Julegava mi realiseres i kveld👏

Begynner å bli lenge siden jul nå.

En av julegavene mine skal brukes i kveld.
Det var en opplevelsesgave i form av restaurantbesøk, fra dattera.
Det morsomme er at jeg ga det samme til henne.
Restaurantbesøk.
Så da «bytter»vi vel bare penger, da, i og med at vi drar dit sammen med en venn av henne og mora😅

Vi skal på restaurant og den er visstnok spesiell.
Heter Punk Royale.
Ligger i Oslo.
Jeg kommer nok til å skrive om opplevelsen i morra eller en annen dag😉
Kanskje jeg tar noen kule bilder også.

Det perfekte fotolyset?


Moro å fotografere.

Jeg er kun en amatør, men synes likevel det er morsomt.
Etter at jeg begynte å blogge igjen i desember, har jeg funnet ut at jeg må ta flere bilder.

Kan ikke blogge uten å ha med bilder. Synes det blir litt stusselig ellers.
Noen ganger bruker jeg gamle bilder fra arkivet, men det beste er ferske bilder som er relatert til teksten og temaet.

Telefonen har jeg alltid med meg, og der er kameraet mitt også.
Det er dette jeg bruker nå for tida.
Har et «ordentlig» kamera også, men det har jeg ikke brukt på en stund.

Hva slags kamera bruker du?

Lyset er viktig.

Leste en gang at de beste naturbildene får jeg ved soloppgang og solnedgang.
Det er jeg faktisk enig i.
De to bildene jeg viser her er tatt ved soloppgang.

Tror jeg skal ta meg tid til å lese litt mer om fotografering.
Kanskje se på YouTube også….
Sikkert noen bra instruksjonsfilmer der….

Så får vi sjå om bildene blir bedre etter hvert🤗

 

 

 

 

 

Kvinnfolkjobb eller mannfolkjobb?😝🤗

Denne overskriften vil nok skape litt turbulens.

Ja, det tenker jeg faktisk. I gamle dager var det helt greit å si at DITT er kvinnfolkarbeid og DATT er mannfolkarbeid.
Men jeg er absolutt ikke enig i det, i dag.
Den gang ble jeg vel opplært til at det bare var slik….

Det var stort sett slik hos mine foreldre også. Og kanskje litt da jeg fikk mitt eget hjem med ektemann og barn.

Men vi «unge» var mer bevisst på at det burde bli en endring.
Og vi lærte barna våre det, så de ble enda flinkere enn oss igjen.

Det var som oftest jeg som laga mat og mannen min som ordna med bilen.
For å ta et eksempel.

Hvorfor kom jeg på dette akkurat idag?

Jeg fikk en assosiasjon da jeg svarte på en kommentar fra medblogger NATHELESS 🙋🏼‍♀️

Det var innlegget mitt PÅ LETING ETTER LUFT.

Hun sa: «Stadig nye ting vi skal forholde oss til der ute. Flink du»

Hvorpå jeg svarte: «Ja, det er jammen sant. Og når en «bare» bor sammen med en mellompuddel, må en klare alt slikt sjøl😂»

Tror nemlig at jeg av ren latskap og lettvinthet hadde latt mannen i huset gjøre slikt, hvis det hadde vært en slik en her😅

For dette dreide seg om å fylle mer luft i bildekka på Leafen min.
Men en må jo prøve. Hvorfor skulle ikke jeg klare det når en mann klarer det?
Klart jeg kan!
Har ikke noe valg heller, da så….😜

«Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!», sa Pippi🙋🏼‍♀️

Takk igjen til NATHELESS for inspirasjon 🙏🏻😀

 

Stolt fyrbøter blitt enda flinkere😅🔥

Har fått dreisen på det nå🤗

Gikk ikke så greit i starten med denna fyringa mi.
Hadde ikke peisovn der jeg bodde før.

Så da jeg flytta hit for to og et halvt år sida, måtte jeg tilegne meg den kunnskapen.

