I går skjedde det. Eller kanskje natt til i går. For Barney og jeg gikk ikke ut på morgenturen vår før klokka halv ti. Men det varte helt til da, før sola etter hvert tok tak og fjernet det.
Høstens første rim på bakken her jeg bor. Det var null grader klokka halv ti, så i hvert fall 1-2 minusgrader hadde det vært tidligere på døgnet.
Men ikke så kaldt at margerittene i blomsterkassene hadde dødd. Det har gått sport i det for meg å se hvor lenge de plantene holder stand mot kulda utover høsten.
♦️
Og etter hvert, som jeg egentlig har fortrengt, blir det nok fram med piggsko eller brodder etter hvert også for meg. Ikke for Barney. Han står, går og løper forholdsvis trygt og stødig på de fire beina sine uansett føre…..
Men negativ tenkning om kulde, frost og vinter er ikke å spore i særlig stor grad hos meg heller.
Jeg har klær og jeg har sko…. og frisk luft, og i tillegg er nydelig natur i endring bare spennende og fint.
Tudelu😉
Slik var morgenen i går og i dag (2023)

Det er da jammen enkelt og greit.
Virker som at Barney synes det samme.
Er det noe til meg?
Kryper nesten inn i boksen for å sjekke.
Lukta ikke noe spesielt spennende….
så han overlot den lett til meg.
Jeg visste hva den inneholdt.
♦️
Hele prosessen gikk så enkelt og greit.
Bestilte en gave til Yngste barnebarn på nettet.
En jakke som det var ytret ønske om fra hennes mor….
og altså min Datter.
Godt for alt som er unnagjort, sier nå jeg.
♦️
Har absolutt ikke begynt å tenke mye på jula ennå….
men dette skal altså være en julegave.
Jeg kunne velge mellom flere leveringsmåter….
og denne gangen var det mulighet for levering til Postens pakkeboks i nærheten.
♦️
I dag kom melding om at pakka kunne hentes….
og da det kun er et kvarters spasertur dit…..
benyttet jeg samtidig anledningen til å foreta ettermiddagsturen med Barney.
Og pakka er lagt i skuffen på vent.
Lenge til jul…..
♦️
Like vanskelig hvert år

Det har egentlig ikke noe med puddelen Barney å gjøre. Han var bare med meg på turen. Det er ofte slik. Han blir dratt med på de rareste steder. Og noen ganger har han på seg gul refleksvest alá Viggo Venn for å synes i terrenget og i trafikken.
Akkurat her var det ikke trafikk. Vi var på vandring i nytt terreng….for oss. Langsmed Alnaelva på nettopp Alna. Kun en 20 minutters spasertur rundt omkring der.
Hvorfor havna vi der?
Jeg har hatt trøbbel med lufta i det siste. Eller rettere sagt at jeg har følt på trøbbelet som bilhjula mine har.
Må fylle på luft alt for ofte, og gutta på dekkhotellet fant ut at hjulventilene lekker luft. Eller ved siden av egentlig, der sensorene er. Det skal ikke skje. Viser seg at korrosjon er årsaken. Av veisalt antageligvis. Burde nok ha vaska hjulene oftere.
♦️
Fikk først beskjed om at alle ventilene med sensorer måtte byttes. Ville koste over 11.000,- kroner på merkeverkstedet mitt, fant jeg ut. Men de hadde ikke ledig time før i januar!
Jeg så da plutselig for meg besøk på Shellstasjonen borti bydelen her sånn annenhver uke fram til januar, for å fylle på luft. Rimelig uholdbart.
♦️
Fikk tips om et annet verksted som driver med dekk.
De hadde både ventiler med sensorer passende til min bil, samt verktøy for å kalibrere slik at jeg kan følge med på lufttrykket på displayet på dashbordet.
Kunne få komme med en gang.
Supert.
Og vi dro av sted bortover Ring 3 og E6 mot Alna.
♦️
Da Barney og jeg returnerte fra 20-minutters-turen vår i området der, var bilen klar.
Tok fram bankkortet og forventet å belaste det med bortimot 10.000 kroner.
«Blir ikke dyrt, dette» sa han. Trodde han tulla. Dårlig humor. Men neida. Det vart bare 825 kroner!
Hvorfor det?
Ventilene var ikke så ille som antatt. Måtte bare skifte noe på toppen, eller noe slikt….Skjønte ikke hva eller hvordan, men det kan være det samme. Det viktigste nå er at jeg forhåpentligvis slipper å bruke irriterende tid på å fylle luft framover.
Jeg følte rett og slett at jeg hadde vunnet penger, sjøl om det ikke var tilfellet. Da kan 10.000,- brukes på noe annet. Kanskje noe som er MYE morsommere😉
♦️
På leting etter luft.
Det skjer 2 ganger i året for de fleste
For tidlig?

