Vi gikk ikke den vanlige ruta hjemmefra til skogen den dagen det blåste så fælt her. Jeg tør ikke det. Er redd for at Barney og jeg skal få store kvister, grener eller hele trær i huet. Det svaier og suser bra oppi trollskogen når vinden herjer. Så her om dagen da det sto på som verst, valgte vi noen av de andre rutene våre. Og takk for det! På morraskvisten i går var det vindstille og sol. Nydelig høstvær. Og vi tok igjen fatt på den vanlige turen mot skogen. Hadde ikke gått lange stubben før dette synet møtte oss. Virker som om Barney lurte fælt også. Hvor skal vi gå?Dette er jo stien vår! To kjemper av noen gamle og kanskje daue furutrær hadde knekt og falt rett over stien vår. Glad for at vi ikke var akkurat der da det skjedde.
Barney var tilsynelatende ivrig på å få til videre ferd på stien, men jeg kapitulerte. Dette vart for vanskelig for a gamlemor. Heldigvis vet vi om andre veier, så vi snudde. Helt greit for Barney. Samme hvor han blir dratt med hvis han bare får lukte og utforske. Kan forresten lett forestille meg hvilket brak som hørtes i skogen da dette skjedde. Da de to trærne dundra i bakken altså.
Den enklere veien vi tok var heller ikke uten spor etter vindkastene. Denne furua hadde mista ei stor gren i løpet av uværet Men for ikke å krisemaksimere, må jeg si til deg som bor på steder i landet hvor vindkast og vær er av en langt hardere kategori enn her på Østlandet; at dette er vel bare småtteri
Er jeg forberedt på det verste? Liker ikke å tenke på det verste. Jeg liker å tenke positivt, men å være realistisk og fornuftig er ikke dumt uansett. Det skal ikke skje. Jeg skal ikke få bruk for slikt. Hva da?Beredskapslager. Egenberedskap. Jeg sjekket min Instagram-feed som vanlig og fikk opp denne annonsen fra sikkerhverdag.no for et par dager siden
I løpet av uke 44 skal alle husstander få en reklamefolder i postkassa som gjelder egenberedskapslager. I år har de endret på noe angående mengde. Vi skal utvide lageret vårt til å gjelde en hel uke, i stedet for 3 dager som det var tidligere. DSB, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap står bak dette. Jeg gikk inn og kikket på lista på Internett, før jeg fikk den i postkassa. Vet at jeg har noe av det som står der, men hva mangler jeg? Har tidligere kjøpt 2 dunker med vann på Rema Har en del tørrvarer og hermetikk, men ikke mye. Må kjøpe mer Jeg har grill som alternativ til elektrisk komfyr Kanskje kjøpe en liten primus også Varme klær, pledd, dyner, sovepose Fyrstikker og stearinlys Ved til peisovnen min Lommelykter som går på batteri DAB-radio på batteri Batterier og oppladet batteribank Legemidler og førstehjelpsutstyr Bør kjøpe mer Hygieneartilkler (dopapir/våtservietter/håndsrit)Kjøpe litt mer Mat og vann til BarneyOrdne mer Flere betalingskort KontanterDET må jeg ta ut…. «Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer» står også på lista. Det har jeg IKKE. Det må gjøres ♦️ Absolutt ingen katastrofetanking her i huset, men er det ikke greit å følge slike råd da? For sikkerhets skyld…..bokstavelig talt. Jeg husker at jeg fikk ei lignende brosjyre i postkassa fra DSB for mange år sida også. Det var i 2018, og jeg skrev et blogginnlegg om det: Jeg er en del av Norges beredskap? PS Etter at jeg begynte å skrive på dette innlegget, har jeg fått brosjyra i postkassa som lovet
Den høsten, den høsten. Jeg er så heldig å like høsten, og takk for det. Har publisert mange innlegg som roser den opp i skyene opp gjennom. Og det har den fortjent. I hvert fall de gangene den viser seg fra sin beste side i all sin fargeprakt. Passe temperatur er det også etter min smak. Noen av innleggene mine om høsten: Hva ser du? Høsttanker på en fredag Fortsatt høst sies det Og hva så? Hva vil jeg med overskrifta? Du ser at jeg raker løv. Har til og med benytta meg av min nye kunnskap om bruk av selvutløser på telefonkameraet. Testing etter «selfiekurset» med Solfrid og Mette Jeg disponerer en liten hageflekk og på den står det et høyt, gammelt og vakkert lindetre som har både nydelige blader og blomster. Dette er slettes ikke noe annerledes enn andre trær angående oppførsel om høsten. Det mister bladene sine og gjør seg klar for vinteren og etter hvert en ny vår og sommer. Jeg elsker det treet. Ingen får hogge det ned. Og derfor tar jeg jobben med å rake opp 4 sekker med løv i oktober. Jeg skrev ikke «gladelig» og «gjerne», for supermorsomt er det ikke. Men hvorfor grue seg til slikt? Det var veldig fort gjort. Brukte bare en og en halv time. Frisk luft og trening av armer fikk jeg gratis.
