Barney kan ikke lese, og heldigvis for ham. Nå var det nemlig nære på at han vart klipt. Og det er faktisk ikke det morsomste han gjør. FRISØR står det med tydelige bokstaver på vinduet.
♦️
Jeg skulle følge Yngste barnebarn til frisøren. Barney fikk være med, for tenkte bare å levere henne der, gå en tur i nabolaget med ham, for så å komme tilbake når hun var ferdig klippet.
♦️
Frisøren sa: «Bare å komme inn. Barney også altså» OK. Det var jo snilt. Hverken han eller jeg er vant til sånn gjestfrihet overfor hunder. Grei hun frisøren. Så da gikk vi inn, og han vart jo glad, for elsker Yngste og alle andre mennesker, og vil helst være i nærheten av dem så ofte han kan.
♦️
Men det han ikke visste, var jo at dette er et sånt skummelt sted hvor hår blir klippet. Men var han så lur at han skjønte det ikke gjaldt pels? Nå skal ikke jeg gjøre puddelen smartere enn han er. Tror faktisk han var lykkelig uvitende om alle saksene og klippemaskinene som befant seg der. Og ikke fikk han se dem heller.
♦️
En annen ting er at han faktisk trenger en klipp nå, så hadde ikke vært dumt. Men han får nøye seg med meg som frisør, slik det alltid har vært. Bortsett fra EN gang hvor jeg fikk en profesjonell hundeklipper til å frisere ham. Vart skikkelig fin da, men for å spare penger gjør jeg det heller sjøl. Og han er ikke så nøye på hvordan han ser ut….tror jeg.
♦️
Vi fikk gått turen vår også vi, mens Yngste ble klippet. Femåringen klarte seg fint alene med frisøren og var flink til å sitte stille, og oppførte seg eksemplarisk. Og vart fin på håret.
Da vi kom tilbake fra den lille lufteturen, var sjølsagt puddelen hoppende glad, som vanlig…..over å se henne igjen.
Her er et tidligere relatert puddelinnlegg om klipping: «Salong ubehag» eller «Salong skamklipp»?
Det skjedde for mange, mange år sida. Det må ha gått 20-25 år siden hendelsen. Jeg var i Frankrike på besøk hos ei venninne. Var der flere ganger, så husker ikke eksakt når dette skjedde. Beklager, men nå høres det ut som om jeg legger opp til DEN store hendelsen. Kan berolige deg. Var ikke det, vettu. Men alt er jo relativt……..
♦️
Veldig mye trivelig å foreta seg der nede også. Blir som regel slik i ferier. Loppemarkeder og annen shopping, kafébesøk og sightseeing. Jeg er ingen stor shopper, heldigvis for lommeboka mi. Men av og til lar jeg meg blende.
Som av dette skjørtet som jeg falt for, nettopp i Frankrike. Det var fargene som blenda meg. Så vakkert, sommerlig og herlig det plagget var. Praktisk også kanskje? For et skjørt kan man alltids ha bruk for. Strikk i livet og riktig så anvendelig sånn sett, om livvidda skulle øke.
♦️
Konklusjon der og da: «Dette kommer jeg til å bruke mye, så et fornuftig kjøp»
Var ikke det, vettu. Har vel hatt det på meg 2 ganger, og det en kort stund. Hvorfor? Følte meg absolutt ikke like komfortabel med det som i den første entusiasmen i sommerlige Frankrike. Passa liksom aldri. Det har nå hengt i klesskapet i alle disse åra. Jeg ser på det og tenker: «Du er så vakker. Jeg må prøve deg igjen.» Ender opp på samme måte hver gang. Blir hengt pent tilbake på plassen sin.
Endringen
Så tok jeg grep. I går fikk jeg ånden over meg og ryddet i skap og skuffer for å fjerne klær jeg ikke bruker av ulike årsaker. Har jo en lett tilgjengelig kontainer fra Røde Korsrett bak hekken, hvor klær kan leveres.
Pleier å ta en sånn opprydding en eller to ganger i året.
