Bildet ble knipset i fjor, men ikke lenger tilbake enn i desember. Det var i adventstida og det skjedde mens jeg var med familien på Folkemuseet Julemarked på Bygdøy i Oslo.
Der var det mye fint å sanse. Både lukt-, smak- og synssansen vart aktivert.
Wikipedia om SANSENE 
Og når jeg leser hva Wikipedia skriver om sansene, og jeg tenker meg om, kan jeg tilføye at vi fikk vel testet ut både hørsel- og berøringssansen også.
Altså enkelt sagt masse inntrykk på kort tid.
Blant de beste?
Boden med alle krystallsteinene var også fascinerende. Det overrasket meg at Yngste barnebarn var så interessert i disse. Hun hadde med seg lommeboka si med noen hundrelapper i og ville gjerne kjøpe seg noe for en del av pengene. Hun valgte boden med steinene. Og hvilken stein ville hun ha? Den store, fine, lilla ametysten var vakker, men litt for dyr, syntes hun. Valget falt på en type som egentlig er like vakker. Og steinene var formet som uimotståelige hjerter; ROSENKVARTS.
Hun kjøpte en av disse, og jeg tok bilde for ikke å glemme navnet.
Da vart det blogginnlegg av dette også.
Wikipedia om Rosenkvarts
Nettstedet Sariel skriver: «Den rosa fargen på rosenkvartskrystall symboliserer kjærlighet og varme. Noen tror at rosenkvartsen kan brukes som en lykkebringene talisman for å forbedre kjærligetsauraen.»

«Rosenkvarts åpner hjertet til medfølelse for seg selv og for andre, og øker selvtilliten. Rosenkvarts letter skyld og balanserer følelser, senker stress og bringer fred. Bruk Rosenkvarts for å forbedre det positive i deg selv. Den beroligende energi til Rosenkvarts fremmer empati, forsoning og tilgivelse av andre.»
♦️
Kanskje flere av oss hadde trengt en sånn stein? Kanskje du allerede har den……

Jeg startet for ei god stund sida med denne boka. La den til side og gjorde andre ting. Leser også en annen bok innimellom. Men nå har jeg litt press på meg, for dette er «prosjekt bok» for neste gangs bokkveld, eller boksamling/bokring.
Og det er snart. Ikke at det er et ork å lese den. Boka er fin og lærerik den, og gir en god del å tenke på. Jeg er midt i målgruppa også, for er skrevet av psykologen Sissel Gran (som er ett år yngre enn meg viser det seg), og har tittelen «Inni er vi alltid unge». Hun skriver ut i fra sin egen erfaring som psykolog og ikke minst egen erfaring fra denne aldersgruppen hun befinner seg i. Jeg kjøpte boka etter å ha vært til stede på et foredrag med henne, nettopp med dette tema.
Inni er vi alltid unge, sa hun
En del linjer i boka bet jeg meg merke i.
«Ingenting burde være mer forventet, men ingenting er mer uventet enn alderdommen.» Er det slik vi har det?
«Vi blir generelt mindre engstelige, mindre fiendtlige, mer omgjengelige og samvittighetsfulle.» Det kan sikkert variere.
«Kontrasten mellom den unge man føler seg som og kroppens begrensninger er en prøvelse.» Ja, kan jo noen ganger være slik.
Så nevner hun ordet ALDERISME. Det dreier seg om aldersdiskriminering. Det vil si at samfunnet rundt oss, inklusive politikerne, har en tendens til å undervurdere og usynliggjøre de eldre, vi som er i «den tredje alder» som er gruppen mellom 65 og 80 år. 
Hun har mange eksempler på det. For min egen del føler jeg meg heldig foreløpig som ikke er rammet av dette. Føler meg akseptert som menneske, og takk for det.
Hun skriver også om manges streben etter å unngå denne aldringsprosessen.
Bør vi ikke akseptere det? Vi er nok like forskjellige vi som er i denne «tredje alder» som alle andre. Men likevel er det nå vel greit å hjelpe på litt med å holde kroppen i form ved å spise riktig og trene litt eller mye, uten å «gå i fella» og bedrive «alderisme» mot seg sjøl.
Det bør ikke være skamfullt å bli eldre. Må tørre å stå fram som den en er…..og har blitt.
Og så er det «den fjerde alder», fra 80 år…
Og det kan fort bli alderspessimisme , men det finnes en motgift…..
«Akseptere livets gang, de valgene man har gjort og den situasjonen man er i.»

