Og sånn ble kvelden for tobeinte og firbeinte

 

Jeg avsluttet forrige innlegg årskavalkaden med å love mer detaljer fra nyttårsfeiringa.

Jeg har bodd i leiligheta mi i ganske nøyaktig to og et halvt år og har altså etter enkel hoderegning opplevd 3 nyttårsaftener på denne tida. De to foregående feiringer var jeg bedt bort. Så dette var faktisk første gang her. 

Jeg inviterte 3 nære mennesker og da ble vi fem. Barney regnes jo med 😉

Menyen var enkel, men litt feststemt, om jeg kan si det. 

Brunet 2 enkilos kalkunbryst i panna først. La dem over i en ildfast form hvor det fra før var potetbåter og løkbåter. Inn i ovnen. Godgjorde seg der et par timer på lav varme for å bli gjennomstekt, men dog ikke tørre. Jeg var litt spent på om det ble nok sjy til å lage saus, men det ordnet seg. Med tilsetning av litt soyasaus, krydder, solbærsaft, rødvin og kremfløte ble det faktisk en deilig saus.

Waldorfsalat ble laget på klassisk måte. Blå druer, grønne epler, stangselleri, valnøtter, majones og vispet kremfløte. Puttet oppi litt ananas også.

Jeg fikk den første gjesten til å hente de to andre gjestene med bilen min mens jeg tok siste innspurt.

Gløgg har jeg ikke drukket i jula faktisk, så valgte det som velkomstdrink. 

Da gjestene kom hadde jeg tent alle levende lys inne og på balkongen og følte meg som den perfekte vertinne 😉

Bordet hadde jeg dekket før jeg begynte med matlaginga. Du kan se av bildene hvordan det ble. Det gikk i hvitt, sølv, grønt og rødt.

Og vi spiste og vi koste oss og gjestene sa at maten smakte, så da får jeg vel tro på det. Det var faktisk godt.

Desserten var multekrem i krumkakekopper. Ganske ordinært og lettvint. Kaffe til var godt.

Tida går fort i godt selskap. Skravle, skravle, le og skravle. Sånn skal det være. Og Barney er med på festen. Som underholdning fikk Barney vist litt av kunstene han kan. Moro for ham og moro for gjestene….. og matmor stolt.

Passe på klokka. Nærmet seg tolv. Fram med champagnen. Korken satt hardt. Rakk det! Fyrverkeriet hadde allerede holdt på en stund…sporadisk. Toppet seg selvsagt klokka tolv. Klemmer og gode ønsker og skåling og åpen balkongdør for å høre mest mulig smell og se flest mulige lysglimt 🙂 Det ble passe greit med fyrverkeri. Vi hadde ikke noe selv. Snyltet på andres 😉

Det er mye styr rundt det med hund og fyrverkeri i mediene før nyttårsaften. Barney taklet det bra de 3 foregående årsskiftene han har opplevd. Jeg tok bare litt forholdsregler de gangene. Provoserte ikke med å ta ham med ut. Satt i stua og hadde ham i nærheten. Ga også godbiter. Og var trygg og rolig matmor.

Dette har tydeligvis fungert, for i år var han enda mer rolig og “normal” i oppførselen. Da det smalt som verst holdt jeg ham på armen og ga litt godbiter. Men vi sto faktisk ute på balkongen og han reagerte ikke negativt hverken på smellene eller lysene. Han var bare litt nysgjerrig og trasket alene utpå der også. Men jeg så på ham at han ikke var redd. Veldig bra. Jeg tror faktisk det har veldig mye å si hvordan eieren oppfører seg i en sånn situasjon også.

Jeg benyttet meg altså av det psykologiske trikset å gi en positiv opplevelse i form av godbiter knyttet til smellene og lysglimtene. Logisk sett burde det jo fungere, og jeg tror det gjør det. “Jeg elsker fyrverkeri, for da får jeg godbiter!”  Hva tror du; hvis du selv har hund?