♦️
I alle de cirka 20 åra det omtalte franske skjørtet har hengt i skapet, har jeg tenkt: «Jeg bruker deg ikke, men det kan jo hende senere…..og så er du så vakker» Da går jeg videre, og det får lov å henge på stas et år til…..
Men nå tok jeg til fornuft. Sa hardt til meg sjøl at nå er det nok.
«Det kan jo hende at en annen person også synes at skjørtet er fint, og at vedkommende til og med BRUKER det!»
Da den tanken dukka opp, vart det enklere for meg. Skikkelig Kinderegg:
Skjørtet får et nytt og bedre liv.
Den som får det blir kanskje glad for nyervervelsen.
Og jeg får bedre plass i skapet
En annen ting jeg tenkte mens jeg vurderte hva jeg skulle gjøre:
Kunne jo ha brukt det til et omsømprosjekt. Det er jo blitt så moderne igjen å sy om klær. Jeg har symaskin, men den er det lenge sida jeg har brukt. Så kanskje skjørtet kan bli et nytt plagg? Det hadde vært koselig. Veldig mye stoff i dette skjørtet. Det er i hvert fall en god tanke at noen andre kan gjenbruke det på en eller annen måte. Uansett ikke aktuelt at jeg tar fram symaskina.
En annen ting: Jeg har bilde av skjørtet. Og det blir ganske likt det forholdet jeg har hatt til det siden det havna i klesskapet mitt. Har jo bare sett på det der også😅
Valgets kval når briller skal tas ut. Slettes ikke lett, skal jeg si deg. Hvordan er det med deg….hvis du bruker briller?
Dette kunne ha vært et innlegg med reklame for brillebutikken og optikeren min, men er ikke det, for gir deg ikke navnet på butikken. Tror ikke bildene viser hvor jeg er kunde heller. Samma, det. Ikke viktig.
Hovedpoenget mitt her er valg av briller. Og de er det mange av, ser du.
Jeg har inngått avtale med optikerkjeden om abonnement. Synes det er veldig greit. I stedet for å betale en stor engangssum når jeg må ha nye briller, betaler jeg et fast månedsbeløp. Da er synsprøver inkludert, forsikring, skifte av brilleglass samt eventuelt bytte av brilletype eller innfatning hvert år.
Har hatt denne avtalen i 2 år. Får årlig innkalling til synstest. Grei ordning.
I år valgte jeg ikke utskifting. Kunne ha gjort det. Men hvorfor når jeg er passe fornøyd med brillene jeg har? Men synet mitt hadde endra seg litt. Så måtte skifte glass både i solbrillene med styrke og de progressive brillene. Skulle ta et par uker å ordne glassene. Stemte det. I går fikk jeg beskjed og dro av gårde. Kun 15 minutter å vente, og vips hadde de skifta glass i brillene mine. Så var det bare å masjere ut igjen uten å betale. Lettvint. Glad for at jeg ikke bestemte meg for å bytte innfatning. Hvorfor det?
Litt tullete, men det er så vanskelig. Da jeg skifta i fjor, vart jeg i villrede. Ser jo absolutt ikke hva som kler meg best. Så takk og pris for at de som jobber der har peiling på slikt. Så jeg overlot alt tIl dem. Nesten alt. For har faktisk noen kriterier. Det er spesielle farger jeg ikke vil ha. Men ellers. Kjør på med forslag, sa jeg. Og det gjorde de. Og det funka. Men i år slapp jeg altså denne prosessen fordi jeg valgte bort muligheten.
Men kanskje jeg skifter til neste år hvis jeg vil fornye meg da. Jeg eier dem ikke. Jeg leier. Kan jo bli som å lease en bil?
