Jeg skal jo ikke grue meg! Det vet jeg veldig godt. Det har jeg sagt til meg selv mange ganger. Har til og med skrevet om det her inne på bloggen. Å grue seg kan være bortkastet energi. Om det så etter hvert skulle vise seg at det hadde vært grunn til å grue seg, er det allikevel bortkastet. Fakta endrer seg ikke om jeg gruer meg eller ikke. Hvorfor ikke da bare i hvert fall PRØVE å la være å grue meg, og dermed fylle timene før “grueøyeblikket” kommer med mer positive tanker.
Det er lettere sagt enn gjort, men jobber jeg ekstra hardt med meg selv og tankene mine, kan jeg få det til.
Tankene mine kan jeg styre, men ikke fakta. Ikke i dette tilfellet.
Hva er nå dette?
Det er ikke verre enn at jeg skal på ny kontroll på øyeavdelingen i morgen tidlig.
Det starta med besøk hos fastlegen. Se tidligere innlegg HER.
Så bar det videre til ØYELEGE.
Ikke nok med det. Time på øyeavdelingen på sykehus. Les HER hvis du gidder. Og ett til HER fra samme dag.
Og litt om “Second opinion”.
Fjerde stopp var Ullevaal sykehus.
Ble glad for at det ikke var akutt behov for behandling, og så relativt positivt på beskjeden om at kontroll skulle foretas på Elverum om et halvt år ca. Fikk etter hvert time 4 måneder fram i tid.
Nå har tiden kommet. I morgen er kontrollen.
Når jeg nå har sagt både a, b, c og d, må jeg nok fortsette å holde deg oppdatert her inne på bloggen. Så hvis du gidder å lese om andres plager, er du velkommen inn igjen til neste oppdatering 😉