Det er ikke sikkert jeg hadde trengt å gjøre det, men å være føre var er aldri dumt…

Så ble det 2019, og jeg tar i mot med åpne armer det som måtte komme. Jeg skal fortsette å se gledene i de små ting, sette pris på det jeg har, og vet med det at tilværelsen blir lysere enn om jeg fokuserer på det negative. Og så skal jeg selvsagt, som alltid på denne tiden, love meg selv å trene mer…. og spise riktig 😉  Godt nytt år!

 

 

 

 

De siste månedene

Så er det juli sin tur. Ikke jul, men juli. Jeg er inni oppsummeringsmodus. Se første del av mimringen HER. Det var året mitt 2018 fra januar til og med juni.

JULI med varme og skikkelig sommer. Jeg rakk både diverse venninnetreff og jobbing på apotek innimellom. Ikke mer enn 30 timer i måneden, da. Så var det selvsagt tur til hovedstaden et par ganger. Koselig å treffe barn og barnebarn. En kveld besøkte jeg restauranten Happolatti med datter og sønn. Veldig godt og kjempehyggelig. Jeg liker ikke strandliv, men “besøkte” en venninne der nede en dag, Barney og jeg. Det var skikkelig strandliv ved Mjøsa i år. Skulle bare mangle….med det været! Var også på kino med en annen venninne og så den nyeste Mamma Mia-filmen. Jeg går dessverre ikke så ofte på kino, så det bør absolutt nevnes som begivenhet her 😉 

AUGUST startet med en jobbedag. Skrev opp i kalenderen at jeg trente, så var antageligvis en sensasjon det også 😉 DET må bli bedre i 2019. Se der; nyttårsforsett! Oslo en tur igjen. Så restaurantbesøk med venninne på Hamarstua her i byen. Fantastisk skalldyrtallerken. Det var den kvelden det blåste så fælt. Ser sjelden sånn vind på disse kanter. Så tur til Tusenfryd med datter og barnebarn. Og litt jobb igjen. Og bilen på verksted. Noe krøll med elektronikken. Og siste dagene i måneden ble tilbragt i Oslo. 

SEPTEMBER ble innledet sosialt med besøk hos bror og svigerinne. Og så felles luftetur av pudler. En venninne har også puddel. Oslotur. Jobbedag. Besøk av sønnen. Oslo igjen. Kafebesøk med venninne. Legebesøk igjen. Denne gangen pga øyeproblem. Les HER. Og så, dere! Den 20.september opprettet jeg blioggen min. HER er det første innlegget. Litt jobbing og Kvitnes-konsert med venner, tur langs Mjøsa med venninne og bursdagsfeiring for en annen venninne. Det skjer da ting.

OKTOBER startet med familietid på Hamar, og så Oslo. Og etterpå jobbet jeg en hel uke på apotek. Navnefest for minstebarnet i familien i midten av måneden. Se HER. Tid for influensavaksine. Viktig, for vil ikke ha opp igjen episoden fra januar. Så var det familiebesøk, jobbing, tannpleier, blodprøver, bursdagsfeiring for eldste barnebarn og så den halvårlige infusjonen igjen (se HER eventuelt). 

NOVEMBER begynte med en dag i Oslo, og så revy i Hamar (Rune Andersens Lykkeliten). Barnepass, litt jobbing, tannlegetime, apotekfest og flyttehjelp i Oslo. Og selvsagt igjen de vanlige gjøremålene innimellom alt dette. Går så bra. Det var på en av Osloturene denne måneden at jeg fikk den traumatiske opplevelse med lading av bil. Se HER og HER

DESEMBER knallstartet med ballett! Svanesjøen i Hamar Kulturhus. Tenk det! Og ikke dårligere enn ballett-ensemble fra St. Petersburg. Stas. Så en tur til Oslo dagen etter. Skulle på Ullevål øyeklinikk mandagen. Henvist fra sykehuset Elverum. Flekk på øyet. Resultat: ny kontroll i april. Se innlegg HER. Så ble det mye Oslo videre også. Ungfolka skulle flytte og jeg hjalp til både med barnepass og litt pakking. Innimellom ble det tid for julelunsj med tidligere kolleger som også er blitt pensjonister i løpet av året. Og siste uka før jul jobbet jeg hver dag på apotek, dog kun 4-5 timer om dagen, for skal ikke overskride 30 timer. Så var det plutselig jul, da, og lette juleforberedelser med litt baking og pynting. Julekveld med familien i Oslo og andredagsmiddag med pinnekjøtt hos meg. Og  da er jeg nesten her, første dagen i det Herrens år 2019. Godt nyttår!

