Onsdagen i forrige uke var jeg bedt bort på kveldsmat igjen. Kalte det heller middag, jeg, for droppet akkurat det måltidet hjemme hos meg sjøl den dagen. Regnet med at jeg fikk noe mer enn ei brødskive med syltetøy på…eller noe slikt….dit jeg kom. Og der fikk jeg rett. Maten kan du sjå bilde av under her. Vi var 6 stykker til bords og anledningen var den månedlige bokringen vår. Spekemat, melon, jordbær, ost og druer blant annet. Kjeks, brød og godt drikke. Vart som vanlig veldig hyggelig. Vi rakk til og med å snakke om den boka vi alle hadde lest den siste måneden. Absolutt det viktigste, for det er jo ene og alene grunnen til at vi treffes på denne måten. Eller er det nå egentlig det? I utgangspunktet er det slik, men bare det å samles for en god prat med mat og drikke har nok blitt enda viktigere etter hvert, for å si det rett ut. Og ikke noe galt med det, vil jeg si. Heller tvert i mot. Jeg kan lage et eget innlegg senere med litt anmeldelse av boka, som jo egentlig var «hovedpersonen». Den het «Stein i silke» og er skrevet av den svenske forfatteren Mikael Niemi.
Kommer etter hvert……
Det er mange av de spesielle dagene gjennom året. Har skrevet om det før, og gjør det igjen. Denne gangen er det den internasjonale VAFFELDAGEN, som hvert år faller på den 25.mars, som altså i år er en mandag, og altså i dag. Hvis du ikke vet hva du skal ha til middag i dag, kan du jo steke vafler?
Det hender at jeg velger vafler framfor pannekaker, på grunn av at det er raskere og enklere å steke. Men det er egentlig sjelden jeg har dette på menyen. Det hender at jeg serverer vafler til middag eller kveldsmat når barnebarna er her. Og hvis Yngste plutselig får lyst på vafler, er det kjekt å kunne hente opp fra fryseren også.
♦️
Når jeg først lager vafler, blir det såpass mye at det som ikke spises opp der og da, blir putta i fryseren i passe porsjonspakker. Lett å tine opp enten i mikrobølgeovn eller stekeovn.
Akkurat på vaffeldagen i dag må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har laget vafler. Men jeg har et lager i fryseren.
Så de to bildene jeg viser her, er fra tidligere vaffelsteking.
Og nederst på sida kan du klikke deg inn på tidligere innlegg og artikler som er vaffelrelatert.
Han vart med, men ikke på bildet.
Glemte det helt.
Å ta bilde av Barney.
For han var nemlig med på kafé igjen.
Glemte ikke bare det.
Glemte bilde av maten også.
Tyder vel på at det var andre ting som skjedde.
Fotografering er ikke viktigst.
I en sånn stund.
Opplevelsen med to naboer på kafé er viktigst.
På denne kaféen som heter Sletta….
er hunder velkomne inn.
Derfor var Barney med oss.
Fin tur over Ekebergsletta både bort og hjem
Maten var grei.
Surdeigtoast med ost og skinke.
Var så sulten at jeg glemte bilde.
Så den tomme eplemostflaska vart motiv.
En tidligere gang:
Så er det 17.mars igjen. Sikkert mye som har hendt på denne datoen opp gjennom. Men for meg er det to ting. Min mor vart født på denne datoen i året 1927. Hun kunne ha vært 97 år i år, men det er lenge siden hun dessverre døde. For ganske nøyaktig ett år siden hadde jeg et blogginnlegg med samme tema. Det har jeg kopiert, redigert litt og satt inn under her:
☘️
Jeg oppdaget plutselig i dag at det er nasjonaldagen til Irland. Den kalles “St. Patricks day”. Og det er altså 17.mars. Og at det er min mors fødselsdag husker jeg alltid.
