Hva som er en typisk sommer kan nok variere etter hvem jeg spør. Nå er det Utifriluft-Margrethe som spør MEG om hva en typisk sommer er. Da må jeg prøve å svare på det ved hjelp av bilder. Har jo tatt mange bilder i sommer, så bør ikke bli vanskelig. Og da blir det naturlig nok MIN typiske sommer. Hva er typisk sommer?- spurte Utifriluft.
Jeg har rota i bildearkivet og funnet en del sommerbilder både fra i år og tidligere år. De to øverste bildene viser valmuene og gressløkblomstene i hagen min samt «blomsten» Barney som leker seg med kongle på plenen. Sommer er turer med frodig flora langs veier og stier. Sommer er skalldyraften med familien. Og sommer er så klart jordbær på terrassen.
Mye terrasseliv=sommer. Både spising, lesing og blogging der ute. Til og med TV-titting. Og så klart Barney i sommerenga.
Forlatt i skogen ved en herpa stubbe. Eller kommer eieren tilbake? Jeg så meg rundt. Hvor var syklisten? Ingen å se. Bare Barney som snuste på gresstrå og annen vegetasjon rett ved siden av meg. Han brydde seg ikke om sykkelen. Vi lever i hver våre verdener på den måten. Hver vår tankeverden der vi rusler på skogsstiene.
Rart sted å sette fra seg sykkelen sin på. Nysgjerrigheten i meg tenkte heller: Forlatt her på grunn av at den er stjålet? Ikke utenkelig. Men likevel rart. Trengte ikke tyven den lenger?
Det var egentlig en el-sykkel fant jeg ut, ved å se nærmere på den. Men batteriet var tatt av. Detektiven i meg tenkte videre: Var sykkelen stjålet UTEN batteri, eller var rett og slett batteriet stjålet og sykkelen hensatt her ved stubben i skogen…..
Har hørt at batterier blir stjålet og solgt i utlandet…… Jeg burde kanskje varsle politiet om sykkelen… Får sjekke om den står der fortsatt…..
Den såkalte Arendalsuka vart avslutta i går visstnok. Jeg var ikke der, men kunne ikke unngå å få med meg noe av det som foregikk denne uka i og med at jeg daglig ser på nyhetssendinger både på NRK og TV2.
Arendalsuka foregår vel hvert år har jeg skjønt, men i år er det jo litt mer spennende både for politikerne, journalistene og oss vanlige folk på grunn av nærstående Stortingsvalg. Og dermed valgkamp så det holder.
Og hvorfor drar jeg inn bloggeren Kjerringtanker i dette? (Som i overskriften) Jo, for å være med på hennes augustutfordring bør jeg presentere innlegg om valgkamp. Hadde ett for ei stund sida også: Om valgkamp og Kjerringtanker
Nå er ikke jeg akkurat veldig ivrig politisk engasjert, men følger litt med som sagt. Det innlegget mitt som jeg ga deg link til rett over her, handlet om TV-titting, for sjøl om jeg ikke har tenkt å bli sofavelger, ser jeg valgkampen fra sofakroken😅 Innlegget handlet om da jeg så Mørck & Makta på NRK tv og partilederdebatten på samme kanal.
Bildet jeg har valgt i dag er et skjermbilde av TV’n da jeg så og hørte på partilederdebatten for ungdomspartiene på torsdag. Det var faktisk interessant og underholdende. Mye mer fart over den sendinga enn den første med lederne for moderpartiene.
Hvis en skulle være usikker på hva en skal stemme, ville det være lettere å bestemme seg etter å ha hørt på «ungdommene», tenker jeg. Mindre tåkeprat. Mer rett fram og kvikke i talemåten. En fargerik gjeng på fargerike talerstoler.
Nå har jeg bestemt meg, tror jeg. Skal i hvert fall bruke stemmeretten min. Kan ikke gå rundt å klage i fire år hvis jeg IKKE har putta stemmeseddelen i urna.