Og når briller leveres tilbake på grunn av at jeg vil ha nye, gjenvinnes de eller går til gjenbruksmarkedet de har. Ingen sløsing av ressurser der, nei. Bærekraftig forretningsdrif. Et tidligere innlegg om temaet: Det finnes briller
Kan det være så fryktelig vanskelig, da? Ikke det, vettu. Helt sikkert ikke. Men blir verre å starte jo lenger jeg venter. Fryktelig enkel strikkeoppskrift som jeg viser deg over her. ♦️
Tok bilde av den i en gårdsbutikk på Gotland hvor de solgte garn. Og garnnøstet og rundpinnen nr.15 har fått et blogginnlegg tidligere også. Fortjener jo det, når det bare blir liggende til pynt i sofaen min. Jeg skal starte på det snart…kanskje i morra….Og i morra blir det også kanskje «i morra». Vi får sjå. Jeg garanterer uansett at du skal få beskjed når det skjer, eller i hvert fall når det er ferdig. Bare å glede seg.
♦️
Jeg klarer å strikke. Det er ikke derfor jeg er så treig. Strikka og hekla mye i gamledager. Men driver med så mye annet nå, så bruker ikke tida mi på håndarbeid. Blogging og fotografering og turer med Barney for eksempel. Også alt det andre en må gjøre i løpet av en dag, da. Mista litt interessen. Vart inspirert av reisekompanjongen min da jeg var på Gotland. Hun strikker mye. Hun kjøpte garn og pinne. Og jeg gjorde det samme. Og det grønne garnet var så vakkert. Måtte ha det. Og ett nøste er akkurat passe mengde til det sjalet som jeg skal strikke….en eller annen gang. Til opplysning kan sies at hun er ferdig med sjalet sitt for lenge sida…..
Jeg kan ikke beskyldes for å være strikkekjerring eller strikkegal. Det skal være sikkert. Hva med dette garnnøstet som fortsatt ligger i sofaen, og som har ligget der til pynt sammen med rundpinne nr. 15 siden midten av mai?☺️ Tema i dag, i DIXIEROSE sin fotoutfordring er PYNTEGJENSTAND. Lette gjennom arkivet for å finne et passende bilde, men kunne ikke dy meg. Dette grønne nøstet har altså etter hvert fått status pyntegjenstand i stua mi, inntil jeg finner det for godt virkelig å ta rundpinnen fatt og lage det trekantsjalet som det opprinnelig var tenkt til å bli. Har oppskrifta også, for den fikk jeg i gårdsbutikken på Gotland hvor dette befant seg. Så ingen unskyldning.
Skal ikke sjå bort i fra at jeg plutselig en dag får ånden over meg og setter i gang. Kanskje disse skribleriene får fart på meg og rundpinnen?
Her er innlegget fra Gotland angående innkjøp av garn: Fredag den 12. mai skjedde det mye.
Og løsning av tidligere fotoutfordringer: Lek, sa hun….
Her er jeg i ferd med å oppfylle neste fotoutfordring fra DIXIEROSE; FRISYRE. Kunne vel være sånn 7-8 år på dette bildet. For ser ut som jeg har fått de nye fortennene etter fellinga av melketennene. Var på slutten av 50-tallet dette. Det var en kvinnelig frisør i bygda jeg bodde i på Hedmarken, men jeg var ikke der så ofte, sjøl om hu var mora til ei klassevenninne av meg. Det vart gjort lettvint hos oss. Mor klipte meg og bror min da vi var små. På dette bildet som er tatt av en profesjonell fotograf, var jeg nok ganske nyklipt. Litt uheldig med panneluggen, kanskje…..Ikke alltid lett å få den rett.
En annen ting som var hjemmegjort på dette bildet, er den fine hvite og blå kjolen min som mor hadde sydd. Hu var flink til å sy og strikke😊
Visste ikke helt hva jeg skulle tro. Måtte lure meg til å ta et par bilder. Spurte ikke om lov. Kan hende at han ville ha syntes at det var bare stas, men tok ikke sjansen.
Derfor snikfotografering.
Bildet og trøya taler vel for seg sjøl, uten et alt for utfyllende blogginnlegg😅🫣
Så her har du det svart på hvitt. Ville du gått med denne teksten på ryggen…eller magan, for den saks skyld?