Jeg er ikke opptatt av alle lands nasjonaldager, men Irland er litt spesielt. Jeg var der en tur i mai 2017. Veldig fin opplevelse.
Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene vart borte i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no i 2019)
Gratulerer til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.
Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var altså født den 17.mars. Det var året 1927. Hun døde dessverre for en god del år siden, bare 67 år gammel.
Men her altså noen av bildene fra Irland:
Og her kommer et blogginnlegg fra feiringen av St. Patricksday i Oslo:
Jeg var forberedt på denne hendelsen i god tid. Lenge siden jeg vart invitert. 70-årslag er stas. Men jeg var absolutt ikke forberedt på å bli invitert den gangen innbydelsen kom via SMS, som det jo kan gjøre i disse nyere tider.
Nå høres jeg jo virkelig gammal ut når jeg uttrykker meg på denne måten. Jeg har hatt min 70-årsdag for ei stund sida. Det skal nevnes. Og jeg må stolt innrømme at jeg har vendt meg til mye av disse nymotens digitale finurlighetene opp gjennom, etter som de dukket opp. SMS er jo gammalt, da, så absolutt ikke nymotens. Jeg får til mye mer avanserte aktiviteter enn det, for å skryte litt.
♦️
Men altså i gamle dager kom invitasjonene i postkassa, vettu. Det var det jeg ville fram til. Men nok om det.
Altså en uventet og meget hyggelig invitasjon til en fest for en forholdsvis ny bekjent her inne i hovedstaden. Hadde absolutt ikke blitt fornærmet hvis jeg ikke hadde blitt bedt, for vi har ikke kjent hverandre så veldig lenge som sagt.
♦️
Sammen med bortimot 40 andre personer, møtte jeg opp i det leide lokalet klokka seks på lørdagskvelden. Jeg har heldigvis blitt litt tøffere sånn sosialt sett de siste åra, så ingen nervøsitet å spore tross helt ukjente mennesker. Den eneste jeg kjente var jubilanten. Har så vidt hilst på barna tidligere, men mest på avstand. Ellers var det bare for meg ukjente fjes fra jubilantens vennekrets og familie.
♦️
Det er så deilig endelig å klare sånne sammenkomster i ukjent territorium uten å bli stresset, for da skjer nemlig det magiske at praten går mye lettere også. Det funka faktisk fra første stund og utover hele kvelden. Veldig hyggelige bekjentskaper.
Og det var ikke det at jeg drakk meg til mot heller. Det gikk i alkoholfritt for meg hele kvelden. Sier ikke nei til vin og slikt, jeg, men akkurat da valgte jeg det bort for å kunne kjøre bilen min til og fra. Vart enklest slik. Best for Barney også. Så kom jeg fortere hjem til ham og kveldsturen.
♦️
Det var ikke bare væske jeg inntok. Nydelig tapas vart servert. Og etter ei stund fikk vi uimotståelige kaker. Måtte jo smake på alle. Da vart pågående sunnhets- og slankeregime satt til side, gitt. Det er tross alt det som fortæres på de vanlige dagene som er viktigst, trøstet jeg meg med akkurat da, og de dagene er det jo flest av.
♦️
Det var ikke bare mat, drikke og hyggelig prat i løpet av kvelden heller.
De skjønne, flinke barna hadde stelt i stand diverse konkurranser også.
Det var Kahoot, melodiquiz og bildekåseri.
Og så etter alt dette, var klokka blitt bortimot tolv. Da var det veldig lettvint og deilig at Leafen sto klar utafor og venta trofast på meg. Fort gjort da å komme hjem til Barney og den siste lufteturen for natta. Bursdagslunsjen. Og så var det bursdag igjen, da Verandakos hos naboen. Restefest er også stas.
Søndag uten planer.
Deilig det også.
Men så er det så artig med overraskelser.
Litt uforutsigbarhet.
Uten at det blir FOR heftig, da.
Starta vanlig.
Tur med puddelen.
