Tid for «Dagens bilde» igjen.
Og her er bidraget på den første onsdagen i desember.
Og den sjette dagen.
Et «stilleben» på mitt spisestuebord, innerst ved vinduet.
Det ER plass til såpass mye dilldall der.
Bordet er langt nok likevel for pådekking til gjester.
Pynten varierer gjennom året.
Men akkurat nå ser det slik ut.
Litt sneven av advent og lysfest.
Samt en Buddha som skal få være med på julefeiringa.
Tenker jeg.
Kommer til å endre litt på staffasjen der fram mot jul.
Kjøpe en hvit azalea blant annet.
Så får vi sjå.
Du også kanskje.
Store norske leksikon om stilleben.
Et annet «dagens bilde».

Den siste dagen i november leste jeg et innlegg av bloggeren Kjerringtanker som heter Kjerring i vinterland. 
Hun er en av dem som jeg alltid besøker her i bloggblokka. Denne gangen handlet det om noe så trivielt og nærliggende som kulde og vinter.
Alt er relativt, men jeg er enig med henne i at når det blir mellom 10 og 20 minusgrader er det bedre å være inne. Går så klart an å kle på seg godt, men lell a gut…..som dom sier oppi Gudbrandsdalen.
❄️
Nå har det seg slik at både Kjerringtanker og jeg Pensjonistgunna, må ut uansett vær med hundene våre. Og da kan det bokstavelig talt føles bikkjekaldt for både tobeinte og firbeinte skapninger.
Men jeg sier alltid til meg sjøl, og prøver å tro på det……at det er da jammen friskt og godt å komme seg ut. Da blir det enda bedre å komme inn att i varmen. Setter mer pris på nettopp det da.
❄️
Og det virker som om min Barney ikke bryr seg så mye om kulda. Han løper bare litt fortere att og fram den stunda vi er ute. For å holde varmen. Er det riktig kaldt, har jeg på ham en frakk. Men noen minusgrader tåler den tøffe puddelen min. For han er tøff. Mange tror at en puddel er ei skikkelig pysebikkje. Ikke sant i det hele tatt.

Minus tretten
Føles som seksten
Sies det
Og kjenner det i kinna
Ut må vi
Morgentur
Ettermiddagstur
Kveldstur
Barney og jeg
Raske i stega både han og jeg
Vil fort inn igjen
Men drista meg til et enkelt bilde
For ett måtte jeg ha i dag også
I den lovede serien «dagens bilde»
Vart litt kaldt på henda….
Så knipsa fort og gæli…
Starte med dagens bilde, kanskje?

Det har seg slik at jeg faktisk er eier av en julegenser, sjøl om det egentlig er rimelig teit. Her om dagen, nærmere bestemt den første dagen i desember, leste jeg et innlegg av Frodith om nettopp dette tema. Det inspirerte meg til å rable ned litt om noe tilsvarende. Tips fra Frodith 1. desember
♦️
Jeg rota i bloggarkivet og fant ut at jeg hadde presentert julegenseren min for leserne for noen år siden. Den 5.desember 2018 skjedde det. (Så lenge siden, ja….) Begynner å bli litt gammal denne genser’n, da. Men like fin. Ikke rart. For brukes kun et par timer i året, sånn cirka mellom klokka 12 og 14 på julaften når det serveres grøt med mandel og rød saft.
Her har du det gamle blogginnlegget:

«Julegenser har jeg aldri brydd meg om. Det er da nok en tåpelig greie som kommer fra “over there”, kan jeg tenke.

Har du hørt om kuvending?

Det er når man brått skifter mening…… Jeg foretok en kuvending her om dagen da jeg var på et kjøpesenter i nærheten.

Det har vært ymtet innpå om at vi skulle ha julegensere på julekvelden. Eller i hvert fall på formiddagen. Og gjerne rare hårbøyler med julemotiv oppå hodet også. Jeg sa nei til det forslaget. Vi bruker ikke penger på sånt tull!

