Nå var det Yngste som kom på besøk. Jeg dro forresten og henta henne i går klokka 5 på eftan. Hun skulle ligge over hos meg og Barney til i dag. Koselig.
Vi starta med en enkel middag som jeg raska sammen. Veldig enkel, med slikt som hun liker.
Litt spekeskinke og kokt skinke, oppkutta paprika og farget pasta fra Italia. Rett og slett.
Da hun var ferdig med å spise, var ikke Barney sen om å «spørre» ser du på bildet:
«Er du ferdig så vi kan leke?» Herlige typer.
men det vart ikke så mye tid for Barney likevel, for hun måtte male. Du ser så vidt snurten av den nye, fine kofferten med alskens type farger oppi. Hun hadde kjøpt den for egne penger og jammen var det mye fint oppi der. Både akvarellmaling, vannfarger, fettstifter, kullstifter og fargeblyanter blant annet.
Så da vart det en kunstnerisk time ved spisebordet etter at maten var rydda bort. Og så leggetid og natta etter hvert. Som beskrevet i et annet innlegg i dag, kjørte jeg henne til skolen i dag tidlig.
Går dette bra, da?
Går dette bra, da?
Vært på glattisen før, vi, både puddelgutten Barney og a gamlemor. Men i dag var det ille. Nesten som en blåmandag, som bloggeren Allan skriver ofte om, eller kanskje heller en blåismandag.
Du vet hva jeg mener, for kan hende at det er slik hos deg akkurat nå også, hvis du skulle råke til å oppholde deg på et sted med slik vær som her.
Dette bildet er fra plassen foran carportene våre her på bruket, men merkelig nok går det bra både for Barney og meg. Han har fire stødige og myke bein og i tillegg lavt tyngdepunkt. Jeg derimot er litt mer vaklete og høyere og kan dermed lett skli og falle litt letter enn han. Men jeg har satt ut pigga, og det hjelper veldig. Går konstant med piggsko nå for tida, og det har gått bra hittil (og bank i bordet).
♦️
Det var nesten verre at bilen måtte ut på glattisen i dag tidlig. Hatt Yngste barnebarn på overnatting, og måtte kjøre henne til skolen. Gikk heldigvis greit. Men vi kjørte sakte på de sporete, ustrødde, glatte sideveiene, og det gjorde heldigvis de andre bilene også. Så fikk loset bilen trygt på plass i carporten etterpå, dog først etter å ha manøvrert bortover isen du ser på bildet.
Etterpå vart det tur i skogen med Barney. Og nå sitter jeg trygt i sofaen, og puddelen har tatt seg en formiddagshvil🤗
Hermekråke og copycat, men takk til Snap
Dette var da litt fornøyelig.
Får ikke mer moro enn en lager sjøl?
Gjør jo det da som regel, men akkurat nå satt jeg i sofakroken og mora meg med Snapchatfilteret.
Jeg har gjort det flere ganger tidligere også, men nå vart jeg inspirert av både Frodith og Happy som hadde gjort det samme.
Jeg er altså en skikkelig Copycat, eller hermekråke.
Det er et filter som skaper meg om til en 60-tallsdame.
«Me in the 60’s»
Og jeg må jammen si at det var bra jobba av Snapchat-KI.
På begynnelsen av 60-tallet var jeg forresten barn/ungdom med rødt, stritt og kort hår….og fregner, og ikke slik som dette.
Men noen av trekkene stemmer nok.
Det skal KI ha.
Men nå lette jeg litt….
Etter et bilde hvor jeg kanskje er omtrent på samme alder som KI-damene over her, eller litt yngre…
Se sjøl…
19 år gammel….i 1969.
Kanskje ikke så likt likevel…..
Tull og tøys må vel til noen ganger?
Det er mange som er flinke til å skrive dikt på bloggen sin, og all ære til dem.
Mine bidrag på denne fronten er egentlig ikke presentable, men så har jeg lært etter hvert at når jeg først driver med denne nedrablinga av ord og setninger her inne, i all offentlighet, i hvert fall for de som kikker innom, bør jeg tørre drite meg ut litt av og til og utlevere meg sjøl….i hvert fall bitte litte grann.
Her kommer et tøysedikt jeg publiserte på bloggen min en januardag i det Herrens år 2019, og jeg fant ut at det som er nedtegnet merkelig nok er like aktuelt i dag, 6 år etter:
«Jeg elsker å blogge… Mye bedre enn å jogge….
Ikke bedre kanskje….Bare en annen bransje….
Jeg må jo også trene….For å bli bedre….
Til å holde det gående en stund…….Det er jo en innlysende grunn….
Dikteferdigheter er det så som så med……Men hjerneceller trenes sikkert godt av det….
Selvhøytidelighet har jeg mindre av etter hvert…..Så derfor kjører jeg på…tvert….