PS: Nyttårsaften kan du få vite mer om i neste innlegg 🙂

Årets siste middag

Årets siste middag høres drastisk ut. Det hadde vært enda verre å si “det siste måltid”.

Det er nå engang sånn at dette er en av de dagene vi ikke bare kan raske sammen noen rester fra kjøleskapet for å få til en middagsrett. Det må være en anelse stil over det, akkurat som på julaften.

Forskjellen på julaften og nyttårsaften i mitt liv kan jeg fortelle deg. Julaften er det alltid svineribbe. Nyttårsaften kan det variere. Har vel opp i gjennom oftest hatt helstekt kalkun, men altså ikke alltid. Når jeg er bedt bort på nyttårsaften vil det da naturlig nok også bli forskjellig. Jeg synes det er spennende å ikke vite menyen.

I år har jeg bedt gjester hjem til meg. Vi blir fire stykker…..og Barney.

Jeg bestemte menyen på fredag, eller fjerdedag som det også heter nå i jula.

Det blir faktisk kalkun. Men jeg har valgt kalkunfilet. For det første er det enklere, og for det andre blir det for mye med en stor kalkun.

Til denne skal jeg servere Waldorfsalat og ovnsstekte poteter og løk, og selvsagt lage saus av sjyen fra kalkunen. 

På bildet ser du ingrediensene. Resultatet får jeg ikke vist før dette innlegg er publisert. Da kan du bare gjette deg til hva som hører til hvilken rett….men det er sikkert en lett oppgave for deg……

Til dessert blir det ganske enkelt multekrem i krumkakekopper. Se hvordan jeg laget dem HER. Samme dessert som julaften blir det i år, da.

Det blir jo drikke som passer til og senere på kvelden, når vi forresten fortsatt er mette, blir det kaffe og litt kaker. Må jo vise gjestene de fire slaga jeg har bakt 😉 Det er altså krumkaker, pepperkaker, delfiakake og fikenkake.  

Barney har stått modell for pepperkakene i år 😉

Og så det obligatoriske “sprudlevannet” når det bikker over fra 2018 til 2019. 

Hvordan det hele utartet kan du få vite mer om i et innlegg i morgen.

Godt nyttår!

 

 

 

Skal jeg tørre å ta en oppsummering?

De riksdekkende TV-kanalene er programforpliktet til ettertenksomhet….eller kanskje heller tilbakeblikk på året som snart er forbi. Både nyhetsavdelingen, sportsavdelingen og underholdningsavdelingen har sine opplegg.

Og skal jeg tørre å ta en oppsummering, da?

Ja, jeg våger meg utpå. Det er ikke direktesending her inne, så kan redigere…heldigvis 😉

Da er det bare å ta fram oversiktskalenderen for 2018 og mimre litt. På bildet over her ser du at jeg er akkurat på stadiet i skrivende stund.

Så får vi se da hvor det bærer hen og hvor mye det er å skrive om. Tiden vil vise. Prøver å fatte meg i korthet.

JANUAR startet med ny pensjonisttilværelse. Sluttet i jobb 31/12. Jeg hadde ikke gjort meg helt ferdig med jula. Pynten var fortsatt framme. Et forsinket juleselskap for et par gode venner 4.januar. Koselig. Så ble det ikke så koselig en stund. Jeg fikk influensa, og det noe skikkelig, med lungebetennelse og greier. Skikkelig ubehagelig. Fikk liksom ikke “smakt” på den nye pensjonisttilværelsen. Les mer om det HER.