Det bør ikke være all verdens vanskelig å få fyr i en ovn.
Utfordringa her var trekken.
Ovn må ha god trekk fra rommet for at røyken skal gå oppi pipa og ikke ut i rommet😫

Enkel fysikk. Enkel logikk. Barnelærdom? Nei, men nesten….
Her er det et felles luftesystem som står på kontinuerlig og trekker luft ut av rommet. Har jo lufteventiler på veggene, men ikke nok når ovnen skal ha luft.

Altså en utfordring for vedfyring.
Jeg må kompensere ved å gi mer luft utenfra.
Åpne ei dør eller et vindu for eksempel….i fyringsoppstartinga.
Når det først har tatt fyr inni der, går det bra uten å fyre for kråka.

Det verste med hele greia er angsten for å få så mye røyk i rommet at Verisure-alarmen min starter å ule😝
Da kontakter vaktselskapet meg, og jeg må si at det bare er jeg som fyrer😒

På grunn av denne frykten, vart det så jeg ikke turte å fyre.

For det samme skjedde hver gang.
Jeg skrev et annet innlegg om dette i desember, som du kan lese her:

DET HAR IKKE AKKURAT VÆRT LETT🔥

I det innlegget ser du mer detaljer om problemet, og hvordan det løste seg.
Men jeg var fortsatt ikke helt trygg.
Øvelse gjør mester.
Så med mer kunnskap, vågalhet😜og erfaring, går det som en lek nå.

Det er veldig sjelden at jeg må åpne vindu eller dør ved oppfyring nå.
Det som har endra seg, er at jeg i tillegg til 2-3 bjørkekubber legger godt med mindre opptenningsved og tennbriketter, nesten på toppen.

En annen ting. Jeg har kjøpt fin bjørkeved, og de fleste kubbene har godt med never på seg. Et fantastisk opptenningsmateriale har jeg funnet ut.
I dag fant jeg på å rive never av kubber og samle i ei lita bøtte.

Så hvis det angstfremmende skulle skje at flammene dør ut på grunn av for lite luft, putter jeg inni noen neverbiter for å få fart på forbrenninga igjen.

I tillegg er jeg god på å passe ovnen den første halvtimen, inntil det går av seg sjøl inni der.
Og jeg har ovnsdøra på gløtt og trekkreguleringa på fullt, på 3.

Etter hvert lukker jeg døra og drar ned trekken til nivå 2 eller 1.

Du skjønner at nå kan jeg det?😂
Artig….og ikke minst behagelig.
Og enda en viktig fordel: lavere strømregning👏

Det tok helt av😜

Makan til respons.

Det tok helt av da jeg skrev et innlegg om pultost og delte det på en matgruppe på Facebook🤪

Moro var det.
Statistikken min på Google Analytics viste en skikkelig topp på kurva da jeg la det ut.
Og masse kommentarer på Facebook.
Artig.

Moro at vi bloggere kan komme med informasjon som andre virkelig har nytte av. Da blir det enda mer meningsfylt å drive med dette.

Sjølve blogginnlegget linker jeg til under her, i tilfelle du har lyst til å lese:

RARESTE KVELDSMATEN

 

Avskjedskaffe😌

Avskjedskaffe kan være både trist og koselig.

Denne gangen var det mest koselig.
Veldig trist at gode naboer flytter, men hyggelig at en annen nabo fant på at vi skulle invitere til uformell samling med kaffe og kaker i fellesrommet🤗

De fleste er pensjonister, så passet bra mellom ett og halv tre.
Og folk kunne stikke innom når de ville i dette tidsrommet.

Og det gjorde de.
Det var vel bortimot tjue stykker som var innom.
Og de fleste var der hele tiden.

Kaffe, wienerbrød og prinsessekake.
Vi skravla og koste oss og alle fikk sagt hadet til de fine naboene som dessverre flytter ganske snart.

Koselig med sånne samlinger.
Særlig på denne tiden av året hvor de fleste av oss sitter inne og kanskje ikke treffes så mye ute… som på sommeren.
Bortsett fra vi som har hunder.
Vi sees titt og ofte på turer i skogen her😀

PS.
Jeg glemte å ta bilde under arrangementet, så bruker et arkivbilde av en annen kaffe-og kakestund🤗

På leting etter luft😤

Å lete etter luft er det ikke så ofte jeg gjør.