Så se på dette som hjernetrim for gamlemor……Det er i hvert fall noe jeg selv tror……
Men nå må jeg faktisk på tur med hunden……Og da blir det vel den faste runden…..
Da blir det litt trim; så bra……Og musklene blir også glad…..»
Tulletorsdag
Blogger på bærtur?
Tilbakeblikk på P-diktet
Har heldigvis ingen slike nær meg….🧐
Så kom det altså plutselig til meg at jeg skulle Google et spesielt personlighetstrekk, eller rettere sagt en personlighetsforstyrrelse.
Jeg vurderte i tidligere tider å studere psykologi, men valget falt på farmasi i stedet. Helt tilfeldig og OK, og altså like greit.
En som skriver mye om emnet jeg tenker på nå er Bloggeren PSYKOPATI
Og en av grunnene til at jeg kom på å sjekke ut dette i dag, var vel at han ligger 4 plasser over meg på bloggtopplista. Lett synlig altså.
Han er fagperson på området har jeg forstått.
Jeg anbefaler deg å lese bloggen hans hvis du er opptatt av psykologi/psykiatri og spesielt emnene NARSISSISME og PSYKOPATI.
Jeg er så heldig å IKKE ha folk med slike personlighetsforstyrrelser i min nære familie- og vennekrets. Bare så det er sagt. Takk og pris. Kommer jeg ut for det, prøver jeg å holde meg langt unna.
Les hva Store Medisinske Leksikon skriver om narsissisme.
Jeg skrev et framsnakkingsinnlegg om denne bloggen Psykopati i 2024 også forresten, da jeg hadde det prosjektet mitt gående som gjaldt å skrive om bloggen på plassen foran meg på topplista. Det må nevnes at denne idéen lånte/stjal jeg fra bloggeren Kjerringtanker.
Vinkling kan være avgjørende for opplevelsen
Helgeutfordring NEDENFRA
Og som du alt har skjønt er det ordet NEDENFRA vi har fått i oppdrag å tolke på vår egen måte med bilde og tekst.
Måtte rote i bildearkivet.
Fant dette treet.
Ikke noe mer originalt enn det dessverre.
Det blir altså en bokstavelig vinkling fra min side av ordet NEDENFRA.
Og attpåtil blir det enda mindre kreativt ved at jeg har valgt samme type NEDENFRA-tolkning som oppdragsgiveren, ser jeg nå plutselig.
Men la gå.
Ganske enkelt et tre sett nedenfra, som jo absolutt er den mest normale måte å se et tre på for oss småkryp nede på bakken.
I tillegg viser jeg enda et bilde av et tre; som har mistet fotfestet.
Det skjedde NEDENFRA.
At det mistet fotfestet altså.
Åssen vart egentlig dagen?
Klokka har blitt fem på ettermiddagen når jeg starter å skrive. Når jeg blir ferdig og når det blir publisert er uvisst. Blir vel utpå fredagskvelden en gang, eller kanskje fortere enn jeg aner. Det kommer helt an på hva som dukker opp i huet mitt og som videre føres ut i fingertuppene og ned på tastaturet på iPaden. Vi får sjå. I hvert fall vart det ikke et innlegg satt på forfall som jeg ofte pleier å gjøre.
Det skjer 09:13 og 17:13 hver dag
Jeg hadde en plan for dagen. Skulle på den månedlige champanjelunsjen med naboer, og det vart gjennomført, og var vellykket som alltid. Seks gode naboer l lystig lag ved samme bord fra klokka 12-14. To av oss gikk fram og tilbake. De fire andre ble kjørt. Vi som gikk, synes det er helt greit. Litt mosjon er aldri feil. Det snødde da vi gikk bortover og regna da vi gikk hjemover, men pyttpytt. Slikt er vi godt vant til som hundeeiere begge to. Da må man ut i all slags vær.
Jeg kan nevne at det ikke var bare oss seks der, nei, for i dag var det rekordpåmelding. Hele 64 damer var vi, så der vart det mye kakling.
♦️
Bildet av den vakre blomsten er nettopp fra bordet vårt på lunsjen. Og lunsjtallerkenen er foreviget på det nederste bildet. Hvis du kikker tilbake på tidligere innlegg fra denne type lunsj, vil du se at det er «same procedure every time». Men godt så klart, sjøl om overraskelsesmomentet ikke er der.
Beklager, men kan ikke dy meg.
Og ellers da?
Som vanlig to turer med Barney unnagjort i skrivende stund, og altså en igjen til senere i kveld.
Middag tror jeg at jeg dropper. Den lunsjen må bli regnet som dagens middag, sjøl om den inntraff noe tidlig. Har ikke bestemt meg ennå for hva jeg skal spise om noen timer når jeg blir sulten igjen. Finner sikkert på noe rart i dag også.
Og så er det jo fredag, og jeg skal se på The Voice på TV2 så klart.
