østers med vinegraitte. Da fikk vi alle tre smake på 4 forskjellige forretter. Alt var kjempegodt.
Vi gjorde bortimot det samme med hovedretten. Bestilte 2 tallerkener stekt piggvar med potetpuré og kremet hummersaus og 1 tallerken grillet breiflabb med blåskjellrisotto. Og dermed fikk vi smake begge fiskerettene også. Smart og godt. Den stekte piggvaren var veldig god. Da vi nå først var ute på byen, kjørte vi på med dagens dessert også. To porsjoner som vi delte. Nydelig bringebærsorbet med pistasjkrem og sjokolade.
Trikken først. Nei, aller først gå til trikken. Ikke lange biten. Kun 5 minutter. Satt på til stoppested Øvre Slottsgate. Selvsagt i hovedstaden Oslo. Min nåværende by. Kjole og gode, hvite sko for anledningen. Jeg skulle møte Datter og Sønn nedi byen. Det var i går kveld. Varmt og fint vær uten behov for hverken regnbeskyttelse eller ytterplagg. Skulle jeg gå på rød løper? Neida. Bare passerte denne og måtte ta bilde så klart. Ferden gikk videre. ENtur-appen opplyste meg om at det var 12 minutter å gå fra trikkestoppet ved Øvre Slottsgate til målet.
Byvandringen gikk videre ned til Christiania Torv hvor jeg dreide mot høyre og bortover Rådhusgata. Gikk videre med Kontraskjæret på venstresida av meg og nesten helt ned til Rådhuset som du ser.
Statuen av Tordenskjold nedpå Rådhusplassen vart passert i spaserende tempo, for hadde egentlig passe god tid før avtalt møtetidspunkt. Stoppet bare opp kort for å ta bilder underveis. Rundet hjørnet av Kontraskjæret og tok fatt på veien langsmed vannet bortover Akershuskaia. Der ligger det båter. Og da vart det fotografering igjen. Sjekket litt på nettet nå, og det viser seg at begge er museumsbåter. Minesveiperen KNM Alta M314 og Passasjerskipet DS Børøysund. Oslo maritime kulturhavn
Og så da? Etter ganske nøyaktig 12 minutter som lovet av ENtur-appen, sto jeg utafor målet hvor Sønnen ventet og Datter kom rett etterpå. Bilde utafor vart ikke tatt, så da presenterer jeg hermed bildet av restaurant Solsiden tatt på innsida fra vindusbordet vi var så heldige å få. Det kommer garantert mer fra dette i morgen….for det var både flott og godt, og ikke minst hyggelig……