Nesten hjemme traff jeg Nabo K.
Skulle hatt en utskrift.
Og jeg har printer.
Grei jobb.
Under printinga kom vi på noe.
Tid for gule blomster kanskje?
Ikke påske ennå, men ikke lenge før….
Hva med en tur på Plantasjen?
Jeg har bil, så den var grei.
🍀
Raus nabo.
Å få rekesmørbrød og kaffe på kaféen der….
som takk for at jeg og Leafen tok turen….
Det var rimelig raust.
Jeg skulle jo også kjøpe gule blomster.
Veldig hyggelig vart det.
🍀
Det var så mye folk der.
Flere som hadde lyst på blomster denne søndagen.
Og derfor fullt på kaféen også.
Men ordna seg bra.
Vi fikk sitte ved et 4-mannsbord….
hvor det var 2 ledige plasser.
🍀
Og så trivelig det vart.
Ikke bare et høflig hei og takk for plassen.
Neida, vi prata hele måltidet med de 2 fremmede.
Så lurt å være åpen.
Så fint å snakke med nye mennesker.
Og så spennende mennesker!
Han var kunstner.
Veldig interessant å prate med begge.
For en dag det ble.
Denne dagen som egentlig ikke hadde planer….
Og ennå var ikke dagen over….
🍀 Fornyelse og nytt liv. Litt for tidlig kanskje?
Jada, skjønner godt det, TV2. Jeg ser på begge programmene.
SPILLET er ganske nytt.
THE VOICE har holdt på noen år. Artig å lese at det er flere enn meg som ser på disse, da. Som du ser av bildet er det over 1 million folk faktisk..
på hver av programmene.
Som sagt skjønner jeg det godt. The Voice er jo en fantastisk sangkonkurranse.
Med både flinke sangere, mentorer og programleder.
Må må være lov til å skryte litt, sjøl om sistnevnte er Datter. Spillet ser jeg også på.
Skikkelig bra og spennende konsept.
Hvis du ikke har sett det, blir det litt komplisert å forklare.
Det viser seg at opplegget er ganske så uforutsigbart…
…også for deltakerne 🤪
♦️ Er du en av de mange som ser på disse programmene? Får du vite alt? Dette var spennende.
Litt sent ute med rapport, men ganske sikkert ikke så nøye. Det er søndagens hendelser jeg sikter til. Det er fint at det skjer ting i livet mitt. Stadig i aktivitet med et eller annet. Aldri fritidsptoblemer. Men det er av og til en lett blanding av både positive og negative hendelser. Slik er vel livet for de fleste av oss.
Lørdag avtalte jeg å bli med til hockeyhallen på Furuset Forum for å se Eldste Barnebarn spille hockeykamper igjen. Stadig turneringer i ishallene i byen for 8-åringen. Moro å se på. For hver gang jeg møter opp på disse kampene, ser jeg framgang i ferdigheter med puck og kølle, og ikke minst skøytegåing. Jeg er mektig imponert. De er bare 8 og 9 år de gutta på laget👏
♦️
På morraskvisten før jeg skulle ta bilen opp til Furuset, fikk jeg innkalling til ekstraordinært styremøte. Det skulle starte klokken 16, her på bruket.
Hadde allerede avtalt angående hockeykampen, så satset på å rekke begge deler.
Tre 15-minutters kamper mellom 14 og 15 burde gå, og det fungerte perfekt. Dro rett på styremøte her hjemme etter siste kamp.
♦️ Og nå kommer jeg til «motgangen», som nevnt i overskrifta.
Grunnen til ekstra styremøte var ny vanninntrenging i den berømmelige kjelleren vår. Jeg har rapportert tidligere om den store «flommen» i slutten av august i fjor, da det sto 1,5 meter vann oppetter vegga nedi der.
