De firkantete smørbrødtertene


To lekre smörgåstårtor.
Firkantete som de jo skal være, og passer utmerket som svar på helgeutfordringen til Margrethe-Utifriluft, mener nå jeg….

Utifriluft utfordrer på FIRKANTET
Disse to nydelige smørbrødtertene ble foreviget ved hjelp av kamera i det Herrens år 2007, og fortært rett etterpå. Stedet var Grycksbo i Dalarna hvor vi var så heldige å få delta på midtsommerfest.

Pynten sier nok mye om hva fyllet mellom lagene inneholdt.
Blant annet reker og røkelaks på den ene og spekemat på den andre. Sjøl om minnet om smaken er litt fjern nå etter drøyt atten år, husker jeg i hvert fall at det var veldig godt, og at jeg bestemte meg for å lage en slik sjøl en gang også.


Det skjedde først etter nesten 17 år.
Og den var rund.
Slik laget jeg smørbrødkaka til gjestene
Les hva Wikipedia skriver om smörgåstårta

 

Jeg besøkte dem igjen


En ganske så vanlig fredag i går, og jeg bestemte meg for å dra en tur til Plantasjen for å kjøpe ugrasmiddel, lecakuler og en kokosstang som gullrankeplanta mi kan klatre i.
Nok om det foreløpig. Kan nok hende jeg viser deg dandering av gullranken etter hvert. 

I samme slengen tenkte jeg at Barney og jeg kunne ta midtpådagen-lufteturen vår ved Skullerudstua. Fint område for tur både sommer og vinter der.
Som tenkt og skrevet; det ble gjort.
Men før vi kom så langt opplevde jeg noe litt skremmende på veien dit:
Det var nesten!

Men altså kom vi velberget til Plantasjen, og der inne var jeg som vanlig bortom det store buret med fugler. De har mye større plass til rådighet enn det du ser på bildene, men akkurat da hadde undulaten samlet seg til møte tydeligvis. Og skravla gikk. Skikkelig god stemning virka det som.
Det er andre typer fugler der også, men de ble ikke med på fotoshooten denne gangen.


Og til slutt et par bilder av noe de selger mest av på Plantasjen. Blomster. Vakre. Gul solhatt tror jeg det er. 


Da undulaten min valgte friheten
Litt for tidlig kanskje?

Det var nesten 😝

Har ikke dashcam i bilen. Burde vel kanskje. Hvis jeg hadde hatt det i dag, ville jeg ha fått en både rar og litt skummel filmsnutt på kameraet.
Men altså ikke. Må bare prøve å forklare situasjonen. Om ikke filmsnutt, så ville bare et bilde ha forklart noe av hendelsen. Bilder skal og kan fortelle en historie. Av mangel på beskrivende bilde, fant jeg ett i arkivet av bilen min. Den var i hvert fall med da det skjedde.

Men der jeg satt bak rattet i bilen min i fart var det ikke aktuelt å ta bilde med mobilen heller. Dessuten skjedde det så fort. Heldigvis bare 40-sone på strekningen.

Plutselig dukka det opp en ung mann løpende fra en innkjørsel ca 10 meter foran meg på høyre side, med ene hånda advarende i været og andre hånda på siden av en bil som trilla ganske fort ut den lille bakken fra huset, over den trafikkerte veien inn mot Abildsøkrysset, og stoppet på andre sida med fronten på fortauskanten og bakenden ut mot midten av veien. Og jeg bremsa, bremsa, bremsa…..også for å varsle bilen bak.
Men hva skjedde egentlig der?

Flaks eller?
Det hadde nok både han, jeg og alle og alt i nærheten.

Hadde jeg vært 1-2 sekunder tidligere ute, ville jeg fått bilen i høyresida. Jeg kjørte videre inn mot lyskrysset, for ingen skade hadde skjedd så vidt jeg så i speilet, og da jeg returnerte fra Skullerud var bilen borte.

Hva som gjorde at den trilla ut i hovedveien er for meg rimelig uklart, og ikke gidder jeg å sjekke det heller. Men både nifst og rart var det.

Mer mat: Stekt makrell med agurksalat

Det er noe jeg bare må ha hver sommer. Det gjelder middager. Det går an å ha det ellers i året også. Men altså…..stekt makrell med agurksalat.
Og når jeg har det hver sommer, er det naturlig at jeg har skrevet om det tidligere her på bloggen.

Jeg tar derfor en lettvint gjentagelse av et innlegg fra 1. august 2019. Altså nøyaktig 6 år sida. Makrell var like godt da som nå, og jammen skal jeg ha det en av de første dagene.

«Fersk og fin makrell

Den tidligere nevnte fiskehandleren i byen Hamar har også fersk makrell.
Du kan lese om skalldyrmiddagen jeg kjøpte der tidligere i sommer.
Men nå dreier det seg om den klassiske makrellmiddagen, som er sommertradisjon.
Jeg klarer å filetere fisk selv, men når fiskehandleren tilbyr det, sier jeg ikke nei.
Se de fine filetene på bildet.

Agurksalat må til

Bruker ostehøvelen på slangeagurken, og det blir fine skiver. Lager mye dressing av eddik, sukker og vann. Kan sikkert bruke både sitron, honning, palmeblomstsukker og andre ingredienser som kan erstatte eddik og sukker.

Bare det blir surt og søtt. Jeg kjøpte en litt finere eddikvariant enn husholdningseddiken.

En fransk eplesidereddik.

Det var flere enn meg som skulle spise, så rev opp litt salatblader på en tallerken også i tilfelle agurksalaten ikke falt i smak.

 

 

 

 

 

Stekt makrell

Jeg gjorde som jeg alltid har gjort, og som jeg lærte av min mor.
Blander hvetemel med salt og pepper på et stykke matpapir.
Vender fisken i dette.
Jeg bruker godt smør til stekinga. Denne gangen brukte jeg til og med setersmør fra gardsmeieri.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når fisken er nesten ferdigstekt, tar jeg en god porsjon seterrømme oppi panna og lar det surre sammen med fisken noen minutter.

Deilig saus!

Du kan lese HER om når og hvor jeg kjøpte det.

Og sammen med makrellen og agurken serverte jeg kokte nypoteter.

Og det ble godt, som det pleier å være hvert år»

(Dette var innlegget som ble publisert på bloggen min 1.august 2019)