Sjøl om det har vært stille om treninga mi her på bloggen, er jeg fortsatt i gang. Skulle kanskje tro at jeg hadde droppa ut ettersom det var null rapport om åssen det går, men neida.
Det er den nye mikrotreninga, ifølge boka jeg kjøpte. Skrev om den for noen uker sida. Enda en ny start? Ikke ny trening i den forstand at det er en ny oppfinnelse. Neida. Bare nytt for meg. Og egentlig ganske revolusjonerende. For det passer meg perfekt. Og ingen ting er bedre.
Kan ha med latskap og dårlig stayerevne at jeg stadig opp gjennom livet har droppa ut av andre treningsopplegg. Fant alltid på unnskyldninger for å slippe etter ei stund. Fryktelig dumt. For det er jo viktig å holde kroppen i form, og særlig i min alder er det lurt å foreta en del styrking av musklene, har jeg skjønt. I tillegg er det heller ikke dumt å få opp hjertefrekvensen noen hakk av og til heller i form av intervalltrening. Her er et innlegg om en av mange tidligere treningsperioder: Trening, hva er DET?
Nå har jeg faktisk fått det til i 7 uker. Det som er startopplegget i boka jeg kjøpte. Det har vært noen få dagers hvile, før jeg skal teste formen igjen i morra, slik jeg gjorde før treningsopplegget startet. Blir spennende.
Men vet du hva? Jeg kjenner allerede at jeg er i bedre form. Før testen. Det skjedde noe i går og i dag som fikk meg til å tenke slik. Jeg passet barnebarn. Overnatting, henting og bringing til skole, måltider, kjøring hit og dit og att og fram. Rett og slett litt mer logistikk, arbeid, farting og prating enn både puddelen og jeg er vant til sånn daglig.
Tidligere har jeg blitt sliten etter sånne økter, sjøl om barna er skikkelig greie og snille, men altså likevel en del endringer i rutiner for mommo. Det er vel en grunn til at vi får barn når vi er yngre, og ikke som pensjonister. Men skikkelig stas å ha dem på lån av og til.
Men vet du hva jeg merker nå, filosoferer over og konkluderer med? Jeg er ikke så sliten som jeg pleier etter sånne besøk. Det MÅ være den nye treninga mi. Det funker. Og gjett om jeg skal fortsette? Så klart. Nå skal jeg først ta den testen på hvor lenge jeg holder ut på de forskjellige øvelsen jeg foretar på matta på stuegulvet, og så er det på’n igjen med jevnlig trening igjen, med boka og stoppeklokka på telefonen som min personlige trener. Frem fra glemselen Det går så bra atte
Hun viste to bilder av en amerikansk kjendis som alt for tydelig har benyttet seg av alskens plastisk kirurgi i ansiktet. Før- og etterbilder. Ikke tydelig på den måten at det var stygt. Neida. Dette var nok ei som hadde nok penger til å benytte seg av de beste plastiske kirurger, og derfor oppnådde et fantastisk resultat. Du kan lese og se hvem det gjelder i dette innlegget til bloggkollega Kjerringtanker: Kjerringtanker om evig ungdom Hverken hun eller jeg har definitivt aldri benytta oss av slike endringsmuligheter.
Det har hun uttalt. Om seg sjøl altså. Tror også at hun er flinkere enn meg til å akseptere at vi skal eldes med verdighet som det heter, og være stolte av at levd liv synes i rynker, slappe øyelokk og halshud. Slik som nevnt her ser det i hvert fall ut når jeg ser meg i speilet om morran. Jeg må ærlig innrømme at jeg prøver å pynte på det med litt sminke av og til, særlig når jeg skal bort. Men den halsen er vanskeligere. Men med riktig holdning, det vil si hodet opp og litt framskutt, kan jeg endre litt på inntrykket, har jeg sett…..i speilet.
Hater etter hvert å bli tatt bilder av. De må i hvert fall vinkles riktig, slik at jeg framstår best mulig. Hater også selfier, men hender at jeg må, for som blogger bør jeg være tøff nok til å vise trynet mitt av og til. Leserne bør vite hvem jeg er. Men da er jeg stort sett sminka litt, da.
Men så hender det at jeg for å pynte på situasjonen benytter meg av mer eller mindre morsomme og vellykkede filtre på Snapchat for å få en liksom-selfie. Ikke helt ærlig, men jeg pleier å oppgi hva jeg har drevet med. Vil ikke lure folk til å tru at jeg er ung og vakker.