Det var den selvutløserfunksjonen på iPhone-kameraet igjen, da.
Må prøves ut av og til for å bli bedre og raskere.
Bli litt mer PÅ.
Sneven av proff.
♦️
Kanskje ikke akkurat lurt å teste det ut på morgenturen i minus 10 grader med ivrig puddel i venstrehånda og telefon i frossen høyrehånd uten vott?
♦️
Måtte gjøre flere forsøk også, men bildene her vart det «beste», om ikke akkurat bra.
Det aller beste av de dårlige fikk hedersplassen øverst. Nedenfor er to av de andre.
Kunne jo sjølsagt ha kommandert puddelen til «sitt»», men ville ikke utsette ham for den plagen i det kalde været.
Kan lett tenke meg at det ikke er godt å sette romma nedpå den kalde snøen.

Og kulde i januar 2024
Stille etter stormen

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det vart som vanlig mye mat i jula, og slik skal det være. Er jo heldig som har nok, og er så klart takknemlig for det. Men det kan bli litt mye for kroppen når den er vant til en litt annen sammensetning av råvarer mellom nyttår og jul, enn akkurat den lille perioden mellom jul og nyttår.
Fikk faktisk en reaksjon på første nyttårsdag, uten at det hadde vært noe galt med maten jeg spiste kvelden før. Bare så det er sagt. Men litt mye vart det jo. Kroppen er smart. Når ikke jeg sjøl tar styringa, tar den over. Nok er nok, sa den, og kastet bokstavelig talt ut alt som var igjen fra 2024.
♦️
Unnskyld for detaljene. Men det vart altså en real, ufrivillig tarmtømming uten at jeg var syk eller slapp på noen måte. Og takk for det. Både for at jeg ikke følte meg sjuk, at jeg fikk renska opp, og at det var overstått på noen få timer. Jeg var heldigvis ikke kvalm, for det er noe av det verste jeg vet.
Nå gjenstår å renske opp i leiligheta. Det vil si tømme ut jula også. Men venter et par-tre dager.
♦️
Og så er jeg så frekk å vise et bilde av mat etter dette?
Det var ikke slik det skulle starte egentlig dette innlegget, men orda bare renner ut. Måtte endre overskrifta også.
Denne middagstallerkenen vart tatt bilde av i romjula, da jeg fortsatt holdt på med etegildene mine. Dette her foregikk dog alene, men hadde snev av jul. En slags halvveis restetallerken.
♦️
Men ikke helt ille, for skar opp en appelsin og deler av en paprika i biter, ser du. Gamle poteter ble skivet opp og stekt i airfryeren. Dessuten hadde jeg igjen litt Vossakorv som jeg varmet opp. Spekepølsa du ser er en italiensk fennikelsalami som jeg fikk i julegave (sammen med mye annen italiensk mat i ei kasse).
Nå er det nok

Dagen og kvelden for ettertenksomhet, tilbakeblikk, ønsker for framtida og nyttårsforsetter?
Jeg prøver å tenke på denne dagen som en helt vanlig tirsdag, men det går jo ikke. Får det ikke til. Det vil alltid bli litt eller mye av slikt jeg nevnte i første setning.
Jeg fikk inspirasjon til dette filosofiske innlegget da jeg leste en bloggerkollega sine betraktininger rundt dette:
Frodith om ettertenksomhet og nyttårsforsetter
Den melankolske ettertenksomheten er ikke nødvendigvis negativ. Det kommer vel an på hvordan året har vært siden forrige nyttårsaften. Jeg synes det stort sett har vært positivt. Egentlig veldig positivt for min del, hvis jeg er litt navlebeskuende og ikke regner med den store verden med all elendigheten.

