Da vi oppholdt oss på Gotland fra 9. til og med 16.mai i år, observerte vi en dag veldig mange ungdommer som vandret rundt i Visbys gater i fargerike kjeledresser. På bildet har jeg «fanget» noen av de lilla der de passerte hvor vi satt på en kafé og koste oss med kaffe og kake.
🇸🇪
Alle dressene var ensfarget, stort sett, men det var dresser i MANGE forskjellige farger. Alle nyanser du kan tenke deg. Hva kunne dette være for noe? Og det krydde av dem. Vet at de ikke har russ i Sverige, så det gjorde oss enda mer nysgjerrige. Og noen var en del eldre enn andre. Hm…🧐 Hundene Barney og Blu brydde seg ikke, men vi 2 stk tobeinte er begge såpass ivrige etter å komme til bunns i saker vi funderer på, at det endte opp med at vi rett og slett raska på ut i gata og spurte et par av dem.
🇸🇪
Joda, det skulle være et treff for alle disse kjeledressfolka rett sør for Visby den helga. Og det var ungdommer fra hele Sverige faktisk. Og svenskene har IKKE begynt med russ. Disse folka var studenter. Og forstod vi dem rett, foregår det slike treff for studenter i løpet av alle studieårene deres.
🇸🇪
Og hvorfor forskjellig farge på dressene? Jo, det viste hvilket universitet eller høyskole de kom fra, og hvilke studieretninger de hadde. Sånn omtrent var det visst. Da skjønte vi plutselig mye mer, og forsto også hvorfor det var forskjellig alder på mange av dem.
🇸🇪
Er det mulig?….sier jeg til meg sjøl nå. Er det mulig å være så nerdete at jeg måtte finne ut av dette? Ja, er visst det. Og skammer meg ikke en gang heller tydeligvis, for har skrevet et blogginnlegg som publiseres🤓
Og når jeg først er inne på Gotlandturen igjen, kan du få link til et innlegg: Den siste titt på herlighetene
Hvis du ikke vet, skal du slippe å fundere så lenge. Den befinner seg 10 meter unna terrassen min, på nabotomta. Og det er ikke bare EN blomst, det er flere hundre. De befinner seg på et stort og høyt tre, som nesten ødelegger utsikten min, men er så vakkert at jeg fokuser heller på den kvaliteten. 🌿 Og det er ikke bare ett tre. Det er to. Og du skal snart få bilde av hele treet, eller nesten hele treet. Det er kastanjetre. Men OBS ikke et edelkastanjetre hvor nøttene kan spises, men et såkalt hestekastanjetre, hvor nøttene er giftige. Det vokser ikke edelkastanjetrær i Norge visstnok. Du kan lese mer ved å klikke deg inn på linken under her. Hagenforalleblogg: Kastanjer – giftige og spiselige. Her er treet. Hestekastanje som har nydelige blomster nå i overgangen mellom mai og juni og som får store, brune nøtter til høsten. Som altså ikke skal spises. Må også passe på så ikke Barney får tak i dem, for også giftig for hunder. Utover høsten ligger det strødd med hestekastanjer på veien under treet.
🌿
På billedmontasjen under her er det hestekastanje, prydepletre, syrin og litt av sommerblomstene i terrassekassene mine i skjønn forening. Nydelig syn fra uteplassen for tida👍 Blomster både her og der
Barney elsker å være sammen med barn. Særlig barnebarna mine. Her om dagen fikk han mulighet igjen. Heldigvis for ham, og meg, skjer det ganske ofte. Hun hadde med seg sin nye leke denne dagen. En såpeboblemaskin formet som en enhjørning. Så klart det måtte være enhjørning. Det er helt topp for tida, for barnebarnet.
🦄
Så gikk vi på tur på morgenkvisten. Barney må på tur. Enhjørning, barnebarn, Barney og jeg ut på marsj i skogen og sletta i nærområdet mitt. Under her har jeg satt inn en billedmontasje som viser litt av moroa.
Batteridrevet enhjørning som spyr ut såpebobler i flere størrelser. Artig for barnebarnet og enda mer moro for puddelen Barney🐩😀
🦄
Så for en firbeint som er vant til forholdsvis kjedelige turer med meg, var dette et spennende avbrekk fra det normale. Og etter at hun hadde dratt hjem utpå dagen, syntes 8-åringen Barney at det var godt å hvile seg litt i senga. Skal ikke sjå bort i fra at han hadde en del sprukne såpebobler i magen heller, for fanget ganske mange.
Ikke akkurat et jubileum verdig, dette innlegget her. Hadde håpet at det var et mer fargerikt bidrag. Men vil ikke jukse, så må stå i at det var dette som var nummer 1000. 🎉 Når jeg tenker meg om og ser datoen det ble publisert, skjønner jeg hvorfor jeg glemte jubileet. Det var nemlig den dagen vi dro på ferie til Gotland, og da hadde jeg jo langt mer interessante ting å foreta meg😅
Og innlegget var ikke skrevet den dagen. Hadde produsert en del innlegg på forhånd som vart lagt på «forfall»🤗 Godt for alt som blir oppklart🤓
🎉 Skjønner nå likevel ikke at jeg kan ha produsert så uhorvelig mange innlegg. Starta blogginga 21/9-2018 med dette enkle bidraget: Mitt nye liv som blogger! Tok en bloggpause, og siste innlegg i første bloggperiode var 10/4-2020: Må vel leve på gamle minner, da… i februar 2021 var jeg kort innpå med ett innlegg for det året: Heisan, hoppsann, plutselig tilbake 🎉 Og så vettu, i desember 2022, kom jeg tilbake. Fikk et innfall om å blogge igjen på alvor etter ett og et halvt års pause🙋🏼♀️ Og mitt første innlegg da kom 1.desember og het: Og hvordan var det egentlig å flytte til Oslo? Videre har jeg blogga hver dag med gjennomsnittlig 2 innlegg daglig. Og det er faktisk fortsatt morsomt og interessant. Håper det varer…. 🎉 Hvis du sjøl er blogger og leser dette: Hvor lenge har DU blogget?