Men etter innlegget til Kjerringtanker, kom tankene. Ikke om at jeg kanskje burde koste på meg et ansiktsløft både her og der, men at jeg må slutte å la meg påvirke av medie- og SOME-skapt hysteri om at det er ungt utseende som gjelder. I en alder godt over 70, må jeg da for søren snart erkjenne fullt og helt at jeg får væra som jeg er og akseptere det fullt ut.
Kommer nok aldri helt i mål, men må si at jeg beundrer stort de som med verdighet og i alle situasjoner tør å vise seg fram slik som de er……og altså har blitt opp gjennom åra de har levd…. Selfiekurs med bloggerne Hva synes jeg om å ta selfie?
Ferdig med sjukdomsdager, slapphet og søvnighet. For meg altså. Veldig godt. Varte ikke mer enn et par dager, men jammen føltes det lenge. Er ekstra takknemlig for at jeg vanligvis er «fint i farta» og «oppe i ringa», sånn sett i forhold til alderen min. Jeg setter ekstra pris på å være frisk etter å ha vært litt redusert. Tenker spesielt nå sterkt på de som ofte og kanskje alltid, sliter med helsa på en eller annen måte. Jeg har absolutt ingenting å klage over. Jeg syta vel litt akkurat da det sto på, for blogget jo om det også…..men noe skal en jo blogge om, og var ikke mye annet som skjedde i livet mitt akkurat da, så….. Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake Litt navlebeskuing og min teori Alt er så mye bedre Barney vart heldigvis ikke fullstendig glemt oppi dette. Han fikk turene sine, men dog ikke lengre enn nødvendig. Det vart tid for kun det viktigste. I går vart det lengre turer igjen, og han fikk til og med tid til å finne seg skatter i skogen. Det vart fotball denne gangen. Jeg tok en filmsnutt av det, men viser en billedcollage her, slik at du kan få et visst inntrykk av hvordan han koste seg på på graset med ballen. Ruller seg rundt og dytter og biter på skatten. Artig type. Leken puddel som holder seg godt. Er tross alt over 10 år gammel. «Oppe i ringa» for alderen han også, vil jeg si….. Hvis du vil se den fornøyelige filmen med Barney og ballen, kan du kikke på Instagram-storyen min. Legger den ut der omtrent samtidig med at dette publiseres.
Rett og slett enkelt og greit et ganske så normalt bilde av syrintrærsom er på sitt fineste akkurat nå. Det er mange av dem bortover gata vår, og i dag da jeg gikk bortover der til trikkeholdeplassen, knipset jeg et par bilder. Kunne jo få bruk for det på bloggen. Og det fikk jeg. Trikkenblebenyttet i dag på grunn av at jeg skulle til øyelegen. Er der to ganger i året for kontroll av synet. Enkel kontroll kan jo foretas hos optiker, men i og med at jeg både har en «føflekk» på venstre øye og tørr AMD på høyre øye, vil legen gjerne sjekke det så ofte. Les mer om det her👇 Om øyelege, AMD og bruktkupp Hørt om føflekk på øyet? Fotografering og sjekking av øynene i 4 forskjellige apparater, og konklusjonen var som forrige gang: ingen forandring. Og det er jo bra. Nå skal jeg dit igjen i november. Men først er det både sommer og høst. Kontrollerer du øynene dine?
