Slik så det ut rett etter at jeg hadde kjøpt årets kasse med jordbær. Tok bilde for bloggen så klart før jeg låste opp bilen og putta kassa inn. Så var det å kjøre rett hjem for å smake på bæra, samt gjøre plass for kurvene i kjøleskapet. Da holder de seg lenger, og jeg kan nyte jordbær en del ganger før resten blir til frysetøy. Det vart en del jordbærspising, og her er en av rapportene fra et slikt måltid: Jordbær til lunsj også Og enda et jordbærmåltid: Blir vel aldri lei? Men nå er det vel nok jordbærprat? Tror faktisk det, for nå er alt borte fra kjøleskapet. En god del er spist opp, men størsteparten er blandet med sukker og stivelse, rørt sammen og putta i porsjonsformer som nå står i fryseren. Her har du link til tidligere innlegg med oppskrift. Oppskrifta mi på frysetøy av jordbær
Jordbær, jordbær og atter jordbær. Ikke det dummeste å ta repetisjoner på. Spising av jordbær altså. Nå er kassa med jordbærkurver innkjøpt, og de er alle plassert i kjøleskapet. Måtte rydde plass for dem der. De holder seg ikke veldig lenge, så må snart lage frysetøy av dem, som tradisjonen er hvert år. Men først må det spises friske bær, og gjerne mye. Jordbær til lunsj går vel an? Blir jeg egentlig lei det? Har ikke kommet til det punktet ennå, men kan jo skje. Men må jo ha litt annen mat innimellom også, så tror ikke jeg går lei egentlig . Men hadde jo jordbær til lunsj her om dagen, som beskrevet i linken jeg la ut over her. Så var det litt annen mat også, men plutselig var det tid for jordbær som hovedingrediens igjen, bestemte jeg.
Jeg inviterte Nabo G hit på kvelden og da serverte jeg jordbær med krokanis. Litt variasjon i tilbehøret må til, men alt er like godt. Enten om det er jordbær med melis og fløtemelk, jordbær med iskrem eller rett og slett frysetøy av jordbær på brødskiva eller vafler. Finnes jo mange andre deilige varianter også. Meget anvendelig, den jordbæra. Jordbær og jordgubbar Den store jordbærdagen Rocka vafler på terrassen
Det vart mat, men forholdsvis enkelt. For varmt til å diske opp med alt for kompliserte retter, så det vart som på bildene her. Jeg hadde et todøgnsbesøk nå nettopp, og mat måtte vi ha. Pleier å gjøre litt mer ut av det når jeg får gjester i hus enn når det bare er meg i husholdningen. Men ikke nå.
Første kvelden var det ikke så verst, for da vart det etter gjestens ønske servert entrecôte med rosenkål, potetstuing og bernaisesaus. Ikke førstevalget i varmen, men… Høres fint ut, og var skikkelig godt, men faktisk enkelt, for potetstuingen var en oppvarmet frossenvariant, rosenkålen var riktig så enkel å dampe og bernaisesausen var ikke laget fra bunnen. Men godt nok som sagt, gjesten var fornøyd, og jeg slapp å stå lenge på kjøkkenet i varmen.
De to andre middagene som ble servert var enda enklere. Ferdigkjøpt pizza den ene dagen og rømmegrøt fra Fjordland på dagen for hjemreise. Serverte spekeskinke og solbærsaft til rømmegrøten. Og vi vart mette og det smakte godt. Jordbær til lunsj
Nå skal jeg snart kjøpe en kasse med jordbær igjen. Kanskje allerede i dag. Det vil si 12 kurver. Har igjen frysetøy fra i fjor, men skal lage litt i år også. Men først må det spises fersk jordbær. Tradisjon hos meg med minst ett måltid jordbærsoll i sesongen. Og slik vart det her en dag. En av de hete dagene hvor varm mat egentlig ikke er høyest på ønskelista. Hadde besøk, og 2 kurver med jordbær var innkjøpt. Da ble det jordbærlunsj på terrassen, i skyggen av markisa. Jeg vil ha melis på jordbæra. Gjesten ønsket sukker. Og blanding av fløte og melk er også godt sammen med dette. Oppskrifta mi på frysetøy av jordbær Den store jordbærdagen
Markisa har vært neddratt i 14 dager nå. Deilig det for så vidt, for da vart det litt mer skygge på terrassen. Og jeg liker meg best i skyggen generelt, men spesielt nå som det har vært opp mot 30 grader hver dag, og faktisk varmere her enn typiske feriesteder nedi Europa hvor mange befinner seg på denne tida. Vart derfor billig og lettvint sånn ferieværmessig for meg i juli i år😎
Men så vettu; kom regnskura, og den kom til gangs. Og det var etterlengtet. Kom en i går også, sånn 5 minutters tid. I dag rakk jeg merkelig nok å dra opp markisa før styrtregnet kom. Og jeg prøvde å fotografere, men regn er vanskelig å fange på stillbilder har jeg erfart. Men du ser det så vidt. Og at regn skal bli en såpass sensasjon at det blir et blogginnlegg verdig, er sjeldent her, men nå skjedde det altså. Til og med hele tre bilder knipset fra terrassen med tak over.