Sammenbretta vaffelhjerter klare for fryseren. Her har jeg allerede forsynt meg av stabelen. Tok det som middag. Med aprikossyltetøy på og sammen med en kopp kaffe. Namnam. Ikke noe grønnsaker som anbefalt i følge kostholdsråd  akkurat her, men kan rettferdiggjøre det ved å tilføye at jeg knaska i meg et par gulrøtter og en clementin like før😊.
Det har nærmest blitt en tradisjon her i huser å lage vaffelrøre en gang i blant, spise litt av det, for så å fryse ned resten.
Da pakker jeg inn en og en plate og putter alle oppi en stor frysepose. Lett å ta opp og tine senere.
♦️
Men hvorfor denne vaffelstekinga akkurat nå?
Det skjer når det har samla seg opp diverse rester av melkeprodukter i kjøleskapet, som enten har gått ut på dato eller er i ferd med det.
Vaflene her i huset blir aldri helt like.
Denne gangen gikk det slik til:
1 liter svensk fruktyoghurt som gikk ut på dato primo september! Ja, den var like god.
En gammel melkeskvett  som heller ikke var blitt sur.
1/4 boks med kremfløte.
1/2 boks med matfløte.
1/3 boks med rømme.
Ikke bare melkeprodukter så klart.
3 egg og salt måtte til.
En god del havregryn, samt hvetemel.
Lot det stå for svelling en halvtimes tid.
Tilsatte da litt vann for å få passe konsistens.
♦️
Det var det. Vafler etter «man tar hva han har»-prinsippet, og attpåtil en porsjon god samvittighet for å unngå matsvinn.
Da starta stekinga.
De vart faktisk veldig gode.
Når barnebarna kommer på besøk neste gang og eventuelt har ønske om vafler eller pannekaker, sier jeg bare «simsalabim» og henter det vi trenger fra fryseren og putter i airfryeren eller stekeovnen for tining.
Lager du ofte vafler?
Les forøvrig om tidligere vaffelinnlegg nederst i innlegget.

På tirsda’n vart det vaffeldag
Har du forberedt deg?
Vaffeldagen er her igjen (skrev jeg den gang)

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Barney på tur igjen. Denne gangen nedover lia i Ekebergåsen, på den såkalte Kjærlighetsstien. Vekselvis trapper og gangsti leder oss nedover fra Ekebergrestauranten mot bunnen av åsen i Gamlebyen.
Vi har gått der før, både nedover og oppover. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for bare å gå nedover. Hjem måtte vi jo etter hvert, og da kunne vi velge mellom trikk og buss, tenkte jeg.

Skulle tro at det er lett å gå nedover. Pulsen blir i hvert fall ikke særlig høy. Nesten hvilepuls, si. Men det er såpass bratt noen steder at det faktisk kjentes godt i knærne da jeg var nede. Antageligvis mest på grunn av for lite trening av akkurat de musklene i det  siste. Sånn sett er det nok bedre å gå oppover.
Fin utsikt over byen fra trappene oppi der. Og Barney ledet an nedover og syntes nok at det gikk tregt til tider.

Bildet rett over her viser deler av Gamlebyen i forgrunnen, Middelalderparken i midten og Sørenga, Bjørvika og andre deler av byen bakenfor.
Vi var jo nedi der her en dag tidligere også, men da tok vi trikken både ned og opp. Besøkte Middelalderparken da.
Middelalderparken og vannspeilet

Nedi lia passerte vi også huldra. Det er en skulptur laget av Dyre Vaa i 1941. Hun skuer utover Oslo.
Nettstedet til Ekebergparken om skulpturen Huldra
Det nederste bildet viser bunnen av Ekebergåsen på nordvestsida.
Da vi kom oss ned dit, gikk vi litt videre gjennom Gamlebyen mot der vi faktisk var dagen før. Middelalderparken. Men vi vandret ikke der denne gangen. Barney hadde fått turen sin nedover lia, så vi stoppet på holdeplassen ved Middelalderparken.
Der kan vi faktisk velge mellom trikk og buss. Begge fører oss noenlunde nær hjemmet vårt. Vi valgte bussen.
I september i fjor hadde jeg også et innlegg hvor jeg stilte dette spørsmålet:
Orker vi å gå oppover igjen?