FEBRUAR kom fort, akkompagnert av harking og sliming og hosting. Det varte faktisk så lenge. Etterdønninger hadde jeg til begynnelsen av mars. Den verste luftveisinfeksjon noen gang i mitt lange liv. Håper at jeg ble motstandsdyktig ei stund. Det skulle være avslutningsfest i regi av apoteket for meg i januar, men det måtte utsettes til februar. Var ikke helt god da heller, men kom meg gjennom, og artig og hyggelig ble det, med gavedryss og fine ord.

Videre: Morsdag med blomstergave, Barney 3 år på Valentine-dagen og intervjuet av Her & Nå (!)sammen med datter. Og ellers prøvde jeg endelig å kjenne på den nye pensjonisttilværelsen.

MARS startet med hyggelig revybesøk i Oslo sammen med datter og bekjente….. Skaffet meg også nytt pass. Så har jeg det noen år, i tilfelle jeg beveger meg utafor landets grenser. Mammografi som heldigvis gikk greit denne gang, også resultatmessig. Ikke alltid vært sånn. Les HER. Optikertime……. og fortsatt rekonvalesens etter luftveisinfeksjonen. Tok sin tid.

APRIL ga mer aktivitet og startet med første påskedag. Pigg og rask igjen. Tid og ork til lunsj med venninner gjennom måneden. Kjøpte ny bil …..og var på hockeykamp. Likestilte hendelser? Tja, kanskje, for er ikke så ofte på hockeykamp. Ser det mest på TV. Barney årlig veterinærkontroll. Årsmøte i sameiet. Inviterte vennepar på middag. Frisør kostet jeg på meg også. Og så ny venninnelunsj. Og jeg ble bedt på min første Babyshower! (holdt for dattera). En ære å bli invitert, for der var det ellers bare 30-åringer. Les gjerne HER. Tannlege og tannpleier og hjulskift på bilen. Og så var det den halvårlige sprøyta mot benskjørhet, eller rettere sagt infusjon. Rakk mye rart i april.

MAI startet med barnepass et par dager. Alltid koselig. Så var det legetime og lunsj med venninne.Og det største: Jeg ble mormor på nytt! Og jeg fikk være hos storebror mens foreldrene var på sykehuset med lillesøster. Så var det litt vikarjobbing på apotek. Les om jobbinga mi HER. Litt lunsj med venninne igjen og felles luftetur med pudlene våre. Mer lunsjtreff …..og røntgen av lungene (for sikkerhets skyld, pga av det jeg var gjennom). Besøkte et loppemarked og kjøpte småvaser. Se HER. Og så sluttet måneden med dugnad i sameiet. Det vanlige med raking, luking, rydding og skravling og felles bevertning til slutt. 

JUNI startet med legetime igjen. Husker ikke hvorfor. Kanskje rutinesjekk. Hadde nå fått frikort pga den voldsomme sykdomsperioden fra januar. Var hos legen jevnlig den gang. Så litt vikarjobbing på apotek igjen og diverse lunsjtreff og spaserturer med venninner. Barnevakt, helgebesøk av sønnen, frisør igjen og mer jobbing og mer barnevakt. Slik gikk nå dagene, og dette var ikke alt. Tenk på alle turene med Barney, rydding ut og inn av oppvaskmaskina, klesvask, handling, TV-titting, soving, puddelstell og stell av meg selv. Ikke rart pensjonisten har nok å gjøre 😉 

Tror jeg tar siste halvåret i eget innlegg. Fortsettelse følger! Heng med!

 

 

 

 

 

Ettertenksomhetens dag…

Ettertenksomhet….hva er det? Høres deprimerende ut, men er det egentlig det? Kan jo være snev av melankoli og tristhet, men også tankene på det gode som har skjedd. 

Vi har de forskjellige høytidene våre gjennom året. De følger kalenderen og det er egentlig bare datoer som alle andre datoer. Men vi legger mer i det enn som så. Det kan gi både gode og vonde følelser. 