Neivel. Så kom jeg på kjøpesenteret da. Og den som kom hjem med både julegenser og hårbøyle med Rudolf-horn og en blinkende nese i tillegg… det var meg! Jeg må le.

Jeg formidlet dette til de jeg skal være sammen med på julekvelden, og måtte innrømme at jeg hadde foretatt en skikkelig kuvending….eller skal vi kalle det reinsdyrvending? Hohoho…..

De andre har forresten også kjøpt seg hårbøyler. Men det er kun jeg som antageligvis kommer til å stille i genser.

Har du julegenser og røde reinsdyrhorn?»

Min Mote: Julens beste tradisjon?

Der, ja.
På plass igjen.
Lysene bortover gata vår.
I flaggstanga.
På hekkene.
På balkongene.
Desember igjen.
Blir vakker i mørket.
Takket være lysene.
Mandagens bilde.
I serien dagens bilde.
Og det første:
Starter med dagens bilde.

Et lite jubileum, ja. Ett år siden jeg starta opp igjen med blogginga. Litt på etterskudd nå, men første desember i fjor begynte jeg skribleriene mine igjen etter skal vi sjå……. drøyt to og et halvt år med bloggpause.
Jeg markerer det her, noen dager etter jubileumsdagen, med en reprise.
Har klippet og limt og her har du innlegg og bilde:

Heisann. Her er jeg igjen. Lenge siden sist! Flytteprosessen min har jeg skrevet om for et par år siden. Ja, det er faktisk over to og et halvt år siden jeg flytta fra Mjøsbyen til hovedstaden.

Jeg stortrives og har ikke angret ett sekund!
For all del; det var fint å bo på Hedmarken også. Det er der jeg ble født og vokste opp.
Oslo er ikke langt unna, så lett å ta seg en tur oppover hvis jeg vil. Og likeledes ikke all verdens vanskelig for slekt og venner å ta seg nedover hit heller.

Og så var det barn og barnebarn som trakk meg nedover hit. Veldig trivelig å ha dem i nærheten, og vi sees titt og ofte.

Det var pandemi på sitt verste og mest usikre da jeg flytta hit. Og det varte og det rakk….. Derfor ble det ikke mye utforsking av Oslo. Så jeg har mye å ta igjen, og det har jeg starta på!

Det var heldigvis tillatt å gå turer under pandemien. Og det var mye å utforske lovlig i nærområdet her jeg bor. Jeg elsker å finne uprøvde ruter, og det ble nye stier å vandre på sammen med puddelen Barney hver dag i lang tid i skogene her og på sletta.

Og naboene er veldig hyggelige. Så da har jeg det bra sosialt med både nabovenner, familien og «samboeren» Barney,

Så Pensjonistgunna fortsetter det gode pensjonistlivet i hovedstaden.

 

 

Jeg fortsetter med oppgaven jeg har gitt meg sjøl.
Nå på sjette dagen.
Dagens bilde.
Og det har blitt desember.
Den tredje dagen i desember.
Jeg går forbi her hver morgen.
Sammen med puddelen Barney.
Det kunne ha blitt 365 forskjellige bilder.
Av samme motiv gjennom ett år.
For lyset endrer seg.
Årstidene endrer seg.
Været endrer seg.
Spennende og vakkert.
Det er de betongballene i Tufteparken.
Nærområdet mitt.
Skrevet om dem før.
De rare ballene.

Jeg jobbet på et apotek i Gudbrandsdalen på slutten av 70-tallet. Det var koselig og lærerikt. Kunne ha skrevet mye om oppholdet der oppe, men det får bli en annen gang. Det mest håndfaste minnet i dag er oppskrifta på fikenkake. Eller rettere sagt Anne-Thea sin oppskrift.

Hun hadde nok med denne kaka på jobben etter som det ble så viktig for meg å få oppskrifta nedskrevet. Kaka er god den. Det har blitt en tradisjon å bake den til jul hvert år deretter.