Lufta er for alle, og lufta er gratis, heldigvis.
Også når bilen trenger luft.

Jeg lufter jo bilen rett som det er, men det er ikke slik luft.
Dekkene vil også ha luft.

Og de nesten skriker etter luft når de trenger det.
I dag gjorde de det.
Sier heldigvis ikke noe, men viser meg på dashbordet at NÅ er det tid for luft.

Var ute og kjørte i et annet ærend da varselet kom.
Stygt syn med varseltrekant på displayet og visning av lufttrykk i hvert hjul.
Veldig grei beskjed. Og fint at jeg får vite, for ellers hadde jeg vel kjørt ALT for lenge med lite luft i dekka.
Absolutt ikke flink til å passe på slike tekniske ting.

Kjørte til den bensinstasjonen jeg pleier å fylle luft.
Bruker forresten ikke slike «stasjoner» ellers, for har elbil.

Nei😫 Der var slangen ødelagt.
Gikk inn for å varsle. De visste om det. Hadde ikke rukket å reparere.
Sjøl om det sikkert ikke var krise med lufttrykket, måtte jeg kjøre til en annen stasjon.
Heldigvis ikke langt unna.
Fikk ordna det.
I tillegg var det et ganske så moderne system der, som jeg ikke har sett før.
Kunne jo ha tatt bilde😌

  • Stille inn ønsket lufttrykk på knapper ved siden av en skjerm på veggen.
  • Sette slangen på dekkventilen.
  • Og vente
  • Først sjekket maskina lufttrykket i dekket, for så å fylle på luft til ønsket lufttrykk.
  • Da stoppet den, ga en lyd fra seg og det sto «end» på displayet.

Fine greier. Jeg kunne bare sjå på. Og vipps👍
Måtte fjerne slangen fra ventilen, da😂

Så var det bare å kjøre hjem med riktig lufttrykk i dekka.

Mottoet mitt: «Aldri så galt at det ikke er godt for noe», gjaldt nå også.

Neste gang drar jeg rett til DEN  bensinstasjonen når bilen, eller dekka, trenger luft. For detta var lettvint👍🙋🏼‍♀️

Under her kan du lese om da bilen min trengte ganske mye mer hjelp:

DER FORSVANT BILEN

 

 

 

Rareste kveldsmaten😆


Mye rar mat en kan putte i seg.

Jeg er så usigelig glad for at jeg liker all slags mat. Veldig få ting jeg ikke liker. Synes synd på de som er så skeptiske til ny mat at de ikke tør å smake.
En annen ting er de som dessverre ikke tåler visse matvarer. De er unnskyldt.
Jeg elsker å prøve nye smaker og er aldri «redd» når jeg blir presentert for all verdens rariteter på restauranter eller hjemme hos folk. Bare fantastisk.

På bildet her ser du noe jeg sjøl har putta på tallerkenen.
Kokte mandelpoteter med skallet på, meierismør og pultost.
Og et salatblad som gjør det «Instavennlig»…og i tillegg er det jo greit å spise også.

Ser skikkelig stusselig ut, synes du kanskje?
Veldig godt, sier jeg😅
Men smaken er som baken…den er delt….så ingen grunn til å diskutere😂

Åssen har jeg lært dette?

Har det nok fra foreldrene mine.
Oppvokst i Løten hvor pultosten blir produsert. I hvert fall den som heter Løiten-pultost. (OBS har ikke betalt for hverken å skrive om eller vise bilde av osten☺️)

Hadde mange ganger igjen kokte poteter fra middagen dagen før. Pultost var det alltid i spiskammerset. Og sjølsagt hadde vi smør eller margarin.
Ja, da vart det pultost, smør og potet, da. Enten som middag eller kveldsmat.

Merkelig nok en god kombinasjon.
Prøv sjøl, hvis du tør😅😂

DEN RARE, GODE OSTEN  (blogginnlegg fra 2019)

 

 

 

 

Vart det egentlig noen suksess?

Det hender at jeg får ønsker fra gjester.