Hei igjen….fortsatt i nærheten av Hällekis. Skulle tro at vi slo oss til på dette lille stedet i Götene kommune i Vestergötland. Vært så mange innlegg derfra. Først var vi oppom Kinnekulle og så nedpå Hällekis säteri hvor det var både lunsj og loppis. Og så måtte vi stoppe i Falkängen hantverksby i nærheten. Der er det ei lita gate med 10 gamle hus fra starten av 1900-tallet, som opprinnelig var arbeiderboliger for ansatte på stedets sementfabrikk. De er restaurert og rommer i dag forskjellige håndverksbutikker. Veldig sjarmerende.
Måtte så klart inn for å sjå. Vart ikke shopping på Barney og Blu, men de venta utafor da vi mennesker gikk inn en og en for å kikke på håndlagede hatter, kjoler og alskens fine ting. Jeg kjøpte ingenting. Nabo A kjøpte seg en blå stoffhatt med brem. Riktig så stilig var den. Har ikke bilde av den her, men skulle ikke forundre meg om den dukker opp på et bilde senere……
Så var vi klare for siste etappe mot Mariestad og ferieleiligheten til Nabo A. Barney og jeg skulle være der noen dager før vi tok tog hjemover. Så etter Falkängen vart det mange opplevelser og bilder, og av slikt kan det bli blogginnlegg, vettu…. Bare vent, så får du sjå…..
Forrige innlegg: Hva skjuler seg bak døra?
Hva har en trikk med stikk å gjøre, bortsett fra at det rimer? Skriver om nesten alt jeg opplever, så da blir det mye rart noen ganger,
Skrev en gang om ryggvondtet mitt som jeg fikk behandling for på andre sida av byen, en trikketur unna. Mulig med kombo av vandring, kunst og manuellterapi?
Det var ikke nok med EN behandling hos manuellterapeuten. Her om dagen var jeg på femte turen dit. Forhåpentligvis den siste. Jeg har fått øvelser som jeg skal gjøre hjemme, og jeg må bli enda flinkere enn jeg har vært til å ta meg tid til dette hver dag.
♦️
Men altså har jeg tatt trikketuren til manuellterapeuten 1 gang i uka i det siste. Tror det hjelper, men sitter hardt i den knuten baki skinka på høyre side. De to siste gangene fikk jeg akupunkturnåler i tillegg til masssering og knaing av de vonde punktene. Dette skal bli bra. Orker ikke å ha det slik. Så da er trening den beste medisin faktisk. Ikke nok med 3 tur om dagen med Barney. Har allerede tørka støv av spinningsykkelen min på soverommet, og ikke minst brukt den. Etterpå oppvarminga er det øvelser på stuegulvet.
♦️
Bildet av de to trikkene som møtes, tok jeg på vei hjem fra behandling. Skummelt nær hverandre, men så klart at det er trygt. De går jo på skinnene sine……
Det er siste dagen i Frodiths klesfargeutfordring for min del. Nå har jeg vært gjennom 6 forskjellige farger, og her kommer den sjuende og siste. Kunne jo ikke gi meg så nær mål. Holdt på å gjøre det, for lilla er en vanskelig farge for meg.
🪻 Det dreier seg altså om lilla dag nummer 7.
Begynte på fargeinnlegget, men måtte gi opp, og lovte å komme tilbake….kanskje. Her er jeg. Du har allerede sett bildet. Jeg måtte dra til kjøpesenteret og lete etter lilla klær, som vel å merke kunne tres på kroppen min. Ikke lett. Jeg vil si at det skjørtet og overdelen jeg prøvde heller mer mot rosa. Etterpå fant jeg den lilla kreasjonen på utstillingsdokka. Kanskje mer innafor angående farge? Men DEN var det ikke aktuelt å prøve. Ville i hvert fall ikke ha tatt et bilde som jeg skulle vise deg.
Her er det innlegget jeg hadde i går hvor jeg nesten ga opp: Der gjorde du det vanskelig, Frodith.