Roser i hagen er ikke uvanlig. Det er sensommer og de er fortsatt her. Mange typer roser. Disse på bildet er ikke så «edle» som mange andre. Men på den annen side er de enklere å ha med å gjøre. Lette å stelle. Ordner seg sjøl. Fine og edle stilkroser og klaseroser trenger mye stell og må vernes mot den harde vinteren. I hvert fall i innlandet.
Jeg hadde en gang et rosebed med sånne fine roser. De ble dullet med hele vekstsesongen og jeg måtte forberede dem på vinteren. Likevel dukket de under en kald vinter med lite snø. Har aldri plantet roser etter det. Var på 80-tallet dette.
De rosebuskene jeg viser her, som nå for det meste har gått over til stadiet med nyper, er i den nåværende hagen min. Var her da jeg flyttet inn for over 5 år sida. De heter Rynkerose eller Rosa Rugosa og kalles også Nyperose og Rukkerose. Kjært barn har mange navn.
Men er den så kjær? Er ikke det vettu. Er svartelista. Selges ikke lenger. Det er visstnok lov å beholde de du allerede har i hagen, bare du passer på at de ikke sprer seg. Det gjør de ikke her. Sprer seg altså. Plenen ved siden blir klippet, og dessuten er det litt asfalt på andre sida.
Jeg synes de er veldig fine. Grønne om våren. Så kommer de pene, rosa blomstene. Og nypene som har kommet nå sitter på hele høsten og store deler av vinteren. Vakkert innslag i hagen. Forbudt og svartelista Har du slike rosebusker, eller andre roser?
Onsdag var jeg på ettermiddags-/kveldstreff med koselige damer. Jeg ble kjent med en av dem i juni en gang og de fire andre i en sammenkomst hjemme hos hun første for en snau måned siden. Hva med en kald agurksuppe i varmen….
Så veldig hyggelig å bli invitert til å være sammen med dem igjen. Denne gangen skulle vi dra ut for å spise. Og de andre damene bestemte tid og sted. Jeg takket ja til invitasjonen og hang meg med på deres påfunn. Veien til målet på en onsdag
Som overskrifta sier heter spisestedet Hei Solvik og ligger rett og slett idyllisk til på Malmøya i Oslo. Ganske smal og kronglete vei utover der, men det finnes møteplasser, så biler kan passere hverandre. Heldigvis slapp jeg å kjøre der sjøl. Vi brukte Rosa buss utover og vanlig taxi hjem.
Først satte vi oss på det fine uteområdet og bestilte oss et glass hvitvin hver. Serveringsstedet ligger idyllisk til rett ved fjorden med fin utsikt. Og så skulle vi spise. Da valgte vi å sitte inne. Hadde bestilt bord. Jeg valgte en «Sous Vide Andesalat» og angrer ikke på det. Den var helt nydelig. Den inneholdt altså and tilberedt via metoden Souse Vide, som jo gjør kjøttet mørt og lett å dele opp. Dessuten salatmiks, appelsin, eplepuré, soyamajones og ikke minst zucchini-pickles (squash)😋
Det var så koselig der at jeg bare må reklamere, men uten å få betalt for det. Så derfor er ikke dette innlegget merket med «reklame»😊 Et lite kjøkke som altså tryller fram gode retter på kort tid, enda det var mange gjester der. Og de som serverte var kjempehyggelige.
Nederst her er det flere bilder fra stedet. Fin badeplass er det der også, men ingen av oss badet denne gangen. Men burde selvsagt ha gjort det, for minst 20 grader i vannet.
Sola gikk ned før vi kom oss på hjemveien, men mye av grunnen var drosjer som ikke kom. Vi måtte bestille på nytt. I mellomtida nøt vi kveldsstemningen ute ved vannet. PS Men heter det Hei Solvik eller bare Solvik? De ble nok gjenåpnet med nye eiere for noen få år siden, og dermed nytt navn….tror jeg. På menyen står det Solvik, men på hjemmesida deres står det Hei Solvik. Såpet er nok riktig.
