Blir rene gåta dette her, men så er det slik at du ser bildet, da. Så jeg ødela mystikken…..
Jeg nevnte det så vidt i et tidligere blogginnlegg.
Kunst, stilleben, eller bare ER det slik?
Der var det hovedsakelig ny WC og varmtvannsbereder som var i fokus. De gamle vart nemlig bytta ut med nyanskaffelsene. Rørleggeren var på besøk.
I dag formiddag kom han og en til hit igjen. Nå hadde det bestilte dusjkabinettet kommet til lager og de var klare for å montere det på badet mitt.
♦️
Men først måtte det gamle droget ut, eller tidsmaskina som en besøkende tidligere kalte det. Artig.
To rørleggere jobbet med saken.
Det har altså stått her siden jeg kjøpte leiligheta for fire og et halvt år sida, og lenge før det også. Det er veldig spesielt og stort.
Det var flere muligheter for dusjing inni der. Fra taket, fra hånddusj og massasjestråler fra veggen. Og tror faktisk det var noe mer også, som jeg aldri utforska.
♦️
I tillegg er det lys, speil, badekar, telefon (sikkert for fasttelefon) og radio.
Ikke måte på. Aldri brukt annet enn dusjen, men Sønnen min fikk radioen til å virke da vi testa alle knappene og håndtakene her en gang.
Høres fryktelig fint og avansert ut dette droget, men jeg vil ha noe enklere, og dessuten begynte håndtaket som regulerer hvor vannet skal komme, å krangle. Så da gjorde jeg kort prosess og gikk for utskifting av både WC, varmtvannsbereder og dusjkabinett.
Bedre plass blir det på badet også. Ikke dumt det heller….
Plutselig vart det lovlig ….og enkelt…
Trefall i skogen skjer av og til her jeg bor også. Men helst når det blåser en del, da. Det var en slik mini høststorm herover for noen uker siden. Kanskje litt å ta i å kalle det for storm, sett i relasjon til været på Vestlandet og i Nord-Norge, men lell a gut. Skikkelig vindkast var det. Såpass at Barney og jeg valgte andre turruter akkurat den dagen. Og bra var det, for i ettertid så vi i hvertfall 3 veldig høye grantrær som hadde knekt og deisa i bakken.
Hvor ble det av stien vår?
Vi måtte velge andre ruter etterpå også, for to av de kjempedigre trærne hadde falt rett over den mest brukte stien vår.
Tok ei ukes tid før noen kom for å starte opprydding. Det vil si bruke motorsag for å kutte opp stammene. Slik vart det liggende urørt helt fram til i dag, hvis ingen har vært der akkurat nå.
Hvorfor ikke pynte med litt granbar? Lett tilgjengelig granbar, til og med konglebesatt, fra toppen av to 20 meter høye grantrær. Det er stilig.
♦️
Og slik skjedde det at jeg fikk pynta opp foran inngang og terrasse med nydelig, grønt granbar som kan stå slik i krukkene gjennom hele vinteren og helt til vår og sommer igjen kommer og sommerblomster kan kjøpes inn. Lenge til…..
En annen ting. Er jo egentlig ikke lov å herpe skogen ved å bryte av kvister sånn ellers, så det var perfekt timing med disse trærne som deisa i bakken i nærområdet, i trollskogen vår…..
Det er fortsatt nok å ta av der, så håper at andre også benytter seg av muligheten.
♦️
En annen gang jeg gjorde slik, var på Hamar, rett før visning av leiligheta jeg skulle selge. Les gjerne her:
Furukvister vart redningen
«Oppskrift» på den merkeligste vaffelrøra
Sammenbretta vaffelhjerter klare for fryseren. Her har jeg allerede forsynt meg av stabelen. Tok det som middag. Med aprikossyltetøy på og sammen med en kopp kaffe. Namnam. Ikke noe grønnsaker som anbefalt i følge kostholdsråd akkurat her, men kan rettferdiggjøre det ved å tilføye at jeg knaska i meg et par gulrøtter og en clementin like før😊.
Det har nærmest blitt en tradisjon her i huser å lage vaffelrøre en gang i blant, spise litt av det, for så å fryse ned resten.
Da pakker jeg inn en og en plate og putter alle oppi en stor frysepose. Lett å ta opp og tine senere.
♦️
Men hvorfor denne vaffelstekinga akkurat nå?
Det skjer når det har samla seg opp diverse rester av melkeprodukter i kjøleskapet, som enten har gått ut på dato eller er i ferd med det.
Vaflene her i huset blir aldri helt like.
