Jeg trenger ikke hjelp og støtte akkurat nå, heldigvis. Men for en lykke å ha folk rundt seg som trår støttende til når en virkelig trenger det. Både fysisk og mentalt. En støttende kommentar enten muntlig øye til øye eller skriftlig…..for eksempel. Alt hjelper for at vi skal stå oppreist og komme oss videre. En som virkelig trengte hjelp her i dag tidlig var Amaryllisen min ved kjøkkenvinduet. Den er så snill og vidunderlig at den blomstrer for andre gang, men selvsagt på den andre stilken sin. De fire første blomstene som kom på den første stilken, var skikkelig i rute til jul, og gledet meg, mine gjester og forhåpentligvis de som passerte utenfor. ♦️ Nå står den like fin igjen med fire fullt utsprungne blomster på en gang. Tunge blomster. Den lente seg mot vinduet. Fikk støtte der. Har lært at hvis jeg snur på potta, vil stilken rette seg opp igjen mot lyset, og gjorde som jeg har gjort mange ganger….rett før Barney og jeg gikk ut på morgenturen. Da vi kom inn hadde den bikka over. Blomstene ble for tunge for stilken, og den møtte meg bukkende da jeg entret kjøkkenet. Stilken bøyd og blomstene helt nede på bordet. Nei og nei. Men var ikke knekt. Snudde potta igjen og lot blomstene få lene seg på vinduet nok en gang. Da ble den fornøyd. Hadde den knekt, kunne jeg jo ha forvandla den til en avskåren blomst i en vase. Men slapp det, enn så lenge. Lot seg tydeligvis ikke knekke SÅ lett…… Tror kanskje den ble glad for støtten den fikk……
Det var i går, den 21.februar. Den internasjonale morsmålsdagen. Hva så? Det finnes jo nesten en dag for alt. Kom tilfeldigvis over dette, men vart en dag for sent, da, dette om morsmålsdagen. FN-sambandet om MORSMÅLSDAGEN Det er en dag jeg ikke har vært klar over, og derfor heller ikke særlig opptatt av. Men at det virkelig finnes en dag også for dette, gjør jo at det settes mer fokus på saken, og kanskje får flere av oss til å søke informasjon og virkelig få øynene opp for at det kan være et problem for noen folkegrupper og deres opprinnelige morsmål. Og da er jo hensikten oppnådd. I hvert fall vart jeg klar over det. «Formålet er å fremme verdens språklige og kulturelle mangfold.» «Minst 43% av verdens språk står i fare for å forsvinne hvis det ikke jobbes aktivt for å beholde dem.» Det er tydeligvis behov for en slik dag. Første året var 2000.
Tja, hva skal man skrive om i dag, da tro? Ikke skjedd så veldig mye stort og heller ikke tatt noen bilder i går eller i dag, så da blir det vel bare litt småprating om dagligdagse ting, tenker jeg. Det er faktisk ikke så mye jeg irriterer meg over akkurat nå heller her jeg sitter. Ikke noe jeg får gjort noe med i hvert fall, og da er det like greit å la det passere. Sånn som nyhetene som detter ut av TV’n i form av bilder og lyd og som popup-varsler på iPhonen. Her på min lille tue registreres det snøvær igjen, og at de første fuglene allerede har begynt å kvitre i skogen. Heldige meg som blir påtvunget de fine turene på grunn av puddelvennen min. Tre ganger om dagen. Ellers da? Den hvite azalean jeg kjøpte til jul lever og blomstrer som aldri før. Koselig og nydelig. Små gleder, som også bloggeren Happy skriver om i dag. Apropos azalean; alle plantene må vannes i dag. Dessuten må jeg stelle Barney litt ekstra. Pusse tenner, vaske øyne, klippe poter og stusse litt oppå kalotten. Dessuten barbere fjeset. Han er jo tross alt en ekte mellompuddel, så det fine ansiktet hans må ikke være tildekket av masse pels. Kan fort bli tatt for å være en type «Doodle», og det vil vi ikke, sjøl om jeg tror at han gir blanke f… i det. Klarte kanskje å provosere noen likevel nå? Og ellers i dag og kveld? Vi får sjå. Blir nok litt TV-titting i dag også. Må få med meg Alle Mot Alle på TVNorge og Farmen kjendis på TV2….. Åssen har dagen din vært?
