Apotekkrukka med det rare i


Min gamle apotekkrukke ble lyssatt til jul.
Mye som får lys på og i seg i denne tida.
Desember er en lysfest.
Rart med den krukka.
Studerte etiketten nå.
Mange år siden sist.
Husket ikke hva som opprinnelig var i den.
For kanskje 70 år sida eller før.
Eldre enn min apotekkarriere.
«Fructus anisi stellati» står det.
Stjerneanis.
Passer jo bra med oppmerksomhet i jula, da.
For krukka.
Får bokstavelig talt skinne.
Forbinder jo stjerneanis med jul.
Ikke sant?
♦️
Og dette var fredagens bidrag i serien «Dagens bilde»🙋🏼‍♀️
Stjerneanis
Barney Besøkte Brua

Er det så nøye?

Hvordan juleforberedelsene foregår her hos meg? Det har jeg tenkt å skrive litt om nå. Og hvordan det artet seg i tidligere tider.

Jeg skrev litt om det i et tidligere innlegg også: Hva er det nå jeg gjør til advent? 

En god del gjøremål ble nevnt der. Det med lilla lys er jeg ikke så nøye med forresten. Passer ikke inn med den fargen her, for å innrømme litt jåleri. Liker best kremfargede lys både i adventstida og i jula. Litt røde lys i tillegg i sjølve jula.

Nå er jo lyslenkene på balkongen oppe, fikenkaka og pepperkakene er bakt og noe julemat er handlet inn. Orker ikke å bære meg i hjel de siste dagene. Kjøper litt etter litt.

Gløgg har jeg igjen fra i fjor. Adventstjerna er oppe. Mange gaver ligger klare for innpakking. Krumkaker og lussekatter skal bakes. Da er det stopp på kakefronten. Det stresset med sju slag som hang over mora mi og kanskje mange fortsatt, gidder jeg ikke. Kjører mitt eget løp. Lager ikke vanskelige småkaker.

Sild hører jula til, synes jeg. Før lagde jeg både senepssild, tomatsild og sursild. Nå lager jeg ett slag….eller kanskje jeg rett og slett bare kjøper ferdig.

Jeg vet at mange er flinke til å lage sylte. Mor gjorde alltid det, av hodet på grisen. Nå er det lettvint å bruke tynnribbe, og det har jeg egentlig tenkt å gjøre. Men jeg må se om jeg “rekker” det…..eller rettere sagt gidder. Driver jo med så mye annet rart om dagen også. Men sylte må jeg ha, så da kjøper jeg hvis det ikke blir produksjon her.

“Før i tida” hadde vi tradisjon med å vente med julepynting til tidligst 2 dager før julekvelden. Det var adventspyntet fram til da. Bittelillejulaften og lillejulaften var det skikkelig helgevask, fram med røde nisser og lys og alskens julete ting. Treet som selvsagt var ekte furu eller gran, ble pyntet lillejulaften. Sånn var det med den saken. Og sånn hadde jeg det helt til godt ut på 2000-tallet. Juletre i år? Tar opp det som egen «sak» en annen dag…..

Nå har jeg etter hvert gradvis blitt påvirket av butikkenes juleforberedelser og godtar det mer enn før. Jeg ser jo også at de unge pynter tidligere enn jeg noen gang har gjort. Det er nok i tiden.

Jeg har som regel også vært veldig standhaftig når det gjelder å IKKE smake julemat før julekvelden. Begynner å skli ut der også. Men ribbe vil jeg vente med til julaften! Der går grensa.

Ellers stresser jeg mindre enn før til alle høytider, og godt er det. Det skal være hyggelig både før, under og etter.

Apropos stress. Jeg kom på noe. Jeg husker at mor vasket husvask 2 ganger i året. Og da mener jeg ordentlig husvask, som i “flyttevask”! Helt utenkelig for meg. Og den ene husvasken ble selvsagt foretatt før jul, sammen med alt det andre som skulle gjøres. Det var jo en halv gris som skulle parteres og klargjøres også oppi alt dette. Og du husker de sju slagene? Flinke folk var de. Men var det så nødvendig da?

Jeg er glad det har endret seg. Og om det nå skulle være sånn fortsatt i mange hjem, er ikke jeg redd for å innrømme at alt det der gidder jeg ikke!

Hva tenker du om det?

Dagens vart slik🤗


Tid for «Dagens bilde» igjen.
Og her er bidraget på den første onsdagen i desember.
Og den sjette dagen.
Et «stilleben» på mitt spisestuebord, innerst ved vinduet.
Det ER plass til såpass mye dilldall der.
Bordet er langt nok likevel for pådekking til gjester.
Pynten varierer gjennom året.
Men akkurat nå ser det slik ut.
Litt sneven av advent og lysfest.
Samt en Buddha som skal få være med på julefeiringa.
Tenker jeg.
Kommer til å endre litt på staffasjen der fram mot jul.
Kjøpe en hvit azalea blant annet.
Så får vi sjå.
Du også kanskje.
Store norske leksikon om stilleben.
Et annet «dagens bilde».