Og så var det brått over. Fortsatt varmt i lufta, og etter hvert kom sola igjen. Deilig terrasseliv fortsatt, men med litt «rensa» luft og nyvannede uteplanter. Så slipper jeg den jobben i kveld. Og kanskje jeg inviterer over en nabo på nyinnkjøpt jordbær…..og litt vin…..
Vet du hvor dette er? Det heter Tonsenhagen i virkeligheten, og det var faktisk helt virkelig både den gang for 53 år sida da jeg bodde der og i går da jeg besøkte stedet igjen.
Men hvorfor bruke ordet «virkelig»? Det kan jeg fortelle med en gang. Det viser seg at disse tre blokkene (for det er tre like ved siden av hverandre) som synes godt oppi lia over Groruddalen hvis du kikker til høyre når du ankommer E6 inn mot Oslo, ble brukt som lokasjon for filminnspilling på 80-tallet.
Det var vel strengt tatt bare en av de tre blokkene som var bosted for Anne Cath Vestlys karakter Guro og moren Erle. I bøkene og filmen het det Tiriltoppen. Og da var blokkene blå, som på bildet her👇 Og det er nettopp denne blåfargen jeg husker. Den gang var blokkene mer blikkfang enn de er i dag. Det har skjedd en renovering, som jo er naturlig etter så lang tid. De ble bygget på 50-tallet.
I går var jeg der altså igjen. Tok en tur med bilen for å sjekke ut gamle tomter fra den gangen jeg studerte og blant annet bodde på hybel høyt oppe i den ene blokka på Tonsenhagen. Det var ei gammel dame som leide ut ett av soverommene sine.
Da jeg var der i går, tenkte jeg vel egentlig at «de blokkene var da vel blå?» Kunne jeg huske så feil; at det rett og slett bare var balkongene som var blå? Innfant meg med at etter 53 år kan det være lett å huske feil. Og noe bilde har jeg ikke sjøl fra den tida.
Men så var det «research-genet» mitt som slo til igjen, for jeg ville finne ut et annen ting også. Hadde nemlig en forestilling om at det var dette som var Anne Cath Vestlys Tiriltopen. Det stemte i hvert fall, fant jeg ut ved Googling.
Men det som reddet dagen min🤓😅 var det bildet jeg fant av blokka som vises lenger opp her. Den VAR blå, og jeg husket rett. Jippi. Snakk om å ha unyttige ting å drive med i varmen😅 Barney var forresten med på turen. Du ser ham så vidt i nederste kant på det nederste bildet til venstre👇
Jeg er ikke et «biffmenneske». Men jeg liker det. Lager det bare veldig sjelden. Ute på restauranter velger jeg også heller andre retter enn de med oksekjøtt. Men det er nå godt, da, når jeg først har det på tallerkenen. Og det må så klart være skikkelig mørt.
Jeg fikk besøk fra Hedmarken i helga, og jeg kom til å spørre hva som var ønsket som middag første kvelden. Biff. OK. Så klart at det skulle ordnes. Da ville det biff på meg igjen også. Helt greit.
Det viste seg at jeg merkelig nok hadde entrecôte i fryseren etter et innkjøp for noen måneder siden da jeg hadde planlagt fondue med nettopp dette kjøttet. Barna skulle komme på besøk den gangen. Jeg valgte noe annet, og dermed ble kjøttet liggende i fryseren. Inntil nå.