Bildet ble knipset i fjor, men ikke lenger tilbake enn i desember. Det var i adventstida og det skjedde mens jeg var med familien på Folkemuseet Julemarked på Bygdøy i Oslo. Der var det mye fint å sanse. Både lukt-, smak- og synssansen vart aktivert. Wikipedia om SANSENE Og når jeg leser hva Wikipedia skriver om sansene, og jeg tenker meg om, kan jeg tilføye at vi fikk vel testet ut både hørsel- og berøringssansen også. Altså enkelt sagt masse inntrykk på kort tid. Blant de beste? Boden med alle krystallsteinene var også fascinerende. Det overrasket meg at Yngste barnebarn var så interessert i disse. Hun hadde med seg lommeboka si med noen hundrelapper i og ville gjerne kjøpe seg noe for en del av pengene. Hun valgte boden med steinene. Og hvilken stein ville hun ha? Den store, fine, lilla ametysten var vakker, men litt for dyr, syntes hun. Valget falt på en type som egentlig er like vakker. Og steinene var formet som uimotståelige hjerter; ROSENKVARTS. Hun kjøpte en av disse, og jeg tok bilde for ikke å glemme navnet. Da vart det blogginnlegg av dette også. Wikipedia om Rosenkvarts Nettstedet Sariel skriver: «Den rosa fargen på rosenkvartskrystall symboliserer kjærlighet og varme. Noen tror at rosenkvartsen kan brukes som en lykkebringene talisman for å forbedre kjærligetsauraen.» 💕 «Rosenkvarts åpner hjertet til medfølelse for seg selv og for andre, og øker selvtilliten. Rosenkvarts letter skyld og balanserer følelser, senker stress og bringer fred. Bruk Rosenkvarts for å forbedre det positive i deg selv. Den beroligende energi til Rosenkvarts fremmer empati, forsoning og tilgivelse av andre.» ♦️ Kanskje flere av oss hadde trengt en sånn stein? Kanskje du allerede har den……
I januar 2019 hadde blogger Frodith gitt oss andre bloggere en utfordring igjen. Eller? Hun er god på det, hun godeste, kreative Solfrid-Frodith. Nå ble jeg litt usikker på om det egentlig var en utfordring. Tror kanskje at jeg bare vart inspirert av at hun hadde foretatt et kreativt sprell i et innlegg, og at jeg lot meg lure utpå. Les selv. Her kommer i hvert fall en kopi av innlegget mitt fra den gang: ♦️ «Frodith hadde et dikt på bloggen sin i går. Hun brukte bare F-ord. Det vil si at alle ordene i diktet startet med F. Helt utrolig kreativt. Se det HER.
Hvilken bokstav skal nå jeg bruke?
Burde bli P for Pensjonistgunna. Hm …..Tenke, tenke……
Pelsdotten Poserer Pent På Plass...(Fortsatt fotomodell Barney…)
Pakka På Posten Pep Passelig ….(Ble henta i går…leke til Barney)
Puta På Pleddet Passer Perfekt…..(Litt interiørstyling….)
Pasta, Pesto, Pizza, Pannacotta, Piza….(Det hører vel sammen….)