Jeg er så heldig at jeg har familie og andre mennesker rundt meg og hos meg på disse såkalt viktige merkedagene. Det har blitt en tradisjon at vi skal være sammen på noen av disse dagene. Det gjelder særlig julaften og nyttårsaften og bursdager. 

Jeg har prøvd å si til meg selv at jeg helt sikkert ville takle å sitte alene på både julaften og nyttårsaften hvis jeg måtte. Det er jo bare to av de 365 dagene på oversiktskalenderen min. Men klarer jeg å se på dem som det? Hva er så spesielt med dem? 

Jeg har aldri fått prøvd. Ikke har jeg villet og ikke har jeg fått lov…..av de nærmeste. Men hvis om atte…….Hm….vanskelig å si. Hadde sikkert blitt ekstra ettertenksom og sårbar.

Det er mennesker som har det sånn….ufrivillig. Da er det kanskje ekstra viktig å nettopp kunne se på denne spesielle dagen som en helt ordinær og vanlig dag, i hvert fall hvis ensomheten tar deg. 

Det å velge alenetilværelsen selv på en sånn dag er noe helt annet. Jeg har hørt om noen som gjør det. Overnatte i skogen under stjernehimmelen kanskje……Høres jo fint ut, men ikke noe for meg.

Jeg skulle jo egentlig tenke tilbake på året, men filosoferte meg bort i ettertenksomheten 😉

Jeg tror fortsatt at jeg vil oppsummere litt, men tar det i et annet innlegg, så ikke dette skal bli for langt.

Det er noe rart med dette. Når jeg setter meg ned for å skrive er det ikke alltid det blir som jeg har tenkt på forhånd. Tankene og ordene bare kommer av seg selv….og lar jeg dem komme kan det bli litt av hvert. Spennende også, da.

Da tar jeg altså året 2018 i et annet innlegg. Ha det bra så lenge……..

Utsikten fra vinduet mitt ved PC`n. Litt tåke i horisonten, så ser ikke Bangsberget i Ringsaker i dag. Det er bakom der et sted.

 

 

Fra rødt og hvitt til bare hvitt

Jeg bruker vanligvis ikke røde farger i interiøret mitt, for å si det på en jålete måte. I jula synes jeg at jeg må ha det. Er da liksom tradisjon. Og det blir stilig når flere ting går i rødt, både blomster og nisser og duker også videre. Men en grense er det. Jeg synes det er pent med litt hvitt innimellom også. Lysene i stakene holder jeg i hvitt. Grønt får også være med. Det er vel de tre fargene som kan være julefarger.

På de to nederste bildene har jeg julas første blomster. En av dem er her fortsatt. Men i dag kjøpte jeg en hvit bukett. Det nærmer seg nyttårsaften. Da mener jeg at det røde bør vike, i hvert fall noe av det.

Jeg falt for denne buketten i hvitt og grønt med kongler. Den skal få stå på spisebordet nyttårsaften når jeg dekker til middag for gjester. 

 

Her er samme buketten, men her ser du også vasen. Den fikk jeg i julegave. Veldig fin. Og den er større enn det ser ut på bildet.

 

Denne har jeg fortsatt stående. Kanskje jeg bare fjerner nissen til nyttårsaften. Nelliker holder jo så lenge, så de blir nok her til uti januar. Og her har jeg dandert dem i de småvasene jeg kjøpte på loppemarked en gang i høst. Jeg skrev forresten et innlegg om det. Se gjerne HER. 

 

Og her er den samme vasen. Den jeg fikk i julegave. Da jeg kom hjem med denne førstedag jul, hadde jeg ikke noe å sette oppi den. Det var jo synd. Skulle ha gjester andredag og måtte ta fram kreativiteten. Utafor inngangsdøra har jeg en høy vase med furukvister i. Jeg tok ganske enkelt og kuttet noen små grener av dem og ofret en rød julestjerne som begynte å se litt sjaber ut. Klippet av stenglene. Og vips så hadde jeg en bukett.