Ettårsjubileum🥳

Et lite jubileum, ja. Ett år siden jeg starta opp igjen med blogginga. Litt på etterskudd nå, men første desember i fjor begynte jeg skribleriene mine igjen etter skal vi sjå……. drøyt to og et halvt år med bloggpause.
Jeg markerer det her, noen dager etter jubileumsdagen, med en reprise.
Har klippet og limt og her har du innlegg og bilde:


Heisann. Her er jeg igjen. Lenge siden sist! Flytteprosessen min har jeg skrevet om for et par år siden. Ja, det er faktisk over to og et halvt år siden jeg flytta fra Mjøsbyen til hovedstaden.

Jeg stortrives og har ikke angret ett sekund!
For all del; det var fint å bo på Hedmarken også. Det er der jeg ble født og vokste opp.
Oslo er ikke langt unna, så lett å ta seg en tur oppover hvis jeg vil. Og likeledes ikke all verdens vanskelig for slekt og venner å ta seg nedover hit heller.

Og så var det barn og barnebarn som trakk meg nedover hit. Veldig trivelig å ha dem i nærheten, og vi sees titt og ofte.

Det var pandemi på sitt verste og mest usikre da jeg flytta hit. Og det varte og det rakk….. Derfor ble det ikke mye utforsking av Oslo. Så jeg har mye å ta igjen, og det har jeg starta på!

Det var heldigvis tillatt å gå turer under pandemien. Og det var mye å utforske lovlig i nærområdet her jeg bor. Jeg elsker å finne uprøvde ruter, og det ble nye stier å vandre på sammen med puddelen Barney hver dag i lang tid i skogene her og på sletta.

Og naboene er veldig hyggelige. Så da har jeg det bra sosialt med både nabovenner, familien og «samboeren» Barney,

Så Pensjonistgunna fortsetter det gode pensjonistlivet i hovedstaden.

 

 

Det vart 3 ulike buketter

Du vakre krysantemum i blå drakt
Uvant….men fint
Dobbel glede
Speilbilde
Gir illusjon om flere skjønnheter
Jeg hadde bursdag
Fikk bukett og flaske med sprudlende dråper
Yngste barnebarn valgte buketten
Hun elsket fargen
Den ville passe for mommo
Og det gjorde den
Frisker opp i mitt grønne og brune interiør
Utradisjonelt og nydelig
Takk for kreativiteten og gavmildheten
Og jeg tok flere bilder av skjønnheten
Og lekte meg med redigering
Så det vart tre ulike buketter

Krysantemum (Plantasjen)

Utfordring akseptert😜


Heisann Utifriluft– Margrethe🙋🏼‍♀️
Leste innlegget ditt om rare bilder du har tatt.  Tror jeg kan konkurrere med deg der gitt. Bildene jeg viser her har jeg sletta fra kameraarkivet på telefonen, men de ligger fortsatt inne på Min Sky. Så da vart jeg altså frista av deg til å sjekke novemberbilder fra diverse år inne på skylagringa. Og her er noen av de rareste jeg fant. Har nok sletta de som var enda rarere, før de rakk å komme seg inn på Min Sky, tenker jeg.
Jeg kan forklare bildene.
♦️
1. En ung og rask Barney i snøføyka på balkongen i Hamar november 2015. Litt for kvikk for fotografen. Derfor vart han litt utydelig og rufsete i kantene. Barney vart født 14.februar det året, så her var han bare 9 måneder gammel. Lenge sida. Nå nærmer han seg ni år.
♦️
2. Det tomme, lite innbydende etasjefatet fra en Afternoon Tea i København vart knipsa i november 2017. Tror det vart brukt i et blogginnlegg som illustrasjon på hvor mye vi egentlig spiste. Hadde et FØR-bilde også, men det var litt penere.
♦️
3. Holder meg til november, så siste bilde er fra ei lagerbod på Hamar i november 2019. Da var jeg i gang med flytteprosessen. Prosjekt Oslo. Måtte leie ekstern lagerbod for midlertidig oppbevaring av alt som ikke skulle være med på prospektbilder for salg, samt visning. Dessuten var det kjekt å starte nedpakking av ting jeg ikke trengte de neste månedene.
Noen fototips, kanskje?
Og så var det te i København.

Ikke gutten i røyken, men…..