Vi besøkte Middelalderparken her en dag, Barney og jeg. Det er så fint der, og finere skal det bli, for de jobber med å utbedre dette flotte parkområdet mellom Bjørvika og Gamlebyen. Jeg skrev et innlegg om det i går også. Det kan du lese her:
Middelalderparken og vannspeilet
Det er mange svaner og ender i vannet, som er en kunstig innsjø. Barney elsker vann, og søker alltid mot vann hvis det finnes der vi går turer. Derfor vandret vi langs vannkanten på sjøen hele parken rundt.
Puddelen er opprinnelig en hund med vannpasjon, som jeg jo registrerer, men pudlene ble, og kanskje blir, brukt til andejakt. På den måten at de apporterer nedskutte ender i vannet og altså bringer dem til jegeren. Barney og jeg driver ikke med slikt. Og ikke er han spesielt interessert i disse fjærkreene heller vanligvis, men akkurat på bildet over her viser han sin nysgjerrighet overfor svana. Det var ikke så lurt. Den svarte med å frese med åpent nebb og bruse med fjærene og vingene. Så vi trekte oss fornuftig nok rolig tilbake.

Er det ikke vakkert der? Kontrastenes sted, vil jeg si, med byen og trafikken tett på og idyllen med vannspeil, fugler og middelaldervibber like ved det igjen.
Under her markerer forøvrig puddelen sin tilstedeværelse på sivet. Kanskje en maktdemonstrasjon overfor herskesyke svaner?

Mer om Barney, barnebarn og vannpasjon.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det kan vel trygt sies at jeg på nåværende tidspunkt ikke har store utfordringer og problemer i livet når jeg uffer meg over slik en bagatell og sier at «jeg vet ikke mi arme råd».
Den saken det gjelder er det avbildede monsteret av en plante som trives så godt der den står i stua mi at den snart vokser både ut av taket og bortover sofaen og rett og slett tar makta borte ved vinduet der.
♦️
Jeg kjøpte yuccapalma for omtrentlig 8 år sida, tror jeg. Bodde på Hamar og hadde flyttet inn i ny leilighet der.
Da jeg flytta igjen i 2020, til Oslo, vart så klart palma med på flyttelasset, til flyttekarene sin store fortvilelse. For den var litt vanskelig å frakte. Men i forhold til nå, var den atskillig mindre. I dag hadde det ikke gått an å flytte den, tror jeg.
♦️
Flere ganger etter at jeg kom hit for over 4 år sida, har jeg kuttet av store avleggere som jeg har putta i vann og latt de få egne røtter. Begge barnebarna har fått ei plante hver, og de vokser og trives. Dessuten har jeg kutta av to greiner til som også har blitt store, selvstendige planter her i stua hos meg.
♦️
Nå må jeg nok snart ta et drastisk kutt igjen, og det blir den grena som du ser prøver å komme seg gjennom taket mitt. Den svarte dingsen du ser midt inni planta er ei stålampe som en gang vart plassert ved siden av😅
♦️
Tror kanskje jeg må begynne å selge planter. Eller gi bort enda flere. Klarer i hvert fall ikke å kaste noe som helst av planter som lever.
Apropos det, så har jeg fortsatt sommer-margerittene mine i terrassekassene. De er så fine atte…. Der skal de stå helt til kulda tar dem.
Julepalme i år også

Jeg ønsket meg en annerledes luftetur med puddelen Barney. Det blir så ensformig å gå de samme rutene hver bidige dag, tre ganger om dagen. Nå skal sies at det er både fint, idyllisk og variert turterreng her vi bor, men likevel.
Variasjon gir nye impulser både for puddelen og meg, og ikke minst kan jeg få litt inspirasjon til bloggen.
Morgenturen foretok vi som normalt i trollskogen vår.
Men sånn i ett-tida kom jeg på tanken om å gjøre noe annet på neste tur.
Ikke veldig fantasifullt og revolusjonerende, men likevel en endring.
Tok trikken nedover lia og gikk av på holdeplassen ved Middelalderparken nedi Bjørvika, eller rettere sagt holdeplassen før Bjørvika.
Men riktig på en måte, for det heter Bjørvika der også, eller kanskje Sørenga.