Fortsatt et fantastisk sommervær i helga også, så sjølsagt vart middagen inntatt på terrassen. Jeg gjorde det enkelt med rosenkål og potetstappe til. Og bernaisesaus. Og rødvin, som du ser. Det var godt, og gjesten vart veldig fornøyd, som fikk ønsket oppfylt😉😋
Jeg har enda igjen en porsjon entrecôte i fryseren, så i og med at dette ga mersmak, kommer jeg nok til å steke meg en biff igjen om ikke så lenge. Kanskje når det blir en annen værtype enn det har vært i bortimot 14 dager nå. Og det blir det ganske snart…..og kanskje allerede når du leser dette. Oppskrift på en tartar jeg serverte i 2024 Sjølve kveldsmaten med fine folk
Og så var det Skråpånatta av Lars Mytting. Jeg har endelig fått lest den. Den første boka jeg leste av denne dyktige forfatteren fra Fåvang i Gudbrandsdalen var Vårofferet. Da vart jeg «frelst». Han skriver SÅ bra. Vi hadde den som tema i bokringen vår. Den pratsomme kvelden Alt er så mye bedre Åssen var egentlig boka? Da jeg var ferdig med den, bestemte jeg meg for å lese trilogien hans også. Søsterklokkene, Hekneveven og Skråpånatta. Da jeg var såpass sent ute med å starte på disse, var jeg så heldig å få låne alle tre av gode naboer i bokringen. Hva med et minibibliotek? Måtte bare fortsette fort til neste
Nå er jeg ferdig med alle tre, og det var en fantastisk leseopplevelse.
Gyldendal forlag skrev i 2023 om Skråpånatta: “En episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.”
Det har vært udiskutabelt varmt ei god stund nå. Sommervarme er faktisk bedre enn holke og minusgrader, sjøl om jeg personlig synes det er hakket for varmt for tida. Det fine med sommeren er også at da kryper vi ut av hiene våre og ser naboene oftere. Og i tillegg kan vi treffes uformelt og impulsivt ute i finværet.
Slik vart det her i nabolaget mitt en av disse fine kveldene. Jeg fikk en telefon fra Nabo G. Hun hadde akkurat tatt ut en hvetekringle fra ovnen og lurte på om vi skulle treffes på fellesarealet her hos oss. Ute ved sitteplassene på tunet. Så klart at jeg ville ta med meg tekoppen ut der.
I tillegg varslet hun andre naboer via Intranettet vårt (Vibbo) og ringte på noen dører. Hun starta det hele i åttetida på kvelden, og vipps var vi 8 stykker klokka halv ni. Nabo G, K, I, V, H, R, T og jeg. Og flaks for meg at alle har forskjellig forbokstav😅
Sjølsagt hadde Nabo G starta før, for prosessen med kringla vart iverksatt noen timer tidligere. Men det var nok på impuls da kringla var ferdig at hun fant ut at denne herligheten ville hun dele med naboer. Slettes ikke dumt tenkt. Og takk for det.
Og håpet er at det senere blir lettere for en og annen av oss å gjøre det samme? Jeg har tidligere også skrevet om det gode naboskapet her jeg bor. Veldig hyggelig.
Og kringla var så klart kjempegod, skravla gikk og alle stortrivdes. Barney fikk også være med på dette laget. Og ved fotografering fikk han sitte på fanget. Etter godt og vel to timer brøt vi alle opp, Barney fikk kveldsturen sin og vi vandret inn og la oss til å sove….etter å ha skrudd på bordvifta på soverommet. Herlig sommer. Må tåle å svette litt….eller egentlig en god del.
Dette bildet hvor også Barney og jeg vart med, er knipset av Nabo G.
Sitter på terrassen Klokka har passert 9 på formiddagen Eller morran som jeg kaller det Fortsatt skygge Deilig med skyggetilværelse for tida Sola kommer snart rundt hjørnet på huset Da blir det hett For hett ♦️ Kikker opp da jeg hører et fly Et stort fly Men det blir lite på bildet Rakk ikke riktig innstilling Kom i hvert fall innafor ramma Ramma som forresten ble litt kul Og altså verdig et blogginnlegg Under tvil ♦️ Mye rart en skal drive med i varmen Og flyet? I følge Flightradar var det en Jumbojet Boing 747 Litt nerdete? Tja….. 😜 Mer terrasseliv Kommet i gang med heklingen