Og hvordan neste år blir er det jo ingen som vet. Og jeg bekymrer meg ikke om det heller. Det blir som det blir, tenker jeg. Og hvis jeg prøver å tenke mest mulig positivt, går det vanligvis mye bedre uansett.
Nyttårsforsetter? Det har jeg prøvd meg på mange ganger opp gjennom alle de åra jeg har levd. Har egentlig tatt lett på det de siste åra. Men kanskje prøve meg på det litt igjen? Skal i hvert fall fortsette med treninga tre dager i uka, slik jeg var flink til før jul. Har nemlig sluntra unna i jula, og når jeg i tillegg har putta mer mat i kjeften enn vanlig også, så bør jeg nok tenke på inntaket igjen. Ellers fortsetter jeg som før. Bør vel gå bra dette, for nyttårsforsettene høres i hvert fall ikke helt umulige ut.
Riktig god nyttårsfeiring og Godt Nytt År 2025 ønskes deg

Det var for noen få år siden at jeg begynte med dette. Å abonnere på briller. Hørtes merkelig ut, og skjønner egentlig ennå ikke fullt ut åssen det fungerer for dem, men det funker for meg.
I stedet for å kjøpe nye briller når synet har endra seg, foregår det på en annen måte nå, men i praksis fungerer det på samme måte som før.
Jeg er til synsundersøkelse, tar ut ny innfatning, de bestiller nye glass og jeg kommer tilbake etter et par uker for å hente de nye brillene.
♦️
Jeg husker fra tidligere at jeg fort måtte ut med over 15.000 kroner for nye briller. Nå som jeg abonnerer, betaler jeg i stedet noen hundrelapper hver måned. Jeg leier vel egentlig disse brillene, da. Det jeg betaler er inkludert så mange synsundersøkelser jeg ønsker i løpet av året, skifte av glass flere ganger og ikke minst bytte ut innfatning. Bare det siste er jo kult. I «gamle dager» bytta jeg ikke briller så ofte, for det vart en dyr engangsinvestering, hvis jeg ikke måtte på grunn av synsendring, da.
Dessuten er det tre par briller dette dreier seg om. Jeg har valgt to par progressive briller og ett par solbriller med styrke.
Jeg er fornøyd med denne ordningen.
Slik skrev jeg om dette i 2023:
Ekspertisen kan bestemme…..eller?

Det var både uventet og koselig.
Fikk presang med rød sløyfe.
Nabo K har igjen strikket sokker til meg.
Helt uten at jeg har bedt om det.
Snilt gjort.
For de ullsokkene er bare helt nydelige, både å se på og ha på.
Vet det uten å ha prøvd dem ennå, for har fått flere sokkepar tidligere av henne.
Til og med blogget om det har jeg gjort.
Strikking
Bærekraftig sokkestell

Reklame | CURLI

Litt mimring og reposte, som det heter, skader vel ikke? Samme tid for 6 år sida, men ikke samme sted. Så noen endringer er det så klart. Jeg har også blitt 6 år eldre, men plages ikke særlig av det. Er jo fortsatt like ung inni huet vettu.
Jeg bodde fortsatt på Hamar den gangen. Flytta til Oslo bortimot ett og et halvt år etterpå.
Men artig, i hvert fall for meg, å se at tankespinnet var omtrent som i dag den 14.desember i adventstida. Bildet jeg viser deg i dag er også gammelt. Det viser meg utpå Mjøsisen i vika mellom Jernbanemuseet og Domkirkeodden i Hamar.
Her kommer skribleriene fra den gangen:
«KALDT, SA DU ?
Brrrr….neida….ikke helt sånn. Jeg tar på meg klær når jeg skal ut og det går bra.
Jeg snakker om kulda. Det er tross alt desember, og ganske midt i måneden. Det skal være kaldt her på Hedmarken på denne tida. Helt normalt. Det har alltid vært sånn…i hvert fall den tida jeg har levd. Det har også vært variasjoner. Det er helt normalt. Du har vel hørt om kakelinna? Det er mildværet som kommer rett før jul, når kakene bakes

Wikipedia sier: Kakelinna, som noen steder også ble kalt lefsetøvær eller lefsetøyr, er en betegnelse som brukes om en mildværsperiode som gjerne inntreffer i desember, før jul. Kakelinna er gjennom folketradisjonen nært knyttet opp mot Tomasmesse den 21. desember. I tidligere tider ble det hevdet at kakelinna skyldtes all bakingen at alle ovnene forårsaket mildværet. I dag er denne folketroen forlatt, men begrepet brukes ennå.

Jeg nevnte å fryse. Hater å fryse. Men liker vinteren likevel. Inne er det godt og varmt. Ute varierer det som sagt, og jeg prøver å kle meg deretter. For å klare det må jeg vite temperaturen. Digitalt nå så klart. Ikke kvikksølv som i gamle dager.