Slik var stort sett mandagen her i huset. Jeg lå langflat i senga, og Barney kameratslig og støttende ved siden av. Jeg var fullt påkledd, for av praktiske årsaker måtte jeg stå opp av og til. Lage meg ny drikke blant annet og gå tur med Barney tre ganger. Slapp var jeg hele dagen, så det vart temmelig sakte og korte turer for puddelen og meg. Det er heldigvis veldig lenge siden jeg har vært sjuk. Stolt har jeg også vært fordi jeg ikke har blitt smitta av hverken influensa, korona eller annen dritt som naboer og familie har hatt gjennom vinteren og våren. Men nå var det slutt. Trodde først det var matforgiftning eller omgangssyke, men tror faktisk ikke det, selv om tarmer og mage rensa seg skikkelig. Men bare EN gang heldigvis. For jeg hater å være kvalm. I går ettermiddag skrev jeg: Kommer kanskje sterkere tilbake Prøver jo av beste evne å analysere hva dette er for noe dritt, men kommer fram til, uten nevneverdig fagkunnskap, at det er et eller annet virus i kategorien «influensalignende», for har vondt i muskler, sår hud, litt feber og press i huet. Så får vi sjå åssen det utvikler seg. Å blogge om dette er jo rimelig teit, men så er det slik da at det er dette som er mest i fokus i livet mitt akkurat nå. Og Barney da. Snille, tapre og tålmodige Barney som legger seg ved siden av meg hver gang jeg kryper opp i senga. Og det skjedde mange ganger i løpet av mandagen. Litt mer analyse av sykdommen. Jeg tror at kroppen er så finurlig innrettet at den vil at immunforsvaret mitt skal ha fullt fokus på å bekjempe disse eventuelle virusene, og derfor først ville kvitte seg med mage- og tarminnhold for å kunne konsentrere seg om viruskrig i stedet for å bruke energi på fordøying av mat. Og ikke vil kroppen ha mat heller. Rart, for jeg er ikke kvalm. Men drikke får den. Det er nok viktigst. En positiv bivirkning av hele dritten kan jo bli at jeg går ned litt i vekt……
Jeg orker egentlig ikke dette. Å skrive her nå altså. Er så innmari slapp. Har vært det i hele dag. Heldigvis hadde jeg produsert et innlegg i går som jeg la på vent for publisering i dag tidlig. Nesten slutt Helt slått ut. Sovet 2 ganger i løpet av dagen hittil. To timer hver gang. Må være en virus av et eller annet slag. Samma det. Går nok over. For å gi ekle detaljer kan også nevnes at jeg både kasta opp og hadde skikkelig diaré i åttetida i dag tidlig. Heldigvis bare en gang, og heldigvis ikke kvalm lenger. Et par naboer bidro med både Farris, salt kjeks og Coca Cola. Snilt. Traff dem da jeg bare måtte ut på luftetur med Barney i halv ellevetida i formiddag. Det vart ikke lange turen. Har vært ute at en gang til nå også, men det vart for det første også veldig kort, og for det andre sneglet jeg meg fram i skogen og satte meg ned på stubber innimellom. Føltes som en skikkelig treningsøkt, uten at det egentlig var det. Barney er forresten en fantastisk venn. Hver gang jeg legger meg i senga, hopper han etter. Passer på meg. Tar hensyn. Nå skal jeg ta meg en slurk eller to med solbærsaft blanda med Farris, og legge meg nedpå igjen. Må bare lytte til kroppen. Håper jeg er bedre i morra…….
18.mai og dagen derpå for alle egentlig. Men mer for noen. Barney og jeg hadde det ikke så ille i dag tidlig, for vi tok det forholdsvis rolig i går. Men bevilget oss litt lengre tid i senga på morraskvisten enn vi for eksempel gjorde i går. Da måtte vi stå opp halv sju. Ostefatet som fikk være med på 17.mai-frokosten. Vi slappa av midt på dagen i går, etter den tidlige og fine frokosten, men hadde invitert et par naboer på terrassen i femtida i går kveld. Det skal du få bilder og referat fra litt senere. I dag våkna vi til nok en dag med sol og nordavind. Blitt vant til det nå. Plager oss ikke nevneverdig. Vinden altså. Så i og med at vi drøyde det litt dag tidlig, foregikk morgenturen i skogen sånn cirka klokka halv elleve, i sol og vind.
Jeg var egentlig glad for at det blåste, for da kunne jeg skylde på nordavinden. Åh? Jo, den sveisen du ser på bildene var bortimot slik da jeg sto opp av senga også, og det er ikke særlig hyggelig å vise seg fram slik sjøl om det bare er 18.mai. Det var nok en kombinasjon av stylingproduktene jeg putta oppi håret i går og liggeposisjonen min i natt som ga dette resultatet, tenker jeg. Men som sagt:Heldigvis blåste det så fælt at jeg kunne skylde på nordavinden hvis jeg skulle råke på å møte noen på min vei. ♦️ Klikk deg inn på annonse for CURLI nedenfor her. Ekstra rabatt nå ut MAI måned: 30 % rabatt på alle varer! Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken.
Det er absolutt ikke synd på meg. Men jeg gruer meg alltid litt til spesielt 2 dager i året. Tannpleierbesøk. Og i dag var en av dagene. Det er IKKE lov å klage, for dette er veldig bagatellmessig i det store og hele verdensbildet. Men jeg har nå valgt å brette ut noe av livet mitt her på bloggen, så da er jo dette litt av det som skjer. Jeg får så lett tannsten, og bør derfor få fjerna det to ganger i året. Tannstein er avleiring av uoppløselige salter på tennene. Tannpleieren min mener nå at jeg pusser og skjøtter tennene mine bra nok, men noen av oss har visstnok lettere for å få tannsten enn andre. Spyttet er da overmettet av spesielle mineraler som resulterer i tannsten. Store Medisinske Leksikon om tannstein Etter å ha lest dette👆, skjønner jeg jo at tannrensinga mi sikkert likevel kunne ha vært bedre. Det hender av og til at jeg dropper både tanntråd og mellomromsbørsten. Men ikke så ofte, da. Pusser i hvert fall morgen og kveld 2 minutter med elektrisk tannbørste.