Jeg har skrevet og skrytt mye av denne maisplanta mi i sommer. Egentlig er det mange planter oppi denne potta, for bortimot alle maiskorna, eller rettere sagt popkorna, som ble putta oppi jorda begynte å spire. Og det gikk fort. Popkorngresset vart veldig frodig og fint etter hvert. Ett av stadiene ser du over her. Nå har det blitt høst for denne planta, som for mye annet i naturen, og i dag vart den kastet dessverre. Men da oppdaget jeg noe som kunne ligne på en maiskolbe. En litt tykkere, bladlignende greie. Kan forøvrig nevnes at det nemlig har vært blomster på planta. Det ser du også på bildet over her. Under her ser du de nyeste bildene. Jeg tok for meg rariteten og dissekerte den, og du ser hva jeg fant. Ei lita minimaiskolbe. Vanskelig å se størrelsen her kanskje, men den er ca 10 cm lang. Sjølve kolba uten trådene. Har ikke smakt på den, og vet ikke om jeg skal heller. Men artig var det.
Jeg så det på nyhetene i dag tidlig. Byen min skulle få besøk av en gigant av et skip, et amerikansk hangarskip med det famøse navnet USS Harry S. Truman. Det har deltatt i NATO-øvelse i Nordsjøen, og skal altså ankre opp i Oslo. Uvisst hvor lenge, men blir kanskje en ukes tid? Slik var det i hvert fall forrige gang. Det vil si for ett og et halvt år siden. 24.mai 2023 var det nemlig også besøk av hangarskip. Da skrev jeg på bloggen om hangarskipet USS Gerald Ford, som forøvrig er verdens største: Nerdete morgentur i dag 29.mai skrev jeg videre: Og der forsvant det Er såpass nerdete at jeg også har lastet opp en app som viser båter på fjorden: Ship Finder Lite. Men ikke så nerdete at jeg har betalingsversjonen, så altså en gratis app. ♦️ Under her ser du skjermbilde fra appen da kortesjen med hangarskipet og mange militære følgeskip hadde passert Jeløya ved Moss. Det kan nevnes at skipet er 330 meter langt og 80 meter bredt. Men det er dybden som er den største utfordringen inn fjorden. Men sikkert trygt, for det er 2 loser ombord. ♦️ Dessuten er det et mannskap på ca 5000 personer. Og disse skal i land i Oslo. Sikkert ikke alle på en gang, men likevel vil de nok synes i bybildet, og ikke minst på utestedene. På den øverste billedcollagen ser du det jeg knipset da Barney og jeg gikk ut for å se etter skipet. Og vi fant det uten alt for stor anstrengelse. En ganske så vanlig ettermiddagstur i solskinnet, og vinden, på en fredag som også er første novemberdag. Nå skal skipet ankre opp sør for Malmøya i Bunnefjorden, rett nedafor vestsida av Ekebergåsen.
Det høres så fint ut å danse i regnet. Så koselig og fritt. Kanskje ikke i oktober med 5 varmegrader i lufta og like kaldt regnvann. Men om sommeren. Det er sikkert bare deilig. Har aldri prøvd det. Burde kanskje? Hvorfor kom jeg på den idéen akkurat nå? Jo, for jeg leser en bok av Trude Teige som nettopp heter «Mormor danset i regnet». Jeg er også mormor, eller mommo som mine barnebarn sier, så derfor kan vel jeg også danse i regnet….. Om jeg liker å danse i regnet som jeg stiller spørsmål om i overskriften, gjenstår å se. Tror jeg venter til neste sommer. Men hvor er en annen sak. Kan jo hende jeg dropper det, for sjøl om jeg i de senere år bryr meg litt mindre om hva andre sier om mine handlinger, er jeg ikke helt der at jeg fullstendig driter i hva andre mener om min oppførsel. Måtte jo i tilfelle ha på meg kjole, som mormor i boka, og kanskje heller ta noen enkle dansetrinn utpå plenen i skumringen. Uansett er denne boka jeg nevner verdt å lese. Den handler lite om å danse. Mye mer om livet under andre verdenskrig og tiden etter. Om tyskertøser, tyskerunger, fortielse, hemmeligheter, fortvilelse, krigsforbrytelser, kjærlighet og tre generasjoners liv. Det er første boka i en trilogi av Trude Teige. Jeg leste faktisk den siste først: Mormors utrolige venninner. Men det går helt greit å lese «Mormor danset i regnet» etterpå. Jeg har i hvert fall fått svar på noe jeg lurte på etter å ha lest den tredje boka. Bok nummer to «Morfar pustet med havet», kan jeg jo lese til slutt. Men så klart at det ville vært optimalt å starte med den første i trilogien. Den som jeg leser nå. Da hadde jeg skjønt mer da jeg leste nummer tre som den første. Vart litt bakvendt dette. Nummer 3 først, så nummer 1 og til slutt nummer 2. Men det går nok bra. Har du lest noen av disse tre bøkene?
