Fortsatt i full blomst.
Må bare passe på at den får passe med vanntilførsel, så går det bra.
Har gått bra enn så lenge sånn bortimot tjuende dag jul.
Pleier å mestre denne typen hver jul, hvis jeg bare som sagt passer på at jorda ikke tørker ut.
For da er det gjort.
Kaster blader og blomster ganske fort.
Spesiell sånn den azalean.
Gikk galt i adventstida.
Ikke med denne.
Hadde kjøpt inn en lignende en i slutten av november, og var litt uoppmerksom.
Stakkars plante.
Prøvde å redde den, men til ingen nytte.
Derfor vart denne nyinnkjøpte (i midten av desember) passet bedre på.
Og nå kan jeg glede meg over dens livslyst her jeg sitter i sofakroken på lørdagsmorraen, rett før jeg skal ut på tur med Barney, og etterpå hente Yngste barnebarn.
Skal være sammen med henne noen timer i dag….
De nyeste.

Der er den i gang igjen, Amaryllisen. Den gjorde jobben sin til jul og i romjula. Pyntet opp i kjøkkenvinduet med 4 flotte, røde blomsterklokker. Nydelig var den. De har visnet nå og vart klippet bort en etter en. Stilken kuttet jeg ned også.
Så kom det en ny stilk ved siden av som vokste og vokste. I toppen var det en blomsterknopp innpakket i grønt. Vannet fortsatt jorda forsiktig med lite vann sånn dann og vann, men stilken vart kjempehøy. Kan hende den fikk for mye vann. Var egentlig spent på om blomsten ville sprette ut. Men i går skjedde underet. Rødfargen kom til syne inni det grønne skallet. Så nå blir det spennende framover. Må nok muligens støtte opp den lange stilken, så passer litt på. Dessuten gir jeg litt mer vann når blomsten(e) spretter ut, men ikke for mye. For da vil løken råtne.
Mette Josteinsdatter hadde også et blogginnlegg om amaryllisen sin i går.
I desember skrev jeg: Amaryllisen er i rute

Ja, det må vel kalles mor og barn. Eller den lille er jo faktisk en klonet versjon av den andre. Den store er eldst og liksom mora. Det er den tidligere omtalte julekaktusen min som har eksistert mye lenger enn meg, jeg mener. Jeg arvet den etter min mor, og hun igjen fikk den av SIN mor, altså min mormor.
♦️
Så hadde det seg slik at en dag i høst kom jeg ved et uhell borti krakken den sto på og planta velta. Det resulterte i at ei stor gren falt av. Den ville jeg ikke bare kaste, så tenkte det var verdt et forsøk å sette den i vann og satse på at det vokste ut røtter. Og det skjedde.
Der det er liv er det håp
Har skrevet om den tidligere også.
Absolutt gammel og god
Her er den igjen, dagens stjerne
Avleggeren ble altså ei plante med røtter, og jeg passet godt på den. Fikk mye vann til å begynne med, sjøl om kaktuser selvsagt skal ha vann bare av og til, men ville at røttene skulle sette seg bra, men ikke drukne. Så det ble en balansegang og et risikoprosjekt, for ante jo ikke åssen det så ut nedi jorda.
♦️
Det var i oktober dette altså starta, og nå er det blitt begynnelsen av januar, og den lever fortsatt. Bank i bordet. Har faktisk fått mange nye blader også.
Nå står den, som du ser på bildet, i sin egne hvite potte trygt oppå skjenken, med sitt opphav ved siden av.
Måtte det gå bra framover også, både med mor og barn. Tvi, tvi….

Kjøpte den for ei stund sida på Plantasjen.
Den røde amaryllisen.
Med fire store knopper øverst i toppen på en lang stengel.
Og nok en stengel lurer nedi jorda ved siden av.
Kanskje det blir blomster på den også….
hvis jeg er heldig.
Og kanskje alle de fire blomstene holder seg slik til julekvelden?
Uansett er det fint å ha dem i kjøkkenvinduet nå i adventstida.
Vakker plante, den amaryllisen.
Hippeastrum heter den også.
I fjor hadde jeg også en slik fin amaryllis.