Det har starta og hele kroppen gleder seg.
PS
Apropos det jeg skrev i starten om tidsbruken på innlegget. Det tok faktisk bare en halvtime å komme hit jeg er nå, så da blir det publisert snart, da…..
Vi valgte den smale sti
Vi hadde vel egentlig ikke så mye valg. Det snødde mye igjen i går. Helt greit, bare vi kom oss ut av døra, og det gjorde vi. Snøskuffa står strategisk plassert rett utafor døråpningen. Brukte den to ganger i går. Siste gang før vi tok kveldsturen. Snødde fortsatt da vi la oss, så må nok måke litt før vi går ut på morgenturen i dag også.
Men bildene er altså fra i går kveld. Kunne ha valgt den brede veien, altså bilveien, men koseligere å gå oppover den smale stien du ser på bildene. Ikke lange turen. Puddelen gjør det han må gjøre og så snur vi og går vi inn igjen. Slik er det som regel på kvelden, sommer som vinter. Det er på dagtid den lengste turen foregår. Morrastuten pleier også være litt kort, for da vil vi fort inn til frokost. Men på alle tre bildene ser du at Barney leder an i snøværet. Han er en skikkelig tøffing. Bryr seg hverken om regn eller snø. Rister seg bare litt ekstra godt når han kommer inn igjen.
Hva kan dette brukes til?
Nok et sprøtt middagsprosjekt her i huset. Kan noen ganger få det til å se ut som at jeg mener «mat er mat», slik jeg rasker sammen ingredienser til et måltid. Sikkert som musikk i ørene til matsvinnentusiastene. De som ikke liker matsvinn altså.
Er jo litt der sjøl også, for hater å kaste mat. Kasta en muggete sitron i går. Det er jo greit. Ellers er det sjelden at noe blir muggete her i huset.
Så ble det altså en middag igjen som garantert hverken har blitt laga før av noen, eller kommer til å bli servert senere. Ikke helt identisk i hvert fall. Det skal i tilfelle godt gjøres.
I fryseren hadde jeg en ferdig paideig kjøpt på «holdbarhetstilbud» på Mega eller REMA.
En kvart purre lå igjen i kjøleskapet, en liten bit parmesanost og en kvart boks med ansjosfilet fra jul.
Hva kan man lage av noe slikt mon tro?
Pizza med ansjos hadde jo vært digg. Elsker slik pizza. Men så var det denne paideigen da. 4 egg og litt over 2 dl matfløte ble også vispet sammen.
Stekte først paien på 200 grader i 15 minutter. Tok den ut og helte oppi eggeblandinga. Deretter la jeg finstrimlet purre og revet parmesan oppi, samt ansjosfiletene.
Inn i ovnen igjen. Fortsatt 200 grader. Lot den stå i ytterligere 25 minutter.
Gjorde det enkelt og putta litt ruccula på tallerkenen også. Vart faktisk godt. Men en må like ansjos, da…….og det gjør jeg.
Oppskrift på den merkeligste vaffelrøra
4 år gammel fantasigryte
Dette må jeg utforske mer
Jeg har ikke kommet lenger. Da jeg var på Folkemuseet på Bygdøy før jul, var vi også innom det gamle apoteket der. Tok et par bilder som jeg viser her nå. Tenkte allerede da å lage et eget innlegg, men er først i gang med det her og nå. Det var så mye folk der, for det var julemarked. Var vanskelig å unngå folk på bildene, så resultatet vart så som så.
Hvorfor så interessert i akkurat dette?
Jo, det er fordi jeg har jobbet i apotek i hele min yrkeskarriere, på forskjellige steder i landet.
Jeg har bestemt meg for å dra en tur tilbake til Folkemuseet til våren eller sommeren, og helst når det ikke er alt for fullt av mennesker. Blir vel uansett en hverdag, tenker jeg. Og Barney må nok være hjemme.
Norsk Farmasihistorisk museum på Folkemuseet
Jeg fant denne sida på nettet, og når jeg leser der, ser jeg at bildene jeg har tatt viser offisinet i Apoteket Hjorten fra 1856.
Vi tok oss ikke tid til å se mer av dette apotekmuseet da vi var der, men det er faktisk verdt å dra tilbake, for det er mye mer å beskue innover i lokalene. Det fant jeg jeg altså ut da jeg klikket meg inn på hjemmesiden til Norsk Farmasihistorisk museum. Nå er nok dette hakket mer interessant for meg enn for de fleste andre, tenker jeg. Men vart ikke mindre interessert da jeg leste omtalen.
Enten tar jeg bilen, eller så tar jeg buss nummer 13 og trikk nummer 30. Enkelt og greit, så ingen unnskyldning for ikke å ta den turen en vakker dag.
Det gamle apoteket «mitt» ble nedlagt
Apotek og pensjon
Jippi, nå fant jeg ut hvor det var
Det skjedde mer