Og nå må jeg stoppe før det tar helt av…..på ville og dumme veier…» ♦️ En ting kan jeg tilføye i dag, 6 år etter, i januar 2025. Det gamle bildet jeg har valgt av Barneygutten ga meg nok en linje i P-diktet: Puddelen Plassert Pent På Pleddet På Påskeaften😆
Det var litt perling igjen da for den kreative, lille jenta, Yngste barnebarn. Ikke i dag og ikke i går, men en tid tilbake. Rekker ikke å skrive ned alt som skjer i riktig rekkefølge her på bloggen, da vettu. Hun fikk «lurt» meg til å bli med på «galskapen» også, og det viste seg å være både morsomt og stas. Yngste er proff i gamet og benytter seg av pinsett for å velge ut de riktige fargene. Jeg valgte meg stjernebrettet og fylte det med mine yndlingsfarger. Da brettene/kunstverkene våre var ferdige, tok jeg fram strykejernet for å foreta sluttprosessen med å gjøre kunsten varig for evigheten. Dette drev vi da faktisk med da unga mine var små også. Det var kanskje på 80-90-tallet dette kom? I hvert fall var det da det foregikk hos oss og i barnehagen. Vet du når dette starta her i Norge? Har du drevet og /eller driver med det? Jeg fant Perleporten i Oslo
Jeg har hatt ei oppskrift liggende i mange, mange år, som jeg aldri har brukt. Men nå tenkte jeg at tida var inne. Den skal stå og godgjøre seg i 44 dager, så da blir det forhåpentligvis appelsinlikør som er grei nok, og helst god. Det første bildet er slik det så ut da jeg var ferdig med produksjonen, enn så lenge. Jeg tenkte å bruke et liters-Norgesglass, men det skar seg. Det gikk ikke an å få trykt appelsinen oppi der, og den skulle være hel. Om det så blir midlertidig inntil jeg får kjøpt et tolitersglass, eller om blandinga blir værende i denne gamle, grønne krystallbollen er uvisst akkurat nå. Nå kom den i hvert fall til nytte. Så tar jeg det fra begynnelsen. Startet med en appelsin. Og det som kommer etterpå kan virke som både rart og magisk. Det skulle stikkes 44 hull i appelsinen med en strikkepinne. La appelsinen oppi bollen og puttet etter en hel vaniljestang. Skulle egentlig være to, så mulig jeg kjøper en til på mandag. Videre 44 hele kaffebønner. Må være noe magisk med tallet 44☺️
Videre 44 sukkerbiter. Jeg kjøpte den brune typen. Til slutt helte jeg oppi 750 ml 45% sprit. Jeg hadde kjøpt 60% på polet, så måtte regne ut hvor mye av den jeg skulle bruke, og fylle opp resten med vann til 750 ml. Rørte litt rundt før jeg dekket til med plastfilm. Så bør det helst røres rundt av og til for å få fart på prosessen med å løse opp sukkeret, og at spriten lettere kan trekke ut aromastoffene fra appelsin, kaffebønner og vaniljestang. Sukkerbitene løste seg forresten opp etter noen få timer. Kommer heretter til å lette på plastfilmen et par ganger i døgnet for å røre rundt med ei skje. Da har jeg en jobb å gjøre der også i 44 dager……..
Utifriluft sin Helgeutfordring: Fra jeg var liten Ja, hva skal jeg finne på? Har ei kasse oppi skapet med noen få rariteter fra min egen og barnas barndom. Det vart likevel ikke vanskelig å velge, for har egentlig ikke så veldig mye, viser det seg. Jeg har et par dukker, ei lita og ei stor som jeg har tatt vare på. Både barn og barnebarn har hatt glede av dem. Men de har sjølsagt hatt sine egne dukker også, som ble mer aktuelt å leke med. De gamle celluloid-dukkene er litt uhåndterlige. Slik også med den lille tassen du ser på bildet. Historien hans, ja jeg sier han, for dukka fikk navnet Roy av meg på 50-tallet. Muligens fordi den har kort hår og kom fra Amerika. Det var nemlig en gave til meg, sammen med mye julepynt og slikt til resten av familien. Det var nok da vi hadde besøk av fars tante fra Wisconsin på slutten av 50-tallet. Søt er han i hvert fall. Litt medfart har han fått, ser jeg. Brudd i armen blant annet. De klærne han har på seg bærer også preg av alder. Mor strikket lua, og jakka tror jeg ble klippet til fra et gammelt strikkeplagg og sydd sammen. Han Roy fikk komme fram for å bli fotografert, og må nå tilbake i esken sin.