Jeg hadde et kartotek med oppskrifter den gang. Det var kjøpt ferdig. Det var en oppskrift med bilde på hvert kort. I denne boksen var det også blanke kort hvor man kunne skrive ned egne oppskrifter. Det gjorde jeg. Dette er den eneste jeg har igjen i dag. Resten har antageligvis blitt solgt på loppis.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Kortet bærer skikkelig preg av årene.

Det er nok spor av både fiken og vann og egg på dette ser det ut til. I perm har det også stått en gang. Nå ligger det i en hylle med noen få andre utvalgte oppskrifter. Det er noe med at jeg må ta fram disse til jul. Ellers leter jeg helst opp oppskrifter på internett. Har jo mange kokebøker også, men blir helst internett.

Hvordan jeg gjør det?

Visper eggedosis av egg og sukker.

Tilsetter mel og bakepulver.

Tilsetter strimlede fikener og hakkede hasselnøtter.
Noen ganger tilsetter jeg også tørkede aprikoser.

Pleier å steke den i en avlang brødform, eller to hvis dobbel porsjon.

Dagens bilde, eller rettere sagt et bilde fra fredag, viser at det skjer litt rundt husvegga mine. Eller kanskje heller nær taket. I hvert fall oppi det store lindetreet på eiendommen her.
Et veldig vakkert tre som nå sjølsagt har mista alle bladene sine for vinteren, men det trives så godt her at det vokser og vokser. Og det trengte litt beskjæring av grener. Så da vart det bestilt lift. Og slik så det ut da gartneren utførte jobben.
Og her er gårsdagens bilde.

Ja, den er SÅ stor. Den vakre, lilla steinen. For moro skyld veide jeg den på kjøkkenvekta. Den viste 824 gram. Stor til fin stein å være. Og et vakkert blikkfang i min stue som ellers har mest innslag fra naturfargepaletten.
💜
Du har sett det og skjønt det. En ametyst. Og den største utgaven jeg har sett. Forrige gang jeg observerte en ametyst var i mor sin ring. Den brukes ofte som smykkestein.
Det står også mye om ametyst på Internett. Spennende lesning.
«Ametyst er en lilla variant av kvarts, SiO₂. Den er den mest etterspurte varianten av kvarts og en populær edelsten som har vært brukt til smykker i lange tider.»(Wikipedia)
Ametyst får sin fiolette farge av jern  og titan
Videre sier Wikipedia:
Historisk har ametyst i perioder vært en svært eksklusiv edelsten og frem til det 18. århundre, ble ametyst regnet blant de mest verdifulle edelstener (sammen med diamant, safir, rubin og smaragd). I de norske kronjuveler, som konge- og dronningkronen er det flere fasettslipte ametyster.
Såpass, ja….staselig.
💜
Så brukes også krystaller og steiner på andre måter.
«Ametyst assosieres med meditasjon. Ametysten skal hjelpe deg til å nå en dypere forståelse. Den er fin å bruke til drømmetydning og mindfullness, mot søvnproblemer og mareritt. I tillegg forminsker den fysisk og psykisk smerte, og regulerer hormoner.»
Det var da voldsomt. Jeg har fått en magisk stein i hus. Blir helt andektig, jeg. Alle disse egenskapene er positivt, så virker det på denne måten, er det en ekstra bonus, i tillegg til at den er vakker.
💜
Men hvordan havna den på stuebordet mitt ved siden av Buddha-hodet? Passer forresten der med sin meditative egenskap.
Jeg var en liten tur hos nabo V. Hadde tilbudt meg å hjelpe til med noe TV-relatert. Litt Altibox-surr og slikt. Vart i tillegg en koselig formiddagsprat med bolle og cola. Jeg skulle da absolutt ikke ha noe for å være behjelpelig, så vart skikkelig overraska da jeg fikk denne lilla skjønnheten til odel og eie. Både original og fantastisk gave. Og jeg vart plutselig interessert i å utforske ametysten. Da lærte jeg noe nytt i dag også.
Og den er helt sikkert verdt en del penger…..
Overdådig gave for en liten tjeneste.

Dagens bilde dag 3

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter