Jeg i en spillehall?😜


Nå kan jeg krysse av for at jeg har vært i en spillehall også, eller hva det nå enn kalles. Det fantes i hvert fall flere etasjer med diverse spill. Du ser lysende skjermer langs veggene.

Jeg tok meg ikke dit alene. Vart ledet, men fullt frivillig. Jeg var på lørdagsbytur med Datter og Yngste barnebarn, og jeg kan skylde på at det var de som frista meg. Men som sagt var jeg lett å friste.

Stedet heter Tilt og barn har lov til å være med fram til klokka 17, og det gikk greit for oss. Kjøpte poletter og spilte stort sett «Mario Kart» og andre bilspill fra klokken 16-17. Datter og Yngste prøvde seg på «dansespillet» også, som du ser på bildet rett under her. Jeg sto over.

Nettstedet til Tilt, Oslo
Før min spillehalldebut var vi på Matstreif på Youngstorget.
Hva med tyttebærrømme, elgburger og solbærsorbet?
Og etterpå spiste vi middag på en restaurant rett over gata for Tilt. Har bilder derfra også, så kommer nok et innlegg……
PS
Det skal sies at jeg ikke er helt fremmed for spill. Så uskyldig er jeg ikke. Elsker å spille Candy Crush på telefon og iPad. Det må jeg bare innrømme.
Spiller du noe?


Hva med tyttebærrømme, elgburger og solbærsorbet?


Jeg befant meg på matfestivalen Matstreif på Youngstorget i Oslo sammen med Datter og Yngste barnebarn på en regntung lørdags ettermiddag.
Nedbør stopper ikke oss. Er da så heldige at vi jammen har klær for slikt vær også. Null problem. Bortsett fra at posene vi fikk til maten vi kjøpte for å ha med hjem, var av papir😅

På Youngstorget var det mye god mat denne lørdagen, og vi fikk smake både oster, spekemat, sorbet, lefser, honning, juicer og mye annet. Og vi fikk mulighet til å kjøpe med oss varer så klart.

På det øverste bildet er det Datter og Yngste som smaker på solbærsorbet hos Gårdsis-produsenten.


Her vises noen av bodene på Youngstorget, samt Datter som smaker på oster.


På noen av standene var det mulighet for å kjøpe mat for inntak der og da også. Som for eksempel her (nederste 2 bilder i collagen) hvor Bakken Øvre i Løten steker hjemmelagede elghamburgere og pølser fra gården.

Vi falt for den fristelsen, og kjøpte elghamburger i brød med stekt løk og tyttebærrømme.
Den sistnevnte ser du i kjelen på bildet. Veldig godt.
Jeg må lage tyttebærrømme en gang. Ligner på trollkrem i utseende, men inneholder altså rømme i stedet for eggehvite og sukker. Trollkrem er jo dessert. Mens tyttebærrømme er tilbehør til kjøttmat.

Rømme med bare tyttebær passer visstnok godt til gravet og røkt kjøtt.
Til elgburger er det faktisk best med litt sødme, så rørt tyttebær eller tyttebærsyltetøy innrørt i rømme er godt da. Mente å kjenne at det var sødme i den tyttebærrømmen vi fikk her. Veldig godt.
Tid for trollkrem kanskje?
Vart lite akevitt, men…

Møtte dem på vei mot Matstreif…..

Jeg var på vei til Matstreif og Bondens marked på Youngstorget i Oslo. Fikk tips av Datter om arrangementet, og det var henne og mitt Yngste barnebarn jeg nettopp skulle møte om litt.
Jeg hadde gått av trikken på Jernbanetorget og vandret den korte veien bortover mot Folketeaterpassasjen hvor jeg visste at jeg kunne gå gjennom for nettopp å komme ut på Youngstoget. Derfor det heter passasjen, vettu.


Fint inni der. Har vært der før; både da jeg besøkte Folketeateret og en restaurant inni der. Det var her den gamle operaen i Oslo var før vi fikk det nye, fine bygget i Bjørvika. Og da het det naturlig nok Operapassasjen, og i tillegg var det bilvei! Altså ikke en innebygget gågate med svingdører i begge ender som i dag.

Det er et par damer som oppholder seg der inne døgnet rundt. Hun ene har jeg sett før. Den hvite skulpturen av Kate Moss som heter Sphinx og er laget av Marc Quinn.
Damene i Folketeaterpassasjen (Kristin B. Bruuns nettside)
Men dama jeg viser først og altså øverst i innlegget mitt, hadde jeg ikke lagt merke til før. Enten fordi jeg ikke hadde vandret gjennom hele passasjen, eller at hun rett og slett er ny?

Det er «Woman (being looked at)» av kunstneren Sean Henry.
Jeg tenkte umiddelbart da jeg så henne: Dette virker kjent.
Har jeg ikke sett noe lignende før? En høy og rakrygget dameskulptur?

Joda. Det viser seg at den flotte skulpturen «Walking woman» i Ekebergparken er laget av samme kunstner.
«Woman (being looked at)» er 260 cm høy, mens «Walking woman» er 216.

Men så måtte jeg sjekke litt på nettet, for følte at jeg vart litt usikker….Og her kom det fram at dama JEG ikke har sett tidligere, faktisk har stått på samme plassen i 10 år. Se bare her:
Lokalhistoriewiki.no om Folketeaterpassasjen.

Jeg får kanskje unnskylde meg med at jeg bare har vært inni passasjen der når det har vært kveld og mørkt ute. Kanskje vanskeligere å få øye på hu som står helt i enden da? I hvert fall hvis jeg var alt for fokusert på å komme meg inn i Folketeatersalen sånn cirka midt i passasjen…..for å se en fin teaterforestilling😉


Og så da?
Denne gangen passerende jeg dama på vei mot svingdørene i andre enden av der jeg kom inn i passasjen, og videre ut på Youngtorget som var målet. Rapport fra det kommer i morgen.
Klarer jeg alt dette, da?
Fin kveld på Folketeateret 

Hva driver du med inni der?


Jeg skjønner godt at Yngste barnebarn spekulerte på hva puddelvennen hennes drev med inni buskaset ved tennisbanen.
Hun var med på dagens første luftetur med Barney, etter å ha overnattet hos oss.
Jeg vet egentlig godt hva han driver med i slike buskas. I hvert fall når vi er i nærheten av tennisbanen. Hans elsker å lete etter tennisballer, og merkelig nok lukter han dem på lang avstand.
Og det er ikke mangel på dem utafor banene, for det er antageligvis en god del spillere som ikke oppnår det nedslagsfeltet de ønsker med slagene sine.

Derfor altså baller i skog, kratt og på gras i nærheten.
Og her altså i buskaset.
Og ikke bare var det EN denne gangen. Det var tre som han stolt fant fram til. Men for et dilemma. Hvordan få med seg tre baller i kjeften? Går ikke det vettu.
Tungespissen ut……og bedende øyne? Hjelp meg!


Han måtte klare seg sjøl og valgte en av dem etter mye om og men. Bar den stolt med seg hjem, men la den fra seg utafor inngangsdøra. Like greit. For jeg hater å krype på alle fire for å lete fram baller som triller under sofaen.
Dessuten får han ikke lov til å tygge på dem, noe han heldigvis ikke gjør, for belegget utenpå kan visstnok skade tennene.
Men før vi kom så langt, altså hjem, vart det litt lek med ballfangsten i graset.


Enda mer tennisballjakt

Opplyst?

Jeg fikk en utfordring.
 «Opplyst» er helgeutfordringen fra Utifriluft
Jeg gikk til bildearkivet mitt. Der var det mye som kunne illustrere helgens tema OPPLYST.
Hvilket bilde skulle jeg velge?
Det vart vanskelig. Men kort prosess.
«Ittno’ knussel. Je tek dem alle sju», som hu Marte Svennerud sa i fortellingen av Barbra Ring.

Wikipedia om Barbra Ring

Altså i mitt tilfelle sju opplyste bilder.
1. Mjøsa opplyst av solnedgangen over Neslandet og Helgøya (ved Hamar brygge)
2. Trevifontenen i Roma.
3. Tåke- og snølandskap på Ekeberg.
4. Solnedgang bak et hus i gata mi på Ekeberg.
5. Barney opplyst av peisvarmen i stua vår.
6. Solnedgang over den lille sjøen i Middelalderparken Oslo.
7. Morgensola som skinner på Barney og hundeparken på Ekeberg.
Hvilket synes du er finest og mest opplyst?

Et jubileum i helga, faktisk….

I dag er dagen for reposting av et spesielt innlegg, som egentlig ikke var noe å rope hurra for, men som markerte starten på noe….for meg. Så derfor litt hurra fra sofakroken. Tross alt et lite jubileum. Men vent nå litt. Egentlig er jubileet på søndag, men kjører på dagen før. Det må være lov.
Datoen var nemlig 21.september 2018.

Jeg fant plutselig ut da at jeg ville prøve blogging. Trodde i utgangspunktet at det var for ungdommen. De rosabloggerne og influenserne, du vet. Men så kom jeg over en artikkel om ei dame som var eldre enn meg, og som var blogger! Nå var riktignok hun mye mer kjent enn jeg var og fortsatt er, men lell a gutt…..
Ikke før i mai 2019 dristet jeg meg til å skrive et innlegg om denne dama: Ingeborg Moreus Hansen.
Pensjonister bør blogge, sa Ingeborg.
♦️
«Jeg innvier bloggen min med et bilde av min mellompuddel Barney, 3 år, som lukter på og beunder(?) buketten matmor har fått.

Å ha mennesker rundt seg som setter pris på tjenester man gjør, er alltid koselig….og særlig når blomstergaven er uventet.

Det blir et kort, første innlegg her, men jeg kommer helt sikkert tilbake med historier om både Barney og mye annet som opptar meg i min nyervervede pensjonisttilværelse.

Det var bare greit å få ut noe på sida til å begynne med.

Vi sees!»
♦️
Slik var det, ja. En absolutt kort og forholdsvis anonym introduksjon av meg og puddelen Barney, som da var blitt tre og et halvt år gammel.

 

Kjøret er i gang😜

Jeg skaper kjøret sjøl. Eller det ER der, men det er jeg som faller for fristelser. Ikke farlige fristelser, tror jeg. Blir kanskje bare litt firkanta i øya. Og hva blir man firkanta i øya av? Det er jo TV-titting. Vart spøkt med det i fjernsynets barndom, og kanskje noen til og med trodde på det. Kan i hvert fall bli sliten i øya. Eller kanskje bare storøyd som denne figur’n på bildet? 

Og «kjøret» for meg?
Nå har en god del serier og programmer starta opp igjen for fullt. Mye interessant, men må faktisk sile ut noe. Det er jo ganske ille hvis jeg etter en kveld uten TV-titting, på grunn av at jeg har vært på besøk hos noen for eksempel, må ta igjen det tapte ved å finne repriser eller søke det opp i NRK sitt arkiv og/eller TV2 Play.

 

En annen mulighet jeg har er ukesarkivet hos Altibox. De som gir meg TV-signaler og alskens kanaler.
Så noen kvelder blir det IKKE lesing av boka jeg har lånt på biblioteket eller andre sysler som krever at TV’n er slått av. Hekling kan jo forsåvidt bedrives, men er ikke så ivrig på det. Heklinga mi blir bortimot et evighetsptosjekt. Kanskje genseren blir ferdig til sommeren?

 

En annen ting jeg driver med når det gjelder TV’n, er å spole. Dronningen av spoling. Heldigvis er det flere kanaler som har reklame, sjøl om det er irriterende når jeg ser lineært, men da kan jeg i hvert fall spole i full fart over reklamen hvis jeg har starta midt uti programmet. Først må jeg sjølsagt spole tilbake til start, og så…..
På denne måten kan jeg rekke flere programmer på flere kanaler, på samme kveld.

 

Sprøtt? Ja, litt. Men dette går i bølger.
Og jeg er ikke så gærn at det går ut over Barney, familie og andre viktige og morsomme ting. Får da være måte på.

Men altså i går kveld var en slik TV-kveld som beskrevet, og mye kanskje for at jeg også var på en fotballkamp med barnebarn i 6-tida.

Etterpå kunne jeg da bedrive denne spolinga att og fram og hoppe fra kanal til kanal.
Hva jeg fikk med meg før det var tid for puddelens kveldstur og senga?
«Alle mot alle» og «71˚ nord» på TV Norge, «Norges dummeste» på TV2 og ikke minst «Debatten» på NRK. Og sjølsagt litt nyhetssendinger gjennom dagen.

Og i kveld da?
Så klart at jeg må få med meg FORRÆDER på TV2, men som vanlig med den klarer jeg ikke å vente til den går lineært klokka 19:55, så kjører i gang på TV Play nå, tenker jeg.
Og ellers kanskje «Kongen befaler» fra i går og en nyhetssending. Slettes ikke verst. Passe med TV-titting.
Måtte bare tjuvstarte

En brå endring av planer


Det ble bråbestemt at jeg skulle på fotballkamp. Jeg hadde akkurat satt meg til i sofaen etter å ha spist middagen min da jeg fikk en telefon. Eldste barnebarn skulle spille fotballkamp oppå sletta. Det er ikke lange veien for meg dit, så i stedet for å sette meg enda bedre til rette i sofakroken med fjernkontrollen i hånda, vart det ny tur for Barney og meg i stedet for TV-titting.

Egentlig veldig greit. Og jeg er blitt forholdsvis flink med åra til å ta ting på sparket, så dette var en enkel beslutning.


Barney fikk ekstra fart på seg gjennom skogen da jeg sa til ham at vi skulle finne Eldste barnebarn. Han skjønner nemlig hva og hvem jeg mener når jeg sier navna til barnebarna. Han har lært seg mange ord opp gjennom livet, puddelen.

Og der det skjer ting elsker han å være. Særlig der det er barn. Og det var det så absolutt der. Både på banen og sidelinja. I tillegg var det en annen hund på fotballkampen i går kveld. Han hvite du ser på bildet….. en skikkelig leken valp, og de to kom godt overens.

 

Hvordan det gikk med kampen?
Er ikke helt sikker, for jeg hadde til tider mer enn nok med å følge med på hundene som lekte med en ung tilskuer. Men fikk heldigvis med meg mye av kampen, selv om den lave kveldssola også var medvirkende til at jeg ikke klarte å telle antall mål.

For mange mål ble det. Men hvem av laga som fikk mest er jeg nå neimen ikke sikker på. Det skal visst heller ikke telles på dette aldersnivået, sjøl om spillerne sjøl garantert vet hva sluttresultatet ble.

Skalldyr og boksnakk er en bra kombo


Så var det tid for dette spesielle nabotreffet igjen. Det er ikke nødvendigvis alltid skalldyrtreff. Menyen varierer fra gang til gang, og spennende er det.

Nå var vi hjemme hos Nabo G og hun serverte som du ser, skalldyr, noe jeg alltid setter stor pris på. Jeg bare elsker skalldyr. Uten at vi egentlig må ha en grunn til å treffes, hadde vi det nå.

Det var den bokringen jeg er så heldig å være med på som var grunnen til at naboene G, A, U og jeg treftes. Nabo V kunne ikke delta denne gangen.
Det starta som vanlig med bobler i glasset borti sofaavdelingen. Og etterpå forflyttet vi oss til spisestua.


Skalldyrkassa kom på bordet og vi kjørte på med godsakene. Fylte krabbeskjell, krabbeklør, sjøkreps, reker, skalldyrsalat, aioli, majones, brød og vin. Namnam, sier nå jeg.


Og om jeg ikke var mett nok da? Å jo da, for jeg spiser litt mer enn jeg bør når maten er så god.
Hun hadde kake også!

Og det var en nydelig sjokolademoussekake med et lag salt karamell i midten, samt hasselnøtter som crunch. Akkurat der sikra jeg i hvert fall inntak av kalorier for mer enn EN dag, si….
Et fantastisk måltid og hyggelig samvær.
Og lett å komme seg til og fra også, i og med at vi alle er naboer.


Og boka? Er det ikke en bokring dette dreier seg om da? Joda. Vi glemmer aldri boka, sjøl om det noen ganger blir mye mer prating om andre ting, samt som nevnt inntak av godsaker.
Boka vi hadde lest siden forrige samling heter «Mellom to slott» av den egyptiske forfatteren (og Nobelprisvinneren) Naguib Mahfouz. Den er første bok i en trilogi. De to andre bøkene heter «Begjærets palass» og «Sukkerhuset». 

Hva vi driver med?
Jeg har det vel ikke så verst?

Og slik sparer jeg nesten 5000 i året👍

Vart litt stolt av meg sjøl i går.
Det starta med at jeg fikk en mail fra lokalavisa. Jeg har den digitale versjonen som ikke er så dyr som papiravisa. Nå skulle prisen settes opp. Da sjekka jeg alternativene. Det finnes en rimeligere variant enn den jeg har også. Bare nettside som i andre aviser. Jeg trenger ikke den såkalte E-avisa i tillegg. Den ser ut som papiravisa, men er på nett. Bruker den aldri. Sparer 110 kr måneden på å endre. Plutselig 1320 kr i året spart.

Men 5000 sa jeg?
Jada. Bare hør. Da jeg først var i gang sjekka jeg andre avtaler også.
Synes at telefonregninga er for høy. Vil ikke bytte leverandør, men sjekket den jeg har på Min side på nettet.

Hva betaler jeg for?
Har både Nettvern+, Nettslett, Nummervarsel, Se hvem og Min sky. Kjekt å ha. Men forsikring av skjerm og telefon? Trenger det kanskje, men tar sjansen på at det går bra. Er jo forsikret andre steder også. Ved å fjerne den sparer jeg kr.2148,- i året!
Da er jeg oppe i 3468 kr i året spart.

I tillegg meldte jeg meg ut av et par foreninger jeg ikke trenger å være medlem av lenger, og sparer penger der også.
Til sammen altså en besparelse på nesten 5000 kroner, eller mer eksakt kr.4800,-.
Slettes ikke verst. Kan brukes til mye annen moro, det…
Kanskje lurt å sjekke slikt av og til.