Jeg har selv vært nummer 1 på topplista et par dager i fjor en gang, men det var på grunn av ei spesiell EPLEKAKE som jeg tilfeldigvis blogga om. Jeg gjorde ikke noe annet enn å skrive og publisere. Artig så lenge det varte. For synes jo litt bedre på øvre del av lista enn lenger ned. ♦️ Det har ikke falt meg inn i halvsøvne å tenke at tallene for sidevisninger (klikk) kan påvirkes av meg, og ikke har jeg tenkt å gjøre det heller, for det høres kjeltringaktig ut. Jeg kom nemlig tilfeldigvis over et gammelt innlegg som toppbloggeren Kokkejævel skrev en gang om dette. Helt utrolig, men viktig å lese. Håper virkelig at ingen nedverdiger seg til å benytte seg av en sånn metode for å klatre på lista. Her er innlegget hans: Kokkejævel sitt innlegg fra 2024 om hvordan antall sidevisninger kan økes (les:manipuleres) Jeg vet at han så klart IKKE gjorde det, for ellers hadde han ikke gitt oss «denne oppskriften» på å oppnå høye klikktall/sidevisninger. Men kan hende han mistenkte at andre gjorde det? Ikke vet jeg…. Metoden kan ifølge nevnte blogger brukes både til fordel for sin egen blogg og andres blogger. Hvis man vil hjelpe. Kom på dette da jeg leste om en bloggerkollega sin bruk av magisk tryllestøv her på bloggen. ♦️ Du må bare klikke deg inn på innlegget til Kokkejævel over her hvis du ikke har lest det før. Det ble publisert i april i fjor. Ganske så oppsiktsvekkende og «skremmende» informasjon, synes nå jeg. Håper virkelig at disse metoder IKKE blir brukt for å oppnå sidevisninger. Jeg liker å tro det beste om folk, så dette skjer nok ikke…… Men hva mener du om dette? Og kanskje er det et lite varsko fra disse ovenfor nevnte bloggere om at noe bør endres angående statistikken og måten tallene skal framstå på?
Det var ikke jeg som laget den. Og aldri har jeg gjort det heller. Västerbottenpai altså. Men etter å ha smakt den på torsdagskvelden, er det ganske så sikkert at jeg skal lage den sjøl en gang også. Det var den omtrent månedlige bokkvelden vår, hvor vertinnerollen går på omgang og vi diskuterer boka vi alle har lest hver for oss siden sist. Forrige gang var i november, så vart to måneders intervall denne gangen. I desember drev vi med andre ting. Spennende meny og fin kveld i november Men nå altså tid for den koselige samlinga igjen. Boka skal stå i fokus, og den vart diskutert lenge og vel sammen med bobler i glasset. Inni er vi alltid unge Og etterpå var det servering av hjemmelaget mat. Som tidligere nevnt var det paien laget med den svenske Västerbottenosten. Nydelig. Oluf Lorentzens originaloppskrift på Västerbottenpai Grønn salat med reddiker ved siden av, samt kokt skinke og spekeskinke. Etter det igjen var det litt mer ost, samt druer, kjeks og brød. Som vanlig gikk timene veldig fort, så litt sent vart det, men pytt pytt. Før jeg fikk lagt meg måtte jeg ut på siste lufteturen for dagen med Barney også. Helt greit når en kan ligge så lenge en vil dagen etter. Privilegert pensjonisttilværelse. PS Västerbottenpaien passer visstnok også godt til kreps og krabbe, og for meg som elsker skalldyr, skal i hvert fall dette prøves. Sødmen i skalldyr går godt sammen med denne osten sies det.