Senere eller tidligere?
De nyeste
Fakta og råd om amaryllis fra Plantasjen

Jeg kjøper alltid litt nye planter til jul. Typiske juleplanter. Som får lov til å være sammen med alle de andre plantene mine. Det går i hvitt, for jeg synes at det passer best i stua mi.
Skrev om turen til Plantasjen tidligere i dag. Men da fokuserte jeg på snøen som lå i nærheten der.
Jeg vil ikke bli beskyldt for å oppsøke dette.
Så kom jo snøen her også etter at jeg «jingza», eller manet den fram
Det ligger fortsatt noe igjen på bakken i dag sjøl om det igjen har blitt varmegrader. Skikkelig sørpeføre med tendenser til glatte partier, så piggskoa vart med på morgenturen for sikkerhets skyld.

Men inne er det helt annerledes. Der møtte de nyinnkjøpte blomstene (og de gamle) meg da Barney og jeg ankom stua igjen.
Hvit azalea på salongbordet. Tre små, hvite julestjerner som etter hvert skal bli en del av borddekorasjonen. Tre hvite svibler som har fått æren av å stå på spisebordet ved siden av fjærjuletreet.
Rareste juletreet?
En som jeg ennå ikke har tatt bilde av er amaryllisen som er plassert ved kjøkkenvinduet. Mye av den grunn at den ikke blomstrer ennå. Men det kommer den helt sikkert til å gjøre om ei stund. Hadde en slik en i fjor og i forfjor også:
Senere eller tidligere?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Tidligere tanker på en fredag.

Der kom dagen det kunne skje. Det var «innafor» å tenne lysene på grantreet i hagen. Jeg var litt sær og gammeldags på akkurat dette i år også. Ville ikke gjøre som alle butikkene som pynta til jul i slutten av oktober. Ville vente til 1.desember og første søndag i advent.
Det er MITT grantre, som jeg egenhendig har planta der. Opprinnelig vart det kjøpt på et hagesenter i Hamar for cirka 7-8 år sida og sto lenge i ei potte på terrassen der. Så flytta jeg til Oslo og alle plantene mine vart så klart med på lasset.

De første 2 åra her sto det fortsatt i den store potta si utafor inngangen min, og det overlevde vintrene med litt ekstra omsorg som isopor under krukka og godt med snø rundt som isolasjon.
Den tredje vinteren fikk det slippe denne tilværelsen. Tok sjansen på å plante det i et hull i bakken i stedet. Angrer ikke på det. Skjøt fort fart og fikk nye, friske skudd, og har nå stått der utafor kjøkkenvinduet i godt og vel to år.

Men det er første gang det får æren av å være JULETRE. Kjøpte lys på Clas Ohlson for ei stund sida, danderte dem og lot det stå på vent. Klarte ikke å vente til i dag. I går kveld plugget jeg inn kontakta…. og det ble nydelig lys. Jeg ser det både innenfra og utenfra. Og nå er det faktisk også INNAFOR å ha tente lys, etter min mening.
Men pynting med nisser og kuler og den slags ting venter jeg med til siste uka før jul. Kanskje tredje søndag i advent blir dagen for slikt….
Slik blir vel kanskje lysfesten og advent.
Skal gjøre litt vondt…..eller?

Adventstjerna er tent. Du ser det her. I kjøkkenvinduet i år. En forandring. I fjor sto den i spisestuevinduet. Forandring fryder. Men det koster å pynte. Ikke i form av penger denne gangen, for stjerna er gammel. Det heter visstnok også at «man må lide for skjønnheten».
Det gjelder vel en sjøl og ikke pynting i huset, men likevel.
Det gjorde vondt.
Ser du den høye kaktusen på bildet? Kan ikke unngå det.
Den er steingammal.
Tror det var en av de første plantene jeg kjøpte, så den har vært med på mange flyttelass. Er nok i hvert fall over 50 år gammel, for hadde helt sikkert levd ei stund i butikken før den kom til meg.

Kaktusen har faktisk vokst ganske mye siden da, sjøl om det går sakte. Og den har pigger, slik som kaktuser skal ha. Masse små pigger. Det fikk jeg føle da jeg skulle flytte den i går, slik at stjerna kunne få plassen. Lang og vinglete er den, så da vet du hva som skjedde. Den velva.
Og automatisk…… med innebygd og medfødt refleks, tok jeg i mot den med begge henda

Ja, du skjønner…..
Fingra mine vart som en kaktus. Fram med pinsett for å fjerne det meste. Men nesten helt håpløst. Hadde kanskje vært enklere hvis piggene var litt større. Men da hadde det til gjengjeld vært vondere kan jeg tenke meg.
Den ser jo så uskyldig ut med den fine «pelsen» på overflata. Men under der skjuler ondskapen seg.
Men jeg overlevde. De fleste piggene er borte fra fingrene nå, kaktusen har fått ny plass, og ikke minst er den lysende stjerna i fokus noen uker. Så skal jeg huske på å være mer forsiktig neste gang jeg flytter kaktusen.
PS
Jeg vet ikke hva denne kaktusen heter. Vet du?