Dobbel betydning kanskje? «Skatten min» altså. Puddelen fant så klart en skatt igjen på en av gårsdagens turer. Men den hang høyt. Alt for høyt for lille Barney. Men desto mer spennende.
Og av og til er det jo fristende å kalle puddelen for «Skatten min». Apropos dobbel betydning altså. Han er jo det. Kjært barn har mange navn. Men åssen gikk det med den skatten oppi treet da tro?
Du ser en del av hans forsøk og krumspring for å få tak i den rosa lua på de tre bildene nederst. På toppbildet ber han nok om hjelp på sin mest sjarmerende måte.
Folk henger jo opp slike ting de finner av en grunn; for at eieren skal komme tilbake samme vei og oppdage den mistede lua, votten eller hva det måtte være. En fin gest.
Men denne lua hadde hengt der i langt over ei uke, så jeg tok sjansen på å hjelpe puddelen til å få tak i skatten. Lite sannsynlig at eieren kom tilbake, tenkte jeg.
Og skatten ble bært hjem som vanlig. Men først lekte han med den. Kastet den i været og liksom jaktet på den. Raring. Men koselig å sjå at han fortsatt har lekenheten og spensten i seg sjøl om han er ti og et halvt år.
I går var jeg invitert sammen med 5 andre damer til et sted jeg ikke har vært før, men som jeg har tenkt lenge at jeg burde besøke. Så innmari koselig å få en sånn invitasjon av folk som jeg absolutt ikke kjente for en måned siden.
Jeg fortalte her tidligere om hvordan jeg ble kjent med en av dem. På den månedlige champanjelunsjen i bydelen. Etter det igjen vart jeg overraskende invitert hjem til henne på middag i juli, og der var de samme damene som jeg i går traff igjen. Kjempehyggelig. Hva med en kald agurksuppe i varmen, sa hun
Men for å komme meg til treffstedet, labbet jeg av gårde en sjuminutters tid til trikkeholdeplassen. Tok trikken kun to stasjoner, en liten spasertur på to minutter, og vipps var jeg der den egentlige turen skulle starte. Møtepunktet for alle 6. Bildene i dag viser turen mot møteplassen, samt en liten selfie i sofakroken hjemme før avgang….
Fra møtepunktet tok vi den såkalte Rosa bussen videre. Veldig lur, komfortabel og billig transport for seniorer som oss. Det er nemlig litt dårlig med annen kollektivtrafikk ut dit vi skulle. Egentlig for godt til å være sant
Jeg kommer tilbake med mer om sjølve treffet….. Jeg kan si så mye som at det var på restauranten Solvik på Malmøya🤗
Håndball og vafler, i den rekkefølgen. Helt riktig. Det er bare bildene som har feil rekkefølge. Vaffelbildet med Yngste barnebarn egnet seg best som forsidebilde på bloggen. Du vet….det som synes på sida til Blogg.no. Blikkfanget.
Yngste går på sommerhåndballskole den siste ferieuka før skolen starter igjen. Ekeberghallen er en fin arena for slikt, og ikke lange veien for meg å møte opp der. Jeg skulle hente henne klokka tre og møtte opp i litt god tid for å se på aktiviteten. Det var mange flere barn der enn bildet viser. Full fres. Her kjørte de en hinderløype med øvelser som er relatert til håndball👇
Etterpå hjem til meg for et lett måltid, da hun senere skulle kjøres til bursdag hvor det garantert ble servert pizza eller pølser, kaker, brus og godteri.
Fint vær var det, så vi inntok vaffelmåltidet på terrassen min. Og selvsagt hadde jeg tint en boks med rørt jordbær. Vaflene var forresten også tint på forhånd. Har nesten alltid vafler i fryseren for sånne anledninger. Lettvint.