Det er alltid fra nærmeste familie. De ønsker seg noen ganger spesielle matretter eller kaker når de likevel skal komme på bursdager og slikt….

Det synes jeg er veldig greit, for da slipper jeg å tenke så mye sjøl😜
Spennende er det også, hvis det er retter jeg ikke har laga før.

Det var en gang de ønska seg Suksessterte. De visste at jeg uansett skulle bake en kake i den anledningen, så foreslo den varianten…

Sjøl om dette er en ganske så vanlig kake, hadde jeg faktisk aldri lagd den før.

Du har kanskje den som favoritt?

Åssen gikk det?

Tror det gikk ganske bra. Fulgte oppskrifta. I hvert fall slik jeg oppfatta at det skulle være.
Og etter tilbakemeldingen å dømme, var det visst greit nok.
Eller…. Var de bare høflige?
Tror ikke det, for vi tør som regel å si hva vi mener.

Jeg var ikke helt sikker. Syntes den ble litt mektig og kvalmende?
Men skal kanskje være sånn……Ikke vet jeg……

Her er i hvert fall oppskrifta jeg brukte:

Oppskrift på suksessterte fra Tine kjøkken.

Filosofering om dagbok og blogg….😌

Gamle blogginnlegg ser jeg tilbake på av og til.

Blir nesten som ei dagbok også denna bloggen.
Mulighet for mimring og tilbakeblikk.
Har kanskje noe med alderen å gjøre?
Detta med nostalgi og mimring altså?

Er egentlig blitt god på å leve mer i nuet og akseptere tingenes tilstand slik som det er, så ser ikke at det kan skade å sjå bakover av og til…..🤗

Hvorfor stå opp så tidlig? 

Det het innlegget for nøyaktig 4 år siden, 22.januar 2019☺️
Og det var en viss likhet…..
Og hvis du lurer på åssen det var, kan du lese om det ved å klikke på den blå linken over her☺️

Hvorfor og hvordan ser jeg likheten mellom disse to dagene med 4 års mellomrom?

Var sammen med barnebarn begge dagene. Og nettene. Ikke mer spesielt enn det.
Men så bodde jeg 12 mil unna dem den gangen.
Nå bor jeg i samme by.
Så sees litt oftere.

Regner nesten helt sikkert med at det bare er jeg som har spesiell interesse av å sjå åssen det var da og nå. Men blir dessverre litt navlebeskuende av og til. Håper……ikke for ofte😜

Hvis du ikke har fått klikka på linken, kan du få teksten fra 2019 her🤗:

«Effektiv på morrakvisten i dag. Ikke vanlig, for er jo pensjonist. Godt å kjenne på at jeg kan fungere på gamlemåten igjen. Sto opp kvart over seks i dag. Helt frivillig. Litt tungt. Hadde på vekking. Var nok ikke nødvendig, for skulle opp sammen med barnebarna som allerede var lys våkne.

Trøtt i trynet, men bare å få på seg klærne og sette i gang med deres morgenrituale. Gikk veldig greit. Snille barn. Den minste skulle legges igjen, for hadde dessverre vært våken alt for lenge. Mamman måtte få sove. Ble vekket enda tidligere enn meg. Ta igjen litt manko på søvn, hun.

Babyen sovna fort igjen kl åtte, og da var det for storebror og meg å kjøre til barnehagen. Og Min kjære puddel Barney ble også med.

Så skulle jeg egentlig tilbake for å sove, men fant ut at jeg skulle lade bilen. Skal nordover igjen i ettermiddag, så greit for alt som er unnagjort.

Da slo jeg to fluer i en smekk, eller rettere sagt morgentur med puddelen i området ved ladestasjonen og billading. Kjempelurt og effektivt. Og Barney fikk snuse på nytt sted.

Og ikke nok med det. Da lufteturen var over, satte jeg meg i bilen for å blogge. Dette innlegget.

Nå er klokka blitt halv ti, bilen er ladet og bikkja er fornøyd. Nå gjenstår det bare å lade meg selv. Hjem til en liten hvil.»

Og dette var altså på bloggen min 22.januar 2019🙋🏼‍♀️