Denne gangen gikk det slik til:
1 liter svensk fruktyoghurt som gikk ut på dato primo september! Ja, den var like god.
En gammel melkeskvett som heller ikke var blitt sur.
1/4 boks med kremfløte.
1/2 boks med matfløte.
1/3 boks med rømme.
Ikke bare melkeprodukter så klart.
3 egg og salt måtte til.
En god del havregryn, samt hvetemel.
Lot det stå for svelling en halvtimes tid.
Tilsatte da litt vann for å få passe konsistens.
♦️
Det var det. Vafler etter «man tar hva han har»-prinsippet, og attpåtil en porsjon god samvittighet for å unngå matsvinn.
Da starta stekinga.
De vart faktisk veldig gode.
Når barnebarna kommer på besøk neste gang og eventuelt har ønske om vafler eller pannekaker, sier jeg bare «simsalabim» og henter det vi trenger fra fryseren og putter i airfryeren eller stekeovnen for tining.
Lager du ofte vafler?
Les forøvrig om tidligere vaffelinnlegg nederst i innlegget.
På tirsda’n vart det vaffeldag
Har du forberedt deg?
Vaffeldagen er her igjen (skrev jeg den gang)
Vet ikke min arme råd….
Det kan vel trygt sies at jeg på nåværende tidspunkt ikke har store utfordringer og problemer i livet når jeg uffer meg over slik en bagatell og sier at «jeg vet ikke mi arme råd».
Den saken det gjelder er det avbildede monsteret av en plante som trives så godt der den står i stua mi at den snart vokser både ut av taket og bortover sofaen og rett og slett tar makta borte ved vinduet der.
♦️
Jeg kjøpte yuccapalma for omtrentlig 8 år sida, tror jeg. Bodde på Hamar og hadde flyttet inn i ny leilighet der.
Da jeg flytta igjen i 2020, til Oslo, vart så klart palma med på flyttelasset, til flyttekarene sin store fortvilelse. For den var litt vanskelig å frakte. Men i forhold til nå, var den atskillig mindre. I dag hadde det ikke gått an å flytte den, tror jeg.
♦️
Flere ganger etter at jeg kom hit for over 4 år sida, har jeg kuttet av store avleggere som jeg har putta i vann og latt de få egne røtter. Begge barnebarna har fått ei plante hver, og de vokser og trives. Dessuten har jeg kutta av to greiner til som også har blitt store, selvstendige planter her i stua hos meg.
♦️
Nå må jeg nok snart ta et drastisk kutt igjen, og det blir den grena som du ser prøver å komme seg gjennom taket mitt. Den svarte dingsen du ser midt inni planta er ei stålampe som en gang vart plassert ved siden av😅
♦️
Tror kanskje jeg må begynne å selge planter. Eller gi bort enda flere. Klarer i hvert fall ikke å kaste noe som helst av planter som lever.
Apropos det, så har jeg fortsatt sommer-margerittene mine i terrassekassene. De er så fine atte…. Der skal de stå helt til kulda tar dem.
Julepalme i år også
Er jeg godt nok forberedt?🙄
Er jeg forberedt på det verste? Liker ikke å tenke på det verste. Jeg liker å tenke positivt, men å være realistisk og fornuftig er ikke dumt uansett.
Det skal ikke skje. Jeg skal ikke få bruk for slikt. Hva da? Beredskapslager. Egenberedskap. Jeg sjekket min Instagram-feed som vanlig og fikk opp denne annonsen fra sikkerhverdag.no for et par dager siden👇
Jeg gikk inn og kikket på lista på Internett, før jeg fikk den i postkassa.
Vet at jeg har noe av det som står der, men hva mangler jeg?
Har tidligere kjøpt 2 dunker med vann på Rema✔️
Har en del tørrvarer og hermetikk, men ikke mye. Må kjøpe mer❗️
Jeg har grill som alternativ til elektrisk komfyr✔️
Kanskje kjøpe en liten primus også❗️
Varme klær, pledd, dyner, sovepose✔️
Fyrstikker og stearinlys✔️
Ved til peisovnen min✔️
Lommelykter som går på batteri✔️
DAB-radio på batteri✔️
Batterier og oppladet batteribank✔️
Legemidler og førstehjelpsutstyr✔️ Bør kjøpe mer❗️
Hygieneartilkler (dopapir/våtservietter/håndsrit)✔️Kjøpe litt mer❗️
Mat og vann til Barney✔️Ordne mer❗️
Flere betalingskort✔️
Kontanter❗️DET må jeg ta ut….
«Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer» står også på lista. Det har jeg IKKE. Det må gjøres❗️
♦️
Absolutt ingen katastrofetanking her i huset, men er det ikke greit å følge slike råd da? For sikkerhets skyld…..bokstavelig talt.
Jeg husker at jeg fikk ei lignende brosjyre i postkassa fra DSB for mange år sida også. Det var i 2018, og jeg skrev et blogginnlegg om det:
Jeg er en del av Norges beredskap?
PS
Etter at jeg begynte å skrive på dette innlegget, har jeg fått brosjyra i postkassa som lovet👍
Nå har’n vel fått hakket for mye ros i det siste?
Den høsten, den høsten. Jeg er så heldig å like høsten, og takk for det. Har publisert mange innlegg som roser den opp i skyene opp gjennom. Og det har den fortjent. I hvert fall de gangene den viser seg fra sin beste side i all sin fargeprakt. Passe temperatur er det også etter min smak.
Noen av innleggene mine om høsten:
Hva ser du?
Høsttanker på en fredag
Fortsatt høst sies det
Og hva så?
Hva vil jeg med overskrifta?
Du ser at jeg raker løv. Har til og med benytta meg av min nye kunnskap om bruk av selvutløser på telefonkameraet.
Testing etter «selfiekurset» med Solfrid og Mette
Jeg disponerer en liten hageflekk og på den står det et høyt, gammelt og vakkert lindetre som har både nydelige blader og blomster. Dette er slettes ikke noe annerledes enn andre trær angående oppførsel om høsten.
Det mister bladene sine og gjør seg klar for vinteren og etter hvert en ny vår og sommer.
Jeg elsker det treet. Ingen får hogge det ned. Og derfor tar jeg jobben med å rake opp 4 sekker med løv i oktober. Jeg skrev ikke «gladelig» og «gjerne», for supermorsomt er det ikke. Men hvorfor grue seg til slikt? Det var veldig fort gjort. Brukte bare en og en halv time. Frisk luft og trening av armer fikk jeg gratis. 
Vil du sjå maisavlinga?
Jeg har skrevet og skrytt mye av denne maisplanta mi i sommer. Egentlig er det mange planter oppi denne potta, for bortimot alle maiskorna, eller rettere sagt popkorna, som ble putta oppi jorda begynte å spire. Og det gikk fort. Popkorngresset vart veldig frodig og fint etter hvert.
Ett av stadiene ser du over her.
Nå har det blitt høst for denne planta, som for mye annet i naturen, og i dag vart den kastet dessverre. Men da oppdaget jeg noe som kunne ligne på en maiskolbe. En litt tykkere, bladlignende greie. Kan forøvrig nevnes at det nemlig har vært blomster på planta. Det ser du også på bildet over her.
Under her ser du de nyeste bildene. Jeg tok for meg rariteten og dissekerte den, og du ser hva jeg fant. Ei lita minimaiskolbe. Vanskelig å se størrelsen her kanskje, men den er ca 10 cm lang. Sjølve kolba uten trådene.
Har ikke smakt på den, og vet ikke om jeg skal heller. Men artig var det.
Ikke akkurat spennende ennå
En forvokst skapning?
Åssen går det med maisen?
Der det er liv, er det håp☺️
Dette er også et liv. Det er faktisk mye slikt liv i stua mi. Blitt så mange planter her at jeg snart ikke får plass sjøl. Noen har vokst meg langt over hodet også. Blant annet ei stor palme som rekker helt oppi taket.
Denne småttingen øverst her er liten. Den kan karakteriseres som en baby, men absolutt ikke nyfødt. Jeg var lenge i tvil om den skulle overleve sine første dager og uker, sjøl om jeg prøvde å stelle så godt med den som jeg kunne.
Jeg har «laget» den sjøl.
Kunne like gjerne ha havna livløs i søpla, men jeg tok grep.
Se på bildet rett under her👇Et uhell gjorde at den fine, gamle julekaktusen min mistet flere lange grener. Veldig synd, for dette er den kjæreste planta jeg har. Arvet den etter mor og far, som igjen hadde arvet den etter min mormor. Skikkelig gammel og staselig. Så den passer jeg godt på. Se bilde av den rett under det andre. Der i full blomst. Og her et innlegg om den:
Absolutt gammel og god
Nederst på sida ser du den spede begynnelse av prosessen for et par måneder siden. Jeg hadde dytta de avrevne grenene oppi ei potte med jord og vannet skikkelig godt. Jeg lot det være konstant vått i jorda, sjøl om det vanligvis ikke er å anbefale for kaktusplanter, men nå skulle grenene forhåpentligvis etablere røtter, så da måtte det til. Var i hvert fall verdt forsøket. Alternativet var søppelkassa.