Det er tannstenfjerning i lommene under tannkjøttranden som er vondt. Som jeg lærte nå av linken jeg limte inn over her, er det den tannstenen jeg kan jobbe mest med for å unngå. Få vekk bortimot all plakk morgen og kveld. Tannsten der er nemlig forkalket belegg, og kan føre til tannkjøttbetennelse. Heldigvis har jeg ikke det. Da blir det pussing som før, men enda mer og oftere bruk av mellomromsbørste og tanntråd.
Men den kortvarige smerten mens ultralyden fjernet tannsten nedi tannkjøttlommene, måtte jeg bare tåle i dag også. Men hva er det mot all smerte rundt om på jordkloden vår hvert minutt……..dag etter dag….. Stå i det, kjerring! PS Men jeg skal avsløre et triks. Har funnet ut at hvis jeg tar smertestillende tabletter som ibumetin og paracetamol en times tid før behandling, blir veldig mye av smerten borte. Det funka i dag også, så da har jeg i hvert fall absolutt ingenting å klage over. En løsning for deg som er vettskremt? Masse kontroller og sjekking
Ser det ikke godt ut da?Kunne ha vært dessert, men var faktisk frokosten min i dag. Pleier vanligvis å spise 2 brødskiver med varierende pålegg som frokost. Men nå har jeg starta den 5-dagers FID-en min igjen. Fasteimiterende diett hvor jeg følger oppskriftboka slavisk i 5 dager. Les om det her: Er dette noe for meg? Det varer kun i 5 dager, så absolutt ikke skadelig å være uten animalske proteiner og karbohydrater disse dagene. Dessuten anbefales det å ikke foreta en ny kur før om tidligst 25 dager. Dette er min andre gang. Og jeg er sånn midt i dette andre 5-dagersprosjektet. Boka jeg bruker heter «5 dagers nullstilling». Det er faktisk veldig god mat, sjøl om jeg jo er vant til både kjøtt, fisk, kaker, brød og slikt til vanlig. Føler at ingrediensene er bra for kroppen, og en skikkelig bonus er det at jeg går ned i vekt. Så blir det bursdagsfeiring med pizza og sjokoladekake og alskens godsaker igjen rett etter disse 5 dagene, så greit å ha litt å gå på😜 Her er innlegget jeg skrev etter forrige 5-dagersrunde: Du lurer på åssen det gikk? Men så tilbake til tallerkenen jeg starta med. Den du ser på bildet. Dette skulle være både frokost og lunsj, men jeg tok liksågodt alt til frokost. Da blir neste rett jeg skal lage utpå ettermiddagen å regne som middag og kveldsmat. Banan, mango, valnøtter, cashewnøtter, kokosmasse og kanel er for meg aldeles nydelige ingredienser hver for seg også, så du kan tenke deg at denne tropiske blandingen smakte meg aldeles fortreffelig😋 Og en ganske så annerledes frokost enn den jeg pleier å spise. Kaffe drakk jeg som vanlig…..
Nesten glemt. Ikke brukt på bortimot 2 år kanskje. Pulsklokka mi som jeg fikk av Datter da hun kjøpte seg en nyere versjon. Brukte den daglig ganske lenge, men av en eller annen grunn gikk jeg tilbake til det vanlige armbåndsuret og putta pulsklokka i en skuff. Ville kanskje ikke bli minna på hvor inaktiv jeg ble etter hvert? Nå har jeg kjøpt den treningsboka som jeg har skrevet om her inne, og tenkte kanskje at det var greit med ei pulsklokke. Og den fant jeg igjen der jeg la den. Men nå uten liv så klart. Fant heldigvis bruksanvisningen også, og ikke minst laderen. Så nå funker den. Måtte bare sette meg inn i funksjonene igjen, slik at jeg får brukt den maksimalt. Er da litt artig også. Kan til og med se hvordan søvnen min har vært gjennom natta. Smarte greier. Starta med den nye treninga mi i går, og skal fortsette i kveld. Mikrotrening. Enda en ny start? Personlig hilsen bør vel gi ekstra motivasjon?