Jeg synes det er moro å stelle litt med blomster faktisk. Hva slags juleblomster og nyttårsblomster har du?

Daffedagen for Barney og hu mor.

Daffedag. Lørdag og femtedag jul. Puddelen slapper av og tar det med ro. Hedersplass i sofaen. Han sto opp klokka åtte i dag. Litt tidlig for matmor, men må man ut, så må man. Litt lureri var det, for var nok helst at han innefra været gode lukter der ute. Har en utrolig luktesans de bikkjene. Sikkert noen tisper der ute som lokket. I hvert fall sporene etter dem i snøkanten. Da ble det en frisk morgentur, og det er jo alltid godt å komme ut….når jeg bare først kommer ut. 

Det var jo egentlig bra å stå opp klokka åtte, for da rakk jeg butikk og pol før de andre gjorde det. Rolig og behagelig trafikk. Måtte ha kalkun og sprudlevann til nyttårsaften. Da er det unnagjort. Menyen på nyttårsaften kan jeg snakke om senere.

Så var det de vanlige gjøremål da, i labert og behagelig tempo, sånn som pensjonistlivet kan være. Trenger ikke følge med på klokka. Litt mer mat enn vanlig klarer jeg å trøkke i meg hver dag nå, så får vel ta et skikkelig treningstak i januar. Det er vel slik det alltid lyder. Dårlig samvittighet for godsakene skal jeg i hvert fall ikke ha.

Det er lynsjakk  og Tour de ski på TV, men jeg sitter ikke og ser på. Stikker bortom når det høres spennende ut. Nå snart er det håndball. Den bør jeg vel se på. Laget “vårt” Storhamar håndball spiller cupfinale i Oslo Spektrum. 

Selv om det er en daffedag, driver jeg med noe hele tida, men som sagt i sakte tempo. Jeg har forresten også sjekket og lest litt om forskjellige bloggplattformer. Må jo forberede meg på eventuell flytting. Det blir spennende i januar. Men det blir som det blir.

Nå har bikkja funnet et annen plass å sove. Jeg tar plassen hans i sofaen for håndballunderholdning. Heia Storhamar!

Noen snuser og andre tar bilder

Jeg koser meg med å se på den vakre naturen rundt oss der vi går. Barney konsentrerer seg om å snuse. Jeg er mer opptatt av å finne fotomotiv. Det er moro for meg. Og i går sånn midt på dagen tok vi oss en tur igjen i nærområdet. Det var vakkert vær, og fine fotomotiv. Må bare vise noe av det her.

Et seterhus på Friluftsmuseet Domkirkeodden, Hamar. Lav sol som nå blir høyere på himmelen for hver dag, og vi kan gå turene våre i dagslys mer og mer.

 

Nok et seterhus og snømannen Kalle. Hvem har laget denne da? Ikke vi. 

 

Enda mer seter…og skigard…og setervoll. Mjøsa i bakgrunnen. Så rolig og avslappende.

 

Og nei og nei. Enda mer seterhus. Det er skikkelig idyllisk der nede.

 

Og her det evindelige fotomotivet mitt. Løtenbygningen foran Hamardomen. Domkirkeruinenen er som kjent i glasshus. Du ser at det har vært folk her før oss. Masse spor i snøen etter hunder og mennesker. Mjøsa har ikke lagt seg ennå, som vi sier. Isen har ikke kommet. Det må nok bli en anelse kaldere over tid. Det er ikke hvert år vi kan gå på Mjøsisen. 

Jeg er så glad…..er det virkelig sant?

Det kan være: Jeg er så glad hver julekveld.  

Jeg er så glad for å ha veldig fine barn og barnebarn…og svigersønn.

Jeg er så glad  for å ha mellompuddelen Barney.

Jeg er så glad for så mye at jeg ikke kan nevne alt her, dessverre. Det blir for langt for deg å lese 😉

Når det gjelder blogging så kan jeg si:

Jeg er så glad for at jeg startet med det for litt over 3 måneder siden.