Har faktisk forskjellige melkeproduktrester i kjøleskapet nå også, så ikke lenge før jeg kjører i gang ei vaffelrøre igjen. Og da er det ekstra koselig å steke dem på terrassen. Kombinere uteliv og husmoraktivitet. Spise litt nystekte vafler og fryse resten….
Barney var så klart lykkelig til stede på terrassen, men har klart å gjemme seg for fotografen akkurat her. Han satt under bordet.
Vi har snakket om det tidligere. Hvorfor ikke få til uformelle samlinger ute på fellesarealet i borettslaget sånn jevnlig eller av og til? Vi har fine sittegrupper der, samt nye parasoller som gjør det lettere å sitte der i solsteken også. Skygge er nemlig best. I hvert fall for meg.
Som tenkt så gjort, og to av oss avtalte å møtes der i går klokka tolv. Så ville vi se hvor mange andre som kom. Det er et koselig og fint tun hos oss, så alle må gjennom der på vei ut eller inn. Og med slikt finvær som det var store deler av dagen i går, var det mange som oppholdt seg ute.
Vi snakket til de vi så, og etter hvert ble vi flere. Vi to som starta det hele hadde tatt med oss henholdsvis strikketøy og hekletøy og en kopp kaffe hver. Vi håpte med dette å starte en tradisjon. Hvis noen heretter sitter der med kaffekoppen og håndarbeidet, er det bare å komme for å delta i fellesskapet. Eller kanskje vi etter hvert skal ha en fast dag i måneden for eksempel, og gjerne innendørs i den fine fellesstue vår når det blir for uggete å sitte ute?
I går ble det i alle fall kjempekoselig. Og vi presiserte for de som kom at de ikke nødvendigvis må ha med seg hverken håndarbeid eller kaffekopp. Samvær og prating er det viktigste.
Til og med Barney fikk være med. Et par timer satt vi der. Vi gjorde noe lignende tidligere i sommer. Da var det Nabo G som tok initiativet. PS Og som du ser har jeg kommet lenger på hekletøyet mitt siden sist jeg viste bilde av det her på bloggen.Går i hvert fall framover, sjøl om det går tregt.. Nybakt hvetekringle og samling på tunet Strikkekafé og fika på Bäcken.
Dette kan jeg bli hekta på. Håper det går over. Men så utrolig imponerende det er. Mildt sagt fascinerende. Jeg tenker på den kunstige intelligensen. KI / AI. Den har nok kommet for å bli, og ikke bare det. Den utvikles stadig og en kan bare fantasere om åssen det ser ut om 10 år. Foreløpig synes jeg ikke at det er skummelt. Har bare moro med det, og ikke minst nytte.
Finnes jo flere slike chatteroboter, men jeg har lastet ned appen til ChatGPT. I går brukte jeg den igjen for moro skyld i anledning at noen andre bloggere hadde testet den ut på en spesiell måte. Jeg slengte meg med på greia og spurte ChatGPT: Hva er Pensjonistgunna? Det som imponerer meg mest er hvor raskt den responderer. I løpet av noen få sekunder har jeg skriftlig svar som i tillegg både er korrekt og innholdsrikt.
Veldig artig. Da «rotet» altså roboten i en voldsom fart gjennom alt den kunne finne om Pensjonistgunna, og ga et korrekt referat. Imponerende. Les selv via linken.
Så ville jeg prøve igjen. Og nå ga jeg roboten spørsmålet «Hva vet du om Pensjonistgunna sin hund Barney?» Jeg var veldig spent på hva ChatGPT ville finne ut. Sjølsagt kom svaret veldig fort som vanlig, og denne gangen med bilder av Barney samt en god del tekst. Både sitater fra min blogg, samt robotens egen oppfatning og konklusjon. Helt rått. Og hvor kom «hundebloggenes marmeladekonge» fra?😅 Les sjøl: ♦️ ♦️