Ullstillongs er deilig. Votter, lue og skjerf i ull. Det går da faktisk an å se gleden i dette også. Tenk så heldig jeg er som kan bevege meg ute og ha rikelig utvalg av klær som jeg kan iføre meg etter behov! Jeg kaller det hverdagsglede og har skrevet om det i tidligere innlegg også.

Barney derimot, han går i samme “frakken” stort sett (les: puddelkrøllepels). Han hopper og spretter og løper litt ekstra ettersom gradene synker, så regulerer det i grunnen selv. Jeg må bare være litt obs. Han har også en varm frakk. Den tar jeg på ham når det blir enda kaldere enn i dag, eller hvis vi skal være lenge ute.

Får vente på kakelinna da, for burde egentlig ha pusset vinduer til jul. Heldigvis er det så mye mørkt ute at stygge vinduer ikke synes….sånn fra ca kl. 15 om ettermiddagen til kl.10 om morgenen.

Neste prosjekt nå er krumkakebaking. Kanskje det blir litt mildere av det ;-)»
♦️
Ja, dette var tankespinnet på den 14.desember 2018. Og jeg har faktisk igjen å bake krumkaker i år også, men det er ikke lenge før det skjer.
Og vinduene er akkurat likedan. Litt upussa……
♦️
Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

På bildet er den ny og fin. Til og med prislappen sitter på. Den vart innkjøpt på impuls for 6 år siden. Den har forresten holdt seg ganske bra.  Hovedgrunnen er nok at den brukes kun EN gang i året. Det er under grøtmåltidet sånn midt på dagen den 24.desember. Nå skal den snart fram igjen. Ligger på vent øverst i klesskapet.
Men den har blitt beæret med blogginnlegg tidligere.
Se dette fra nøyaktig samme dato for 6 år siden; 5.desember 2018:
«Julegenser har jeg aldri brydd meg om. Det er da nok en tåpelig greie som kommer fra “over there”, kan jeg tenke.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Har du hørt om kuvending?

Det er når man brått skifter mening…… Jeg foretok en kuvending her om dagen da jeg var på et kjøpesenter i nærheten.

Det har vært ymtet innpå om at vi skulle ha julegensere på julekvelden. Eller i hvert fall på formiddagen. Og gjerne rare hårbøyler med julemotiv oppå hodet også. Jeg sa nei til det forslaget. Vi bruker ikke penger på sånt tull!

Neivel. Så kom jeg på kjøpesenteret da. Og den som kom hjem med både julegenser og hårbøyle med oppstående Rudolf-horn og en blinkende nese i tillegg… det var meg! Jeg må le.

Jeg formidlet dette til de jeg skal være sammen med på julekvelden, og måtte innrømme at jeg hadde foretatt en skikkelig kuvending….eller skal vi kalle det reinsdyrvending? Hohoho…..

De andre har forresten også kjøpt seg hårbøyler. Men det er kun jeg som antageligvis kommer til å stille i genser.

Jeg pleier ikke å være så vinglete, men det må da være lov noen ganger…..»

Har du julegenser?
Julegenser skal jeg aldri ha

Der var jeg i gang, som lovet her på bloggen for et par dager siden. Det ofte et ork og jeg har lett for å finne på all verdens snåle unnskyldninger for å slippe. Men NÅ var jeg flink. Det er ikke boka du ser på bildet som er utfordringen, for å lese er en enkel og interessant sak.
Trening av kroppen min er det verre med. Men nå altså i gang igjen. Det skal bli jevnlig nå. Tre ganger i uka, annenhver dag, har jeg tenkt. Første økt vart unnagjort på mandag, så i dag er det på’n igjen.
Starta enkelt med kun 15 minutters tråkking på spinningsykkelen min som står på soverommet. Etterpå satte jeg på TV’n og fant fram opptakene jeg har gjort av Sofias treningsprogram (Sprek med Sofia)
Gikk veldig greit, og fikk samtidig en veldig god mestringsfølelse etterpå.
Jeg kommer til å variere mellom lesing av bok og titting på iPaden. På sistnevnte kommer jeg til å se på en episode av en eller annen serie. Da blir det også en litt lengre sykkeltur enn det vart på mandag.
Tida går fortere når jeg foretar meg slikt samtidig med tråkkinga. Føles i hvert fall slik. Viktig for ikke å gå lei.
Kunne vel se på TV, tenker du kanskje?
Enklere?
Ja, men TV’n står på stua og sykkelen på soverommet.
Derfor.
Hvorfor i all verden, sa hun.
Hvordan foregår treninga?