Vet ikke min arme råd.
Hva gjør jeg feil?

Nå er de endelig ferdig; slik de skal være i hele vinter. Blomsterkassene ute på terrassen.
De som står oppå rekkverket.
Det er lenge siden jeg kjøpte inn lyngplanter.
Noen av dem vart planta med en gang.
Andre ble stående på vent, for skulle etter hvert erstatte de hvite margerittene som fortsatt holdt stand.
De må reddes
Om selvutløser og høstblomster
I forrige uke ble det for mange kuldegrader for dem, så da tok de kvelden for godt.
Margerittene altså.
Vart røska ut av jorda.
I mellomtida hadde jeg også samla mange furu- og grankvister fra skogen.
Fra de trærne som var tatt av vinden.
Plutselig var det lovlig og enkelt
De kuldegradene som tok livet av margerittene, gjorde også sitt til at jorda frøs og vart klaka.
Fikk ikke satt ned de ventende lyngplantene.
Inntil mandag.
Da vart det plutselig 6 varmegrader igjen, og jeg tok tak.
Satte ned resterende lyngplanter samt furu- og grankvister.
Vart skikkelig fornøyd.
Nå sees de både innenfra og utenfra.
Blir sikkert ikke dumt med litt snødryss på dem etter hvert heller….

Reddes det som reddes kan. Skrev litt om det i dette innlegget i går:
Så skjedde det igjen
Sterke vindkast, trær som deiser i bakken og fare for at løse gjenstander drar av gårde med vinden.
Det var slik i går her jeg bor. Antageligvis enda verre på mer værutsatte steder.
Erfaring med at blomster og blomsterkasser deiser i bakken under sterk vind, gjorde at jeg var litt føre var i går. Tok ned de løse kassene fra toppen av terrasegelenderet og plasserte dem på et litt tryggere underlag på bordet inne på terrassen. Der kan de stå til vinden gir seg.
Kunne vel ha festa dem på en eller annen måte, tenker du kanskje. De står vanligvis trygt oppå der, og det viktigste i så henseende er at de ikke volder andre eller annet skade hvis de faller 1 meter ned på plenen. Det eneste som kan skje er at de havner opp ned og at dermed plantene oppi der blir ødelagt. Greit å unngå det for å slippe ekstrautgift på plantebudsjettet.
De pynter jo litt opp der de står sammenklemt på bordet også da. Men nå er det forholdsvis stille i lufta, så kommer nok opp på plassen sin igjen snart……

Det kan vel trygt sies at jeg på nåværende tidspunkt ikke har store utfordringer og problemer i livet når jeg uffer meg over slik en bagatell og sier at «jeg vet ikke mi arme råd».
Den saken det gjelder er det avbildede monsteret av en plante som trives så godt der den står i stua mi at den snart vokser både ut av taket og bortover sofaen og rett og slett tar makta borte ved vinduet der.
♦️
Jeg kjøpte yuccapalma for omtrentlig 8 år sida, tror jeg. Bodde på Hamar og hadde flyttet inn i ny leilighet der.
Da jeg flytta igjen i 2020, til Oslo, vart så klart palma med på flyttelasset, til flyttekarene sin store fortvilelse. For den var litt vanskelig å frakte. Men i forhold til nå, var den atskillig mindre. I dag hadde det ikke gått an å flytte den, tror jeg.
♦️
Flere ganger etter at jeg kom hit for over 4 år sida, har jeg kuttet av store avleggere som jeg har putta i vann og latt de få egne røtter. Begge barnebarna har fått ei plante hver, og de vokser og trives. Dessuten har jeg kutta av to greiner til som også har blitt store, selvstendige planter her i stua hos meg.
♦️
Nå må jeg nok snart ta et drastisk kutt igjen, og det blir den grena som du ser prøver å komme seg gjennom taket mitt. Den svarte dingsen du ser midt inni planta er ei stålampe som en gang vart plassert ved siden av
♦️
Tror kanskje jeg må begynne å selge planter. Eller gi bort enda flere. Klarer i hvert fall ikke å kaste noe som helst av planter som lever.
Apropos det, så har jeg fortsatt sommer-margerittene mine i terrassekassene. De er så fine atte…. Der skal de stå helt til kulda tar dem.
Julepalme i år også