Nå var det heldigvis «bare» 5-10 cm, men problematisk likevel. Det er akkurat ferdig renovert etter forrige «flom», satt inn nye boder, støpt nytt gulv og nytt elektrisk anlegg. Puh…
♦️
Men det jobbes også med overvannsprosjekt og legging av rør ellers på eiendommen for tida, så bør vel bli bra etter hvert. Men man vet aldri. Kommer garantert både mye snøsmelting og styrtregn i åra framover også…..så blir egentlig litt for spennende…. Fra gravearbeidet i januar.
Slik så det ut i boden min i slutten av august i fjor, etter at 1,5 meter vannhøyde hadde blitt pumpa ut. Om flom, oversvømmelse og lokalavisa. Gutta boys.
Jeg aner ikke om Barney vet det. Kan jo hende han skjønner mer enn jeg aner. Gode til å sanse, de hundene. De kan bare ikke meddele tankene sine på samme måte som oss mennesker. Men jeg har lært meg til å tolke ansiktsuttrykk og fakter i løpet av Barneys 9 år.
For han er blitt såpass gammel. Født på Valentinsdagen 14.februar 2015.
Hunder har kortere liv enn det som er vanlig for mennesker. Så en 9 år gammel mellompuddelgutt er vel tilsvarende et menneske i 60-åra kan jeg tenke meg.
Så Barney kan fort «nå igjen» meg i alder hvis vi begge henger med ei god stund til.
❤️
Så en hund som er blitt nesten 13 år, er gammel.
Barney og jeg kjenner en sånn hund. Nabohunden vår Blu som vi har vært mye på tur sammen med…. og matmora hans, da.
Nå må jeg dessverre si «kjente», for her om dagen ble Blu syk og døde.
Alltid veldig trist. Jeg har sjøl mistet 3 hunder opp gjennom. Men vi «hundemammaer» bør helst ha et realistisk forhold til dette…..angående det at hundene våre ikke lever for alltid.
Blu sin matmor er fornuftig i så henseende. Men det er uansett forferdelig trist. Vi blir så fryktelig glad i disse hundene våre.
Til minne om Blu og en hilsen fra Barney og meg, setter jeg inn en del bilder fra noen av turene våre❤️ Barney og Blu på biltur i Sverige.
Jeg vet ikke om du ser på dette programmet. Utifra overskriften tenker du sikkert at jeg mener NRK-programmet «Maskorama». Men av bildet ser du at det er noe helt annet. Og som sagt….hvis du har sett på dette programmet på TV Norge, vet du at det er «71 grader nord – team»
Jeg følger med på begge produksjonene av 71 grader nord, både for enkeltpersoner og team. Men nå for tida er det altså team-versjonen som går på skjermen torsdager og søndager.
🌝
Fint program, flinke deltakere og nydelig norsk natur.
De starta med 4 team bestående av 2 personer på hvert lag.
Etter hvert i konkurransen røk ett team ut. Pr. nå er det altså igjen 3 team. På torsdag vart alle overrasket med å få forsterket laget med en maskert person. Som du ser på det øverste bildet.
Altså tilsynelatende ukjente for teamdeltakerene.
Disse tre skal bare være med på en del av turen.
🍀 Så falt maskene, og foran dem sto plutselig tre kjente fjes. Jeg visste litt før maskene falt, for dette vart innspilt i fjor høst, og jeg har fått litt info. Linnéa Myhre og Emil Gukild fikk nemlig min datter Siri på sitt lag for et par-tre dager.
Hun har ikke fortalt meg hvordan det gikk i konkurransene, men hun sa at hun var storbegeistret for opplevelsen hun hadde under oppholdet i den vakre naturen i Steigen. Og heldige med været var de også.
🌞
Jeg så torsdagsepisoden hvor de ekstra deltakerne ankom, og i kveld søndag, blir det det mer fra etappen deres. Gleder meg. Og blir spennende å sjå hvordan det går. Skal visst bli både matlaging og klatring og mye annet, vart det fortalt på torsdag.