♦️
Så da gikk ukene, jeg passa på babyen, så til den hver dag der ved kjøkkenvinduet. Var det sneven av nye blader? Det var faktisk det. Og hvis du igjen kikker på det øverste bildet, ser du mange nye bladskudd. Jippi, kaktusen lever. Og jeg har fått en ny plante. Men OBS, jeg må fortsatt passe på den opp gjennom barneårene, før den kan klare seg litt mer på egenhenhånd med kun litt vann sånn av og til, slik som hu mora borti kroken. Hu er jo egentlig mora, sjøl om a er mye eldre enn meg. Planter er fint innretta slik. Alder ingen hindring for avleggere som vokser opp.
Kunst? Stilleben? Eller bare ER det slik?
En del av årets Høstutstilling nedi byen, eller rett og slett en hverdagslig hendelse? Eller har jeg laget stilleben på trammen?
Tok for moro skyld bilde av doen rett utafor døra mi. Blitt en vane/uvane å ta bilder i hytt og pine på grunn av blogginga mi. Må jo ha bilder i alle innlegg. Så hender det at jeg lager innlegg til bilder også.
Dette er i seg sjøl et ganske så absurd oppsett, men absolutt ikke stilt opp for anledningen for at jeg skulle få et litt annerledes bilde.
Det bare vart slik.
♦️
Hadde rørlegger på besøk i går. For ei stund sida fant jeg ut at det var på tide å skifte ut den gamle doen som hadde begynt å krangle. Var så sliten at den av og til ikke orket å fylle seg opp igjen med vann i tanken. Du kan lese om det her:
Tirsdagen vart også mye
Så kom han som avtalt da bestilt WC og varmtvannsbereder hadde ankommet rørleggerbedriften. Dusjkabinettet som jeg også har bestilt, kommer senere. Kanskje like greit med utskifting sånn pø om pø.
♦️
I hvert fall……i går vart det ut med gammal varmtvannsbereder og WC, og inn med nytt.
Tok noen timer dette, så mens han jobba med det nye, vart det gamle satt utafor døra mi. Doen var kulere ta bilde av enn den stygge varmtvannsberederen.
Borte nå, og kanskje like greit. Han tok det med seg i bilen da han dro.
Store Norske Leksikon om Stilleben
Om Finn, Vipps, anger og slikt……
Jeg kjøpte nye reoler til kjellerboden. Måtte det etter at vannet sto 1,5 meter oppetter veggen nedi kjelleren i slutten av august i fjor.
Valgte et rimelig alternativ som til og med vart frakta hjem til meg. Måtte sjølsagt betale for den tjenesten, men absolutt verdt det.
Det er lenge sida jeg kjøpte disse reolene, men de har ikke blitt montert. Antageligvis en kombinasjon av at det ikke var prekært behov for dem ennå, samt rett og slett latskap.
Så viste det seg etter hvert at jeg så andres innkjøp av nye reoler etter restaureringen av kjelleren. Og da angret jeg på kjøpet mitt. Ville heller ha en annen type. Kunne ha byttet, men vart for trælete. Så gikk det litt for lang tid også……
♦️
Bestemte meg heller for å legge dem ut til salgs på Finn.no her om dagen til en pris som var 20% lavere enn det jeg hadde kjøpt dem for. Var ikke veldig dyre i utgangspunktet heller denne typen reoler, så kunne vel friste noen? Uåpna var pakkene også. Helt som nye. Var verdt et forsøk, men hadde ingen forhåpninger.
Gikk ikke mer enn ei snau uke før jeg fikk napp. Personen pruta ikke på prisen en gang, og det er uvanlig etter min erfaring der inne.
♦️
Han kom på lørdagen til avtalt tid og betalte med Vipps FØR han putta pakkene i bilen. Skikkelig bra og ordentlig kar. Vippsinga funka den, og penger gikk rett inn på kontoen. Perfekt. Er så fint med den Vippsen atte…..
Var vel egentlig flaks at betalinga gikk så greit egentlig, for da jeg kom inn igjen fikk jeg nyhetsvarsel om at Vipps var nede akkurat på lørdag. Men det merket ikke jeg noe til heldigvis. De hadde nok ordna det akkurat rett før vi benytta oss av den geniale oppfinnelsen. Så her vart det ikke noe problem…..