Nå fikk jeg bruk for veden jeg kjøpte for noen uker sida. Det hadde visst ikke vært så kaldt i Oslo på denne tida siden 2002, sa statsmeteorolog Walløe til Dagbladet her om dagen.
Kjøpte 10 sekker med bjørkeved som vart plassert på terrassen under presenning. I tillegg har jeg opptenningsved kjøpt på Plantasjen, samt pinner bragt i hus av puddelen Barney.
♦️
Det har seg slik at puddelen min elsker å drasse med seg skatter hjem. Noen ganger er det votter, luer, skjerf eller narresmokker som «Askeladden» finner. Men oftest er det pinner. Det er nok av pinner i trollskogen vår. Han får ikke lov til å tygge på dem, for det kan sette seg fliser mellom tenner og små pinner oppi gommen. Det har vi opplevd, og det er ikke noe gøy.
♦️
Men tilbake til kulda og veden.
Har endelig fått teken på oppfyringa i peisovnen. Hadde en del oppstartsutfordringer i fjor og forrige år. Men nå har jeg skjønt det. Og da blir jeg både letta og varm. Og det viser seg at Barney også setter pris på varmen fra ovnen. Skulle tro at det vart for varmt med den krøllepelsen, men neida. Legger seg foran ovnen, han, og koser seg i varmen. Og der er det skikkelig hett. Skjønner ikke at han orker. For med den pelsen tåler han jo også de mange kuldegradene som er utafor veggene våre.
♦️
Jeg vet garantert at han elsker den varmen, for når jeg ikke fyrer opp i ovnen, ligger han aldri på gulvet akkurat på den plassen.
Og han blir som tidligere nevnt ikke gutten i røyken lenger, for a mor klarer å fyre opp uten at det blir røyk i rommet og alarmen går.
Kanskje han liker å se på flammene også, slik som jeg gjør?
Skeptisk skattejeger?
Det har ikke akkurat vært lett.
Stolt fyrbøter blitt enda flinkere.

 

Trappen til hva?


Fengselsfølelse? Har aldri vært i fengsel, men sett det på TV. Er det ikke slike trapper der? Eller hvor har jeg sett sånne skumle gittertrapper? Ekkelt å bevege seg på, sjøl om jeg inderlig vel vet at det ikke er farlig. Ser helt ned til bunnen av bygget her oppe fra tredje etasje.
♦️
Jeg befant meg på Hauketo. Måtte bruke GPS-en for å ta meg dit. Hva hadde jeg der å gjøre?
Det er ikke et skummelt fengsel som det ser ut som. Det er et minilager fullt av boder. Jeg mista kjellerboden min tidligere i høst da kjelleren vår plutselig hadde en og en halv meter høy vannstand. Det vart litt av en prosess i etterkant. Og det er ikke ferdig ennå. Vi fikk tilbud om eksterne boder dekket av forsikringen. Og det var grunnen til at jeg befant meg i dette bygget på Hauketo.
♦️
Ikke veldig lettvint å ha bod 20 minutters kjøretid unna, men heldigvis var det bare noen tomme kasser og litt anna ræl som jeg trengte å kjøre dit. Mye bodinnhold måtte jo kasseres også etter den berømmelige flommen i kjelleren vår. Og en del fikk jeg plass til inni leiligheta, så det var heldigvis ikke mye jeg frakta til langtvekk-boden.
Men kjekt å ha. Kan jo bli mer jeg trenger å oppbevare der. Inntil jeg får igjen boden min her jeg bor. Det skal bygges opp på nytt nedi kjeller’n….etter hvert. 


Fryktelig mye søppel.
Søndagen som ikke vart hviledag.

Levende fotvarmer og panoramatesting

Testa ut begge. Både levende fotvarmer og panorama. Den levende fotvarmeren Barney har jeg testa før. Skikkelig god og effektiv. Og det fine er at han elsker nærkontakten, også av føttene mine. Se på bildene. Der har han krølla seg skikkelig godt sammen på puffen foran sofaen min og er tilsynelatende i dyp søvn. Føler seg nok rimelig trygg også når han kjenner at jeg er i nærheten. Vet at jeg ikke stikker av med det første. Hvis så skulle skje, at jeg reiser meg opp fra sofagropa mi, reagerer han raskt. Eller har i hvert fall mulighet til det, i og med at han kjenner at føttene mine flytter seg fra krøllene hans.
♦️
Da jeg først satt slik planta i sofaen, fant jeg ut at jeg skulle teste ut litt ulike fotomuligheter på telefonen. Funksjonen Panorama er det ikke så ofte jeg bruker. Ikke det beste fotomotivet for utprøving av denne funksjonen, men lell….
Kan panorere både vertikalt og horisontalt har jeg funnet ut. Satte sammen en billedcollage av forskjellige alternativer. Skal prøve det ut en av alle gangene jeg er ute på tur med Barney også. Finnes som sagt bedre alternativer å teste det ut på. Kanskje det kommer på bloggen etter hvert…..
Orka i hvert fall ikke å gå ut akkurat da dette vart skrevet, og bildene vart tatt, for satt så godt med varme føtter sammen med krøllebøllen min.