En liten oase i byen vil jeg si. Mellom Gamlebyen og Bjørvika. Hvorfor Middelalderparken? Det var her byen lå på 1300-tallet. Det er ruiner på stedet, som jeg dessverre ikke fikk med på bildene her, men du kan klikke deg inn på linken for informasjon og bilder:
Oslo kommune om Middelalderbyen og parken

Som du ser av bildene mine, er det vann i Middelalderparken. Dette er en kunstig innsjø som er laget for å illustrere hvor havnivået lå på 1300-tallet.
Området ligger mellom Bjørvika og Gamlebyen og sjøen nevnes som Vannspeilet på Sørenga.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er så vakkert der nede. Idyllisk vann med mange svaner og ender. Grønt gras og turstier. Gamle ruiner fra Middelalderen. Og alt dette i sterk og åpenlys kontrast til bylivet ellers, rett ved siden av på alle kanter.
Barney elsket å være der. Både på grunn av vannet og de store gressflatene. Dit må vi dra oftere. Kun en liten trikketur nedover lia.

Hva skjer?
Jeg leste om det i lokalavisa. Folk er helt besatt av å se det hangarskipet som ligger uti fjorden nedafor åsen her. Men er jeg noe bedre sjøl? For nå bør vel kanskje ikke jeg være den som snakker for høyt eller skriver for kjepphøyt om dette, for er ikke helt borte sjøl heller nemlig.
Den dagen hangarskipet USS Harry S. Truman seilte inn Oslofjorden, la jeg nemlig opp ruta for ettermiddagsturen med Barney i henhold til dette.
Skipet ligger nå utafor Malmøya i Bunnefjorden.
Det er folkevandring til den lille øya, så det blir en del trafikale problemer utpå der. Litt slitsomt for de som bor der visstnok.
Jeg så skipet fra åsen her da det seilte innover fjorden på fredag. Da vart dette innlegget publisert:
Panoramautsikt til giganten Truman.
I går så jeg den igjen, uten å være blant de skikkelig ivrige denne gangen. Heller nesten en tilfeldighet vil jeg påstå.
Barney og jeg tok trikken til byen for å gå tur nedi der. Og opp igjen etter en time. På veien hjemover fra holdeplassen kikket jeg «tilfeldigvis» utover fjorden, og der så jeg den igjen. Denne gang ankret opp syd for Malmøya. Måtte ta bilde da, vettu, og det ser du øverst her.
♦️
Men trikken var så full av folk som jeg aldri før har sett. Både nedover og oppover. Kunne kanskje ha noe med skipet å gjøre? Ikke vet jeg. For de kommer nemlig ikke nær skipet ved å velge trikken «min». Måtte være eventuelt fra et eller annet utsiktspunkt, på avstand.
♦️
Men hvis jeg skal fortsette å være nerd i forhold til dette, velger jeg i hvert fall ikke å dra ut på Malmøya når det er helg. Må eventuelt bli en hverdag. Litt mindre trøkk da tror jeg. Kan faktisk gå dit også. En fin og litt lengre tur bratt nedover lia mot Ormøya og Malmøya. Bratt hjem igjen, men kan da eventuelt heller ta en runde innom sentrum med buss, og så trikk.
Skal ikke sjå bort i fra at vi tar en slik tur. Veldig greit både for Barney og meg å variere turområdene våre.
Malmøya-turen vår 6.april 2023
Tur til Malmøya mai 2024

Reklame | CURLI Ad Libris

Oktober var vakker og november starta likedan.
Fortsatt uten kuldegrader og snø.
Kunne like gjerne ha vært hvitt på bakken nå.
Men misforstå meg ikke.
Jeg synes det er fint som det er.
Plenen er grønn.
Løvet på trærne er riktignok borte.
Men sommerblomster lyser opp sammen med høstplanter.
I hvert fall hos meg.
Jeg kaster aldri planter som lever.
Og disse margerittene lever tilsynelatende i beste velgående.
Se alle de fine, hvite blomstene.
Det er 4. november.
Fantastisk.
Jeg ble inspirert til å skrive dette på grunn av Utifriluft sin tradisjonelle helgeutfordring.
Velkommen november
Jeg får også assosiasjon til andre innlegg som jeg har publisert.
Om selvutløser og høstplanter
For tidlig?
Og et novemberbilde til av en enslig nellik:

Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow
♦️
Og enda en mulighet:
Du kan også kjøpe deg en god BOK via nettsida jeg gir deg adgang til her. Nordens største nettbokhandel: Adlibris