Jeg er så glad for at jeg ikke har mistet kontakten med bloggfølgerne mine selv om mange av dem har flyttet over til nye blogg.no eller andre plattformer. De kan jeg se enten på Bloglovin eller på forsida av Blogg.no eller begge steder.

Jeg er så glad for at jeg registrerte meg på Bloglovin, for ellers hadde jeg “mistet” mange. På Blogsoft hvor jeg og noen andre fortsatt er, sees vi ikke av andre. Vi ser bare hverandre.  For vi er nemlig aldri på forsida av Blogg.no lenger 🙁

Jeg er så glad for at jeg har søkt om fortsatt eksistens på Blogg.no og at det enn så lenge er “håp i hengende snøre”. Avgjørelsen tas visstnok ikke før i januar.

Jeg er så glad for at det ikke er over om jeg skulle få avslag. Da vil jeg fortsette på en annen plattform. No problem! For blogge vil jeg fortsette med! Basta!

Jeg er så glad for at jeg stort sett klarer å tenke positivt. Da blir alt mye enklere har jeg funnet ut…..

Ha en fin dag. Og forresten…..hva er du glad for?

 

 

 

 

Utrolig deilig!

Veldig hyggelig med skikkelig familietid i jula…og andre ganger. I jula blir det mer. Det er langt flere forberedelser. Det skal være mer ordentlig og tradisjonsbundet. Og det er kjempekoselig å forberede både det ene og det andre. Så lenge en har energi og lyst og entusiasme i behold er det veldig fint. Det skal være lystbetont. Og det har det vært i år….og så klart mange år før det også. 

Jeg klarer å sette begrensninger for meg selv heldigvis………med årene. Ikke alltid vært sånn. Mange ganger kan det bli sånn at det er andres forventninger som skal innfris. Eller rettere sagt det JEG tror at andre forventer. Det kan bli slitsomt. Takk og pris for at jeg nå setter lista opp dit jeg kan føle mestring.

Da får jeg i pose og sekk. Forberedelsene blir etter hvor lista ligger…..koselig og lite stresspreget. Opplevelsene blir veldig bra, for lista ligger ikke for høyt. Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener, men kanskje sånn omtrent? Det blir en ro og harmoni over det hele. Det er sånn jula skal være, og det er sånn alle dager helst burde være.

Når det står på som hardest med full aktivitet på barn….og særlig barnebarn, og momo er vertinne, kan man trygt si at det er liv i stua! Men det er så utrolig koselig! Det er allikevel i stor kontrast til stunden rett etter at de har dratt. Men det er heller ikke tomt og trist da. For da trenger momo litt ro rundt seg. Og kanskje litt søvn. Jeg er tross alt gammal i forhold til ungfolka.  Og ja, jeg trenger faktisk 9 timers søvn om natta for ikke å bli gretten eller asosialt stum og rolig. Hehe….

Det går greit et par dager uten den obligatoriske “skjønnhetssøvnen”, men så…..

Som jeg mange ganger sier til dattera mi når jeg har passet barna hos dem, og da selvsagt ikke har fått nok søvn: Det går helt greit! Jeg kan nemlig sove når jeg kommer hjem, og så lenge jeg vil! Det er verre med dem. De har underskudd på søvn hver natt, inntil barna blir litt større. Så når jeg først er tilgjengelig, aktiviserer jeg barna om morgenen sånn at mamma`n kan få noen ekstra timer på puta som erstatning for tapt nattesøvn. 

Så var det meg igjen da. I går dro de hjem. Ikke trist, for jeg får snart se dem igjen. Og jeg fikk sovet. La meg klokka halv ti i går kveld! Og Barney var enig. Tok like så godt kvelden han også. Jeg bråvåknet av ukjent grunn klokka tre, men sovnet fort igjen. Klokka åtte i dag tidlig mente Barney at det var nok 😉 Han ville ut! Så ble det sånn da.

Og jeg var jo uthvilt…..etter 10 timer!